En brokete forsamling Liverpool-spillere anno 1995 - 2012

Materazzia-redaksjonen ønsker en ny gjesteblogger velkommen! Hans etternavn er Gogstad-Anfield, og det i seg selv er nesten nok til å bidra i vår lille fiskedam av en fotballblogg. Han bor i Southampton og følger i rekken av excellente korrespondenter vi har tilknyttet oss gjennom årene. Enjoy, sier vi bare!

Skrevet av Axel With Gogstad-Anfield 

PS: Dette er mitt virkelige navn. (Twitter: @AxelGogstad)

Det er en stor ære og ikke så rent lite fornøyelig å få lov til å bidra på denne bloggen, som holder et så høyt nivå at dette føles virkelig som å hoppe etter Wirkola/Bredesen/Weissflog/ - take your pick.

I min søken etter tema til mitt første gjesteinnlegg, tenkte jeg det ville vært det beste å skrive noe jeg faktisk kan (i mine øyne) en god del om. Liverpool og jeg har i år 17-årsjubileum. Et kjærlighetsforhold av typen berg og dalbane, som har gitt mange oppturer, så vel som nedturer. Utrolig mye rart har kommet og gått inn og ut av portene av på Anfield disse årene. Noen har hatt fotballegenskapene til en trofast benkesliter på et 7. divisjonslag, men som jeg allikevel av en eller annen grunn har klamret til mitt bryst, og forsvart med mitt eget liv i mang en opphetet diskusjon.

Da tenkte jeg det ville være passende å plukke ut min startellever, bestående av mine personlige kulthelter/favoritter de siste 17 årene, med tilhørende benk. Jeg vil ikke på noen måte påstå at dette laget ville kjempet i toppen av Premier League sesong etter sesong – det gjør vi jo strengt tatt ikke nå heller. Men dette laget ville i hvert fall gitt meg voldsomt hodebry når jeg skulle plukket ut navn og nummer på ryggen til min neste drakt. For de av oss som mener det ikke er tøv å gå med spillernavn på ryggen.

Dette laget er meget begrenset når det kommer til fart, med få men hederlige unntak. Her er det knallhardt arbeid som er nøkkelen til suksess, med et lite hint av teknikk og finesse i noen lagdeler. Formasjonen er en leken 4-3-3, uten sammenligning med Brendan Rodgers´ mannskap forøvrig.

Noen vil helt sikkert gå av skaftet for at jeg har utelatt Steven Gerrard. Captain Fantastic er en av mine absolutte favorittspillere gjennom alle tider, men her er det viktig å få frem at Gerrard er en ekte helt, en legende, først og fremst på grunn av sine fremragende kvaliteter som fotballspiller, så vel som hans lokale tilhørighet. På dette laget er det kultheltene som får sin rettmessige hyllest.

I mål: Jerzy Dudek – 186 kamper 0 mål (2001 – 2007)
Mange mener at Jerzy var en veldig god keeper hvis man så bort fra at han ikke kunne stå i mål. Og det var absolutt kamper han hadde lagt igjen keepertalentene sine igjen i hjembyen hans Rybnik, men ikke 25. mai 2005. Den redningen mot Schevchenko i andre ekstraomgang, står igjen som en av de beste redningene i Champions Leagues historie, og etterligningen hans av Bruce Grobbelaars klovnestreker i 1984, gjør den godeste Dudek til en soleklar ener i kassa. Kan dog få trøbbel med å få den nødvendige autoriteten og respekten til stopperparet på dette oppsettet.

Høyreback: Steve Finnan – 217 kamper 1 mål (2003 - 2008)
Det var denne posisjonen jeg fant aller vanskeligst å plukke ut. Jeg kunne kanskje (og burde, i noens øyne) jukset litt og dyttet Jamie Carragher ut her – av åpenbare årsaker. Allikevel havnet Finnan et hestehode foran Carra. Selve Mr. Consistent og herr Unsung Hero in persona. Gjorde så å si aldri en blemme og likte seg aller best på jobb når ingen la spesielt merke til ham. Dessuten er løpskapasiteten hans et absolutt must på dette laget, de gangene Stephane Henchoz står igjen i teknisk sone for å hente seg inn.

Høyre midtstopper: Stephane Henchoz – 205 kamper 0 mål (1999 – 2005)
Sveitseren bar konstant et ansiktsuttrykk som bar bud om at denne mannen kom til å segne om av utmattelse når som helst. Hadde ikke målteft for fem flate øre, og i likhet med Jamie Carragher, skjønte han etterhvert sitt eget beste og holdt seg nede i forsvar på offensive dødballer, sannsynligvis for å få igjen pusten. Allikevel dannet han et av Premier Leagues mest solide stopperpar på den tiden, i tospann med Sami Hyypiä, og la ingenting igjen ved dørene.

Venstre midtstopper: Neil Ruddock – 152 kamper 12 mål (1993 – 1998)
Razor Ruddock er en mann det var umulig å ikke bli glad i. Matchvekten hans ble aldri offentliggjort, men jeg kan vanskelig se for meg at den var under 100 kilo. Med fett- og muskelmassen jevnt fordelt, brukte han beinknusende taklinger til å kompensere for hans manglende fart for alt det var verdt. Legendarisk øyeblikk da han, drevet av vilje og pur faenskap, stanget inn 2-2 mot Manchester United, uten helt å være klar over hva han nettopp hadde gjort dagen etterpå. Godt egnet som Jerzy Dudeks personlige livvakt.

Venstreback: Djimi Traore – 141 kamper 1 mål (1999 – 2006)
Plukkes ut på laget ene og alene på grunn av 3. rundekampen i FA-cupen mot Burnley i 2005. Måten han ballettdanset inn selvmålet som sendte Liverpool hodestups ut av cupen, ville trolig gitt ham hovedrollen i Tsjajkovskijs mesterverk Svanesjøen. Sannsynligvis en av de minst begavede fotballspillerne som har en Champions League vinnermedalje på gutterommet.



Høyre midtbane: Danny Murphy –  249 kamper 44 mål (1997 - 2004)
Vanskelig å utelate Old Trafford-dødaren. Selv den dag i dag er han en spiller som ikke får nok kreditt for hans ytelser på banen, i mine øyne. Hvis jeg ikke husker helt feil, ble han matchvinner på Old Trafford ikke mindre enn tre ganger i løpet av hans Liverpool-karriere. Gjorde alltid som han ble bedt om, jobbet knallhardt for lagkameratene sine og er en sann gentleman. Ekstra gøy å se ham med kapteinsbindet i Blackburn nå om dagen.

Sentral midtbane: Igor Biscan 118 kamper 3 mål (2000 – 2005)
Igor Biscan er kanskje selve definisjonen på kulthelt. Den høyreiste kroaten hadde de første sesongene ingen verdens ting å bidra med på Anfield, og fikk et slags gjennombrudd først under Rafa Benitez, i den forstand at han endelig begynte å spille i det minste brukbart. Deler sammen med Djimi Traore førsteplassen som den minst begavede spilleren som har vunnet Champions League. Supportersangen hans er også udødelig: Igor Biscan. He was a giant of a man. He should be playing for Milan, Igor Biscan.

Venstre midtbane: Patrik Berger - 196 kamper 35 mål (1996 – 2003)
Sammen med blant andre Jamie Redknapp og David James (!), bidro Patrik Berger voldsomt til at den kvinnelige andelen av Liverpools supporterskare vokste på midten av 90-tallet. Regnes som en av Liverpools kjekkeste spillere gjennom tidende, og det var ikke bare jentene som falt pladask for ham. Venstrebenet hans var vel så dødelig som utseendet, og har bidratt med flere kandidater til årets mål. Hans kremmerhus av et frispark mot United på Old Trafford, er en avgjørende faktor til hans plass i startelleveren.

