Norge-Italia - Forhåndsomtale

Av Marco Simone (@SimenAxel)

For drøyt to år siden var Italia EM-finalister. Med den unisone hyllesten av sommerens tyske verdensmestere friskt i minne, er det greit å huske på at italienerne tok seg greit av Tyskland i semifinalen i Kiev i 2012. I finalen ble Spania alt for sterke. Sommerens VM ble en fiasko for Gli Azzurri. Men tirsdagens kamp er som kjent en kvalifiseringskamp. I europeiske kvalifiseringsgrupper har Italia vært utilnærmelige de siste årene. 8-2-0 ble deres statistikk i den forrige EM-kvalifiseringen.

6-4-0 ble fasit på veien til VM i 2014, og 7-3-0 til VM i 2010. 41 kamper har gått siden Italias forrige tap i kvalifiseringskamp. Det kom 6. september 2006, da Frankrike fikk en slags revansje etter tapet i VM-finalen tidligere det året. Vi må tilbake til 2004 for å finne forrige italienske kvalifiseringstap mot antatt svakere motstand. Da ble det 1-0 tap for Slovenia. De Rossi og Buffon er de to eneste igjen fra den utgaven av Italia.

Våre gutter har en formidabel oppgave foran seg. La oss uansett se om vi finner noen gode nyheter før tirsdagens kamp.

Jo da. For hva publikumsvennlighet angår er Italia uten sine to største. Andrea Pirlo er selve motoren, hjertet i det offensive spillet. Han er skadet og spiller ikke kampen på Ullevaal. Det gjør heller ikke Mario Balotelli. I tillegg mangler Barzagli, Chiellini, Cerci, Rossi, Marchisio og Montolivo. Selv om dette er mange og til dels store navn, viste man i forrige ukes treningskamp mot Nederland få tegn på savn av disse. 2-0-seieren over VM-medaljørene var akkurat den starten Antonio Conte behøvde i trenerstolen.

Det kom jo som et aldri så lite sjokk da Antonio Conte plutselig gikk av som Juventus-manager midt i juli. Fra sjefsstolen har han hentet tre av tre seriemesterskap for Juventus. På 151 kamper har det bare blitt 15 tap, mens 102 kamper er vunnet. Apropos tallet 102; det var også antall poeng Juventus skrapte sammen på forrige sesongs 38 kamper – og det var ny rekord i italiensk fotball.

Et kjennetegn for denne Conte-fotballen er enorm energi og vilje, spesielt i starten av kampene. Før publikum rekker å finne plassene sine er ofte lagene hans oppe med ett eller to mål. Det var også tilfelle mot Nederland. Store, sterke midtstoppere og masse løpskraft på sidene. Unge De Sciglio og Darmian har mange av de samme kvalitetene som norske Linnes og Elabdellaoui. På midten vil Romas Daniele De Rossi få mye ball, og fungere som en slags tilbaketrukket playmaker. Spissene er bevegelige og stinker mål.

Innbyrdes kamper
Italia har gitt oss herligheter som pizza, Benito Mussolini, Marco Materazzi, kampfiksing, tiramisu, Luciano Pavarotti og Paolo Maldini. Sistnevnte og landets fotballag har også gitt oss nordmenn noen jevne og minneverdige fotballkamper. Da jeg og bestemor var småjenter og Mjøsa brant så var det italienerne som slo oss ut i semifinalen av Berlin-OL. Tull og tøys lagt til side var jeg fem år gammel da de blå på ny sendte oss ut av et mesterskap. Jeg fikk en sånn avskjedsbok av barnehagetantene mine da jeg sluttet der sommeren 1994. Én av dem skrev: “Simen er en glad gutt, men han hater Dino Baggio.” Fire år senere var det duket for 1/8-finale i VM mellom Norge og Italia. Brum brum, Christian Vieri, 1-0, takk og hei.

Sannsynlig lag mot Norge på tirsdag
Formasjon 3-5-2

Buffon (Juventus);

Ranocchia (Inter), Bonucci (Juventus), Astori (Roma);

De Sciglio (Milan), Florenzi (Roma), De Rossi (Roma), Giaccherini (Sunderland), Darmian (Torino);

Immobile (Dortmund), Zaza (Sassuolo)

Se opp for:
Ciro Immobile og Simone Zaza.

Dette er virkelig den nye italienske vinen. Ciro Immobile ble toppscorer i Serie A forrige sesong, med 22 mål på 33 kamper for Torino. To sesonger tidligere sprutet han inn 28 på 37 kamper for Pescara i divisjonen under. Dette fikk Jürgen Klopp til å bla opp nærmere 200 millioner kroner for spissens tjenester. Immobile er særdeles god i bevegelsene, og liker å operere i midtstoppernes blindsoner, hvor de ikke har kontroll på ham. Avslutningsferdighetene er det ingenting å si på, og han er alltid bestemt når sjansene oppstår.

Noe overraskende er det Simone Zaza fra lille Sassoulo som akkompagnerer Immobile på topp. I seriepremieren scoret Zaza et aldeles utsøkt volleymål, og i landslagsdebuten ordnet han Italia både straffe og fordel av å spille 80 minutter med én mann mer på banen. Zaza er deleid av Juventus, og dersom han fortsetter utviklingen, kan 23-åringen bli å se i sort og hvitt allerede fra januar 2015.

Hvor ligger mulighetene for Norge?
Hvis guttene våre er veldig ærlige, ydmyke og oppofrende i et stramt og godt soneforsvar så har vi fundamentet for et godt resultat mot Italia. Uten Pirlos silkefot er det, selv for Italia, vanskelig å finne bakrom mot et konsentrert forsvar som ligger lavt. Å la dem komme rundt på kantene vil trolig ikke være veldig dramatisk med sterke hodespillere som Forren/Semb Berge/Nordtveit inne i boksen. Personlig vil jeg gjerne se Jone Samuelsen, Omar Elabdellaoui og Martin Linnes i startelleveren til han Per. Løpsstyrke på flankene kan være gunstig for å utnytte rommene som oppstår mot presumptivt bedre lag med tre mann bak. Hvis Joshua King spiller på topp, så kan han lage trøbbel for en noe temposvak backtreer. Spesielt Andrea Ranocchia trives aller best når spillet foregår foran ham. Løpsdueller mellom han og King er ønskelig.

Også trenger vi selvsagt flaks - i hvert fall for å vinne.

FIFA-ranking
Norge på 53. plass
Italia på 14. plass

Resultattips: 0-2 (Mål av Immobile og Giaccherini)