Paradise Valle

I går slapp tilsidesatte Tor Ole Skullerud nyheten om at han trekker seg fra ”jobben” som assistent/ hovedtrener/ sidekick/ dobbeltgjenger for Martin Andresen i kjipkjørte Enga. I den anledning skal jeg berike Materazzias lesere med en ny blogg. Og da jeg har en forkjærlighet for å blande konsepter skal jeg gjøre et djervt forsøk på følgende:

Vi snakker Marie Simonsen-på-baksiden-av-Dagbladet-style. Meninger og krasse metaforer, lettere henslengt i min egen byline, vurderte til og med et posing picture, men sparer meg. Dette skal jeg blande med min iboende trang til å se på flaue TV-programmer, en Truls Dæhli inspirert avslutning og selvfølgelig mine meninger om det vakre spillet som jo fotball er.

Vidar Davidsen sier til VG at lederne er problemet. "Vålerenga har ikke tradisjon for sportslig kompetanse i styre og stell", sier han. Morten Pedersen skriver i dagens DB at Vålerenga er i krise. Jeg vet ikke. Er ikke alt som normalt på Paradise Valle? Hvem skal stemmes ut neste gang? Den litt sjenerte men sikkert flinke sportsdirektør Håkonsen som kanskje ikke har fått bevist så mye enda? Kjekkasen Martin som frem til nå har delt rom med Tor Ole som ble stemt ut i går? Eller hva med Pål Breen? Utdannet i forsvaret og bygde senere opp sitt eget sikkerhetsselskap før han tok over Vålerenga. Har han nok ballast til å ri av neste ukes utfordringer? Hva med Johan Kaggestad? Han har tross alt ansvar for den fysiske treningen, og kanskje det trengs fornyelse i dette departementet etter utallige skader og slitasje på spillergruppa. Gruppeoppgaven er vanskelig nok den; vinne kamper. Med seier vinner nok Andresen frikortet, men ingen kan føle seg trygge. Følg med i neste episode av Paradise Valle. Nye oppdateringer hver dag i landets største aviser, courtesy of Bertil Valderhaug, Morten Pedersen og Truls Dæhli.

Jeg kjenner meg som en aktør i en amerikansk day-time såpe når jeg blir tvunget til å ta stilling til ”Prosjekt Martin”. Kamera presser seg opp i ansiktet mitt som inntar en tankefull og bekymret mine. Det kunne fort gått en sesong av Glamour før jeg tok stilling til alt. Jeg blir dratt mellom troen på Martin Andresen som leder og oppfattelsen av det han faktisk har prestert. At Tor Ole Skullerud tok sin hatt og hoppet av midt i semesteret, trenger ikke bety noe for han selv. Han kjører nok ny konteeksamen med Kongsvinger etter at crazy Fredrikstad ansetter Tom Nordli for å redde sesongen. Men det trenger heller ikke bety noe for Vålerenga. Espen Steffensens exit i Brann i fjor er bevis nok for det.

Samtidig skriver Morten P. at stemningen på Valle var god på den første treningen ledet av Andresen alene. Merkelig det der. Bu-hu, vi har to trenere. Jeg synes spillerne syter for mye. Spesielt da de spiller for det eneste laget i Norge med skikkelige tradisjoner som bydelslag, og jeg føler de ikke viser sine dedikerte supportere nok respekt. Å stå på matta og høre tusenvis av mennesker synge Vålerenga Kjerke burde vært nok til å yte 110 prosent i hver duell.

Men rokkeringer i staben betyr som regel en oppsving i de sportslige prestasjonene, og jeg tror Andresen dodger nok en kule ved at Skulkerud hoppet av. Det blir nok seier i neste kamp. De rykker ikke ned, og Martin Andresen får en ny sesong. Håper det i hvert fall. Vi trenger litt Paradise Valle for å sprite opp en svensk-trener dominert tippeliga med litt kjedelig spill og daffe støtteapparater. Det er jo bare Kjetil Rekdal og Vålerenga igjen som skaper litt furore med jevne mellomrom.

Pluss at jeg liker Martin Andresen.
Og jeg har fortsatt troen.
Men har Enga?
Vi får se.

Edit 27.august 17.38 (ca tre timer etter bloggen ble publisert):

Ny person utstemt av Paradise Valle. Denne gangen er det Raymond Johansen som trekker seg. Han vil ha all energi rettet mot Arbeiderpartiet og valgkampen. VG kjører denne også høyt på nettsiden. Litt bittert at jeg ikke nevnte han i min beretning tidligere i dag. Et kjapt spørsmål: who's next?