11. nov. 2015

Norsk landslagsfotball - en eksegese

Skrevet av Jobs Ball

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes 1,16-17
Av hans fylde har vi alle fått,
Nåde over nåde
For loven ble gitt ved Moses,
Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
De religionskritiske nybegynnere starter alle likt. De finner et sykt bud fra det gamle testamentet, som at man ikke skal gå med plagg som har to forskjellige stoffer, og prøver å latterliggjøre alle kristne. En som forsvarer sin tro, men som er like mye nybegynner, sier som oftest at ved Jesus Kristus opphører den gamle lov og at nå er det nestekjærlighetsprinsippet som er den eneste og rette vei. Begge tar de like feil.
Av alle uviktige ting i verden
er fotball den viktigste
                              Pave Johannes Paul II
Kritikken haglet, om han gjorde det godt eller dårlig så var den det samme. Spillestilen var stygg, lite utviklende og til tider var det flaut å være norsk. Men Drillo sto i mot, heldigvis og sammen med sine utvalgte tok han det norske folk til det forjettede land, USA. På samme vis som Moses førte sitt folk ut av den håpløse tiden i Egypt, tok Drillo oss ut av en verden fylt med Stadheim, Gripp og Røste Fossen. Og på samme vis som Moses løftet sin kobberstav(4.mos 21,1-9), løftet Drillo frem en høyreist Flo som skulle vise seg å bli den frelsen vi trengte. Nå kom riktignok aldri Moses inn i det lovede land, men Drillo kom til USA og også til Frankrike.

Felles for de to er det at de bygde sitt virke på sterke prinsipper. Moses på moseloven, en tekstsamling på nærmere 600 lover, mens Drillo hadde sine prinsipper. Breakdown, langpasning og soneforsvar. I ettertid kan man se tilbake på disse prinsippene og le litt. Hva var det egentlig de tenkte på, men der og da, ga de oss den frelsen vi trengte.

Så kom Jesus, denne radikale mannen med det dobbelte kjærlighetsbudet, du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og all din forstand, og du skal elske din neste som deg selv. Mannen med de vakre ordene, han som selv var ordet. I bergprekenen kan vi høre han rope til våre hjerter, salige er de som er fattige, salige er de som sulter og tørster. Jesus snakket ikke gjennom lover som Moses hadde gjort, han snakket gjennom hjertet. Men det er likevel en misforståelse at Jesus selv opphever loven som Moses fikk av Gud, han oppfyller den.

For nåden ligger både i loven og i Jesus Kristus. Jesus er veien, sannheten og livet, men det betyr selvfølgelig ikke at man kan gjøre som man vil. Litt sånn kan man kanskje si det er med Per-Mathias. Mannen som radikalt skulle forandre det norske systemet og den norske tankegangen. Treneren som snakker et annerledes språk, et språk vi ikke er vant til. Dimensjoner og dybder, men viktigst av alt; råskap, stolthet og samhold. Per-Mathias er radikal, på mange måter, men å tro at han står for noe helt annet enn Drillo er å ta ganske feil. For prinsippene sitter der, de hurtige overgangene, det kompakte forsvaret, intensiteten og breakdown. Frelsen ligger ikke bare i råskapen, stoltheten og samholdet, men i prinsippene også.

Jeg tror ikke Norge kommer til EM uten råskap, stolthet og samhold, like lite som jeg tror man kommer til himmelen uten Jesus. Men jeg tror også vi må ha noen prinsipper i bunnen, noe som kjennetegner oss, noe vi kan stå får, noe som tar oss plasser.

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes 1,16-17
Av hans fylde har vi alle fått,
Nåde over nåde
For loven ble gitt ved Moses
Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus
Nåde over nåde betyr ikke smør på flesk, men det betyr at nåden er både i loven og i Jesus. De eldgamle bud og lovene som ble gitt til Moses er ikke gjort til skamme ved Jesu komme, men de har fått et nytt liv, ved nådens ankomst i Jesus Kristus.

De gamle prinsippene til Drillo er heller ikke gjort til skamme ved Per-Mathias sitt antatte paradigmeskiftet, nei, de har fått et nytt liv og en litt annen innpakning, men frelse det gir de fremdeles.

Vi reiser oss og bekjenner vår uviktige tro

Jeg tror på Egil Olsen,
breakdownen og langpasningens skaper.

Jeg tror på Per-Mathias,
Drillos beste etterfølger, vår trener.
Som ble Unnfanget i, eller i nærheten av, Gratangen kommune,
født av sin mor.
Sparket i Tromsø i 92.
Korsfestet, død og begravet etter 12 kamper som landslagssjef,
Fór ned til Kroatia, og deretter Bulgaria før han knuste kroatene på Ullevaal.
Er klar for kvalik,
Spiller med Drillos prinsipper ispedd råskap, stolthet og samhold.

Jeg tror på mesterskap i fotball,
Både EM og VM,
Fotballens hellige gral,
De hellige fotballspilleres samfunn,
Norges oppstandelse
Og seier mot Ungarn.

Jeg tror.










Alle foto av Eivind Hauger (@ehauger)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar