Arshavin vs Pavlyuchenko

For noen år siden gikk jeg på folkehøgskole sammen med ei russisk jente. Hun forklarte meg at russisk mentalitet var å lide for noe større.

Noen år har gått og i høst dukket Roman Pavlyuchenko opp i engelsk Premier League og Tottenham Hotspurs. "I trained like never in my life before. The weights started to get to me, and I stopped and said to the trainer, 'I can't do this'. That's how they work - I'm shocked. I thought it would be a lot easier."

Jeg ble ganske sjokkert, og tenkte at dette er den nye generasjon russere tilhørende det priviligerte samfunnslag. De som har penger til oppover ørene og aldri har trengt å slite for noe i sitt liv.

Så gikk det fem måneder og Arshavin ble hentet til Arsenal i samme liga. Hva skjedde der? "(...)it seemed less difficult on TV. Only now do I understand how dynamic and hard the football is here. But nothing was easy and immediate for me. Arsenal is no exception. So I need patience and hard work now."

Mens den ene stjerna ville stoppe å trene, sier den andre at han må stå på for å klare det. Det er vel ingen tvil hva slags mentalitet som gagner deg i lengden som fotballspiller. Det er vel heller ingen tvil hvilken klubb som har gjort det beste kjøpet.

Den russiske mentaliteten lever kanskje fremdeles, hos noen.

Ellers har Roman klagd på damene, maten og alt annet i England. Han har heller ikke lært seg ei glose engelsk til nå. Litt respekt for sine supportere er det lov å ha. Arshavin derimot lot seg intervjue uten tolk og på engelsk etter 10 uker i Arsenal.

Edit en liten time etterpå: Jeg glemte egentlig hva som fikk meg til å blogge om Arshavin. Det var oppførselen hans i går. Han gikk overende i en duell og forklarte dommeren at det ikke var straffe. Dommeren dømte straffe og Bendtner scoret. Feiret Arshavin? Nei, han gikk rolig mot midten uten å løfte armene eller å smile.

Liverpool + Arshavin = Tidenes Premier League kamp

Jeg vet ikke hva annet jeg skal si enn fytti katta for en kamp! Fytti katta er selvfølgelig tidenes understatement, men av respekt for de ti bud som ble publisert tidligere i dag, velger jeg to ord som har noen vesentlig styggere synonymer i denne sammenhengen.

Overkjørsel fra første minutt, utrolige sjanser, en andre omgang med syv mål, scoring på overtid, 12-0 i cornere og en gal, gal russer som er involvert fire ganger i løpet av kampen og ender opp som firemålsscorer. Jeg er tilnærmet tappet for krefter og sitter igjen med en bitter ettersmak av et tapt ligagull. Samtidig står det klart for meg at denne kampen var en av de absolutt beste som noensinne er spilt i Premier League.

Men for alle som har hørt om uttrykket JINX, er det skjebnens ironi å lese på liverpool.no i dag, hvor de siterer Liverpoolekspert fra Liverpool Echo, Tony Barrett. Han sier følgende: "Jeg tror backene er hva som har blitt vesentlig bedre." Håper at godeste Barrett biter seg i tunga nå og veier ordene sine på gullvekt neste gang han uttaler seg. Det tror jeg Arbeloa og Aurelio også håper.

Og Arshavin da... For en avslutter. Klinisk, kynisk, iskald. Rødblusset i kinnene, med den mest populære sveisen i russiske barnehager, dukker han opp som Espen Askeladd, og har slikt å gjøre, og har slikt å føre, så han fører vel fire mål med den ypperste presisjon og kraft bak keeperen som ingen kunne målbinde. Hele kampen var som et eventyr, dessverre endte det hele med at det store stygge trollet fra Manchester sannsynligvis stikker av med kongeriket, kom mai du skjønne milde.

Jeg sier sannsynligvis, fordi som Liverpoolfan kan man aldri stikke Istanbul under en stol.