Av Kenny Koevermans.
Roy Kvatningen skriver i dag en blogg om Nettavisens talentfokus gjennom en serie artikler den siste tiden og mener at reglene til NFF er til hinder for at barna våre blir gode i fotball. I tillegg skriver han at barna må trene med ball hele tiden og at Martin Ødegaard har blitt god av å trene mer med ball enn andre. I lys av det så skjønner jeg ikke sammenhengen mellom resultatføring for 11-åringer og nedover og det å bli god i fotball. Mulig jeg er naiv, men trenger man virkelig å ha fokus på vinnermentalitet hos de yngste barna? Og hva har egentlig sitatet på forsiden til Nettavisen med noe å gjøre? (Snart gir vi vel bare premie til de dårligste barna) Jeg skjønner ikke det heller.
Hvis man vil trene mer enn andre med ball så skjer jo det gjerne på løkka, alene eller med venner, utenfor de organiserte treningene. Og der er det vel ingen resultattavle? For øvrig vil jeg applaudere Egil Sande og artikkelserien hans, samt Nettavisen som setter fokus på dette.
Jeg ønsker å gripe fatt i Ullern-eksempelet. Jeg synes differensieringen de gjør i Ullern er et spennende spor, men jeg leser også at for å delta på alt koster det 7800 i året for en 13-åring å være med. Ullern forteller at de har ordninger for å bidra til finansiering for de som ikke har råd, og det er et veldig bra tiltak. Men det hadde kanskje ikke fungert dersom ikke veldig mange i den aktuelle målgruppen faktisk hadde hatt råd til å betale full pris for tilbudet. Er dette bærekraftig overalt?
Dette tar meg igjen tilbake til løkka. Fordi baner og løkker har vi nok av i Norge. Det kryr av muligheter. Og la oss være helt ærlige; hva kjennetegner de som blir gode i idrett? Kan det ha noe å gjøre med treningsmengde, mon tro? Det vil si at to til fem treninger i uken med laget kanskje ikke er nok? Så hva er da viktig når det kommer til trenere i barnefotballen? Ja, det er klart at de skal ha peiling nok til å lære bort det grunnleggende teknisk, taktisk og fysisk. Men det er som er underkommunisert i debatten er jo motiveringen. Det å treffe barna psykologisk og lære dem til å forstå at det er på løkka de blir gode. Det er der de kan terpe samtidig som de koser seg med ballen og med venner. Der tuneller betyr mer enn mål. Der det resultatene fører til er en endring på lagene slik at det blir mest mulig rettferdig. På løkka er alle vinnere. Ikke fortell meg at en 10-åring kommer hjem til mor og har vunnet på løkka. Det er mor som kommer ned på løkka med brødskiver fordi det er så gøy å spille fotball.
Jeg savner dette i debatten om norsk fotball og den evige kikkingen til Sveits og Belgia. Vi har jo alle fasilitetene for at vi skal bli gode. Som Lars Johnsen skriver i Josimar om Martin Ødegaard. Alt lå til rette. Tryggheten og forholdene. Han kunne konsentrere seg om fotballen. Så hvorfor ikke faktisk konsentrere oss om det og få ungene ut for å spille?
Den som leser dette vitnesbyrdet i dag, skulle feire med meg og min familie, fordi det hele startet som en vits for noen mennesker og andre sa at det var umulig. Jeg heter Martin Heltveit og er fra oslo, men jeg flytter til Tromsø med kona. Jeg er lykkelig gift med to barn og en vakker kone. Noe forferdelig skjedde med familien min, jeg mistet jobben min og kona forlot huset mitt fordi jeg ikke kunne ta godt vare på meg selv og familien. henne og mine barn på det bestemte tidspunktet. Jeg klarte i ni år, ingen kone å forsørge meg for å ta godt vare på barna. Jeg prøver å sende en testmelding til min kone, men hun hindrer meg i å snakke med henne. Jeg prøver å snakke med venninnen hennes og hennes familie, men jeg vet fortsatt at noen kan hjelpe meg, og jeg har sendt forespørselen senere til så mange selskaper, men fremdeles ikke ring meg før en trofast dag kommer som jeg aldri vil glemme i livet mitt . Da jeg møtte en gammel venn av meg, som jeg forklarte alle vanskene mine med, og han fortalte meg om en flott mann som hjalp ham med å få en god jobb i Coca cola-selskapet, og han fortalte at det var en sjarm-sjarm, men jeg er en person som aldri tror på stave, men jeg bestemte meg for å prøve det, og jeg kontaktet ham via doctorosagiede75@gmail.com. Han instruerte meg og viste meg hva jeg skulle gjøre i løpet av disse tre dagene jeg startet trolldommen. Jeg fulgte alle instruksjonene og gjorde det han ba meg om å gjøre det bra. Drosagiede sørget for at alt gikk bra og at min kone skulle se meg igjen etter det fantastiske arbeidet Drosagiede. Min kone ringer meg med et ukjent nummer og ba om unnskyldning, og hun fortalte meg at hun virkelig savner meg og barna våre og kona kommer hjem. Og etter to dager et firma som jeg har sendt takkebrevet mitt ringt, nå er jeg den eksemplariske bedriftslederen her i USA. Jeg anbefaler at hvis du har noen problemer som å få tilbake eksen din eller å kurere deg for sykdommer som HIV og kreft, kan du sende en melding til denne e-postadressen: doctorosagiede75@gmail.com eller whatsapp +2349014523836 og du vil få det beste resultatet. Ta ting for gitt, og det vil bli tatt bort fra deg. Jeg ønsker deg det beste.
SvarSlett