Om Drillo, Gamst, Høiland og et bortskjemt publikum

Vi kommer inn på stadion, spente og glade, med en feit oddslapp i lomma og en feit snus under leppa. Vi, i dette tilfellet var Inno De Mameli, KWT en kamerat som hadde reist fra Grimstad, og undertegnede. Billettene gav oss plasser i VG svingen, og erfaringsmessig er dette et velegnet sted å oppleve landskamper på, spesielt på øvre del. Minus er at man sitter bak storskjermen, men derfor er da også billettene litt billigere. Et greit offer da studentøkonomien ikke alltid tillater utskeielser ala kamp på Ullevaal Stadion. Forundrelsen var da stor da vi fant rad 410, plassene 406 til 408. Nederste rad på øvre del av VG svingen. Midt bak målet, og midt bak scoretavla på den siden. Inno gav meg "hva faen er det som skjer?"-uttrykket sitt som han har modellert etter Vince Vaughn i Wedding Crashers da mannen som spilles av countrystjerne Dwight Yoakam får følgende beskjed av kona: "you shut your mouth when you're talking to me!". Bildet over viser utsikten fra plass 407 i normal sittestilling. Som dere ser var det ikke så veldig mye av banen som var synlig fra vår posisjon.

Etter at denne skuffelsen hadde lagt seg fikk vi flyttet oss oppover til ledige seter, og da kulda satte inn og Rob Styles blåste kampen i gang følte vi at vi var klare for å gjøre Ullevaal til et ugjennomtrengelig fort igjen! Kampen gikk sin gang og Norge produserte noen halvsjanser og presset uvanlig høyt til å være ledet av Drillo. Likevel fikk vi ikke hull på byllen, og Jonatan Johansson kunne gi Finland ledelsen etter 39 minutter. Fra vår posisjon så det ut som om John Inge Høiland hadde mistet en femmer i gresset og konsetrerte seg mest om å lokalisere denne i stedet for å markere Johansson. Det var i det hele tatt en merkelig opplevelse. Et sukk gikk gjennom Ullevaal og man hørte lavmælte grynt som ble til et samlet stort grynt fra de drøyt seksten tusen som hadde tatt turen. KWT kommenterte tørt at han skulle sende kjøreregning til NFF ettersom han hadde kjørt fra Grimstad for å se på en i det hele tatt uinspirert forestilling.

Andre omgang startet ikke akkurat bedre, Moa, fra Inno og Kennys favorittlag Skeid, gjorde sin inntreden for en skadet Helstad, men han er ikke like vass som i fjor ennå. Carew var en konstant trussel og tapte vel ingen dueller i hele kampen. Likevel var det noe bundet og uforløst over det Norske landslaget. Høiland og Gamst var helt forferdelige, de klarte ikke sende en fem-meters pasning en gang. Likevel ble de beholdt på banen. Drillo fulgte opp John Arne Riises 1-1 scoring med å ta av de som faktisk hadde noe å bidra med. Som BH Riise (en av Norges beste) og Daniel Braaten (mye feil, men en konstant trussel). Inn kommer blant annet Jan Gunnar Solli som medvirker med en forferdelig tversover i ekte Solli-kvalitet som igjen fører til 2-2 målet til Finland.

Men det synske fenomenet Drillo hadde en plan for utskjelte Høiland og utpepete Gamst. Som alle så var det Høiland som gav oss 2-1 ledelse og Gamsten som til slutt fikk æren av å vispe inn 3-2 bak en finsk keeper jeg aldri har sett og ikke kan navnet på. Som jeg sa til Inno under kampen; hvis Steinar Nilsen var trener hadde Gamst og Høiland vært i dusjen i pausen. Men mannen over menn, Egil Roger Olsen, hadde en plan. Og den planen var at Høiland og Gamst skulle være delaktige i seieren over Finland. Vi tok av oss luene og hettene etter kampen og lo hele veien hjem! Drillo er tilbake...

At Ullevaal stadion drar i gang en relativt unison pipekonsert mot Martin Andresen når han kommer innpå for å spille landskamper på sin egen hjemmearena både som klubb- og landslagsspiller gjør meg opprørt og kvalm. Her snakker vi om en mann som har vært kaptein for oss, ledet oss, tatt på seg skakk-kjørte og Aalbu-infiserte Vålerenga og bare fått dritt i et år fordi ingen i den klubben tåler å høre sannheten om at de er middelmådige. Jeg er ikke Andresens største fan, men en sånn oppførsel fra et hjemmepublikum bør, og skal, vi ikke gjøre oss bekjente av. Vel var det kaldt i lufta i går, men det kaldeste øyeblikket var da Andresen kom inn på banen. Og at Gamsten later som han viser ræva til fansen er bare til pass for oss. Pipekonsert mot laget som spiller dårlig er helt ok, pipekonsert mot enkeltspillere som har en dårlig dag er feigt og unødvendig. Da kan vi like gjerne pipe mot Knudsen fordi han slapp inn et litt billig mål, Braaten fordi han brant en enkel sjanse eller Riise fordi han la en corner bak mål.

Vi skal passe oss vel for å oppføre oss som bortskjemte drittunger når vi er på landskamp. Vi ligger langt nede på FIFA-rankingen og ingen kan forvente at vi skal vaske banen med spillere som Litmanen, Forssell, Kuqcki (eller hvordan DET staves), Tihinen og han som hadde nummer 7 i går. Finsk foball (eller finsk rettskriving) er ikke min sterkeste side, men å se legenden Litmanen varme opp i går var verdt billetten alene. Det samme var det å se Drillo tilbake på benken. Derfor skal vi bare roe oss helt ned og slutte å pipe på spillerne våre. Hvis Drillo beholder dem på banen, kan vi være helt sikre på at han har en plan for deres deltakelse i en norsk seier.