Nei til bingo i Fair Play-ligaen

En gjesteblogg skrevet av Andy Windass (@andersvindegg).

Det må bli slutt på at klubbene i Tippeligaen får ødelegge Fair Play-ligaen med vilkårlig bruk av spillere på sine reservelag. Kast dem ut.

Bingo-Rosenborg, Bingo-Vålerenga, Bingo-Godset, Bingo-Tromsø, Bingo-Molde, Bingo-Stabæk, Bingo-Aalesund, Bingo-Odd og Bingo-Viking. Disse lagene er alle en del av norsk 2.-divisjon, populært kalt Fair Play-ligaen. Det burde de ikke være. Dagens 2.-divisjon ødelegges av Tippeliga-klubbenes reservelag.

Årsaken er enkel. Vi som følger Fair Play-ligaen tett ser det runde etter runde, år etter år: Klubbene i Tippeligaen stiller med reine juniorlag og taper med 6-7 mål mot avdelingens bunnlag i en kamp, for så å stille med et halvt lag fra A-lagsstallen i den neste, og ta poeng mot topplagene. De bidrar dermed til en skjevhet i konkurransen mellom klubbene i divisjonen, som på sikt ikke gagner verken topp- eller breddefotballen.

En «kokkosliga»
Årsaken til bingo-troppene som sendes på banen av toppklubbenes reservelag skyldes en rekke faktorer, som tett kampprogram, slitasje på klubbens beste spillere, skadesituasjonen, reiselengde osv. Utover i sesongen, når kampprogrammet blir tettere og skadesituasjonen verre i Tippeligaen, sier det seg selv at A-lagene ikke kan frigi like mange spillere til å spille reservelagskamper som de kanskje kunne i starten av samme sesong. Fordi det er rein bingo hva slags tropp reservelagene fra Tippeligaen stiller fra kamp til kamp, skaper det for det store flertallet av klubbene i Fair Play-ligaen en unødvendig vanskelig situasjon. Det gir en konkurransevridning som er uheldig for 2.-divisjon, og til syvende og sist norsk fotball som helhet. For så viktig er 2.-divisjon som utviklingsarena for unge spillere. Det må NFF (og toppklubbene selv) ta på alvor. Det gjør de ikke i dag, ved å tillate at reservelagene gjør Fair Play-ligaen til en dårlig vits. Det er bare å se på resultatene i kampene der reservelagene er representert. Sjelden har vel betegnelsen «kokkosliga» passet bedre enn om dagens ordning i 2.-divisjon.

Et eksempel er hentet fra klubben som står meg nærmest, Skeid. I midten av mai kom Tromsøs andrelag på besøk til Bislett stadion. TIL 2 stilte med et lag som Skeids jenter13-lag sannsynligvis ville spilt jevnt med, og Skeid moste Tromsø – uten å anstrenge seg – med 6-0. (Resultatet i denne kampen ble riktig nok endret på skrivebordet til NFF i ettertid). I det motsatte oppgjøret på Alfheim stadion i slutten av august stilte Tromsø 2 et betydelig sterkere mannskap. TIL startet kampen med seks spillere fra A-stallen. Skeid fikk en langt tøffere oppgave, og det endte med poengdeling og 1-1. Dette er bare et av mange, mange eksempler der andrelagene stiller med lag som ikke er til å kjenne igjen fra kamp til kamp i løpet av en og samme sesong. På hjemmebane stiller Tippeliga-klubbenes andrelag ofte (men ikke alltid) med et sterkt mannskap, mens de på bortebane (og særlig gjelder det når kampen spilles langt hjemmefra) sender unggutter på banen som knapt har begynt å spille 11’er-fotball.

La oss se på noen eksempler fra inneværende sesong i 2.-divisjons avdeling 4.

Bingo-Vålerenga:
Runde 9: Vålerenga 2 – Fram Larvik 3-0
Runde 10: Tromsdalen – Vålerenga 2 9-0
Runde 13: Vålerenga 2 – Hasle-Løren 6-0
Runde 14: Vålerenga 2 – Harstad 0-1
Runde 15: Ørn Horten – Vålerenga 2 2-2
Runde 16: Vålerenga 2 – Skarp 11-0
Runde 17: Skeid – Vålerenga 2 6-1

Bingo-Strømsgodset:
Runde 6: Strømsgodset 2 – Vålerenga 2 6-1
Runde 7: Senja – Strømsgodset 2 6-1
Runde 10: Mjølner – Strømsgodset 2 8-1
Runde 11: Strømsgodset 2 – Fram Larvik 6-1

Som man ser av oversikten går VIF 2 altså fra 13. til 17. serierunde fra å knuse lille Hasle-Løren 6-0 hjemme, for så å tape 0-1 for bunnlaget Harstad (også hjemme). Deretter spiller de 2-2 borte mot hjemmesterke Ørn, før de maltrakterer Skarp med 11-0 på eget gress. Uka etter taper så VIF 2 hele 6-1 for Skeid. VIFs reservelag er ikke alene om å levere pinlig varierende resultater. Eksemplene fra resultatene til Godset 2 viser det samme. Og det ser likedan ut i de tre andre avdelingene.

Åpenbart fører andrelagenes tilstedeværelse i divisjonen altså til bisarre resultater i løpet av en sesong. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at slike resultater svekker verdien av nivå 3 i det norske seriesystemet. Det er lite heldig for attraktiviteten på Fair Play-ligaen, både kommersielt og blant publikum.

Regelendringer til ingen nytte
Diskusjonen rundt andrelagenes tilstedeværelse i 2. divisjon har pågått lenge, og rett skal være rett: NFF har forsøkt å stramme inn regelverket flere ganger. Seinest i 2010. Da vedtok forbundstinget en regelendring som gjorde at andrelagene til klubbene i Tippeligaen bare kan stille med tre «overårige» spillere på banen samtidig. All ære til tinget og NFF for det. Og selv om man kanskje kan argumentere for at situasjonen tross alt er blitt bedre enn den var for noen sesonger siden, er det likevel helt åpenbart at ordningen med andrelag i 2.-divisjon ikke fungerer.

Tippeliga-klubbens reservelag makter rett og slett ikke å stille med noenlunde jevne tropper i 26 serierunder på rad. Det er ikke fair play ovenfor konkurrentene i divisjonen, noe som mildt sagt er ironisk i en divisjon som i 2009 ble døpt om til nettopp «Fair Play-ligaen». Det grenser til det latterlige at Norges Fotballforbund lar de store klubbene rasere en hel divisjon, som forbundet på sine egne nettsider attpåtil selv definerer som «toppfotball». Tippeliga-lagenes andrelag må derfor ut, bort og vekk fra seriesystemet, og det litt faderlig kvikt.

Noen vil ha det til at reiseutgiftene til Tippeliga-lagenes andrelag da vil gå i taket, fordi de da vil måtte reise rundt og spille mot andre reservelag landet rundt for å få nødvendig matching. Den argumentasjonen holder imidlertid ikke, all den tid reservelagenes tilstedeværelse i divisjonssystemet åpenbart går utover verdien av dagens 2.-divisjon og kvaliteten på fotballen. Egne «rekruttserier» for de beste klubbene fantes på 70- og 80-tallet. Det fungerte da, og det vil fungere nå. Da vil også terminlistene kunne settes opp og tilpasses førstelagenes kampprogram på en helt annen måte. I dag er det ofte slik at 2.-divisjonslagenes kamper flyttes til mandag dersom reservenes førstelag spiller kamp i løpet av helga. Det er en kjent sak at lørdagskamper er å foretrekke med tanke på tilskuere og stemning på kamp, heller enn kveldskamp på en trøtt mandag.

Til det beste for norsk fotball
Misforstå meg rett: Jeg forstår godt at lagene i Tippeligaen gjør som de gjør. De utnytter bare regelverket til det fulle. Og det har de all rett til. Problemet er at regelverket er som det er. Ved neste fotball-ting (i mars 2012?) bør det derfor fremmes forslag om å kaste andrelagene ut av divisjonssystemet. La dem leke i sin egen, betydningsløse reserveliga. Det vil være til det beste for norsk fotball.

Det vil sannsynligvis også føre til at Tippeliga-lagene, for å gi unge lovende spiller matching på høyest mulig nivå, leier ut flere spillere til lagene i sjiktet under Tippe- og Adeccoligaen. Det vil igjen - på sikt - bidra til å heve nivået på norsk fotball, tror jeg. I England, der man riktignok har noe bedre ressurser og enklere logistiske forhold, fungerer et system med egne reserveligaer helt utmerket. Hvorfor skulle det ikke også gå bra i Norge?