Østfold i fotballmessig likevekt

Skrevet av Highhill.

Fra helvete til himmels, og til et sted godt plantet midt i mellom de to. 2 x 45 minutter fotball på Fredrikstad stadion var en et strikkhopp av følelser, spenning og nerve for alle tilstede.

Prelude
Eimen av lokalderby lå i lufta tidlig på dagen da Materazzias Østfold-korrespondent kjørte gjennom Sarpsborg for å komme seg de siste kilometerne inn til Fredrikstad. For innbyggerne i de to byene var kampen noe mer enn bare en fotballkamp. De to byene har så godt som smeltet sammen og antallet frekstingær som jobber i Særp, og motsatt, er høyt. For mange av dem som gjør det er utfallet av kampen avgjørende om de møter på jobb eller ikke dagen etter. Min mann for dagen, @freiten, er en av de. Han bor i Fredrikstad, er rød-hvit tvers igjennom, men jobber på en skole i Sarpsborg. Haussen før kampen var stor på skolen, og fallhøyden betydelig større. Ved FFK-tap ville fristelsen å ta tidlig sommerferie og legge vekk mobilen en stund være stor.

Der spillerne klarer seg med en liten time med oppvarming før kampstart er ambisiøse supporter-kropper tyngre å dra igang. 4 timer før kampstart starter oppladningen nede i byen. Møter med kjente, et par Fredrikstad sommerøl i nebbet og vokal-oppvarming med "for en gjeng med søppel" til forbipasserende i blått og hvitt er alle viktige øvelser i timene før kamp.

Første stopp er FFK-kaféen i sentrum, deretter går turen over elva til Båthuset der det i løpet av kort tid fylles opp med hundrevis av rød-og-hvitkledde. Noen stakkars Sarpsborg-fans finner også veien dit, til massiv buing og tilrop. TV2 og NRK lagde før kampen-intervjuer og reportasjer her, og valgte seg selvfølgelig ut Gamlefar sjøl med blinkende rød solbriller og rød cowboyhatt som intervju-objekt.

Generelt bra allsang-stemning og høy Rød Prince-faktor preget omgivelsene og lagde en flott ramme i sola. Den mest optimistiske trodde på enkel 3-0 seier til FFK, mens andre er mer nøkterne og håper på 1-0. Tanken på tap er det ingen som tør lufte, med god grunn. Konsekvensene er for vonde å tenke på.

En time før kampstart er det klart for funball-kamp (som vist på Golden Goal der alle spillerne trer på seg en diger badeball før de spiller) mellom 4 supportere for hvert lag på utsiden av Stadion. Davy Wathne skulle ha dømt kampen, men forsvinner umerkelig etter å ha blåst igang kampen. Da var det en annen dommer som tiltrakk seg mer oppmerksomhet senere den kvelden. Kampen ender 4-1 til FFK, etter mange brutale taklinger og lite finspill.

Over stadion ser vi hele Sarpsborg 08s supporter- budsjett fly over oss med tekst hengende etter et lite fly: "Remember 6. November. Oppe og nede." Med en klar henvisning til da S08 sendte FFK ned i 1. divisjon for to år siden.

Kampen.
Fredrikstad Stadion er fullstappet. 12.565 tilskuere. Oppbygningen når sitt klimaks når en symfoni av tjukke L'er gir lyd til Norges svar på "You'll never walk alone" før kampstart:
"For Fredrikstad, for Fredrikstad
står vi en for alle, og alle for en."
1. omgang er tett, jevn og akkurat like intens som man håpet. Bare målet mangler for å krone en underholdene omgang. Etter at FFK kjørte de første 20 minuttene tok S08 over mer og mer uten å skape de store sjansene. Plankehaugen er mest nervøse idet Wiig er aleine igjennom og alle tror han blir hektet av Horn som siste mann. Til alles overraskelse velger dommer Edvartsen og vinke Wiig opp igjen. 10 mann i 50 minutter er ikke ønskelig.

2. omgang.
Ut av ingenting kommer målet 90% av de oppmøte absolutt ikke vil ha. Martin Wiig er plutselig alene med keeper, og krangler ballen inn. Det er dørgende stille blant rødbuksene i 20 sekunder, mens de høylytte blå på den andre siden med medvind i ryggen høres bedre enn noen gang. Det er vondt å være FFK-supporter nå, tankene går til arbeidsdagen i morgen, noen fornuftige slår av mobilen for å slippe tekstmeldingene som de veit kommer. Men det er fortsatt tid igjen, og FFK går rett i strupen på Sarpsborg. Rafn og Hussain inn for Mads Hansen og Ramberg vekker Aristokraten, balltempoet blir høyere og presset er hardere. Nevnte Hussain slår en Xavi-assist til Tarik som viser et øyeblikks magi, og vi er like langt. Bare to minutter senere går Plankehaugen til himmels når Elyounoussi setter ballen i mål, men før de lander på betong-gulvet ser de en assistentdommer med flagget rett ut. Offside. Så lenge var Adam i paradis osv. Kampen ebber ut, uten en vinner.

Postlude
Hvordan forholder man seg til en kamp som ender 1-1? FFK lå under og kom tilbake, samtidig hadde de klart flest sjanser og mye av spillet. Man kan ikke være skuffet, men heller ikke glad. De røde og hvite går hjem med vissheten at de enda ikke har slått Sarpsborg 08 i en offisiell kamp. Samtidig unngikk de tap denne gangen, og kan trygt gå på jobben i morgen uten frykt for arbeidspulter kledd i blått og hvitt.

På mange måter er denne 1-1-kampen et realt antiklimaks, følelsen av utilfredshet er nok gnagende på begge sider. Det er lett å forholde seg til seire og tap, man kjenner følelsene og reaksjonsmønstrene som supporter. Himmel eller helvete. Gammen eller gremmelse. 1-1 er midt på treet, skikkelig midt på treet. Returoppgjøret går av stabelen 25. september, jeg vet hvor jeg er å finne da.