Where we ended and you began

Skrevet av Kenny Koevermans

Innledningsvis vil jeg takke Wikipedia og internett generelt for denne artikkelen.

Når man skal gjøre en vurdering av et landslag (som vi har gjort en del av her på Materazzia) er det gjerne anekdotebasert ispedd wikipediafakta, et par youtube-videoer og en god dose forsøk på humor - alt gjort i et klassisk historisk perspektiv. For Slovenia blir det klassiske historiske perspektivet mye snevrere. Dette fordi at landet spilte sin første landskamp i 1992. Den kampen gikk 3. juni i Tallin, og laget spilte 1-1 mot Estland. Samme dag spilte Norge 0-0 mot Skottland. Etter det har Slovenia med sine ca 2 millioner innbyggere hatt en omvendt prestasjonskurve enn Norge. Slovenia er jo faktisk selve symbolet på starten av vårt landslags evige nedtur siden år 2000. Mens 90-tallet var vår storhetstid som kulminerte i Euro 2000 og den famøse innsatsen og feige tilnærmingen til fotball (alle husker vel en slagen Semb på matta etter 0-0 i siste kamp mot nettopp Slovenia), var dette starten på Slovenias opptur. De hadde overraskende slått Ukraina i play-off til EM mye takket være et spesielt talent. Zlatko Zahović. Når man ser på statistikken hans var han aldri helt inzane in the membrain, men 35 mål på 80 landskamper lar seg høre. Og alle husker han. Alle barn av 2000-tallets fotball vet hvem Zlatko Zahović er.

Ok. Over til dagens Slovenia. Som oss har de med seg et tap fra første kamp. Inler og Xhaka (kanskje et av de kuleste navnene i dagens fotball) sørget for at Sveits tok med seg en 2-0-seier fra Ljubjana.

Troppen
Treneren heter Slaviša Stojanović og startet sin karriere som trener allerede som 29-åring. Jeg lar en video fra Euro World Sports Agency presentere vår mann Slaviša. Klasse fra Windows Live Moviemaker. Liker spesielt overgangene mellom bildene og sangen. Denne videoen viser oss i alle fall at sveisen til Zahović er poppis i Slovenia. Kan ikke skjønne at denne videoen bare er sett 148 ganger.


Det må nevnes at de har fetterne Handanovic i mål. Men bare Jasmin er med i denne troppen. Den største stjernen nå for tiden må vel sies å være Josip Iličić. Han har figurert i den dypt savnede mandagsspalten. Vi tar oss tid til en tribute, selv om han er litt FOR begeistret for hjertefeiring.


Vi skal også passe oss for Tim Matavž som til daglig spiller i PSV. Han har formidable tre mål på de fire første kampene i Eredivisie i årets sesong. Vi kan jo se hva han gjorde i fjor. En slepen måljeger, og det vil vel ikke forundre noen om han skulle komme til å skape problemer for vår noget brokete bakre firer.


Et interessant poeng er at spillerne til daglig spiller i all slags ligaer. Maribor, Palermo og Køln har to spillere hver, ellers er ingen klubber representert med mer enn en spiller. Foruten Slovenia, Italia og Tyskland har de spillere som holder til i Aserbadjan, Portugal, Belgia, Nederland, Ukraina, Hellas, Wales, England, Japan og Polen. Bør være rom for å hente inspirasjon fra diverse spillestiler!

Ellers kan jeg jo nevne at den lille byen Šempeter pri Gorici har hatt litt å si for dette landslaget. Barndomskameratene Etien Velikonja, Tim Matavž and Valter Birsa som alle er registrert som forwards i troppen mot Norge, scoret nok sine første mål her! Byen hadde ifølge Wikipedia et innbyggertall på 3865 i 2002. I norsk målestokk ca like stor som Langesund og Svelvik og litt mindre enn Lyngdal og Finnsnes. Det er jo litt artig. Birsa spiller i Torino, Velikonja i Cardiff og nevnte Matavž i PSV.

Jeg er litt smålei av å være den evige optimist på vegne av vårt landslag. Men etter gårsdagens innlegg her på bloggen fra Kronbein, skjønner jeg i enda større grad hvilken idiot jeg er. Det er nettopp å være optimist jeg skal være. Vi vinner. 3-0. Ferdig snakka.

Se opp for "Live from the news room" rett før kampstart. I dag skal Bears og jeg på Ullevaal.