Viser innlegg med etiketten Bryan Robson. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bryan Robson. Vis alle innlegg

18. mars 2015

Viking

Av Bryan Robson (@heinevik)

Fine drakter, fint stadion. Fint nabolag. Middels fotballag. What's not to like?

Viking er et tullelag som gjør deg skuffet på generell basis.

I år kommer sesongen til å være over 21. juni etter et bitter 2-0 tap for Bodø/Glimt (som dermed vant sin første kamp for sesongen)

I intervjuet etter kampen kommer Kjell Jonevret (en bra mann) til å si følgende (på svensk):
  • Vi har for liten stall 
  • Alle andre har større stall 
  • Vi har ikke mulighet til å forsterke stallen 
  • Feige lag 
  • Vi har for liten stall 
  • Vi skulle hatt større stall 
Dette gjentar han så ofte at til og med spillerne begynner å tro på det. Selvtillitsboost der altså.

MEN – kanskje dette er året alt snur?

Materazzias utsendte fikk være flue på veggen da planene ble lagt for sesongen. Det er ikke ofte noen utenfra får delta på interne møter, men Viking åpnet dørene og lot meg være med.

Med på møtet var:
Kjell Jonevret – svensk og trener
Gary Goodchild – speider
Arne Larsen Økland – eks-pizzabaron og sjef

Arne Larsen Økland ønsket alle velkommen og startet sin presentasjon:


ALØ: - Velkommen Kjelle og Gary te ny Vikingsesong og te et nytt Vikingår.

KJ: - Tack så hemsk mycket

GG: - Thank you – fint picture of the stadion.

ALØ: - Det var det eineste eg fann på iphonen min, så eg tok det.

Presentasjonen fortsatte med Arnes fokuspunkt for våresongen.


ALØ: - Eg har satt opp noen punkt som blir viktige for vårsesongen

KJ: - Var har jag lagt min snus?

ALØ: - Det viktigste blir å spare penger.

KJ: - I Sverige har vi ett ordtak – det låter så:

ALØ: - Kun ett?

KJ: - Ja

..

GG: - Who's Dolly Dimples? Den nye islandic striker?

KJ: - Vi måste sluta skicka Gary til Island!

ALØ: - Koffer det?

KJ: - De har inte snus på Island – olaglig. Gary vil koncentrera sig på sverige från och med nu!

GG: - Is Dolly swedish?

ALØ: - Gary kommer til å konsentrere seg om det asiatiske markedet fra nå, eg sender han til Bhutan i morgen tidlig. Det bestemmer eg!

KJ: - Kom ihåg att titta för snus, Gary.

ALØ: - Som dåke ser så ser høstsesongen mye bedre ut.


GG: - Yes

ALØ: - ..men skal vi lykkes så må alle stenene snus

KJ: - Snus?

ALØ: - Kjelle, kan du gå igjennom stallen for sesongen?

KJ: - Jag kan ta det på norska?

ALØ: - Kan du norsk?

KJ: - Javisst!

ALØ: - Så flott! Eg har egentlig ikkje skjønt et ord av ka du har sagt disse årene du har vært her.


.. Kjell Jonevret startet sin presentasjon

KJ: - Jeg kommer til å presentere spillerstallen, med styrker og svakheter. Til slutt kommer en liten konklusjon.


KJ: - Arild har ikke fått ut potensiallet sitt. For potensial, det har han. Det er en grunn til at han har holdt Ørjan Nyland på benken på U21-landslaget i lang tid. Han storspilte i Strømmen på lån, men underpresterte i fjor. Bør være førstevalget, men må overbevise i år.

- Iven har vært i tippeligaen i årevis og vet godt hva som kreves. Har ikke det samme toppnivået som Arild har, men presterer jevnere. En veldig god backup-keeper, men bør ikke være 1. valg i en klubb som skal kjempe om topp tre.

GG: - Du må ikke glemme Pål Vestly Heigre

KJ: - Godt poeng, Gary. Pål er en ambisiøs Sandnes-gutt med et stort potensial. Blir 20 i år, og har vært fast på diverse landslag i oppveksten. Kanskje er det han som blir den neste Vikingkeeperen?

- Bak disse tre kommer også en spennende mandalitt – Amund Wichne. Med rett utvikling så kommer det til å bli en toppkeeper. Veldig talentfull.



KJ: - Disse fem kommer i utgangspunktet til å kjempe om fire plasser. Andy var veldig bra i fjor og kjempet seg til en landslagsplass. Tar forhåpentligvis enda et steg i år. Haugen gjorde venstrebacken til sin, danket ut rutinerte Bertelsen (som nå er i Ulf) – spennende spiller med en fantastisk venstrefot. Molde lusker i kulissene, og kontrakten går ut etter sesongen. Vi MÅ få et kontraktsforslag på bordet, Arne!

ALØ: - Notert

KJ: - Nå fikk vi selvsagt en skade på Soares som gjør at han blir borte noen uker. Veldig uheldig. Vi kommer til å kjøre på med Karol og Indy fremover. Indy viste svakhetstegn i fjor, men har hatt en veldig god vinter og kommer til å være fast stopper. Så blir det opp til Soares å danke ut Karol når han er tilbake fra skade.

- Gary, kan du ta litt om talentene som kommer bak?

GG: - Ja, indeed! Jeg blir ikke overrasket om Rasmus Martinsen griper muligheten hvis han får den. Kan bekle både back- og stopperposisjonen, og er en seriøs utfordrer til førstelaget. Flott fysikk, god fot og et bra fotballhode, men muligens litt for 'snill'.

- Julian Veen Uldal er kun 17 år men et veldig stort talent og kan godt få noen innhopp i allerede i år, både i forsvar og lenger opp i banen.



KJ: - Jeg fortsetter med den sentrale midtbanen, der ser det lysere ut enn på mange år.

KJ:  - Det blir kamp om den sentrale midtbanen i år – den eneste som har 'sikker' plass er vel egentlig Magne. Hvem som kommer til å spille i lag med han er litt avhengig av motstander og taktikk. Jeg ønsker i utgangspunktet å få brukt Sverrisson mest mulig, han har noe uforløst over seg. Jørgensen er en solid stabilisator og ballvinner. Alle lag trenger en slik.

- Makthar og Magne kjenner hverandre godt fra tidligere og samarbeidet der kan bli spennende.

- Det ender vel uansett med at Vidar Nisja spiller seg inn på laget og blir fast utover høsten. På typisk Vidar-vis.

- Gary, noe jeg har glemt?

GG: - No, the største problemet med the central midtbane er mangel på young talents. Ingen som utfordrer de etablerte at the moment.

ALØ: - Dette ser bra ut, Kjelle. Her kan me tjena penga. Ein god sesong av Bjørn Daniel så selge eg han te Belgia med ein gang.

KJ: - Det kan fort bli aktuelt – jeg tipper denne sesongen blir gjennombruddet til Bjørn.


Etter en liten pause så fortsatte Kjell Jonevret med gjennomgangen av troppen.



KJ: - Jeg er nå kommet til angrepet, og der har jeg inkludert vingene. Vi har en stor bredde der også, men har helt klart mangler.

KJ: - Vi kommer sannsynligvis til å spille med 2 spisser i år, og da kommer konkurransen til å stå mellom Veton, Jon Dadi og Suleiman Abdullahi. Jon Dadi spiller fast på Island og holder blant annet Kjartansson og Real Sociedad-spiss Alfred Finnbogason på benken. Det borger for kvalitet. Har dessverre ikke vist det samme i Viking som på landslaget.

- Veton fikk en skade på et uheldig tidspunkt i fjor og kom aldri tilbake på det nivået vi vet han har. Skadefri i hele vinter og ser bra ut.

- Suleiman er en del av det sterke U21-landslaget til Nigeria, og det borger for kvalitet. Har en knallgod skuddfot og er fysisk sterk. Kommer muligens til å kapre den ene spissplassen.

- På vingene har vi god dekning. Yanni har fått sterk konkurranse, og det kan kanskje heve han enda et hakk. Samuel har vært vår bestemann i oppkjøringen og kan fort kapre høyrevingen. Da må Yanni først og fremst konkurrere med Zymer og Steinthor om venstrevingen.

