We shall continue to work for a Middle East that is free of strife and violence, living in harmony without the threat of terrorism or dangers of weapons of mass destruction.
Hosni Mubarak, tidligere president i Egypt.
Today, Qatar is financing the chaos and unrest in Yemen, Syria, Egypt and, perhaps, all over the Arab world. They have lots of money, but a small population, and they simply don’t know how to spend so much money. They want to be a significant country, though – in the Persian Gulf and in the region in general. To that end, they are using the Al Jazeera TV channel.
Ali Abdullah Saleh, President (på oppsigelse) i Jemen.
Den arabiske våren har virkelig blomstret de siste månedene. Helt fra Marokko i vest til Bahrain og Oman i øst har det vært demonstrasjoner og ønsker om reform i stater som tidligere har vært styrt, og for det meste fremdeles er styrt, av autoritære regimer. Fotballkamper har ofte vært stedet hvor frustrasjonen tidligere har blitt fremsatt, noe som ofte har ledet til mye vold og mange opptøyer i hele Midtøsten. Denne våren er demonstrasjonene og mishagsytringen flyttet ut på gaten og spesielt i Egypt var det ultra-supportere til hovedstadslaget Al Ahly som stod som en sentral kraft for å kaste Mubarak. Noe de greide med glans.
I anledning den arabiske våren så tenkte Materazzias utsendte korrespondent i Saudi Arabia å ta dere med på en tur gjennom den arabiske verden, men uten politisk fokus i det hele. Som de fleste vet så spilles det fotball i alle land, også i Midtøsten. Derfor har Mister Al-Rayar abd Barghansus tatt seg friheten til å lage et ytterst subjektivt drømmelag over de beste arabiske fotballspillere land for land. Fra Marokko i vest til Oman i øst.
Det arabiske drømmelaget
Er et av landene i den arabiske verden som har flest talentfulle spillere og flere av dem spiller i større ligaer i Europa. Av den grunn er det vanskelig å falle ned på en spiller som representerer marokkansk fotball. Kriteriene bør vel allikevel være at spilleren dominerer sitt lag eller liga, og da finnes det noen alternativer. Houssine Kharja er en kandidat. En rutinert midtbanespiller som har vært tilknyttet flere store italienske klubber og nå er under kontrakt med Inter. En annen er broren til norgesdødaren Mustapha Hadji, Youssouf Hadji. Youssouf spiller nå i Nancy i Frankrike hvor han er en av de mer rutinerte spillerne. I tillegg har vi en kjenning fra England, Marouane Chamakh som hadde en god start på sitt opphold på Emirates, men som har tilbrakt mest tid på benken det siste halve året. Alle tre er gode kandidater, men valget faller allikevel ganske suverent på en nyopprykket kaptein som representant fra Marokko, Adel Taarabt. Bare 21 år og kaptein på nyopprykkede QPR. Taarabt har hatt en strålende sesong på Lofthus Road og ryktene går på at det er flere storklubber som er interessert i hans signatur. Jeg håper han blir værende i QPR, og forhåpentligvis kan være for QPR det Charlie Adam var for Blackpool i år!
Algerie
Mine kunnskaper om algerisk fotball er mer begrenset, så her blir utvalget gjort mer på magefølelse enn kunnskaper. En kjenning som tidligere spilte i Portsmouth, men som nå spiller i Qatar kunne vært en kandidat, nemlig Nadir Belhadj. I tillegg har vi kanskje Algerie sin største stjerne fortiden Karim Ziani, som spiller i Tyrkia. Men jeg velger bort begge to. På mitt arabiske drømmelag vil jeg ha en solid spiller som man vet leverer gang etter gang. Derfor er Algerie sin representant, Rangers' staute forsvarspiller Madjid Bougherra. Mannen har vært en klippe i Rangers og deres vei mot seriegull i Skottland. En forsvarspiller av den gamle sorten. Hard, tung og kompromissløs.
Tunisia
Tunisisk fotball er også et område jeg har lite kunnskaper om, annet enn at silkefoten til Lillestrøm, Karim Essidiri, har sin opprinnelse her. Han kunne selvsagt vært en kandidat, men han er nok mer en legende enn en av Tunisias beste nåværende spillere. Jeg har utenom Essidiri funnet frem til to kandidater, Karim Haggui og Mohamed Amine Chermiti. Førstnevnte er lagkompis med Moa i Hannover og har vært delaktig i deres overraskende gode sesong. En stor og sterk forsvarspiller. Chermiti spiller litt lenger sør, nærmere bestemt i Zürich hvor han som spiss scorer jevnlig. Han er også sett på som en av Afrikas farligste spisser og har tidligere hatt stor suksess både i CAF Champions League og i Afrikamesterskapet. Siden drømmelaget trenger en målfarlig og effektiv spiss, spesielt i internasjonale kamper, får Mohamed Amine Chermiti være det tunisiske alibiet på drømmelaget.
