Fotball og språkbruk: grøfter og feller - en ufaglærts analyse av dårlig språkføring i arbeidet med formidling av fotball i massemediene

Skrevet av Giorgios Christoforos.


I de følgende setninger kommer du forhåpentligvis til å lese noe som gjør at det å se en fotballkamp aldri blir det samme igjen. Eller, rettere sagt, å høre på det som blir sagt under en fotballkamp blir aldri det samme igjen. Jeg ønsker at du skal oppleve det jeg opplever – nemlig ekstrem irritasjon over dårlig språkbruk. Hvorfor ønsker jeg det? Fordi de som jobber i denne bransjen har språk som sitt virkeområde, og slike banale eksempler jeg nå skal servere viser at det ikke er språket disse folka jobber med. Men det burde de. Jeg er ingen fagmann, men har instinktivt bitt meg merke i en del språklig slurv og unøyaktigheter. La oss starte med det som kanskje irriterer meg mest:

1. Ord: ”Omdiskutert”
Mulig setning: ”Rødt kort til Fevang! Den er omdiskutert!”
Nei, det er den ikke. Den er ikke omdiskutert før den er omdiskutert. Og omdiskutert betyr at flere har diskutert det og at det finnes flere meninger om saken. I de fleste tilfeller brukes ordet ”omdiskutert” i stedet for ordet ”tvilsom” eller ”kontroversiell”. Som i: ”den er omdiskutert”=”den er tvilsom” eller ”den avgjørelsen er omdiskutert”=”den avgjørelsen er kontroversiell”. At noe er kontroversielt betyr at det må være kontroverser rundt det. ”Tvilsom” refererer da gjerne til situasjoner der det er tvil om hva som skjedde, eller hva som er rett, mens kontroversiell ideelt sett burde brukes der det kan sås tvil om presedens, enten bruken av den eller om dette skal skape presedens. At noe er omdiskutert er derfor heller ikke en gang i nærheten av å bety det samme som ”feil”. Det betyr  heller at det kan være feil, men at nettopp det er diskutabelt. Dermed kan det oppstå en diskusjon omkring hendelsen. Men sjansen for at situasjonen har rukket å bli omdiskutert fra det øyeblikket situasjonen skjer og til kommentatoren ser reprisen, er så latterlig lav at all kommentering i sanntid bør være kjemisk fritt for ordet ”omdiskutert”, med mindre man da skulle ønske å henvise til en omdiskutert situasjon i fortiden.

2. Ord: ”En”
Mulig setning: ”Han kan sette inn en Moa i form”
Én Moa? Finnes det flere? Noen ganger spiller en Yttergård Jensen til en Årst på løp, og så avverger en Muri. Dropp en! Dette antar jeg egentlig brukes for å understreke et poeng om sammenlikning. ”Her kommer en skadefri Henning Hauger innpå”. Altså at man stiller denne ”en” spiller/trener/dommer etc, i dagens utgave opp mot en tidligere. I dette tilfellet en skadet Hauger. Dette er i og for seg et greit utgangspunkt, men det vitner om et lite fantasifullt ordforråd, selv når det brukes riktig. Når det på ingen måte brukes riktig, men kun som et fyllord er det bare en ting å si; Petter Myhre. Dette er også i liknende kategori som bruken av uttrykket ”i forhold til”, som er et fyllord hele nasjonen lider under. ”I forhold til banespillet har RBK tatt seg opp”. En gang til: i forhold til banespillet? Hva er det som er i forhold til banespillet? Eller menes det kanskje at RBK har mer av banespillet i andre omgang sammenliknet med det de hadde i første omgang? Eller er det RBK som i forhold til VIF har mer possession? ”I forhold til” krever at noe settes i forhold til noe. Det gjør det sjelden. Dessverre.

3. Ord: ”Proff”
Mulig setning: ”Han drar til Danmark for å bli proff”
Mange fotballspillere i Norge har i de siste årene opplevd lønnskutt, eller at lønningene har blitt redusert i forhold til (!) tiden før finanskrisen. Allikevel lever mange spillere svært godt av den lønnen de hever i sine klubber. Flere av dem tjener over en million kroner i året. Det er mer enn en lærer. Det er mer enn i veldig mange andre yrker. At sportsjournalister allikevel fortsetter å skille mellom at det å spille i Norge og det å spille i utlandet er forskjellen på proff og ikke proff, er for meg hinsides ubegripelig. Å være proff er en forkortelse for å være profesjonell, som betyr at man livnærer seg av sin profesjon. I dette tilfellet er fotballspiller profesjonen. Om ikke en fotballspiller som tjener, la oss ikke ta for hardt i og si, 600.000,- i året, med arbeidsinstruks om å hvile mellom de to daglige øktene, er proff, så er det få av oss kan kalle oss profesjonelle. Ideen om utenlandsproffen stammer fra den tiden da norske fotballspillere stort sett var semi-profesjonelle. Det betyr at fotballen var én av to eller flere inntekter den respektive spilleren hadde. Å få et tilbud fra andre land betydde gjerne at lønnen var såpass god at man kunne livnære seg fullt ut på denne lønnen. Det å bli ”utenlandsproff” var derfor en helt vanlig betegnelse på en som var amatør eller semiprofesjonell i Norge, men som ble proff da han dro til utlandet. At man fortsatt snakker om ”proffeventyret” eller ”utenlandsproffen” er på grensen til søtt. Men jeg skal gjerne bytte bort den søtheten med at journalistene heller omtalte det som ”eventyret” eller ”fra-proff-til-rik-i-varme-strøk.”

4. Ord: ”Mål”
Mulig setning: ”Hadde den gått inn, så hadde det vært mål!”
Dette er kanskje et billig poeng fra min side, men det er såpass irriterende at det må nevnes. Særlig fordi jeg skal nevne flere avarter av denne Scheie-klassikeren. Problemet med disse setningene er at reporteren og/eller ekspertene og analytikerne roter seg opp i en hel del språklige, men også filosofiske problemstillinger. For å dissekere eksempelet over: Ja, selvfølgelig hadde det blitt mål hvis den hadde gått inn. Men det gjorde den ikke! Den gikk utenfor. Deal with it! Et annet eksempel er setningen ”denne kampen trenger et mål”. Selvsagt er målet med kampen for begge lag å score mål. Det er jo ikke noe tvil om det. Men når vedkommende skal uttrykke hva som kan få tilfredsstilt dennes underholdningsbehov, ved å påpeke hva som trengs for å oppnå den perfekte dramaturgi, faller bunnen ut av fotballen som konkurransesport: Vi venter for å se hva som skjer! Det er jo det som er hele poenget! Denne kampen trenger overhodet ingenting. Denne kampen er det som skjer nå. Så hold kjeft, kommentér det som skjer, og ikke det som ikke skjer eller som kan komme til å skje. Dette gjelder alle former for ”hadde den duppet før…”, ”hadde han vært litt raskere…” osv. Jeg kalte det et billig poeng i begynnelsen for å understreke at dette er en naturlig reaksjon fra menneskets side: ”hvis bare…” Dette er dog blitt en såpass stor del av pausepjatten at man snart må starte med å konstruere fiktive hendelser på den interaktive touch-screenen, Morten Langli kan få se hvordan kampen hadde gått hvis alt skjedde på hans premisser. Ideen om at kamper trenger mål henger sørgelig nært sammen med å redusere fotball til kun å være god tv og gode inntjeningsmuligheter. Men fotball er mer enn det. Det er livet. Det er spenning, og det er gjerne der hjertet overtar for hjernen. La oss håpe det fortsatt kan være sånn.

5. Ord: Sine og borger
Mulige setninger: ”Keeperen tar ballen i sine hender” og ”Dette borger for en god annen omgang”

Helt til slutt vil jeg bare kort nevne noen litt koselige gullkorn fra Olav Traaen og Arne Scheie. Du leste dem over og når du tenker deg om så har du hørt disse uttrykkene. Det er veldig koselig når keeperen bruker sine egne hender. Det er vel bare Traaen som bruker dette uttrykket slik. På samme måte er ordet ”borge” noe bare Arne Scheie kan, og får lov til å bruke. Jeg har ikke overhørt andre som bruker dette ordet i kommentering av fotball. Og godt er det. For Scheie er Scheie, ballen er rund og cup er cup. Eller er det virkelig dét?

Semiotisk hilsen Giorgios Christoforos.