GG: - Zymer kommer to å få en canonsesong – trust me.

KJ: - Der kan Gary fort treffe spikeren – da får vi et luksusproblem, rett og slett.

- Gary, hvem andre har vi?

GG: - Martin Hummervoll, Mathias Bringaker og Carl Henrik Refvik are spillere som kan sette preg on matches allerede this år. Martin og Carl Henrik har allerede debutert for the first team, det har maybe Mathias også, der er jeg litt usikker. Hehe (Gary kikker her flaut ned i bordet)

KJ: - Vi har en bedre balansert tropp denne seseongen enn de foregående. I tillegg så er 7 Viking-spillere nylig blitt uttatt i landslagstroppene for U23, U21 og U19:

- Arild Østbø, Yann-Erik de Lanlay, Pål Vestly Heigre, Veton Berisha, Kristoffer Haugen, Rasmus Levin Martinsen og Zymer Bytyqi. Fremtiden ser med andre ord lys ut.


- MEN troppen er litt slank?


ALØ: - Ein ting eg har tenkt litt på, koffer snakke du så rart Gary?

GG: - What mener du?

ALØ: - Du bruke så mange vanskelige ord?

GG: - Du veit I am from England?

ALØ: - Nei, det va eg ikkje klar øve – spennende land, England.

KJ: - Har dom snus i England?

-

Her trakk Materazzias utsendte seg stille tilbake mens diskusjonene fortsatte langt ut på kvelden.

Optimismen er større en noen gang innad i Viking – troppen har mange spennende nykommere og spesielt Magne Hoseth kommer til å forsterke Viking. Kanskje dette er sesongen som varer lenger enn til sommerferien?

NB: Forfatteren har tatt seg visse friheter.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:



26. des. 2012

Og så du, min sønn Brutus

Materazzia presenterer en av de morsomste på twitter. Vår nye gjesteblogger er Bryan Robson aka @heinevik.


En liten gutt kommer tassende, det er en lørdag, det er tidlig/-midt 80 tall. Gutten kan ikke være mer enn 6-7 år gammel. Han har nok vært ute å lekt, klatret i trær, spilt fotball, stått på ski (det var mye snø på midten av 80-tallet) eller syklet. Unger var ute å lekte på den tiden. Hele tiden, alltid. Far sitter foran sin splitter nye Bang&Olufsen – røsten til Arne Scheie høres i hele stua. ”dette er en strålende dag for fotball dere”.

”Hvem er det som skal spille?” - spør gutten.
”Det er det stolte, røde, fra Merseyside. Nemlig Liverpool!” – sier faren, med myndig stemme.
”Ååå! Hvem skal de spille mot?” – gutten prøver å virke interessert, men tankene er nok allerede på barne-tv og lørdagsgotteri.
”Det er Manchester United. Tullelaget fra Manchester, som ikke har vunnet ligaen siden sent 60-tall”. ”Da heier jeg på de!” – sier gutten,
 ”Også du, min sønn Brutus” – mumler en lettere indignert far. ” Du må bestemme selv!”

Et kjærlighetsforhold har startet.

Jeg aner ikke hvordan kampen gikk, jeg aner heller ikke sannehetsgestalten i historien, men det er sånn jeg husker den. Det er sånn jeg har gjenfortalt den til andre. Og det er sånn min far husker den.

Det første sikre minnet jeg har fra en Manchester United-kamp, er finalen i FA-cupen i 1985. Kevin Moran fikk et hardt idømt røde kort. Peter ”diving” Reid kastet seg ned på midtbanestreken, og fikk på den måten hedersmannen Moran utvist. Det er sånn jeg husker det.

United-legenden Norman Whiteside visste råd, skrudde ballen rundt 4-5 blå og inn i hjørnet til en sylslank Southall. ”Min” første tittel i boks, og det mot Everton som uka før hadde hentet hjem ligapokalen. Everton med storspillere som Steven og Stevens. Radcliffe og Southall. Sheedy og Bracewell. Sånn husker jeg det.

Skolehverdagen ble nå brukt til å diskutere fotball. Hele tiden. Kjøpene ble analysert. Alle var enig i at Danny Wallace var den klart beste av Wallace brødrene. Mye bedre enn Rodney, Raymond og William. Mike Duxbury var den beste backen i Europa, og Gary Bailey, den Sør-Afrikanske panteren, var den beste keeperen på denne siden av Alex Stepney. Selv med Englands desidert beste stall og ikke minst Englands beste midtbanespiller, ble det ikke mange titler utover 80-tallet. Utrolig nok. Sånn husker jeg det.

Ikke bare var de gode, de så bra ut også. Mal Donaghue. Supermodellen fra Belfast som kom fra Luton til en glamorøs tilværelse i Manchester. Viv Anderson, den best trente personen i verden siden Johnny Weissmuller. Neil Webb, midtbaneelegant og godt over gjennomsnittet lekker. På en hetrofil måte, selvsagt. Sånn husker jeg det.

Flere titler ble det ikke, utrolig nok, på 80-tallet. De gikk stort sett til Everton og Liverpool. Men så, i en legendarisk finale på Wembley en mai-dag i 1990, startet på mange måter oppturen for United. United møtte Crystal Palace og det høydramatiske oppgjøret endte 3-3. Verdens beste spiller i en årrekke, Bryan Robson puttet ett, mens managerlegenden Mark Hughes scoret to. En nylig skadefri Ian Wright storspilte for CP (ikke paresen, men Crystal Palace), og puttet 2 etter at han kom inn som innbytter. Hvem som scorte det siste for CP husker ingen. I allefall ikke jeg. Returoppgjøret endte med oppskriftsmessig seier, og United fikk sitt første trofè siden 85. Noe stort var i gjære. Kampene som ble sendt på u-kanalen TVNorge, gjorde det vanskelig for oss parabol-løse å få sett kampen. Heldigvis timet far og jeg et besøk til noen i den øvre middelklasse, og vi fikk se det første oppgjøret.

Returoppgjøret så jeg på radio. Vant du FA cupen på 80 tallet så fikk du spille noe som het cupvinnercupen. Der lekte United seg frem til finalen. En finale som ble spilt i badekaret i Rotterdam. Super-manager og Gøran Sørloth-kopi Mark Hughes puttet to for de røde (eller var det Steve Bruce, en annen manager-legende, som var sist på ballen på det første?), og da hjelp det lite at den hardtskytende Ronald Koeman flakset inn et trøstemål. Europa var farget rød, oppturen som startet året før fortsatte. På europacupvinnerene spilte Pallister og Bruce i midtforsvaret. Den beste midtstopperduoen noensinne. Den ene backen ble gestaltet av frisparkspesialist Denis Irwin, den andre av supermodell Clayton Blackmore. Sånn jeg husker det.

På midten spilte Paul Ince og Bryan Robson. En av de to er verdens beste spiller gjennom tidene. Sånn jeg husker det. Ex-Barcelonaspiller Mark Hughes spilte i spann med matematikkprofesor Brian McClair på topp. Selvsagt kunne ikke Barcelona stå i mot dette laget, og United gikk gjennom cupvinnercupen det året uten tap.

Fotballen ble snudd på hodet året etter. Til manges fortvilelse. Sky, heretter kalt ”den store stygge ulven”, kastet penger på bordet for tv-rettighetene til verdens beste liga. Søndags- og mandagskamper var født, med cheerleading, og mye annet tull.

Fotballen døde litt den 20 februar i 1992.
Datoen Premier League ble vedtatt.

Det er 9 desember 2012. I Stavanger kommer en 6 åring inn i stua. Far sitter foran Samsungen og stemmen til Frode Marti runger i stereoanlegget. ”Det er en strålende dag for fotball her i øst-London”. ”Kim e det som spela?” sønnen lurer oppriktig på hva far sitter å ser på, og fortsetter på sin karakteristiske Stavanger/Stordsk-dialekt. ”Kim e di røde?”
”Det er West Ham mot Liverpool, tullelaget fra Merseyside, som ikke har vunnet ligaen siden sent 80-tall”.
 ”Eg heie litt på Liverpool eg, pappa.”
”Også du, min sønn Brutus” – mumler en lettere indignert far. ” Du må bestemme selv!”

Kanskje et nytt kjærlighetsforhold har startet?

@heinevik