Alfabetlaget - G, H, I

G) Marcelo Gallardo
Jeg har en svakhet for argentinske spillere av denne typen. Typen som ligger i mellomrommet og river et lags defensive plan i fillebiter med kjappe rykk,dribleserier og pasninger. Gallardo hadde(og har muligens fremdeles) et fotballgenis blikk og kreativitet. Han sendte pasninger som gjorde at forsvarspillere ønsket de hadde en spade for hånden til å grave seg ned med. I VM-98 spilte han tre kamper, en fra start og to som innbytter, blant annet satte han den fjerde straffen mot England. Han herjet og det er et under at gutten aldri tok steget og etablerte seg. Likefullt lever minnet om han hos meg.

H) Ian Harte
Et selvsagt valg på bokstaven H. Utgjorde den udødelige sidebackduoen til leeds rundt milleniumskiftet sammen med sin onkel, Gary Kelly. Ingen venstreback i Premier League ble fraløpt oftere enn Ian Harte. Titt og ofte måtte Woodgate eller Dominic Matteo ordne opp i problemene han forårsaket. Men det er frisparkene jeg husker. I sin portfolio er det ett som er fantastisk. Jeg husker det vagt, det var tatt fra venstresiden, utenfor sekstenmeteren. Ballen gikk knallhardt mot cornerflagget, touchet flagget før den skrudde tilbake i stadig økende fart og forsvant inn i nettmaskene. Briljant!

I) Filippo Inzaghi
Verdensmester, dobbel Champions League-vinner, to scudettoer og en coppa. Likevel er han ikke en fotballspiller. Han er en målscorer. Jeg tror oppriktig talt ikke han bryr seg veldig om fotball, for Filippo handler det om å score mål. Han hungrer etter det, han sikler etter det, han brenner for det. Og han har, lik Hugh Hefners forhold til jenter, en umettelig sult etter mål. I spillets gang har han et bra rykk, men ingenting kommer opp mot rykket når han skal feire et mål. For en passione.