Høyre angriper: Luis Suarez 65 kamper 29 mål (2011 - )
Var lenge i tvil om jeg kunne ta med en såpass fersk spiller med på laget, men etter feiringen hans mot Everton sist søndag, fantes det ikke et fnugg av tvil i mitt hjerte. Spesielt festlig er det at absolutt bortimot alle, som er så uheldige å ikke holde med Liverpool, kan ikke fordra vår herlige, uruguayanske dramaqueen. Spiller som han konstant er besatt av Gamle Erik, og har en vinnervilje som er gull verdt. Slår tunneler på motspillere like ofte som jeg vasker ørene mine, og har en teknikk, temperament og personlighet som det er umulig å ikke elske. Hvis du har ham på din side, vel å merke.

Sentral spiss: Andy Carroll 58 kamper 11 mål (2011 - )
Big Andy er, til tross for undertegnede sin heterofile legning, én av tre mann som hadde fått meg på rygg. Mannen med den hestehalen er så elegant og stilfull der han galopperer bortover det grønne teppet. Hans nese, glede og teft for alkoholholdige drikker, er bare med på å øke min uendelige begeistring for geordien. At han etter alle solemerker er tapt for Liverpool (kan ikke tenke meg at han har en fremtid under Brendan Rodgers,) er for meg en større tragedie enn da den lysluggede, platinablonde, uspiselige spanjolen, hvis navn vi ikke nevner, forlot klubben.

Venstre angriper: Titi Camara 33 kamper 9 mål (1999 – 2000)
Titi Aboubacar Camara var ikke lett å bli klok på. Jeg har ennå ikke sett en Liverpool-spiller mer ujevn i prestasjonene enn Titi. Fra det helt fantastiske til noe av det mest hjelpeløse du kan se på en fotballbane. De sistnevnte prestasjonene tilgis raskere enn du kan si Aboubacar på grunn av én eneste hendelse: I oktober 99 tok Liverpool i mot West Ham på Anfield. Camaras far hadde kvelden før på tragisk vis gått bort. Alt lå til rette for at guineaneren ville score til ære for sin far, og skjebnen skuffet ikke. Foran Anfield Road End scoret han, og sank deretter strigråtende ned på sine knær. Husker det øyeblikket som det var i går der jeg satt hjemme i stua, 13 år gammel, og hulket med. (Ca 1:20 ut i denne videoen)

Benken:

Jamie Carragher – 709 kamper 5 mål (1996 - )
Riktignok har Carra «hele» fem mål på samvittigheten, men man må aldri glemme at han har syv gærne veien. At to av dem kom i en og samme kamp mot Man Utd, gjør det hele litt tragikomisk. Hans teft for selvmål til tross, er han ikke bare en spillerlegende, men også en kulthelt i mine øyne. Utkonkurrerer hans kollega Steven Gerrard i temperament og scouseaksent. Hinket rundt på slutten av finalen i Istanbul etter å ha gått ned for telling to ganger i løpet av kampen på grunn av krampe. Gjorde et siste desperat forsøk på å pådra seg en langvarig skade i jubelscenene som fulgte etter at seieren var et faktum. Har alltid gitt 110% for klubben og vil bli husket. Lenge.

David James – 277 kamper 0 mål (1992 – 1999)
Jeg lyver ikke når jeg sier jeg har noen gode minner av David James som målvakt. Mer skal sannelig ikke til for at han får en plass i troppen, og henvises korrekt til benken, i håp om at Jerzy Dudek aldri vil pådra seg skader eller suspensjoner. Først etter karrieren hans på Anfield var over, valgte James å vise seg som en skikkelig burvokter. Typisk.

Gary McAllister – 87 kamper 9 mål (2000 – 2002)
Hva gikk denne mannen på i vårsesongen 2000/01-sesongen? Husker godt min bror spøkte om at han forlangte rullator og kamferdrops i sign-on-fee da han signerte for Liverpool. Ord han senere skulle få spise i seg. Var en katalysator i treble-sesongen, og målene formelig haglet inn fra skotten, hvis isse bar bud om en hard oppvekst i Newarthill. Og alle husker vel det frisparkmålet mot Everton?

Dirk Kuyt – 285 kamper 71 mål (2006 – 2012)
Nederlenderen var ofte inspirert av hans hjemlands tresko når det kom til mottak, og tok ofte i mot kula på en måte som ikke lignet grisen. En blanding av kulthelt og legende, dette. Bidro i løpet av sin Liverpool-karriere med utallige viktige scoringer, og en innsats og løpskapasitet selv ti Duracellkaniner ikke klarer å etterligne. Fortjener en plass på benken.

Erik Meijer – 27 kamper 2 mål (1999 – 2001)
Kaprer den siste plassen på grunn av sin ubrukelighet. Evnet ikke å score ett eneste ligamål for Liverpool, til tross for at hans eneste oppgave var å holde seg inne i boksen og dytte den i nettet. Forsvarer sin plass på benken ved å aldri komme innpå, og derfor holde den god og varm til enten Neil Ruddock eller Stephane Henchoz ikke orker mer.

Disse 16 utvalgte har i løpet av sine Liverpool-karrierer dekket hele følelsesregisteret mitt, og ført til at alderdommen nok kommer vel tidlig. Samtidig har de gitt meg uforglemmelige høydepunkter, noen har til og med maktet å bidra med trofeer. Kom gjerne med ris og ros i kommentarfeltet! Tilgjengelig på twitter er jeg også: @AxelGogstad.

Takk for meg!

Mandagsspalten S#2E#34

Skrevet av Kenny Koevermans på Sørlandsbussen og Bears Island på Blindern. Assistert av 101greatgoals.com.

Ukens mål
Theo Janssen løper 70 meter med ballen før han elegant chipper den over Andreas Isaksson, og sender Twente opp i 2-0 mot PSV på lørdag.


Dirk Kuyts ufattelig frekke lobb gav Nederland 5-3 mot Ungarn i EM-Kvalifiseringen.


Croatia U21 lå under 0-2 hjemme mot Ungarn U21, men snudde kampen. Filip Skvorc smalt til med denne suseren da han utlignet til 2-2.


92-modellen Lucas Rodrigues Moura da Silva, eller bare Lucas, tok med hele Mirassol på tur før han trillet ballen i buret og sikret 1-0-seier for Sao Paulo.


Ukens kamp
7 mål - check. Den farlige 2-0-ledelsen - check. Rødt kort - check. Ghost goal (den var inne, da) - check. Straffe - check. Hattrick - check. Selvmål - check. Lucarelli - check. Snuoperasjon - check. Tumulter - check.


Ukens mann
Miguel Ángel de las Cuevas Barberá stoppet José Mourinhos ekstreme hjemmebanestatistikk. Etter over ni år og 150 kamper som ubeseiret på hjemmebane ble de las Cuevas mannen som stoppet Mourinho. Noe sier oss at dette blir det største han opplever som fotballspiller.

Ukens import/eksport
Ohoi, for en uke for våre utskremte proffer! Det var jo selvfølgelig ikke slik at alle hadde det like gøy på jobb i uken som gikk, men det var i hvert fall en del som var på jobb, og det er jo gledelig sett med norske øyne. Moa scoret på ryggen som vanlig, selv om det ble 1-4 tap mot Dortmund som er on route mot seriemesterskapet.


Grindheims Herenveen tapte 2-3 hjemme mot hardt kjempende Excelsior på lørdag, hvor haugesunderen klarte å pådra seg rødt kort på stillingen 2-2. Pa Modou Kah hadde en hendelsesrik dag på jobben da hans Roda slo Willem II 4-5 på bortebane. Kah laget først straffe som gav Willem II 1-0, før han utlignet til 1-1 etter et hjørnespark. Marcus Pedersen hjalp Vitesse til en viktig hjemmeseier mot NEC med sin 2-1 scoring i det 80. minutt (målet kommer 4 min ut i klippet). Vålerengalegenden Sebasitan Mila var på ferde for Slask Wroclaw i helgen, da han satte inn 1-0 mot Lech Poznan på straffespark.

Khari Stephenson vet dere, den gamle Aalesundspilleren! Han spiller nå på San Jose Earthquakes i MLS. I helgen var han on fire! For et mål!


Ukens hattrickeers
Denne uken fisker vi tilbake en god gammel kategori fra glemmeboka. Rooney did it, Cavani did it, Diego Costa did it, Grant Holt and Simeon Jackson did it in the same match, Piech did it and Angel Reyna did it.

Ukens seriemestere
Liga Zon Sagres, eller Primeira Liga som den tradisjonelt omtales som, ble avgjort på søndag. Fem kamper før slutt innkasserte Porto troféet, da de slo rivalene Benfica 1-2. Benfica gjorde sitt for å la hendelsen gå forbi i stillhet da de slo av lyset på stadion. Rett etter slo de på vanningsannlegget, og bragte minnene tilbake til Barcelonas oppførsel etter CL-exiten i fjor. Pinlig. Porto er uansett seriemestere, og fremdeles ubeseiret i ligaen. Materazzia gratulerer!

Ukens unforced error
Santa Cruz vant 1-0 mot Sao Paolo på onsdag etter denne iskalde avslutningen fra Rodrigo Souto.


Ukens innbyttere
Jonathan Forte kom innpå i 64.minutt for Southampton, da de lå under 0-2 mot MK Dons. I det 66. minutt får Forte ballen inne i feltet og scorer på sin første touch på ballen. I det 67. minutt står Forte riktig plassert etter en retur og setter inn utlikningen med sitt andre touch på ballen. Det hele ender med 3-2 seier til Southampton, som fremdeles har mulighet til å sikre seg direkte opprykk til Championship.

Antonio Cassano blir byttet inn for Robinho i Derby della Madonnina på stillingen 2-0 til Milan. I det 90.minutt blir Cassano revet over ende i feltet. Han tar straffesparket selv, scorer og feirer med å kaste skjorta til himmels. Gult kort. Et par minutter på overtid kommer han altfor sent inn i en tackling, og får sitt andre gule kort. Det var kortfilmen om Cassanos liv som fotballspiller.

Ukens frispark
Roman Kontsedalov sikret 2-2 for Sparktak Nalchik hjemme mot Zenit med denne perlen av et frispark.


Mathias Ariel Fernandez Fernandez følger opp hans forrige frisparkperle for Chile med denne frisparkperlen.


Vladimir Marin sto for dette frisparket, da hans Olimpia slo klubben med det fantastiske navnet: 3 de Febrero.



Dere kan også ta en titt på dette herlige frisparket fra Torgeir Børven for Odd mot Sogndal. Hyggelig å se alle målene fra den kampen, egentlig.

Ukens twitterkonger
Først ut var Charlton Cole. Under England-Ghana på Wembley, viste han seg fra sin morsomme side, da han twitret vilt og uhemmet om sin store konspirasjonsteori. Immigration has surrounded the wembley premises! I knew it was a trap! Hahahaha, og fulgte opp med Next friendly is gonna be Poland then Albania, government think their sly! I see it a mile away! Haha.

Materazziafavoritt Robbie Savage var ikke noe dårligere da han i går gikk til frontalangrep på alle "haters" på twitter. Han godtet seg med å beskrive sitt fantastiske liv som var fullt opp med fin dame, mange biler og dyre ferier. Velt talt, Robbie! Du vet hvordan du skal ta dem!

Vi legger til at Carlton Cole ha slettet sine tweets i ettertid, det har selvfølgelig ikke Savage.

Ukens assist
Jada, dere gjettet det sikkert. Materazziafavoritt David Beckham med en trademark assist.


Ukens pappa
Det er snaut ni måneder siden Iniesta ble matchvinner i VM-finalen, det er tydeligvis snaut ni måneder siden han også ble matchvinner på hjemmebane. På søndag fødte hans utkårede Anna Ortiz deres første barn, en jente som fikk navnet Valeria. Materazzia gratulerer!

Ukens reklamer
Hyggelige Marco Materazzi i sjokoladereklamer.