Libya
Det er vel andre ting enn fotball Libya er kjent for i disse dager, selv om sønnene til Ghaddafi tidligere har gjort sitt for at landet også er kjent for sine mer eller mindre gode fotballspillere, spesielt i Italia. Og selv om Ghaddafi og familien kunne vært et bra valg som styreleder eller manager for det arabiske drømmelaget så har de nok andre ting å tenke på, så vi utelater dem denne gangen. Libysk fotball her jeg dessverre liten peiling på, men det er mann jeg har merket meg, rett og slett fordi han skrytes noe enormt opp i skyene. Sitater som «The Al-Ahli fans of Tripoli have affectionatly named him 'Mr. Zig-Zag' because of his incredible mesmerizing, Maradona-esque runs that leave him sometimes dribbling between 13 defenders in one play» og ikke minst «It has been said that to watch Ahmed Sa'ad play is like watching 'Maradona, Messi, Robben, Ronaldo, and Pele all in one player». På grunn av den lysende omtalen pirrer han nysgjerrigheten min såpass mye at Ahmed Sa'ad får Libya sin plass på drømmelaget, selv om jeg aldri har sett han spille. Jeg har mine tvil til at han er så god, men det er verdt å gamble på uttaket med slike referanser.
Egypt
Så er vi kommet til mitt favorittland, Egypt. Og her finnes det en haug av kandidater. En mengde av legender som Essam El-Hadary, Wael Gomaa, Mohamed Shawky, Hossam Ghaly. Det disse i stor grad har til felles er at de alle har prøvd seg i europeisk fotball, men ingen har greid annet enn å lage skandaler. Enten ved kontraktsbrudd eller bare fordi de er gretne og sure. Dermed følger de opp en skikkelig god egyptisk tradisjon etter Mido og Amr Zaki som begge er mest kjent for sitt temperament. Av andre kandidater som er mer kjent for å være gode fotballspillere, så finnes spesielt Ahmed Fathy, Hosny Abd Rabo og ikke minst Mohamed Zidan. Men de når ikke opp til mannen som er Midtøsten sin mest populære spiller, selv om han ikke har vært like god de siste årene. Egypt sin representant på drømmelaget kan rett og slett ikke være andre enn Mohamed Aboutrika. En mann som er omtalt så mye på Materazzia at jeg nok ikke trenger å si mer. På et drømmelag må en også ha spillere som arabere elsker og der er Aboutrika i en særklasse!
Jordan
Jordansk fotball er jeg helt blank på. Men med litt research så finnes det jammen meg et par kandidater som kan forsvare en plass på det arabiske drømmelaget. Vinneren ble, etter mye debatt, Odai Al-Saify. En spiss som nå spiller på Kypros. På landslaget har han scoret 14 mål på 30 kamper, noe som gjør at han kan være en mann å sette innpå når drømmelaget trenger et mål!
Palestina
Siden vi bare er ute etter arabere denne gangen, får verken Israel eller Iran være med. Noe jeg tenker de er ganske glade for. Og det hadde nok blitt litt dårlig stemning innad i laget. Men Palestina er selvsagt blitt reservert en plass på laget, selv om de heller ikke har produsert frem de store fotballstjernene. Vår kandidat er allikevel en effektiv angriper, som fortiden er å finne i jordansk toppserie. Nå har ikke jordansk toppserie det beste ryktet, men det får så være. Fahed Attal kan dette med å spille internasjonale kamper og er stjernen på det palestinske landslaget. Landslaget har aldri tapt når Attal har scoret. Og en slik spiller trenger også det arabiske drømmelaget, en mann som brer om seg med selvtillit når han putter.
Libanon
Libanon er også kjent for krig, men ikke med fotball involvert. Her sloss alle mot alle i god gammel møljestil og av den grunn tipper jeg det beste Libanon kan bidra med er en knallhard fighter som vet hvordan man stopper motstanderen. Youssef Mohamad er en slik spiller. Han kommer kanskje til å bli en norgesvenn med tiden, for hans nye sjef heter Ståle Solbakken. Mohamad har fungert som kaptein på FC Köln det siste året, når Lukas Podolski ikke er tilgjengelig. Dermed er han en viktig og selvskreven mann bak i forsvaret på det arabiske drømmelaget!
Syria
Som så mange andre land i den arabiske verden så er fotballkamper noe av det siste de tenker på i Syria for tiden. Det tenkes nok mye på angrep og spesielt forsvar, men på en litt annen måte og i en litt annen kontekst. Syria sin representant er verre å velge. En kan dra til Europa og hente inn «halvsyrere» altså folk med dobbelt statsborgerskap som Senharib Malki eller en kjenning fra dansk fotball Louay Chanko. Men disse er ikke gode nok. Drømmelaget trenger en som kan sette fart og angripe med livet som innsats. Og da trenger man en kar fra områdene som allerede angriper myndighetene med livet som innsats, nærmere bestemt fra Homs. Jehad Al Hussain spiller i toppserien i Kuwait og er en offensiv midtbanespiller, som spiller fast både på klubb og landslag. Kanskje ikke den beste syriske spiller, men til drømmelaget må man håndplukke etter hvilke spesielle ferdigheter de kan tilføre.
Irak
Landet har hatt sin arabiske vår og sommer mange år allerede, noe som har ført til at fotballen har blitt bedre og bedre de siste årene. De har vunnet Asiamesterskapet og jammen meg har vår egen Drillo forsøkt seg som trener for landslaget også. To kandidater står ut. Først Younis Mahmoud spiss og kaptein på de irakiske landslaget. Det var han som ledet spillerne frem til tittelen i 2007. Men siden drømmelaget allerede har altfor mange spisser, så faller valget istedenfor på en meget klok midtbanespiller Nashat Akram. Stemplet som et av de største talentene noen gang i irakisk fotball fikk han sin debut i irakisk toppserie bare 17 år gammel. Han var da også hjernen bak Irak sin seier i 2007, selv om han da bare var 22. Akram imponerte Sven Göran Eriksson så mye i 2007 at han signerte ham til Manchester City, men Akram fikk dessverre ikke arbeidstillatelse og kontrakten måtte kanselleres. Siden har han også prøvd seg i Twente, samme år som de vant den nederlandske serien. Siden drømmelaget mangler en smart og kreativ midtbanespiller så er Akram garantert plass.
Saudi Arabia
Da tar vi turen hjem til mitt nabolag, Saudi Arabia. Landet er ikke kjent for sine stjernespillere i Europa. Om man prater med saudiere om fotball, sier de fleste at stjernespillerne her i landet er bortskjemte og ikke gidder å trene. De vil bare feste og henge med damer.... Ja de sier det, selv om vi er i Saudi. Det å feste og henge med damer er litt vanskelig her i Saudi, så kanskje de med god grunn velger bort fotballen for noe enda gøyere? Allikevel finnes det en klar kandidat,
Yasser Al-Qahtani. Mannen er kaptein både på Saudi sitt beste klubblag Al-Hilal og på landslaget, har en eminent teknikk, skuddfot og blikk, selv om arbeidsinnsatsen er så som så. Først og fremst er han en effektiv avslutter. 56 mål på 76 kamper for Al Hilal og 44 mål på 82 kamper for landslaget taler for at Qahtani fortjener en plass på drømmelaget. Litt trivia til slutt, Sven Göran Eriksson prøvde også å kjøpe denne karen, men han syntes England var litt for tøft og han begynte å grine på trening. Da er du ferdig. Men på drømmelaget får han plass som den primadonnaen han er.
Jemen
Sør for Saudi finner vi et land i kaos. Så mye kaos at årets fotballsesong er avlyst fordi sikkerheten til spillere som reiser til bortekamper ikke kan garanteres. Og alle Jemen sine internasjonale kamper må spilles på nøytral grunn fordi det også her er opprør blant innbyggerne. Jeg har som de fleste ingen peiling på jemenittisk fotball, så Jemens representant er blitt valgt av Wikipedia. Mannen er kaptein på landslaget og har scoret nærmere 30 mål siden 2000 i internasjonale matcher. Ali Al-Nono heter han og mer er det vel ikke å si om den saken.
Bahrain
Et av den arabiske verdens minste land og et av de beste landslagene. To ganger har de nesten kvalifisert seg til VM, men de har feilet begge gangene. I tillegg er det også her masse demonstrasjoner noe som har ført til at flere av landslagspillerne til Bahrain er blitt utestengt på livstid fordi de har erklært støtte til demonstrasjonene. Så er nok en stund til vi ser et sterkt landsalg fra miniputtstaten ute på sin egen lille øy! Bahrain sin representant er uten tvil Ismaeel Abdullatif, mannen som scoret målet som førte til at Bahrain spilte kvalik mot New Zealand før VM i Sør Afrika. En kamp de dessverre tapte. Drømmelaget mangler en oppofrende ving, noe Abdullatif er. Målfarlig er han også, noe som ikke skader på et meget offensivt og kampklart drømmelag.
Kuwait
Fra en miniputtstat til en annen. Landet som på mange måter er et mini Saudi Arabia, både moralsk og økonomisk. Men fotballkamper spilles det jevnlig også i landet som nok er mest kjent for å være åsted for en krig mellom Saddam og USA på 90-tallet. Kuwait har ikke det store antallet superstjerner, men det finnes noen som utmerker seg. Først og fremst har vi Bashar Abdullah, kjent som Kuwait sin største fotballstjerne. Mannen har spilt godt over 100 landskamper og scoret over 70 mål på disse. Godt jobba. Men i skyggen lurer en mann som de i Kuwait ser på som den nye Bashar. Han debuterte, akkurat som Bashar, på landslaget bare atten år gammel og har allerede spilte over 100 kamper for landslaget selv om han kun er 26 år. 45 mål har det blitt på 102 kamper. Vår mann, Bader Al-Mutwa er også den kuwaitiske spilleren som har vært nærmest å spille i Europa. Det har seg nemlig slik at ingen kuwaitiske spillere noen gang har spillet i Europa, men Al-Mutwa var nærme en kontrakt med Malaga etter prøvespill der i 2009. Nå spiller han i Al-Nasr, den andre store klubben i Riyadh, hvor han er en av bærebjelkene på laget. Og siden drømmelaget har mange targetspisser, så trenger vi en mann som kan ligge litt bak spissen(e) og fore dem med gode pasninger. Det er det Mutwa kan best og dermed blir han Kuwait sin representant.
Qatar
Så til landet som skal arrangere VM i fotball i 2022. Hvordan de skal få det til i varmen er meg en gåte, men det er en annen diskusjon. Qatar er heller ikke en stor fotballnasjon, men de har en spiller som stikker seg frem som en naturlig representant på drømmelaget. Og siden mannen bare er 23 år så er det ikke umulig at han som veteran leder Qatar ut på på en eller annen vannvittig stadion i Doha i 2022. Khalfan Ibrahim var et stort talent. Og er det fortsatt. Så stort talent var han at han ble kåret til Asia sin beste spiller kun 18 år gammel. Da vet du hvordan man behandler en ball. Og bare som en kuriositet, så ble vår Kuwaitiske venn Al-Mutwa nummer to i den kåringen (han ble nummer to i fjor også). Ibrahim er også den som har kommet nærmest Batigol sine rekord i Qatarsk liga ved å score i seks kamper på rad. Batistuta har fremdeles rekorden på åtte. En offensiv midtbanespiller med gode pasninger og med målteft gjør at Ibrahim er inne på drømmelaget
UAE
Enda et lite land med mye penger. Her er det vel egentlig syv land eller emirater som er samlet, men selv syv emirater har ikke skaffet fram de store fotballheltene. Men en playmaker med gode referanser det har de jammen meg. Ismail Matar heter han og han har bemerket seg spesielt i internasjonale kamper for landslaget. I 2003 ble han kåret til turneringens beste spiller under FIFA World Youth Championship, selv om UAE bare kom til kvartfinalen. I 2007 ble han toppscorer (fem mål på fem kamper) og kåret til turneringens beste spiller under Gulf Cup of Nations, en turnering UAE vant. Matar spiller i Al Wahda, en klubb en norgesvenn kalt Oluwasegun Abiodun også har spilt i. Alt dette til sammen gjør at Matar er UAE sin spiller på det arabiske drømmelaget
Oman
Som de fleste har fått med seg så er drømmelaget veldig offensivt. Det mangler litt bakover, og da spesielt en helt bak. Nemlig en keeper. Og vi må reise helt til Oman, vårt siste arabiske land for å finne ham. Oman er ikke kjent for å være et sted hvor fotballtalenter vokser på trær, men det finnes en mann som også kan regnes som norgesvenn og som uten tvil er den største stjernen i Omans fotball. Mannen vi prater om er selvfølgelig Ali Al Habsi, den første omanske fotballspiller til å spille i Europa når han ble signert av FC Lyn. En solid og sterk sisteskanse som kan holde fortet når hele det arabiske drømmelaget fosser fremover for å score mål. Godt mulig Al Habsi tar på seg kapteinsbindet også, siden han tross alt skal stå bak der å styre.
Så slik ser det arabiske drømmelaget ut her fra Saudi Arabia. Fylt med offensive angrepsvillige spillere som vil vinne noe. Akkurat som sine landsmenn som har demonstrert i gatene med livet som innsats for å vinne noe. Friheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar