Twittersupporteren

Av Freddy dog Santos (@fhunnestad)

Hei

Jeg er Burnley/Manchester City/Liverpool/Everton/Manchester United/Chelsea/Hull/Aston Villa/Newcastle/Chelsea/Leicester/Arsenal/Tottenham/West Ham/Southampton/Swansea/West Bromwich/Crystal Palace/Queens Park Rangers/Stoke-supporter, og skriver skikkelig outrageously provoserende saker på internettet, helst på twitter.cum.

Det jeg skriver er egentlig ikke provoserende i det hele tatt, men med litt godvilje kan det kanskje starte noe som ligner toveiskommunikasjon med en kverulant (gjerne fra motstanderlag) som biter seg merke i at jeg holder med laget mitt. Jeg er fullstendig klar over at det ikke trengs noe annet enn klubbtilhørighet for å provosere, og passer derfor på å bruke en passende identifiserende emneknagg bak min totalt meningsløse ytring.

I mine mest private stunder masturberer jeg mentalt til tanken på å ta en tatovering med twitteremneknaggen til laget mitt, men er redd det blir for lite og ikke inderlig nok. Samtidig er jeg for feig til å ytre noe særlig om laget mitt in real life, men jeg forsøker å lytte som best jeg kan ved lunsjbordet på drittjobben min, slik at jeg kan plukke opp noen edgy meninger jeg kan twitre senere. At mine kolleger fremdeles tror Marouane Chamakh spiller for Arsenal får så være, de tør å mene noe, og det skal jammen meg jeg også gjøre.

Jeg skal mene, og jeg skal mene det så jævla mye, at det blir ment mer enn noen noen gang har ment noe som gir mening.

Men så får jeg bare en lusen fav fra en 14-åring fra Sotra på den supersterke meningen min, og da blir jeg introvertsupersint og skriver "ha det så godt" og blir borte i gud vet hvor mange minutter før trangen til en ny sterk mening melder seg.

Og sånn går dagene til twittersupporteren. Kun avbrutt obligatorisk tid uten fotball på grunn av sommerferie og obligatorisk tid borte fra twitter pga jobb. Hver dag. Hver kveld. Hver natt.

Jeg liker det. Det får meg til å føle meg relevant, og jeg kommer "tett på" fotball C-kjendisene som også mener ting. Og med bare noen tastetrykk, sittende hjemme i sofaen, kan jeg kalle Cristiano Ronaldo personlig for ei lita f****. 

Og hvis ikke det er fantastisk, så vet ikke jeg.


Mvh twittersupporteren