Akademia XI

Skrevet av Al-rhayar Abd Bhargansus. (Twitter: @ReierMoll)


For et drøyt år siden tok jeg turen inn i akademia og forsøkte å mikse retorikk og fotball til en tredelt bloggpost kalt «retorikkligaen». Utgangspunktet for denne bloggen er også innenfor akademia, og sterkt inspirert av @fhunnestad sine karakterbeskrivelser i et innbilt festlokale.

Akademia og fotball hører ikke sammen. Et unntak finnes i Danmark hvor de har Akademisk Boldklubb (AB), som ble startet av akademikere som ønsket å spille fotball og hvor Nobelprisvinner Nils Bohr var målmann. Broren Harald Bohr var stjernen på laget. Men fotball og akademia funker dårlig sammen noe denne anekdoten om Nils Bohr viser:

AB var rimelig overlegen i en kamp mod et udvalgt tysk hold – 'Mittweida' – og Niels Bohr fik tiden til at gå ved at stå og læne sig op ad den ene målstolpe. Pludselig blev der sparket en lang bold mod ABs mål. Alle forventede, at Niels ville gå ud og tage bolden, men han gjorde ingenting. Efter kampen måtte han erkende, at hans tanker var omkring et matematisk problem, som optog ham mere end kampen. (Wikipedia).

Det er få fotballspillere som både tar utdannelse og spiller fotball. Fotballspillere har antydning til å være lavt utdannet, med noen unntak. Fredrik Winsnes er utdannet lege. Graham Le Saux ble mobbet og kalt homo fordi han leste aviser, noe som sier det meste om utdanningsnivået i engelsk fotball. Det er få engelske fotballspillere som kan skilte med mastergrader. Utrolig nok er Ian Dowie et hederlig unntak, med en mastergrad i ingeniørfag. Ellers kan man nevne en gammel kjenning, Seyi Olofinjana (Hull) som nå har tatt en mastergrad i kjemiteknikk. Men dette er unntakene.

Derfor har jeg valgt å skrive en blogg hvor utgangpunktet er at fotballspillerne ikke ble fotballspillere. De fant ut i tidlig alder at de i stedet for fotball ville satse like hardt innenfor akademia, og alle er blitt professorer innenfor sitt felt. Så hvilken vei ville de valgt og hvilke fagområder er de spesialister i? Dette er med andre ord «det akademiske drømmelaget» satt opp i en offensiv 3-4-3 formasjon.

Som alltid kom med egne forslag til professoremner i kommentarfeltet under.

Keeper Jens Lehmann – jusprofessor (spesialisering i strafferett og straffeprosess)
Jens var en luring helt fra han var en liten gutt. Allerede på barneskolen lærte han seg triksene man trengte for å vinne krangler. Om disse triksene var etter boken eller ikke det var ikke så viktig. I et Tyskland som var veldig fokusert på regler og orden, så var Jens en av dem som alltid ønsket å utfordre autoriteter og establishmentet, og tok alltid på seg rollen som klassens tillitsmann. Han fant sin nisje når han startet på jusstudiet, der kunne han lære seg enda flere triks på hvordan man kunne vinne krangler og terge autoriteter. Doktorgraden til Jens omhandlet strafferett og straffeprosess, og han ble raskt en ekspert i slue forsvarsstrategier i strafferett. Jens har den seneste tid blitt beskyldt for plagiat og at han jukset til seg til både en Ph.D.- og professortittel. Det er trolig korrekt, men Jens har tatt alle som beskyldte han for retten og har vunnet (selvfølgelig) disse rettsakene med sine tjuvtriks.

Midtstopper Jamie Carragher – professor i engelsk lingvistikk
Jamie ble født i Bootle, en forstad til Liverpool, og skjønte tidlig at dialekten som ble pratet i området var meget spesiell. Den var såpass spesiell at resten av England hadde store problemer med å forstå hva som ble sagt. I tidlig alder, allerede som 6 åring ble lille Jamie med faren på pub for å se Liverpoolkamper, men fotballen ble etterhvert uinteressant. Jamie ble sittende å lytte på de rare lydene som kom ut av munnen på de forskjellige bargjestene og forsøkte å forstå hva de sa. Han forstod raskt han hadde en unik mulighet, med sin innsidekunnskap, til å bidra til at Scouser-engelsken ble forstått. Jamie ble den yngste professoren i lingvistikk i Storbritannia noen gang i en alder av 30. Avhandlingen omhandlet selvfølgelig Scouser-dialekten. For tiden veileder han den meste talentfulle språkviter siden han selv gikk på universitetet, et språkgeni med samme bakgrunn som han selv, Wayne Rooney.

Back – John Arne Riise – professor i medievitenskap
Historiene om John Arne, helt fra han var en liten pjokk, handler som oftest om at han var glad i oppmerksomhet. Han var i lokalavisen allerede som fireåring etter å ha samlet inn penger til Redd Barna (pengene ble brukt på snop, men han kom iallefall i avisen). Det å se seg selv på trykk gav John Arne mersmak og opp gjennom ungdomstiden forsøkte han å melde seg på alle typer konkurranser som kunne resultere i å komme på TV. Etter myndighetsalder slo John Arnes stadig økende kunnskaper om media inn, og han ble kjent som «reality John-Arne» fordi han var den eneste nordmannen som greide å delta i alle realityshow på norsk fjernsyn. Det ledet etterhvert til et studieløp innenfor medievitenskap, hvor han brukte alle sine erfaringer i en avhandling om «realitysjangeren». De siste årene har han i større grad seilet opp som Norges fremste ekspert på sosiale medier og han har et eget forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet som omhandler Twitter! Han er den dag i dag den klart mest siterte professor i norsk offentlighet i en hard kamp mot Trond Blindheim og Elisabeth Hartmann.

Back – Charles Puyol – professor i statsvitenskap
Charles ble født i det lille katalanske tettstedet La Pobla de Segur. Helt fra han var gammel nok til å gå fikk han servert historier om Josep Tarradellas sin tilbakekomst til Barcelona året før han ble født etter Francos regime. Den katalanske nasjonalismen fikk tidlig en sentral plass i Charles sitt liv. Foreldrene ønsket han skulle forsøke å spille fotball på den katalanske storheten Barcelona, men etter å ha ødelagt skulderen i ung alder, så ble det studier i stedet. Charles var aldri noe skolelys, men han jobbet hardere og var mer fokusert enn alle andre studenter. I sin avhandling så han på katalansk nasjonalisme og undersøkte Jordi Pujol sin karriere som leder for det katalanske frihetspartiet. Charles selv er overbevist om at han er oppkalt etter Pujol og at det er et tegn på at han skal ta over stafettpinnen som leder for det katalanske folk. Han går av og til på Barcelona-kamper, men da mer av politiske årsaker enn fordi han er interessert i fotball.

Defensiv midtbane Andrea Pirlo – professor i matematikk
Man skjønte tidlig at lille Andrea var noe utenom det vanlige. Som liten fant han alltid rom i huset ingen viste en gang fantes, og hadde nesten en overnaturlig evne til å vite hva som fantes rundt ham til en hver tid. Interessen for verden rundt ham bare økte med årene og hans evne til å orientere seg i nye omgivelser var imponerende. Denne interessen for rom førte han inn mot matematikken, hvor han kunne regne ut alle typer rom og da alltid vite hvordan omgivelsene rundt ham oppførte seg. Pirlo ble sett på som en uhyre talentfull matematiker og når han oppdaget topologien så var det ingen tvil om hva han skulle dedikere livet sitt til. I avhandlingen som gjorde han verdenskjent så fant han et nytt topologisk rom, mellomrommet, som ble hans varemerke også som professor.

Venstre Midtbane Ryan Giggs – psykologiprofessor
At Ryan Giggs var en familiemann skjønte man tidlig. Under sin oppvekst i Wales observerte han mange skilsmisser blant foreldrene til sine venner, og bestemte seg for at hans oppgave i livet var å hjelpe folk å holde sammen. Han fant tidlig en interesse i psykologi, og når Giggs gikk inn for noe så gjorde han det ordentlig. Doktorgraden om familieterapi ble levert før han ble grå i håret, og han startet en praksis som den dag i dag er Englands best besøkte. Han har rekorden i flest terapisamtaler for en engelsk psykolog, foreløpig 643. Grunnen til hans suksess er teorien om «keep it in the familiy», at alle familiære krangler bør holdes i familien. Dessverre har denne teorien fått noen skudd på baugen det siste året, men Giggs er ennå en meget velrenommert psykologiprofessor.

