There is a light that never goes out

Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet. (@Eibisu)

Noen folk er større enn livet selv. Kazuyoshi Miura er en slik mann. Han har forfulgt barndommens drøm, og lidenskapen for fotballen brenner fortsatt sterkt i ham. Kongen av japansk fotball er blitt 45 år, og spiller sitt første verdensmesterskap i disse dager.

Verdensmesterskapet
Vi befinner oss i Thailand og det er verdensmesterskap i futsal. Det er sjuende gangen mesterskapet avholdes, og kun to nasjoner har vunnet trofeet. Det er de ikke helt ukjente fotballnasjonene Spania og Brazil. Spania og Brasil er også i år favoritter til tittelen, men muligheten for at andre lag blander seg inn er stor. Den store utfordreren i år er Russland, med Portugal som en outsider. Det russiske laget var nær å tukte Spania i årets europamesterskap og holdt Spania til 1-1 etter ordinær tid i finalen.
Gruppespillet i årets verdensmesterskap er nå over, og la meg bare si: dette er ingen sport for pensjonister.

Big In Japan & Forever Young
Kong Kazu, Kazuyoshi Miura eller 三浦 知良, som han helt faktisk heter, er verdensmesterskapets eldste spiller (6 måneder eldre enn sin lagkamerat, Tetsuya Murakami. Begge er født i 1967). Historien om Kazu begynner for lenge lenge siden, i et land langt langt borte. I Solens Rike, helt øst i verden, vokste lille Kazu opp med en umulig drøm. Han ville bli fotballspiller i et land som ikke omfavnet fotballen slik han selv gjorde. Kazuyoshi lot aldri drømmen slippe ut av tankene, og da han ble 15 år forsto Kazu at han måtte bort for å kunne nå sine mål. Drømmen førte lille Kazu vekk fra Fuji fjellet, og han krysset det enorme Stillehavet. Da han ankom den andre siden, måtte han overvinne sør-amerikanernes skepsis ovenfor en 15 år gammel japansk gutt som kun hadde et ønske: å bli fotballspiller. King Kazu er den meste populære japanske fotballspilleren gjennom tidene. Og da snakker vi om 11`er fotball. Kazu lyktes etter flere år som juniorspiller i de brasilianske amatørers rekker. Det var forøvrig i Brasil Miura først prøvde futsal. Han sikret seg sin første proffkontrakt med Pelés klubb Santos i 1986. Han var den første japanske spiller i Brasil. Etter noen år med en omflakkende tilværelse i forskjellige brasilianske lag, og med varierende suksess, drar Kazu tilbake til Japan. Hjemme blir han momentant en stor stjerne. Den første A-landskampen spiller han i 1990 og det første av i alt 55 landslagsmål kommer 26. August 1992 mot Nord-Korea. Målet Miura scorer skjer en snau måned etter at Katsutoshi ”Rafael” Henmi kom til verden. Henmi er den yngste spilleren i Japans tropp til årets VM i futsal. (Litt artig er det at Henmi som toåring emigrerte til Brasil med sine foreldre. Det var altså i Brasil også Hemni ble futsalspiller. Og det er derfor han bærer tilnavnet Rafael).

I 1993 blir Kazu Miura som første japanske spiller, kåret til den beste spilleren i Asia. Miuras tilbakekomst til Japan var sammenfallende med oppstarten av  J-League. Og King Kazu Miura blir synonymt et suksessen til den nye ligaen. En popularitet som aldri har dødd hos japanske fotballtilhengere. Da det i fjor ble spilt en veldedighetskamp til inntekt for jordskjelvofrene ble skoene til de forskjellige spillerne auksjonert bort. Kazu sine sko gikk for 70.000 dollar, mens skoene til en av dagens store J-League stjerner, Tulio Tanaka, til sammenligning gikk for 3.000 dollar. Tulio Tanaka er oppvokst i Brasil, med japansk far og brasiliansk mor. Tulio Tanaka krysset også Stillehavet som 15 åring. Fra Brasil til Japan.



Tomáš Skuhravý!
Miura vinner de fleste kåringer i japansk fotball, men suksess i hjemlandet er ikke det han drømte om da han vokste opp. Han ville prøve sitt talent blant verdens beste. Derfor setter han seg på flyet til Europa sommeren 1994. Han bærer fortsatt på drømmen om å bli en stor internasjonal fotballstjerne. Det er Genoa-direktør Aldo Spinelli som har fått det for seg at en japansk spiller i italiensk liga kan være god forretning, og Spinelli tror at King Kazu og Tomáš Skuhravý kan bli et meget godt spisspar. Suksessen uteblir for Kazu i Genoa, med unntak av hans mål i lokaloppgjøret mot Sampdoria. Dette står som Miuras signatur i europeisk klubbfotball.



Frankrike 98
Etter det mislykkede Serie A-oppholdet, vender Kazu tilbake til Japan, og retter fokuset sitt mot den største scenen i internasjonal fotball: Verdensmesterskapet. Japan har aldri deltatt i et sluttspill, men det vil Kazu gjøre noe med. Miura scorer 14 mål i kvalifiseringen til mesterskapet i 1998, og han startet den avgjørende play-off kampen mot Iran som Japan vant 3-2. Men da laget setter seg på flyet til Frankrike sommeren '98 er det uten King Kazu Miura. Han er blitt vraket av landslagstrener Takeshi Okada, til fordel for yngre spillere som Nakata og Ono. Opinionen i Japan er dypt sjokkert over utelatelsen av Miura. Japan taper tre strake kamper i sluttspillet i Frankrike, og i Japan mener fortsatt mange at det ikke hadde skjedd om mannen som hadde brakt fotballen fra Brasil til hjerte av det japanske folk, hadde spilt. Kazu selv er dypt skuffet over at drømmen om å skinne på den viktigste arenaen i verdensfotballen blir tatt fra ham.

Pierre Littbarski
For å døyve skuffelsen over vrakingen fra verdensmesterskapet drar Kazu igjen til Europa. Denne gangen er det Dinamo Zagreb som skal få glede av fotballferdighetene. Dette oppholdet blir også lite ærefullt med null mål på kun en håndfull kamper. Tapre Miura returnerer nok en gang til røttene. I år 2000 spiller han sine siste landskamper og scorer sitt siste landslagsmål, passende nok i 4-0 seieren mot Jamaica, laget som hadde slått Japan 2-1 i verdensmesterskapet i Frankrike to år tidligere. Fra hjemkomsten frem til 2005 spiller Miura for klubbene Kobe og Yokohama. En dag ringer telefonen hjemme hos Kazuyoshi Miura. Det er den tyske legenden Pierre Littbarski. Han spør om Miura er klar til å dra ut på et siste eventyr: spill i A-League og klubben Sydney FC. Det var tidenes første sesong av A- League. Miura hadde være hjertet til J-League helt fra starten og skulle nå gjøre det samme i Australia. I en alder av 38 år fikk han muligheten til å erobre nok et kontinent. Det ble med 4 kamper og 2 mål for Del Pieros nye klubb. Da turen til Oseaniske kontinent var over, slo Kazu seg ned i Yokohama. Her har han spilt fast siden. Klubben har holdt til i J-League 2 med unntak av 2007 sesongen, da det var oppe i den øverste divisjonen. Han har vært profesjonell fotballspiller i 26 sesonger på 4 forskjellige kontinenter, og nå har han endelig sluttspillkamper i et verdensmesterskap.



Kongen er død, Kongen lever
Da er vi tilbake i Thailand og verdensmesterskapet i futsal. Japan ryker ikke overraskende på en smell i første matchen mot Brasil. Fire ganger før har Brazil tatt hjem pokalen. Gruppe C var den hardeste i årets mesterskap. Brasil, Portugal og Japan i samme gruppe, samt Libya, som i dette selskapet egner seg best som gulvklut. Japan er regjerende Asia-mestere i futsal. På dag to av verdensmesterskapet møter hall-samuraiene, Portugal. Kampen spilles i Nakhon Ratchasima, og futsalhallen er dominert av japanske fans med håp og forventning til sin aldrende majestet. Kampen starter på dårlig vis for Japan. Målene renner inn bak den japanske målvakten. Japan ligger under 4-1 og det gjenstår åtte minutter av 1. omgang. Det er da hendelsen som snur kampen til fordel Japan inntreffer. King Kazuyoshi Miura går i press på Portugisernes store stjerner Ricardinho, eller O Mágico, som han også blir kalt. Ricardinho er en av de virkelig store stjernene i futsalen, Han er blitt kåret til verdens beste spiller i 2010, han spiller til daglig for Nagoya Oceans i Japan. Nagoya Oceans tok hjem Futsal Asian Champions League i trofeet i 2011 og bronsemedaljen i årets utgave. I årets kamp i verdensmesterskapet i futsal møter Ricardinho fem av sine klubbkamerater i det japanske laget. Det Ricardinho finner på når han utfordrer kongen av japansk fotball vil forandre kampens utfall. Ricardinho tar med seg Kazu på en karusell, han vil ydmyke den gamle kongen. I Japan, et meget hierarkisk samfunn, skal du behandle mennesker som Kazuyoshi Miura med den ypperste respekt. Japanske tilskuere i hallen er i sjokk over hva de får servert. At Ricardinho som er proff i Japan ikke forstår at en ydmykelse av en så stor og mektig mann som Miura vil gjøre noe med det japanske laget, er veldig merkelig. Ricardinhos opptrinn rettet mot Miura antenner en ild i det japanske laget. Latterliggjørende dansetrinn og dragninger, mot en ryggende og ustø Kazu. Han ser svimmel ut den gamle kongen. Han er ikke lenger kongen av fotball, han er middelaldrene herre som ikke kjenner sine egne begrensninger. Han har dratt til et verdensmesterskap i en idrett han nesten ikke har vært borti siden han forlot Brasil i 1990. Kazu får inn ei halvhjertet takling, men istedenfor at ballen går i sikkerhet, havner Miuras takling hos Portugals toppscorer Cardinal, som på et touch setter opp Joao Matos, som i blinde, finner Richardinho. O Mágico har jogget inn på blankt mål, og setter ballen forbi keeper! 5-1! Fortsatt ikke en omgang spilt! King Kazu Miura ligger som en felt konge på parketten da ballen triller i nettet. King Kazu Miura har abdisert.



Men et japansk lag som blir ydmyket er ikke akseptabelt, og hele laget bruker denne ydmykelsen av Miura som en samlingspunkt for et av de beste comebackene jeg har sett. Et minutt etter den ydmykende seansen scorer Yoshi. Portugal går til pause med en 5-2 ledelse, og har vært det klart beste laget. Med den gnisten Ricardinho tente hos samuraiene, gjør at det er et helt annet Japan som kommer på banen til 2. omgang. Miura selv holder seg mest i bakgrunnen som innbytter, mens lagkameratene kjører alle mann i angrep. Stillingen er fortsatt 5-2, da det kun er ti minutter igjen. Japan tar da ut keeperen, og spiller med få unntak resten av kampen med 5 utespillere mot det mektige portugisiske futsallaget.

Det lykkes. 32 minutter: Kitahara scorer! 33 minutter: Morioka scorer! 36 minutter: Henmi SCORER! Det ender 5-5. Det veives med japanske flagg med påskriften King Kazu i hallen. Kongen var ikke død. Laget hans har reddet æren og det japanske futsallandslaget tar seg videre til utslagningsrunden.

Søndag 11. November får vi kanskje se King Kazu Miura for aller siste gang i en internasjonal kamp. Da spiller Japan mot Ukraina i 8-dels finalen av årets verdensmesterskap i futsal. Lenge leve Kong Kazu!