Vuvuzela, Shosholoza og Moses Mabhida

Jeg kommer ikke til å skrive noe om kampene som har blitt spilt, grundigere gjennomgang av dette overlater jeg til våre eminente silkeføtter Bears, Inno og Kenny.

Det jeg vil beskrive er stemningen i Sør-Afrika: "Å, hælle måne", som vi sier i Østfold! La oss starte med fredagens 1-1 kamp. Selv om jeg bor i en relativt liten by utenfor allfarvei, var byen kledd i gult og vuvuzelaer og bilhorn ljomet om hverandre fra tidlig på dagen. Klokken tolv gikk vi i tog ned hovedgaten for å komme oss til puben vi skulle se kampen på. Svarte og hvite - på fredag var vi alle gule! Det rådet en enhetlig stemning i byen jeg ikke har sett maken til, vil det vare etter VM? Tvilsomt, men moro er det nå i hvert fall.

"The George" var vår designerte pub for dagen. Den ellers ganske konservative puben er stort sett frekventert av hvite, men ble nå fylt til randen av vuvuzela'er, makarapa'er og annet fiffig supporterutstyr. Shosholoza (LINK ) runget ut over puben og det var generelt en skikkelig engelsk fotballpub-stemning. Veldig uvant i Sør-Afrika! De fleste hvite på puben hadde vel knapt nok sett en fotballkamp før i sitt liv, men mange er nå bitt av basillen og har blitt svorne fans.

I går, søndag, hadde jeg den ultimate glede å ha billetter til første kamp på Moses Mabhida stadion i Durban, det var dags for Tyskland-Australia. Jeg varmet opp med dagens to første kamper i Fan-parken i Durban som bokstavelig talt er på stranda. Det å ligge i sanda med en kald pils (som forøvrig koster 12 kr) og se fotball er slett ikke feil.

Både Australia og Tyskland var representert med mange supportere i byen, og en ting er sikkert: tyskere er nå en gang tyskere. Makan til gjeng med snurrebarter, lederhosen og generelt tyske trekk skal du lete hardt etter. Jeg tror også jeg fant en mann med en hockeysveis som vi ikke har sett maken til siden Chris Waddle var aktiv.

Så bar det til stadion to timer før kampstart, og jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker stadiumet i Durban. Den er vakker fra utsiden, men for en opplevelse det var å komme ut av trappa på nivå seks og se den fra innsiden. Det skal sies at for meg er opplevelsen av å se en flombelyst gressmatte noe av det beste jeg vet om, både med og uten klær, men dette var hårreisende magisk. Rett og slett et massivt syn som jeg gleder meg til å se igjen. Plassene mine var knall, trygt plassert rett over alle kommentatorene.

Jeg vil også gjerne slå et slag, eller blåse et blås, for vuvuzelaene! De høres helt forferdelige ut på TV, men i virkeligheten er de langt fra like masete som det høres ut som. De skaper et vanvittig trykk, og en ramme rundt hele kampen, uten at jeg blir videre irritert av det. Jeg foretrekker fortsatt den europeiske varianten med synging, roping og klapping der hvor dette fungerer bra - det gir en mye bedre stemning. Men "trøkket" man får her i Sør-Afrika er noe helt eget. Det oppmuntrer til lidenskap og galskap for fotballen, og det er noe jeg støtter!

Hamba kahle

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.