Omtale: Josimar #2-2010

I juli i fjor skrev jeg en omtale av førstenummeret til fotballbladet Josimar(som du kan lese her: link). På mandag kommer tredjenummeret av 2010-årgangen, det niende totalt. I den anledning føler jeg det er på tide med en oppsumering og en ny omtale.

Josimar har vært gjennom en periode med prøving og feiling, som må til for et nystartet blad. Kvalitetsmessig har det vært både og, men mest på den positive siden. Etter mye slurving i korrektur, i fjorårets utgaver, har årets to første utgivelser vært en real opptur. Nå er det en fryd å lese bladet.

Det som gjør bladet spennende å lese sammenlignet med de gjengse løssalgsaviser og nettaviser er kronikkene og dybdereportasjene. I den seneste utgivelsen har Peter Amdam skrevet en kronikk om dugnadsåndens nye ansikt i den gjennomkommersialiserte og globaliserte fotballverden. Vår bestemor gjorde dugnad med å steke vafler på stadion, men Amdam argumenter for at vi gjør dugnad gjennom å se fotball på TV. Og folk sier at dugnadsånden er død! Ikke hos meg, nei! Jeg er ser tippeligakamper på TV2 hver uke og bidrar mitt til at det faller penger i klubbkassene rundt omkring. Aaaahh, nå kan jeg lene meg tilbake med god samvittighet.

Aslak Nore, som de fleste kjenner til gjennom hans voldsomme opptreden i møte med Simen Sætre på litteraturhuset, er intervjuet. Han forteller om fremtiden norske landslag som fanebærer for en ny og anderledes nasjonal identitet. Godt er dét.

Artikkelen om fotballens fremtid er blandet drops, men Ingebrigt Steen Jensens tanker om å skaffe supporterfundament var interessant. Drillos vanlige messing om soneforsvar var så selvfølgelig at det gikk unødig trykksverte til den delen av artikkelen. 

Ellers inneholder bladet kuriose notiser, omtaler av fotballrelaterte bøker, korte intervjuer, lange intervjuer og historiske reportasjer. Dette nummeret er det beste så langt. Det er bredt sammensatt av temaer, og evner å gå bredt og dypt samtidig. Det er veldig godt å se at kvaliteten stiger med hver utgave av bladet.

Jeg må ærlig innrømme at det ikke er så mye jeg savner i bladet. Dog er det godt mulig det ligger et par latente savn som enkelt kan trigges. En spillerkronikk hadde vært gjevt. Finnes det spillere i tippeligaen som kan skrive? Tanker og refleksjoner fra tippeligaspillere om media, trening, supportere og hverdag kunne absolutt vært interessant. Om det finnes noen oppegående nok hadde det vært artig om Josimar fant dem.

Det jeg registrer som er gjennomgående i bladets utgivelser er mangelen på reklame og annonser. Jeg håper annonsørene vil finne bladet slik at Josimar fremdeles kan utvikle seg, og på sikt bli publikasjonen vi har savnet i Norge.

Omtale: Josimar #1

Magasiner om fotball har vært dødfødte prosjekt i Norge, Dagbladet forsøkte med sportsmagasinet som tidvis inneholdt gode reportasjer om fotball, spesielt var den ene artikkelserien svært interessant. Men magasinet genererte ikke annonseinntekter i stor nok skala og ble lagt ned. I tillegg var det jo et sportmagasin, ikke fotballmagasin. Josimar er et forsøk på å intellektualisere fotballjournalistikken i norge, eller kanskje ikke journalistikk er riktig ord. Uansett er Josimar et blad, magasin eller tidskrift om fotball.

I Sverige har man siden 2000 hatt et magasin som har vokst seg til å bli en mammut blant lesende tilhengere av den vakre sporten, offside operer med over 80 000 lesere per nummer. Offside startet som Josimar i det små, og vi kan bare håpe på en lignende utvikling med josimar. Førstenummeret er ikke allverdens å skryte av, men det finnes potensial her. Virkelig.

Førstenummeret har som dere ser Kaká på forsiden. Noe som falt heldig ut, ettersom Kaká ikke har vært så aktuell på flere år som når bladet har blitt solgt over disk den siste måneden. Årsaken til Kakás tilstedeværelse på Josimars forside er hans relasjon til Jesus. I bladet er det skrevet en reportasje om pinsemenigheter og fotball, i Brasil hovedsakelig. Den er for så vidt spennende men kunne med fordel vært mer spisset innfallsvinkel. Det virker som om skribenten forsøker å fange opp alle aspekter av fenomenet at de gir tiende(eller mer) til menigheten sin, at de drar i gang forbønn i garderober, splittelse innad i lag, sosiale implikasjoner og med mer. Hun kunne valgt å forholde seg til en vinkling med fordel. Men okkesom er det en reportasje som gjør meg interessert i fenomenet.

Det svakeste med førstenummeret er Håvard Melnæs’ vurdering av viasat sin fotballdekning. Jeg har aldri i hele mitt liv lest maken til vrøvl over to sider, ikke engang Morten Pedersen, Robert Valderhaug eller Truls Dæhli har lirt av seg lignende makkverk (min slakt av denne teksten har nok sitt utspring i at jeg er totalt uenig i hvert eneste ord og analyse, men den er fryktelig svak også når jeg forsøker å holde et distansert og affektløst blikk).

Alex Fergusons liv blir også gått i sømmene. En oppsummering over han er ok lesing for de som ikke kan spesielt mye om mannen, men antagelig overflødig for de fleste.

Det er 3 ting spesielt som trekker opp inntrykket av førstenummeret til Josimar, og som gjør at jeg har tro på fremtiden.

1. (Den veldig korte, kunne du ikke utfoldet deg litt mer?) teksten om fotballstadioner av Hans K. Hognestad
2. Reportasjen om Michel Platini og hans forsøk på å redde klubbfotballen i Europa, både økonomisk og sosialt, av Lars Johnsen
3. Den fine to sidersspalten om draktenes opprinnelse av Bjørn Arild Gjerdalen, som tok for seg Juventus og Fredrikstad FK.
   

Uansett all ære for forsøket, jeg håper virkelig Josimar overlever og at de klarer å utvikle seg videre. Jeg har nettopp mottatt andrenummeret i posten, gratis. For hvis du er interessert i et prøveabonnement(to nummer gratis) kan du besøke http://www.josimar.no/prove