Live from the living room vol. 1

Skrevet av Kenny Koevermans.

Tre innlegg på en uke. Og dere som trodde at Materazzia var best uten blogg. Pøh.

Det jeg befinner meg i nå er ikke noe news room. Det er et living room. Min egen stue faktisk. Av grunner som vanlig jobb, økonomi og generell motvilje er ikke Materazzia å finne på Laugardsvöllur i kveld. Det er fredag, det er øl på bordet i stua, og jeg skal se kampen på TV (etter mye om og men). Jeg har en 46' Samsung, forresten.

Spørsmålet er så om jeg har etos, patos og logos nok til å levere et innlegg fra stua om en kamp som går på TV som faktisk blir lest. Ikke noen vurdering av sveisen til Morten P, ingen møter med andre i hyggelig passiar over kampprogrammet, ingen deling av bord med journalister fra en annen nasjon. Patos har jeg vel nok av ref forrige setning. Logos er det vel også en del av, om jeg ikke skal påberope meg omnikunnskap. Etos - tja. Det får andre vurdere.

Islands lag
Halldor-, Stein-, Bjarna-, Sigurd-, Gisla-, Erik-, Arna-, Daniel-, Sigurd-, Gunnar-, og Hallfredsson. Not necessarily in that order.

PASS OPP FOR GYLFI!!!! Mer er det vel ikke å si (det er garantert mer å si, men frankly my dear, I don't give a damn). Og ja. Se opp for dette...



Norges lag

Bugge Pettersen - Ruud, Hangeland, Wæhler, JA Riise - Braaten, BH Riise, Nordtveit, Wolff Eikrem, Elyounoussi - Moa.

Skal si, altså! Bugge i buret ække lett å lure. Som Jarstein-forkjemper kan jeg jo ikke la det passere i stillhet. Men likevel. Det er vel kanskje på sin plass med en forandring etter forrige kamps blundere. Uansett er jeg veldig spent på dette. Bugge fremstår ikke som en matchvinner som kan stå en hel kamp uten særlig å gjøre, men likevel redde når Gylfi kommer alene på 0-0 i det 84. minutt. Det gjør Jarstein. Men Jarstein kan samtidig slippe inn noe som ikke kvalifiserer som en sjanse i det hele tatt. Ingen tvil om at dette var et tøft valg - men endelig lønnet det seg vel å ha et støtteapparat fullt av keepere.

Wæhler inn i midten fremstår som en kriseløsning for meg. Med sine 36 år og brokete skadehistorie - ville det ikke vært mer fornuftig å spille med Forren eller Demidov? Mener helt klart at Demidov burde spilt. Om ikke annet, så fordi at hvis vi skulle komme til Brasil, er han fortsatt et alternativ i motsetning til Wæhler som da vil være 38 år.

BH Riise fremstår vel kanskje som et rart valg. Men jeg spør meg selv: er Henriksen virkelig noe særlig bedre? Med Riise får man kanskje ikke de villeste pasningene og de beste offensive avgjørelsene. Men Drillo får et arbeidsjern med en kapasitet antakelig bare overgått av storebror. Og med Eikrem og Nordtveit rundt seg, tenker jeg at han faktisk er et bedre alternativ enn Henriksen.

Merker at jeg gleder meg skikkelig til å se Eikrem. Og jeg gleder meg skikkelig til kamp. Landslaget skal vi holde med uansett. Det blir for dumt å lese alle de kule gutta på twitter som "hater" landslaget, fnyser av spillerne og autokritiserer Drillo for alt han gjør. Det er veldig lov å være kritisk og stille de viktige spørsmålene. Men kom igjen da! Vi heier da på Norge? Og hvem bryr seg om innhold dersom vi leverer resultater? Ikke jeg i alle fall.

Av den grunn skal jeg slippe en liten teaser til et lite verk jeg arbeider med (og har arbeidet med en stund). Det første verset i min hyllest til Drillo. Skrevet relativt fritt etter Henrik Ibsens Terje Vigen (med nogen tyverier av sprog og vendinger). Forhåpentligvis vil dette fullføres etterhvert. Men dersom vi går til Brasil blir ikke de siste versene ferdig før i 2014. Og det må det være lov å drømme om. Vi snakker jo tross alt om Egil Drillo Olsen. Tidenes norske landslagstrener.

Der fantes en underlig gråsprængt en
Med en hel nasjon i sin hånd
For han var fotballen aldri pen
Å vinne var alt i hans ånd
For verden var dette spillet stygt
Lange baller mot Flo
Og da mente folk at han var forrykt
Men mannen stod der uten frykt
I pæler, ikke sko

Lykke til!