4. apr. 2014

Hawaiifotball. The Scottish Way

Av Al-rhayar Abd Bhargansus. (@ReierMoll)

«Man velger ikke favorittlag i fotball, man blir valgt». Sitatet kunne vært puttet i munnen til en hver fotballsupporter når de blir spurt om hvorfor de heier på et bestemt lag. Vanligvis følges det opp med en linje eller to om hvor unge de var når de «ble valgt» og hvor lenge de nå har støttet samme klubb. Fotballsupportere heier på et lag hele livet. Noen har det til og med slik at de heier på flere lag, men da et lag i hvert land. Et favorittlag i England, et i Italia og et i Spania. Slik er det med meg også.

Men det har oppstått et dilemma. Jeg har aldri hatt et lag i Skottland. Verken Celtic eller Rangers har truffet noen nerve. Skotsk fotball generelt har vært lite interessant. Nå er det slik at man ikke plutselig kan bytte favorittlag, det er uhørt. Hvordan er da politikken med å velge et favorittlag når man er nærmere 50 enn 0 år? Er det lov?

Jeg skal ikke svare på spørsmålet, men vil i det minste tilføye at det har jeg altså gjort. Og av den politiske ukorrekte grunnen av at jeg trodde mitt nye skotske favorittlag var en «practical joke», men som viste seg å være seriøse greier.

Digresjon 1
Begrepet «hawaiifotball» kjenner de fleste. En fotballkamp uten struktur som bølger alle veier. Gøy å se på, sikkert også gøy å spille, men ofte regelrett kaos. På Hawaii, øyen altså, brukes begrepet «Alloha» som et ord for hei eller velkommen. Som oftest drar man til Hawaii for å ha en rekreasjonsferie og bare slappe av. Ting som ofte står i skarp motsetning til fotball. Hva har dette med skotsk fotball spør du? Jo, i ekte Hawaiiånd så kommer poenget sent, men godt.

Digresjon 2
For en stund siden havnet jeg i en diskusjon om de største «feriespillerne» i norsk fotball. Altså de spillerne som spilte i Tippeligaen, men om du hadde møtt dem utenfor fotballbanen så ville du antatt at de regelmessig dro på chartertur til Syden for å opprettholde sine usunne vaner. Tippeligaen har mange eksempler, men samtalen havnet fort i Bergen og Brann. Vi endte opp med to vinnerkandidater. Raymond Kvisvik og Charlie Miller. Miller som etter oppholdet i Brann stort sett har reist på ferie og spilt fotball, før han returnerte til Skottland og Clyde FC. I en av sine siste kamper i karrieren kom han endelig «hjem» dit han hørte hjemme. Clyde FC dro for å spille bortekamp mot mitt nye favorittlag i Skottland. Laget som bare burde spille Hawaiifotball og satse kun på «feriespillere»: ALLOA ATHLETIC

Poenget
Alloa Athletic, stiftet i 1878. Det finnes vel egentlig ikke noe bedre navn på en fotballklubb. Og bedre blir det. Alloa har sin egen hjemmebane som de har spilt på siden 1895 med det helt nydelig passende navnet Recreation Park. Kan det egentlig bli bedre? Som Scottish Football Ground Guide sier (uten et snev av ironi) «Normally a relaxing and enjoyable visit.». Dette er hvor alle avdankede fotballspillere havner når de dør. Recreation Park, stedet for hawaiifotball.

På Recreation Park spiller Alloa fotball nesten hver helg. Bak det ene målet står supportergrupperingen til Alloa. De må ha skjønt faren for «ferie og hawaiifotball» for de kaller seg «vepsene» tatt fra den gule og sorte fargen på draktene til Alloa. Og som symbol? En steroidinfisert veps med overdimensjonerte biceps. Det er den perfekte balanse. Hawaiifotball vs aggressive genmodifiserte vepsesupportere.

Jeg har aldri sett Alloa spille fotball. De er allikevel mitt nye skotske favorittlag. Og som en nylig infisert steroidveps har jeg en plan. Alloa kjemper for å overleve på andre nivå i Skottland. De har fem poeng ned til nedrykk med 5 kamper igjen å spille. Premien for å overleve er enorm. For dere vet kanskje hvem som leder nivå tre i Skottland helt suverent? Og til neste år skal ta turen til Hawaiifotballens fødested, Recreation Park, om Alloa overlever? Ingen ringere enn Glasgow Rangers!

Neste sesong skal jeg dra på ferie med Hawaii-shortsen og en pille med steroider i bagasjen, fly over til Skottland og benke med på Recreation Park for å få med meg årets fotballkamp i Skottland. Det er bare å bli med!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar