Overtid

Inno di Mameli takker for kampen. In abzurdum, selvfølgelig.

Det er igrunn den mest naturlige ting av verden, når man bare tenker litt over det; ingen fotballklubb driver fremover uten å ta farvel med en sentral spiller eller to, og en fotballblogg med respekt for seg selv bør jaggu følge den samme løypa. Det finnes bare én André Flem. (Det finnes virkelig bare én André Flem, skal man tro skattelistene. Riktignok er det enda fire personer som har latt seg døpe dette, men de har dobbeltnavn alle sammen, og det blir som å vanne ut god Cola.)

I kjølvannet av Caressas innlegg er det fristende å ikle seg drakten til en troende, i dét øyeblikk han kommer i kontakt med Gud. Én tanke melder seg umiddelbart: ”Jeg visste det, han er Arsenal-fan”.
Caressas åpenbaring har gitt Materazzia en førsteklasses mulighet til å føre sin egen belieberhistorie i pennen – og denne gangen kan 1. Mosebok gjøres riktig, endelig kan den omhandle det vi alle håpet da vi leste overskriften til Bokens første kapittel første gang: ”Knallharde midtstoppere! Let there be PAIN!” Se for deg skuffelsen i lille Erlands ansikt da han leste fortsettelsen. Hvis fremtidens ivrige ønsker å benytte seg av disse ord i en slik test, skal det bli slik, men da bør det også påpekes at Bears Døperen høres ut som det motsatte av gjenopplivning, og at Kenny Iskariot har en slags klang ved seg.

Jeg kan ikke fordra dagens fotball. Med jevn fart utvikler den seg ufortrødent i gal retning, og min interesse daler taktfast etter. I dag skal det være kontroll. Det skal være spisskompetanse. Det skal være 4-2-3-1. Det skal være tikka-masala eller hva fandango det heter for noe, det Barca holder på med. Det er så dørgende kjedelig. Vi har forstått at Xavi og Iniesta er gode til å sentre ballen, det var Peru også i VM i nittenhundreogpilogbue! Neste vær så god!

Finn frem ditt beste broderte lommetørkle og tenk på hvilken underholdningsverdi og tiltrekningskraft fotballen hadde tidligere. I dag er det utenkelig å lage en actionfotballfilm (Goal er drama), men det var det ikke i 1981 da Sly lagde Victory – bare fem år etter at han var nominert til to Oscars for Rocky. Vi venter på oppfølgeren, Hallvar! Eller kanskje ikke. De ville vel gjort den til en politisk korrekt bromance i dag. ”Adriaaaaan…ooooo!!!”

Luksusspilleren er borte. Han som ødelegger ethvert system, samtidig som han får deg til å tro på at det finnes overlegne vesen et sted i universet, for eksempel ytterst ute til høyre i LA Galaxy. Det er noen få krampetrekninger igjen, men snart er det slukket og lukket for dem uten fysikk og Vaart.

Dette er grunnen til at jeg nå ser ut mot sidelinjen i lengsel etter å bli sendt i garderoben for den evige dusj. Onde tunger vil hevde at Inno ikke har jobbet så mye hverken hjemover eller fremover de siste par år uansett, og at det er på tide å vike plass. De har i så fall rett i at jeg har løpt etter skyggen på San Siro, blant annet for å unngå Bears ”Sauron” Islands olme blikk og tvangsmessige oppdrag. ”Skriv en EM-blogg. Få med masse statistikk. Du hører fra oss.” For det første er det en stor skam at dette søppelet som presses frem for å slippe inn på årets julebord blir å lese foran glimrende og grundige innlegg som There is a light that never goes out . For det andre er det som å be Shakespeare om å skrive parkeringsbøter.

Nei fydda, der kom jeg til å stemple meg selv som en dugelig fotballskribent. Jeg skaper behov for min egen eksistens, det har vært på moten i det siste. Og jeg skal fortsette, mens jeg ennå har ordet i det offentlige bakrom: Nå må folk begynne å servere whiskyen sin i høye, tunge glass, og for Caressas skyld, ikke snakk i mobiltelefonen din når du kjører kollektivt! Det er veldig irriterende for oss andre og på denne tiden av året er det en sikker vinner i smitteveien. Sånn.

I dette øyeblikk ser jeg nummeret mitt dukke opp på tavlen, endelig. Publikum buer, så jeg tar meg god tid.

Takk for meg.

Like kjært som blomster, er en donasjon til mitt statuefond. Den skal reises utenfor Bislett stadion og hete ”Fotballbloggeren”. Something’s rotten alright.