Høye midtbane – Frank Ribery – professor i islamske studier
Som liten gutt så ble Frank rammet av en fryktelig ulykke. Bilen han og familien satt i kræsjet, og Frank overlevde så vidt. Han fikk mange synlige arr i ansiktet, men dette har Frank i ettertid sagt at er Guds (Allahs) påminnelse om at han lever. Som ungdom var Frank fattig og jobbet sammen med sin far på en byggeplass. Der ble han introdusert for sin kone Wahiba, ei fransk dame med algeriske røtter. Wahiba var muslim og Frank ble så interessert i hennes religion at han startet å studere Islam på universitetet, og i tillegg valgte han å konvertere for å få mulighet til å gifte seg med Wahiba og få reise til Mekka. Dessverre har det i den senere tid vist seg at når Frank blir virkelig interessert i noe, så går han hundre prosent inn i materien. Det har derfor versert rykter om at hans interesse, kun akademisk selvfølgelig, i det mindreårige prostitusjonsmiljøet i Paris har vært litt for intens. Frank har selv sagt han kun undersøkte den religiøse tilhørigheten til disse jentene, men det er usikkert hvor mye sannhet det egentlig ligger i det utsagnet.

Offensiv Midtbane Lionel Messi -  filosofiprofessor
Lionel var fra han var født et helt eksepsjonelt barn. Han kunne skrive når han var ett år og kom med logiske tankerekker som var en professor verdig allerede som 8-åring. Et geni som man bare fant en gang hvert årtusen. Han startet på universitetet i Argentina allerede som 15-åring, men flyttet kjapt til Europa for få større utfordringer. Allerede som 20-åring holdt han foredrag som gav nye perspektiver på Kant, Heidegger, Platon og Aristoteles. Han var grunnpilaren for et nytt paradigme i filosofien «Messianisme» som er blitt det styrende tankesettet i filosofien de siste 10 år. I motsetning til andre store filosofer nekter Messi å anlegge skjegg og han har beholdt sin ungdommelige frisyre. De siste årene har han vært i en stadig økende akademisk filosofidiskusjon mot en annen nytenkende playboy-filosof som hevder at Messianismen bør erstattes av «Ronaldisme»,men foreløpig er Messianisme det ledende tankesettet innenfor filosofien.

Spiss Adrian Mutu – professor i kjemi
Det var liten fremtidsoptimisme i Romania når Adrian ble født. Han lærte tidlig at skulle han ha en lys fremtid, så måtte han lære seg et yrke som resten av Europa kunne ha bruk for. Heldigvis var Adrian dyktig i naturfag og spesielt i kjemi. Han elsket å eksperimentere med ulike stoffer og se hva han kunne greie å lage. Veien inn til universitetet var kort og han ble kjent i akademiske kretser fordi han «uoffisielt» blandet akademia og business. Avhandlingen hans omhandlet et nytt narkotisk stoff, et stoff han selv hadde testet og laget (Mutus). Dette er et stoff som etterhvert også ble populært på gata. Adrian sitt enorme talent innenfor kjemi gjorde han til professor, men han var ikke veldig populær blant sine kolleger. Han har flere ganger blitt sparket fra ulike universiteter, men han alltid funnet et nytt sted å jobbe. I disse dager har han nettopp avsluttet et meget omdiskutert tverrfaglig forskningsprosjekt med farmasøyten Kolo Toure. Spør du han på tomannshånd så er han selv overbevist om at Breaking Bad er basert på hans eget liv.

Spiss Luis Alberto Suárez – professor i teatervitenskap
Da Luis ble født i Salto (Uruguay), på grensen til Argentina, så snurret såpeserier fra nabolandet på  tv'en hele dagen. Luis ble fascinert av disse skuespillerne og hvor flinke de var til å være troverdige karakterer som folk fikk sympati for. Luis skjønte tidlig at det var skuespiller han ønsket å bli og gikk på flere ulike skoler for å lære seg skuespillerkunsten. Men Luis hadde et problem. Han var utrolig flink til å forstå teorien bak alle typer rolletolkninger, og kunne alle skuespillerteknikker på rams. Men han greide ikke å spille en troverdig rolle. Alle rolleprestasjoner ble slaktet av lærere og andre medelever, rett og slett fordi Luis ikke greide å overbevise andre enn seg selv om sin egen skuespillerprestasjon. Etter et uendelig utall av dårlige rolleprestasjoner, så valgte Luis heller å satse på det teoretiske som lå bak. Han reiste til Amsterdam og begynte på universitetet der. Han ble raskt sett på som det største akademiske talentet innenfor teatervitenskapen på mange tiår, siden han kunne all teori om skuespill fra før. Han spesialiserte seg innenfor dramatiske såpeserier og analyserte hvordan disse seriene greide å få mange seere selv om rollefigurene til stadighet overspilte og overtolket rollene sine.

Spiss John Carew– professor i sosialantropologi
Lille John, som han ble kalt som barn, var tidlig opptatt av andre kulturer. Mye av grunnen var nok fordi hans far kom fra Gambia, og John fikk smaken på andre kulturer etter flere reiser til Gambia som ung. Denne interessen for kulturer bare økte gjennom tenårene, spesielt etter en interrailtur i Europa. Etter et stopp i Valencia, som ble lengre enn planlagt, så forstod han at den seksuelle kulturen i Spania var annerledes enn i Norge. Dette interesserte John så mye at han valgte å studere sosialantropologi, med fokus på ulike seksuelle kulturer i Europa. Etter feltarbeid både i Spania, Frankrike, Italia, Tyrkia og England hadde han nok datamateriale til en avhandling som ennå er ansett som noe av det bedre innen feltarbeid med fokus på sex og kultur. Han har blitt kritisert av noen for å «go native» siden han personlig har testet ut de ulike sex-kulturene og preferansene i sitt feltarbeid, men Carew har avvist dette som misunnelse mot hans grundige arbeid og hans metodevalg.


Benken

Edgar Davids – Professor  i eksperimentell fysikk. Ble født med lab-briller. Valget ble dermed enkelt.

Kim Ojo – Professor i teologi. Kjent som den eneste teologen som har direkte tilgang til Gud. Det mener han iallefall selv.

Carlton Cole -  Professor i informatikk. Ble kjent som det største talentet innenfor informatikken, men  lager til stadighet ubrukelige, men morsomme apper som aldri oppdateres. Har stagnert som informatiker.

Cristiano Ronaldo – Professor i fysiologi. Vokste opp med et mål om å se ut som en gresk olympiastatue og alle triksene endte i en karriere innen fysiologi.

Trifin Ivanov – Mislykket ernæringsfysiolog. Trifin forsøkte seg som ernæringsfysiolog, men når han bikket førtiårene så hadde han glemt alle teoriene som holdt han slank og troverdig. Endte opp som fotballtrener allikevel.

Fredagslisten #17

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

I morgen er dagen kommet for den sagnomsuste årlige avslutningsfesten av sesongen, nemlig finalen i Champions League! I år spilles kampen på Wembley i London og står som alle vet mellom Barcelona og Man Utd. Ferguson er antakelig litt sugen på revansj etter 2-0-tapet for Guardiolas menn i finalen i samme turnering i 2009. Dagens fredagsliste er inspirert av morgendagens festaften når vi drar i gang med kåringen av årets lag i Champions League. Dette laget springer ut av Materazzias offensive holdning til tilværelsen samt vår kjærlighet til den positive fotballen. Som vanlig innebærer dette et system som fungerer mer som utgangsposisjoner når dommeren blåser og ekstremt mye bevegelse når spillet er i gang. Nøkkelen er hurtige plass-skifter og ball langs bakken. Pluss litt krangling når frispark skal tas fra farlige posisjoner. Laget går ut i en slags skeiv 3-1-2-1-3-formasjon.

Årets lag i Champions League 2010/11

Keeper: Edwin van der Sar
Med imponerende tre baklengs på de ni kampene han har spilt til CL i år som gir et snitt på 0,33 per kamp blir den høye nederlenderen vår nummer èn! Edwin legger som kjent opp etter sesongen og har muligheten til å avslutte karrieren med trofè i CL i morgen. Etter å ha vært stabiliteten selv i Man Utd i noen år nå, lurer vi fortsatt på hvordan han kunne ende opp i Fulham i sin tid. Vi mener forøvrig at han bør legge opp med stil og gjøre dette mot Messi i morgen.


Høyreback: Dario Srna
Fem assists i følge UEFAs statistikk. Også kjent for å vispe inn noen frispark i ny og ne, og det ene målet han scoret i årets CL var nettopp på frispark mot Partizan i første kamp. Srna er kaptein for et imponerende godt Shakhtar som til slutt måtte takke av i årets turnering da de trakk Barcelona i kvarten. Ellers er det jo bare å lese et annet av våre blogginnlegg for å få litt innblikk i kulthelten. Da Shakhtar sendte Roma på hodet ut av CL i kvartfinalen synes De Rossi at Srna var irriterende god. Slik så det ut da Srna fikk vite det av Rossi at han ikke var så godt likt.


Midtstopper: Nemanja Vidic
Vidic har spilt åtte kamper i CL så langt og på de kampene har Man Utd sluppet inn fattige to mål. Har vært en bauta gjennom hele sesongen og holdt det tett bakover selv om han har byttet partnere i samme takt som en ung Julio Iglesias. Skal i alle fall ha litt av æren for at Man Utd spiller finale i morgen, og vil være Fergusons fremste våpen mot et angripende Barcelona. Under er en liten hyllest fra Fergie og lagkamerater - og noen hint om hva de røde håper vil skje i morgen når Vidic leder Man Utd ut på den grønne Wembley-matta.


Midtstopper: Gerard Pique
Stor og sterk og rask og god. Danner det defensive fundamentet sammen med Vidic i vårt ekstremt offensive årets lag. Har vært bunnsolid i årets CL og spiller selvfølgelig finalen i morgen. Og som Drillo er vi opptatt av at alle lag trenger en klovn. Vi fant en video som var litt morsom i alle fall. Og han er sammen med en som er enda mer kjent enn ham selv. Vi trenger jo litt glam på laget også.


Venstre vingback: Gareth Bale
Ok, så var han kanskje ikke årets spiller i England. Og han har kanskje ikke vært sinnsyk i hele årets CL heller. Men han har fire mål og to assist, hvorav tre av målene og begge assistene kom over de to kampene mot Inter i gruppespillet. Best mot de beste er en egenskap vi verdsetter når vi skal sette sammen et lag, så Bale får lov til å løpe opp og ned hele venstresiden frem til han må av med skade.


Sentral midtbane: Ryan Giggs
Kanskje dette er et utradisjonelt valg av den ene sentrale midtbaneposisjonen. Men det er liksom ikke så mange som har imponert i den holdende posisjonen i år, mener vi. Det er klart at Busquets har vært god, men han kan jo ikke være med på årets lag når han er en sutrekopp på banen. Lassana Diarra har forøvrig skapt flest frispark i CL, og vi kunne nok hatt behov for en jordfreser på dette laget. Men, nei, det blir Giggs. Samtidig har Giggs hatt et minnerikt(!) år, og bevist for Man Utd at han er nesten bedre enn på lenge og kan bekle alle posisjoner på midtbanen. I år har han spilt sju kamper i CL med et mål og fire assist som fasit. De gamle er fortsatt eldst.

Sentral midtbane: Xavi
Jepp, det er et kjedelig valg. Men på lag som dette må det kjedelige valg til. Og Xavi forsvarer jo lett en plass på alle drømmelag. I semifinalene mot Real Madrid slo han 246 pasninger, 230 av disse endte hos en medspiller. 93,5 treffprosent. På 863 CL-minutter har han 1103 fullførte pasninger i følge Opta.

Offensiv midtbane: Mesut Özil
Assistkonge i årets CL med sine seks så langt. Har tatt Real med storm etter overgangen fra Werder i fjor og er vel et av årets kjøp i Europa. Har et delikat touch og et herlig blikk for spillet som gjør han rimelig perfekt i vårt meget spillende lag. Han sto også for et av de mest magiske øyeblikkene i årets CL med denne deilige assisten.


Fri rolle/ spiss/ etc: Lionel Messi
Toppscorer i årets turnering så langt med sine elleve mål på tolv kamper. Blir etter alle solemerker værende som toppscorer når turneringen er over i morgen dersom ikke Javier Hernandez eller Pedro scorer syv-åtte mål i morgen, og Messi forblir målløs. Briljant teknikk, overblikk, fart, skudd, målfarlig osv osv. Verdens beste? Får vi se dette på Wembley i morgen, mon tro...


Spiss: Samuel Eto'o
Eto'o har båret Inter på sine skuldre med sine åtte mål og fire assist på sine ti kamper i årets CL, som vil si at han har vært involvert i tolv av Inters atten mål i årets turnering. Sånn bare for å nevne det, debuterte Eto'o i CL for Real Madrid mot Molde i 1999. Det var tider da Eto'o var i Real og Molde var i CL.

Spiss: Raul
Noen trodde han var ferdig da han signerte for Schalke. Nope. Fortsatt er det en glede å se sylskarpe Raul manøvrere den evigunge kroppen sin i boksen, klar til å motta en ball og banke den inn bak en eller annen keeper som fortsatt gikk i bleier da Raul debuterte i Europa i 1995. Har scoret fem mål for et overpresterende Schalke i år og er oppe i totalt 71 mål i Europa. Allerede en publikumsfavoritt i Gelsenkirchen (selvfølgelig). Etter at Inter var slått i kvarten tok han turen opp på tribunen.


Dermed ender vi opp med dette laget, i denne formasjonen: