Nasjonaldagen er ferdig feiret og mens korpsene eide Norges gater med tubaer og tromboner, og Aleksander Rybak felespilte Europa i senk, ble et seriegull i England nesten forbigått i stillhet i helgen. 16. Mai, den evige festdagen i Norsk fotball kom også i skyggen av hele Norges gullgutt. Jeg skal ikke hive meg på et hat/elsk kor i forhold til Eurovision, Rybak og Synnøve Svabø, ettersom det selvfølgelig ikke hører noen steds hjemme her på Materazzia! Jeg skal i stedet skrive litt om Manchester United (smertelig, ettersom dette ikke handler om FM).
På selve nasjonaldagen ble jeg beskyldt for å ikke ha et åpent sinn i forhold til Man Utd. Materazzia ble sågar kritisert for manglende omtale av Englands beste lag inneværende sesong. Og det vil jeg rett og slett ha meg frabedt! Derfor, som den store personen jeg er, går det ut et håndtrykk med gratulasjoner til alle Man Utd tilskuere over det hele. Alle norske lærere har noe å lære. Tenk at de klarer å samle nesten åtti tusen mennesker på Old Trafford, og alle holder kjeft. Her hjemme sliter vi når det er over tjue elever i et klasserom.
Spøk til side. Hatten må av for Alex Ferguson og det han får ut av United år etter år. Det er intet annet enn en fantastisk prestasjon. I år kan de til og med forsvare Champions League gullet fra i fjor. Ryan Giggs vinner spillernes spiller på gamle meritter, men hvem faen bryr seg. Fergie har bygget opp en vinnerkultur som mangler sidestykke. De kommer under mot Wigan, men de vet innerst inne at en kamp varer i 90 minutter, de vet at de får sjanser og de setter sjansene når de kommer. Et velsmurt maskineri hvor ingen stjerner er større enn kollektivet. Stam, Beckham og van Nistelrooy fikk merke det på kroppen. Men at stjerner forsvinner blir børstet av skuldrene til Sir Alex som støv. Børst, børst - vekk med dere. Inn med noen nye. Klar for nytt gull.
I år kommer Liverpool på andre plass med færrest tap og mest scorede mål i serien. Samtidig setter laget poengrekord for et lag på 2. plass i Premier League med 20 lag dersom de vinner siste kamp mot Tottenham. Likevel er Man Utd foran. Forbløffende. Men tabellen lyver aldri. 38 kamper er spilt og Man Utd har vist seg som det beste laget nok en gang. Jeg gratulerer høflig.
MEN! Snart er det silly season! Og kom neste mai er det tjue år siden Liverpool løftet seriepokalen. Jeg aner store ting for sesongen som kommer, og satser på at vi stjeler Tevez, og gjør han til den andre spilleren i historien som har vunnet Premier League med to forskjellige lag.
forbanna møkkalag!!
SvarSlettFaen i helvete. Nå hadde jeg skrevet tidenes lengste kommentar, så skjedde selvfølgelig noe kluss her.
SvarSlettUansett.
Alltid morsomt med turistspøk.
Hele verdenspressen dekker jo Man Utd. Og de kapper om å strø de største superlativer hver kan de henter seg inn fra å ligge under mot et drittlag til å vinne. Hvorfor skal vi da vie oss til dette laget. Det er jo blitt skrevet kommentar opp og ned de siste ukene om vinnerkulturen som gjennomsyrer alt på old trafford.
Men manufans kan glede seg til mer Man Utd-stoff her på materazzia. For jeg lover å komme med en slags preview på Champions League-finalen snart.
PS, Kenny: Dere er så søte og naive. Hvert år hører vi det samme fra dere liverpoolfans. "Neste år så blablabla..." Men det er jo tross alt det som er å være fan, takle nederlag med å fylle seg selv opp med ubegrunnet optimisme.
Hehe.. ja vi er naive, men uten naiviteten hadde jeg ikke klart å være fan... dessuten er vi nærmere i år enn på lenge, har tapt minst kamper og har best målforskjell. En god silly season, så er vi der!
SvarSlett