Tidligere utenriksreporter Abd Rayar Al Bahragnsus med hovedfokus på egyptisk fotball og CAF Champions League har forflyttet seg til det ”forbudte” land Saudi Arabia. Og da må det jo rapporteres hjem når nordmenn kommer på besøk for å dømme. For å følge hans egen blogg anbefaler Materazzia redaksjonen at man går inn på http://saudiaraberen.blogspot.com og sjekker det ut! På søndag var han på fotballkamp i Riyadh på oppdrag for Materazzia.
Søndag kveld var en litt spesiell dag med norske øyne i Saudi Arabia. Svein Oddvar Moen og hans linjedommere tok turen helt til Riyadh for å dømme lokalderbyet mellom Al-Hilal og Al-Shabab, to av de beste klubbene i Saudi Arabia. Materrazzia tok selvfølgelig turen til Riyadh for å se hvordan de norske dommerne fikset ett saudisk lokaloppgjør, men også for å få et inntrykk av hvordan en fotballkamp i et av verdens mest konservative land fremstår.
Al Hilal er for tiden det beste fotballaget i Saudi. Laget vant ligaen i fjor, ser ut til å gå videre fra gruppespillet i den asiatiskiske Champions League og leder for tiden serien med 6 poeng ned til Al-Ittihad. De har også vært ute i verden og handlet spillere, hvor den klart mest kjente er en norsk kjenning, nemlig Christian ”Chippen” Wilhelmsson. Av andre utenlandsimporter er tidligere Tottenhamspiller Lee Young Pyo og Mirel Rădoi fra Romania, kåret til årets spiller i fjor. Sist, men ikke minst, så har Al Hilal en av Saudi Arabias meste kjente spillere på laget, Yasser Al-Qahtani, som også er kaptein. Han har etter ryktene også vært på prøvespill i Man City, men fikk ikke kontrakt. Ryktene går rett og slett på at han ikke taklet det tøffe miljøet i Manchester og startet å grine under en trening. Da er du ferdig i engelsk fotball – for å si det sånn.
Vi ankom King Fahd Stadium rett før kampstart, et enormt stilig stadion. Kanskje Midtøstens fineste, ikke vet jeg. Stadionet tar 80.000 tilskuere, så selv om det var rundt 20.000 når vi ankom, var det ganske tomt på begge sidene bak mål. Men stemningen var på topp. En ting vi fort la merke til var sikkerheten. Av naturlige ting man ikke kunne ha med seg inn på stadion var våpen og fyrverkeri. Men også all drikke kjøpt på stadion, lightere og kameravesker (kamera var lov, men ikke veskene) fikk ikke lov til å bli med inn til kampen. Jeg har ikke opplevd lignede sikkerhet i andre land jeg har sett fotball, både i Norge, England, Spania og Egypt har man hatt lov til å bringe med seg i alle fall drikke og lightere inn på kamp. Mikser du denne sikkerheten med at flesteparten av supporterne går i lange hvite kjoler, thobe, og palestinaskjerf på hode – har man et problem. Man kan gjemme mye under en thobe og i et skjerf, og dermed tar ”body-searchen” uendelig lang tid, ettersom ALT skal sjekkes! Etter en grundig sikkerhetssjekk kom vi da endelig inn på stadion og kampen ble akkurat blåst i gang da vi satt oss ned.
Svein Oddvar, som jeg kaller vår norske dommervenn, hadde en rolig start på kampen. Fordelen ved å dømme i Saudi er at tempoet er lavere og den fysiske kontakten nesten fraværende. Dermed er det ikke like mange dueller og ikke like mange situasjoner som Svein Oddvar er vant til. Vil jeg tro. Men etter 20 minutter kommer han i fokus. Al Hilal slår en presis corner fra høyre og en Hilal spiller dunker ballen i mål med pannebrasken. Svein Oddvar er uenig og annullerer for noe vi som tilskuere ikke kunne forstå. Plutselig var det ikke like gøy å være nordmann i Saudi. Men bare 15 minutter senere får ”Chippen” en nydelig ball slått igjennom bakrommet, runder keeper og setter den sikkert i mål. Stadion har med ett glemt Svein Oddvar. Det er stor stemning, og Al Hilal har full kontroll på kampen.
Andre omgang starter slik første endte. Hilal presser høyt og greier å få et brudd på sin høyreside. ”Chippen” vinner ballen igjen, slår en tunnel på sin motspiller og legger ballen til rette for Ahly Ali Kamel som bare kan tuppe den i mål. Der og da har Hilal full kontroll på kampen, og ser ut til å cruise inn til seier. Men Al Shabab har en meget spennende spiss i Alhassane Keita som skapte mye trøbbel for Hilal-forsvaret. Bare fem minutter etter Hilal sitt andre mål skaffer han Shabab en corner. Som de scorer på. Marcelo Tavares, tidligere Hilal spiller, scorer, og det er plutselig spenning i kampen. Intensiteten øker og Svein Oddvar får litt mer å henge fingrene i. Litt hjemmedømming må det vel sies å være, for det er Shababspillerne som er mest irriterte på dommeren. Selv med sterkt press fra Shabab, ebber kampen ut med en 2-1 seier til Al Hilal, som tok et stort grep om en ny ligatittel. Svein Oddvar gjorde en bra innsats, selv om det ble tilløp til slåssing i sluttminuttene. Men dømming i Saudi er annerledes enn i Europa. Her har spillere blitt utvist fra landet i flere år, etter å ha vist fingeren til dommeren. Dårlige rollemodeller vil man ikke har her, og da er det nok ikke det verste stedet å dømme.
Etter kampen var det en eneste spiller som fikk all oppmerksomheten. Christian ”Chippen” Wilhelmsson. Eller Willie som de kaller ham her. De har en sang og den går cirka sånn som dette: Willie, Willie, Willie, Willie, Willie, Wilhelmsson. Og den runget det siste kvarteret over hele stadion. Wilhelmsson er uten tvil den største helten her nede, og han leverer varene nesten hver gang. Han har et steg, tempo og et finterepertoar som ingen kan matche i denne ligaen. I tillegg har han er fri rolle som innebærer at han slipper å jobbe hjem, og kan for det meste gjøre som han vil. Daniel Braaten, kanskje dette er landet for deg å spille i? Jeg tror du hadde gjort det stort!
Og siden Wilhelmsson er såpass stor, blir alle hvite tilskuere tatt for å være i familie med ham. Rett og slett for her nede er alle i familie. Og når de fire hvite tilskuerne som er på kamp er fra Norge, Sverige og Danmark, noe som her nede betyr at alle MÅ være i familie med Wilhelmsson, for de ikke ser forskjellen på landene – da blir det kaos. På vei ut av stadion måtte vi ha politieskorte fordi ALLE skulle ta bilder av oss. ALLE. Jeg tror vi hver for oss stilte opp på opp mot 60 bilder hver og poserte. Som familien til Wilhelmsson. Hardt å være kjendis. Og siden det bare er menn som går på fotballkamp, blir det få ”groupies” å hente også. Bare klamme mannehender som skal holde rundt deg og ta bilde. Har vært med på bedre opphevelser, det skal sies.
Men Svein Oddvar & co kom fra matchen med æren i behold og ingen pratet om dommerne i etterkant. Noe som i seg selv bør være den beste attesten for norske dommere i Saudi. Og spør du Svein Oddvar om hva han syntes om stemningen i Saudi på fotballkamp, så tror jeg han syntes det var moro! Det så i alle fall slik ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar