Skamløs stjeling av idé fra Liverpool Echo var utgangspunktet for dette innlegget. Dette er ikke originalt (beklager hvis noen har gjort noe lignende jeg ikke vet om) eller nyskapende, men en ganske morsom øvelse. I alle fall hvis man er (delvis) bilnerd og (delvis) glad i landslaget.
Bakgrunnen er som følger. Hvis en av våre landslagsspillere hadde vært en bil, hvilken ville de vært? Basert på hvordan ulike biler fremstår gir jeg dere herved en mulig start-ellever mot Kroatia.
Forbehold 1: Ja, det finnes utallige andre muligheter som antageligvis er bedre enn disse. Kommenter gjerne nederst.
Forbehold 2: Ja, til tider fremstår landslaget mer som biler funnet i kategorien 50 000-110 000 på Finn enn disse modellene. Men vær overbærende og tenk maksnivå.
De elleve som skal på road trip er:
Ørjan Håskjold Nyland - Porsche Cayenne
Et utseende som rager over de andre – bilenes Mufasa. Når denne kommer kjørende flytter andre seg. Sterk, rask, pen og solid. Alt man egentlig ønsker seg av en bil. Kraftig ytre og smidige ferdigheter. En kombinasjon av bevegelighet og kraft som er sjelden. Av og til kan virkeligheten være for bra og den overvurderes for kjøreferdighetene – noe som kan ende med en snurr i venstrefeltet ved en forbikjøring. Men riktig brukt er den enestående og vil trives best på motorveiene på kontinentet.
Omar Elabdellaoui – Lotus Elise
Rask, fin å se på og leken. En moderne måte å forflytte seg på, samtidig som det er elegant å se på. Alle vil innerst inne ha en Elise i garasjen (hvis det er lov å si). Frekk i frasparket, rask i vendingene og skapervillig. Utrolig spennende kjøremaskin og en nytelse å se på. Eneste som trekker ned er begrenset bruksområde og at den ikke alltid er like trygg og solid.
Vegard Forren – Ssangyong Turismo
Kraftig og litt rund i kantene, men funnet sin form som passer kjørestilen. Skjedd betydelige forbedringer den siste tiden. Både utseendemessig og vedrørende driftssikkerhet. Forvent ikke ren kjøreglede og leken stil, men forvent at den trekker sin del av vekta når bagasjen blir stor og de mindre sportsbilene begynner å spinne. Ssangyong som merke er fortsatt ikke husvarme, så forvent ustabilitet og til dels uventede motorstopp.
Håvard Nordtveit – BMW X3
Freude Am Faren. Bygget for å være en SUV og en offroader som ikke trekker seg fra utfordringer eller ting den møter på. Men samtidig er den en luksusbil som trenger beskyttelse fra terrenget. Burde kanskje ikke vært plassert i skyttergravene, men vært dyttet over i en posisjon mer passende til ferdighetene. Passer bedre til Blitzkrieg enn slaget ved Verdun. Luksusbil som trenger boltringsrom, men som absolutt er allsidig og kler ulike typer føre.
Tom Høgli – Toyota Corolla
Kanskje den mest åpenbare. Corolla er solid, populær og gjør ikke stort ut av seg. Bilen som alle liker, men ingen elsker. Meget populær bruktbil som omtrent ikke faller i verdi så fort nybildroppet er over. Alle lag trenger en Corolla.
Stefan Johansen – Volkswagen Golf
Das Auto. Luksussliteren. Hverdagsfancy. God kombinasjon av beinhard mentalitet og arbeidsmoral, men samtidig en morsom kjøremaskin med ferdigheter langt mer avanserte enn det til tider trauste ytre viser. Kan være alt fra en hverdagsbil med enkle oppgaver og mye søl til paradebil med kreative kjøreferdigheter og lekne piruetter.
Alexander Tettey – Dodge Charger
Muskelbil fra velmaktsdagene med et litt bulkete utseende som krever røff kjørestil. Selve inkarnasjonen av #råskap. Tåler alt og har krefter nok til å gjøre jobben i samfulle 90+3. Ikke alltid like finurlig og elegant, men kraft og styrke løser oppgavene. Klassisk sliter som er populær blant de med en klar agenda. Her er det ikke noe nonsens – kjør først og spør etterpå. Alle trenger en slik en på et tidspunkt.
Per Ciljan Skjelbred – Mercedes E-klasse
Das Beste oder nichts. Stemplet som ferdig, men kjempet seg tilbake. Nå lederstjerna på markedet. Dekker hele spekteret fra kraft til finesse – i tillegg til etterlengtet smartness. Ikke vanskelig å skjønne hvorfor Mercedes igjen er kapteinen og den som kjører først i paraden. Kan til tider være litt anonym og gjemme seg bort i bybildet, men slippes den løs på landeveien er det noe helt annet. Med rett AMG- eller sågar Brabus-modifisering kan den bli et ustoppelig villdyr.
Mats Møller Dæhli – Audi TT
Vorsprung Durch Technik. Ikke den kjappeste og sterkeste roadsteren, men forspranget ligger i teknikken. Alltid i forkant. Audi oser kvalitet i alle ledd. Spesielt i blokkforskyvningene som skjer når firehjulstrekken spenner tak. To liter og 370 Nm gir ikke bare kjøreglede og bra moment, men også arbeidsstyrken til en Audi. En bil i stadig utvikling, og årets modell ser bedre ut enn noen gang. Frekke detaljer og massivt med selvtillit – tiden er forbi da denne modellen ble sett rart på og dyttet på sidelinjen.
Martin Ødegaard – Tesla S
Fremtidens bil for fintfolk. Rask, stille og proppet full av moderne teknikk. Ønsket av fiffen og de som ønsker en bærekraftig fremtid. En bil som flytter grenser for hver nye modell og som ingen egentlig aner hvordan vil se ut som ti år. Sannsynligvis vil dette være bilen som er forbildet for en generasjon nye biler på grunn av kombinasjonen av kjøreferdigheter og miljøvennlighet. Vanskelig å finne noe å sette fingeren på rent objektivt sett. På tross av alle de fine tingene er det en følelse av noe som mangler – det er liksom ikke noe UMPH over bilen. Mangelen på fossilt brennstoff og en skikkelig forbrenningsmotor? For fancy? For nymotens? For tidlig stemplet som det neste store?
Håvard Nielsen – Maserati Biturbo
Det er noen biler som varierer fra himmel til jorden og tilbake igjen på overraskende kort tid. En Maserati fra superbilenes gylne alder var et mesterverk og samtidig helt upålitelig. Kunne bryte sammen hvert øyeblikk. Fra fantastiske prestasjoner til kuperøyk, luft i bremsene og kranglete girskift. Når det stemmer stopper lite en Maserati, når det ikke stemmer stopper en Reliant Robin en Maserati. Når alt spiller på lag er en Maserati deilig å se på, en nytelse å kjøre og umulig å håndtere.
Per-Mathias Høgmo - Citroën DS
Da den kom på markedet i 1955 var den revolusjonær. Hovedfokuset var å være innovativ, DS var den første bilen som benyttet hydraulikk for å optimalisere balanseprinsippet. Det var den første bilen som hadde skivebremser for å bedre allroundkompetansen og hindre større blokkforflytninger. DS var den første bilen med servostyring og ble i sin tid kalt flytsonemodellen som kunne gi sjåfører en økt mindfulness. Sist, men ikke minst var den bygd aerodynamisk noe som gjorde at både ferdighets- og kapasitetsdimensjonen økte. Dette var bilen som førte til at Citroën viste en indre ærgjerrighet sjeldent sett blant vanlige biler på den tiden.
--
Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
