Onsdag var det igjen matchdag og fest for den utskremte korrespodenten Highhill. Denne gangen var det en spicy Chile-Honduras til forrett, et mektig Sveits-Spania som hovedrett, med en lekker Moses Mabhida som tilbehør og en leken Sør-Afrika-Uruguay til dessert. Alt var duket for en fin opplevelse og smakfull fotball. Selvsagt var smaksløkene innstilt på at Spania kom til å dominere måltidet, og håpet var at Sør-Afrika kunne overraske positivt. Når alt var fortært og regningen betalt, satt jeg igjen med en uggen følelse i magen. Ble jeg servert en Spania helt feil tilberedt, eller var det et umodent Sør-Afrika som ble plassert foran meg? Kanskje var det begge deler...
På stadion var stemningen stor og forventningene høye til at Spania skulle valse over Sveits og levere festfotball fra høyeste tiki-taka-hylle. Jeg ble plassert midt i en god gjeng sveitsere som hadde tatt turen fra alpebyen Davos. Alt de håpet på var å unngå fornedrelse, og det håpet gikk i oppfyllelse. Etter hvert som kampen skred frem og Sveits mirakuløst nok scoret det første målet, ble neglene kortere og håpet større blant mine sveitsiske venner. Ti minutter før slutt, mens Spania presset som verst, kommenterte sidemannen min begeistret at dette kom til å bli julaften, bursdag og nyttårsaften på samme tid. Og rett fikk han! Sveits sjokkerte min forhåndsfavoritt Spania og viste at Arne Ball nok en gang hadde rett: ballen er rund og cup er cup! Det er dette som er sjarmen med fotball, å se alle ekstatiske sveitsere feire mirakelet inn i de sene timer.
Mens de rød-hvite feiret, var det duket for kampen vertsnasjonen ventet på. Bafana Bafana skulle vise at den første kampen ikke var noe blaff, nå skulle de slå et sterkt Uruguay og sitte i førersetet før kampen mot Les Bleus. Folk stimet til fanparken og fylte den til randen, alle med realistisk tro på at de skulle klare det. I timene før kampstart var stemningen helt vill, og folk danset på stranda foran storskjermene til det som har blitt dette VMs fotballsanger her nede (link1, link2 og link3.
Skuffelsen var tilsvarende stor da Pereira satte punktum med 3-0 scoringen. Lufta gikk ut av vuvuzela'ene, flaggene subbet i bakken og makarapa'ene ble trukket ned foran øynene som rullgardiner. Nå må det et mirakel til mot Frankrike, for at Bafana Bafana kan komme seg med blant de siste 16, det kommer dessverre ikke til å skje...
Mye tyder på at Sør-Afrika blir sittende igjen med smuler når mesterskapet er over, men Spania har fortsatt gode sjanser til å spise kirsebær med de store gutta når regnskapet skal gjøres opp etter de tre innledene retter i et syv-retters maraton-måltid.
Bon Appétit!
Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar