Valgkampens XI

Av David Batty

I disse valgkamptider kan det jo være vrient (og kanskje litt kjedelig) for den gjengse fotballfan å følge de politiske partienes meninger, diskusjoner og fanesaker. Som vi vet har de store ligaene i Europa startet, og da vier man ikke sin fulle oppmerksomhet til nyanser av samme oppfatning i den norske politikken. Derfor har jeg laget et sammendrag av årets Stortingsvalg i XI’er format, slik at politikk endelig kan leses på den beste måten.

Den offensive og uvanlige 4-1-3-2 velges grunnet en valgkamp bestående av alt fra grove fornærmelser til kjærlighetsoder i musikkform.

Keeper: Trine Skei Grande (V) 
Har vist seg som en skuddstopper av rang der hun har parert motstandernes argumenter for hvorfor Venstre ikke egner seg som regjeringsdeltaker i en borgerlig regjering. Som i fotballen, er de små partiene avhengige av en solid bakerste mann/kvinne for å ta poeng. Dette har jo vist seg på meningsmålingene også. Valgkampens Jeroen Verhoeven 

Venstreback: Carl Ivar Hagen (Frp) 
Mannen fornekter seg ikke. Med sine særs krasse, bak mål-uttalelser har han igjen bevisst at han er utdatert, konstant feilplassert og kan erte på seg motstandere så vel som lagkamerater. Egner seg derfor som lagets hakkekylling , og beviser til gangs at teknikk og spillforståelse er fraværende.
Valgkampens Stephen Crainey

Venstre midtstopper: Jan Bøhler (Ap)
Muskelmannen fra Groruddalen er ikke bare hodesterk og raskt til å flytte beina, men har også bevisst i debatter at han kan kælke unna motstandernes argumenter. Alle lag trenger en spiller som kan komponere lagets egen låt.
Valgkampens Jaap Stam

Høyre midtstopper: Erna Solberg (H) 
Har i samtlige debatter fremstått noe tilbakeholden og stolt på egne ferdigheter. Har latt motstanderne slåss og isteden klarert de kritiske utspillene som har kommet. Ønsker å være lagets leder og kaptein, men må vente til avstemningen for å få bindet. Kanskje kan feilpasningene og forsøk på kreativitet (ref. skolepolitikk) ødelegge for mye?
Valgkampens Brede Hangeland

Høyreback: Liv Signe Navarsete (Sp) 
Forsøker å være offensiv og fremstå som en god lagspiller. Hennes egne ser derimot ut til å vende henne ryggen, og hun har et temperament som kan være ødeleggende for både henne selv og laget.
Valgkampens Danny Mills

Ankermann: Jonas Gahr Støre (Ap)
I alle lag trengs en bunnsolid ballvinner som sjelden gjør feil. Bidrar kanskje litt for lite offensivt, men ryddighet og taklingsstyrke trumfer kreativitet og målteft.
Valgkampens Claude Makélélé

Venstreving: Rasmus Hansson (MdG) 
Har kommet som et skudd dette valget og bidrar med kreativitet og uforutsigbarhet. Kan bli noe egoistisk, og muligens et problem at ingen av lagkameratene vet helt hvor de har ham?
Valgkampens Cristiano Ronaldo

Offensiv midtbane: Knut Arild Hareide (Krf)
Lagets humørspreder og moromann. Finner løsninger som gjerne blir et kompromiss mellom høyre- og venstresiden. Forsøker kanskje for hardt?
Valgkampens Jimmy Bullard 

Høyreving: Bjørnar Moxnes (R)
Er kontroversiell, men en fargeklatt. Fremstår som en spiller laget ikke helt kan klare seg uten på tross av valg som ikke passer lagets filosofi.
Valgkampens Luis Suárez

Venstre angrepsspiller: Siv Jensen (Frp)
Som alltid offensiv, men ikke alltid like treffsikker. Har derimot forsøkt å fremstå ryddig dette valget, men klarer ikke helt å holde seg i skinnet. Ikke redd for å tråkke på tær for å få scoringer og fremheve seg selv.
Valgkampens Mario Balotelli

Høyre angrepsspiller: Jens Stoltenberg (Ap)
Lagets leder og kaptein. Blir pustet i nakken av Erna Solberg, og de interne alliansene bidrar nok til at kapteinsbindet må oppgis. Fremstått svært offensiv denne valgkampen, og han er godt likt grunnet målteft og inkluderende tankegang.
Valgkampens Raúl

Trener: Kristin Clemet (H) 
Med kynisme og hjelp fra tanskesmia Cevita kan hun nok styre dette laget til store triumfer.
Valgkampens José Mourinho

Reserve: Audun Lysbakken (SV) 
Er i ferd med å spille seg helt ut av laget takket være svake prestasjoner og mangel på scoringer. Forsøker å være en ledestjerne, men når ikke helt opp til sin forgjenger.
Valgkampens Moa