Fantasi

Materazzia bruker søndagen på å lansere ny gjesteblogger. Hans navn er ikke Lapskaus, men det er det han kalles her. Den er dyp nok for oss. Twitter: @OyvindBerdal.

Av: Lapskaus

Det hender jeg fantaserer. Det kan være både om det ene og det andre, man har da sine særegenheter. I dag har jeg fantasert om fiktive millioner, overbetalte millionærer og poeng. Det gjør jeg egentlig hver dag.

Før hver runde.

Og før denne runden hadde jeg store friheter. Vanligvis får en av gutta den harde beskjeden om å komme seg ut av det gode selskap, det er ikke plass til deg, du har ikke levert og jeg må ta hensyn til markedet. Den beskjeden har storstjerner med flere titler og landskamper enn en kan forestille seg fått. Med knallhard røst uten å nøle forvaltes millioner. Men bare en dobbelhandel om gangen, en ut, en inn.

Sånn var det ikke denne gangen. Ut forsvant en høyreback uten markeringsdisiplin oppfostret på det argentinske høyland, det gjorde også en rødhåret waliser med øksetouch og rett til å drepe, en liten malplassert brasilianer som ikke får lov til å spille på sine styrker men lide for lagets beste, en dødballekspert ute av form, en gudebenådet øyboer med silketouch, en frustrert bosnier, en soldat uten krutt i støvlene i åpent spill, og til sist en 31 år gammel Sunday League-spiller med lapskausrøtter og Premier League-status. Alt dette mest for å gjøre plass til en humørsyk hollender.

Og Dawson, og Vidic og Chambers, og Ramsey, og Ben Arfa, og Lampard, og Giroud, og Benteke.

Jeg gikk gung ho og ser ut til å ha gjort lurt i det. Jeg kasta millioner etter poeng, og fikk betalt. I hvertfall denne runden. Jeg har brukt hele dagen på å fantasere.