Ukens mål
Juventus tapte 1-2 hjemme mot Udinese, men 1-0-scoringen til Marchisio var likevel av det deilige slaget.
Ukens feiere
Ricardo Quaresma feier ballen i mål.
Didier Drogba feier ballen i mål.
Ondrej Sourek feier ballen i mål.
Guiseppe Rossi feier ballen i mål.
Ukens debutant
Giampaolo Pazzini kom inn i pausen da Inter lå under 0-2 mot Palermo på Guiseppe Meazza. Ti minutter senere ble han den første italiener til å score for Inter siden Nicola Ventola i 98/99-sesongen (eller noe sånt). Før kampen var over scoret han et mål til og skaffet straffesparket som Eto'o ekspederte. Vips så var det 3-2 til Inter som også ble sluttresultatet.
Ukens trekning
Det definitive høydepunktet i FA-cupens femte runde blir The Red Devils mot The Red Devils! Askeladden Crawley Town FC tar turen fra sydlige West Sussex til Old Trafford for å møte ligalederen. Theatre of Dreams venter altså for laget som til daglig spiller i Blue Square Bet Premier/ Conference National, som er det femte nivået i England. Crawley ligger her på andreplass i den jevne ligaen med 56 poeng, bak AFC Wimbledon som har 58 og foran Luton med 54. Hele trekningen kan leses her.
Ukens tenåringer
Julian Draxler, 17-år, Schalkeprodukt. Mot Nürnberg i cupen gjorde han dette på stillingen 2-2 i det 119.minutt.
Videre kan det nevnes at Håvard Nielsen, Vålerengas 17 år gamle stortalent, scoret et flott mål for Enga mot Wisla Krakow i Copa del Sol. Vålerenga vant 4-0 og unge Nielsen skaffet også et straffespark som Singh ekspederte i mål. Se målet her.
Ukens hvor mange touch kan vi ha innad i laget før vi setter den i eget mål
Kommentarer er overflødige. Tell selv.
Ukens eksporter
Lindegaard fikk sin debut i Man Utd-drakten i helgens FA-cup seier mot Southampton. Fikk en finger på skuddet til Chaplow, men kan vel ikke lastes for at det gikk inn, selv om han sto noget feilplassert. Utmerket seg mest med gode igangsettinger. Vadim Demidov fikk tolv minutter for Real Sociedad i deres 2-0-seier over Almeria. Etter rødt kort på Rennes' keeper måtte Alexander Banor Tettey stå i mål i helgens kamp mot Sochaux, da Rennes hadde gjort alle byttene (Tettey's keeperkarriere starter 4.20 ut i klippet). Den første oppgaven hans var å redde straffespark, noe han var nær ved og lykkes med... Tyve minutter fikk han i buret, og slapp inn kun ett til. Håvard Nordtveit spilte hele kampen for Mönchengladbach i deres 1-0 seier mot Eintracht Frankfurt(erskolen) i tysk Bundesliga, og Thomas Rogne scoret Celtics tredje mål i deres 4-1 seier over Aberdeen i helgen.
Ukens skill
Ibrahim Afellay har signert for Barca. Viser digg skill i kampen mot Almeria.
Ukens solo
Moussa Dembele tar ballen i egne bein mot Tottenham i FA-cupen og går fra midtbanen før han scorer. Fulham vant forøvrig hele 4-0 og tok seg enkelt videre.
Ukens vi skrur tiden ti år tilbake
Kevin Phillips scoret det avgjørende målet da Birmingham slo ut Coventry av FA-cupen etter å ha hentet opp 0-2. Michael Owen var on target for Man Utd da de slo ut Southampton på lite imponerende vis. Evigunge Robert Pires hentet frem en lekker volley da Aston Villa slo ut Blackburn. Tomasz Radziński scoret det avgjørende målet for Lierse da de slo Westerlo 2-1. Og så tar vi med Danny Koevermans som fortsatt scorer mål for PSV. Han sørget for 1-1 mot Twente i den nederlanske cupen, men PSV røk likevel ut på straffer.
Ukens kinderegg
Ryan Giggs med trippelskill i verdensklasse i foranledningen til Chicaritos 2-2 scoring mot Blackpool i midtuka. Mottak-blikk-pasning utført på elegant vis av den aldrende stjernen.
Ukens ytterside
Miralem Sulejmani frekket seg med denne mot NAC Breda i Ajax' 4-1-seier i den nederlandske cupen på torsdag.
Ukens Copa del Sol
Douglas Costa visper ballen lekkert over muren i Shakthars 2-1-seier over Viktoria Plzen. Målet kom for øvrig i det 90.minutt.
Ukens mesterskap
Da var Asiamesterskapet 2011 over og Materazzia gratulerer Japan med sin fjerde seier i Asia-EM. Australia vant hele 6-0 over Uzbekistan i semifinalen og vi anerkjenner at vårt tips fra forrige uke ble gjort til skamme. I den andre semifinalen var det jevnt mellom Japan og Sør-Korea. 1-1 til full tid ble til 2-2 etter ekstraomganger. Straffekonken ble en parademarsj for Japan som vant 3-0. Bursdagsbarnet Yasuyuki Konno fikk æren av å sende Zaccheronis Samuraier til finalen. Sør Korea tok seg av Uzbekistan med 3-2 i bronsefinalen, og så avgjorde Tadanari Lee finalen mellom Australia og Japan da han i det 110.minutt gjorde dette ut av et herlig innlegg fra Yuto Nagatomo.
Ukens morsomheter
I Sør Amerika har det vært turnering bla bla bla. Rafael scoret på straffe for Bahia. Og den var grei den. Men at det var en trapp(!) bak målet var ikke med i Rafaels beregninger da han skulle feire med fansen. Soccer AMs 3rd Eye kan være klassisk. Denne uken med en cheeky maskot fra Northampton og Gyan i truse.
Ukens femmer
Kolbeinn Sigþórsson hadde en særs god dag på jobben i helgens kamp mot VVV Venlo i Eredivisie. Fem mål ble det på Kolbeinn i AZ Alkmaars overbevisende 6-1-seier. Merk musikken her da. Brimful of Asha av Cornershop. Dette vekker sterke minner hos @oyslebo som sammen med @reiermoll i et halvt år hadde gledet seg til Cornershop skulle spille på Quart i 2002, før de tre dager før konserten ble flyttet til Caledonien som hadde 20-års grense. #indiemotgang.
Ukens tyske keeper
Flere av de gale tyske keeperne har lagt opp i løpet av de siste årene. Heldigvis er Tim Wiese fortsatt nummer en i Werder Bremen. Utmerket seg i helgen med en herlig inngripen i det 88.minutt mot Bayern.
Vi legger til at det ikke er første gang han er i aksjon utenfor sekstenmeteren. Ivica Olic fikk smake støvel for noen år tilbake.
Ukens reklame
Bytte drakt, eller?
31. jan. 2011
Mandagsspalten S#2E#25
Etiketter:
Afellay,
Bears Island,
Kenny Koevermans,
Mandagsspalten,
Marchisio,
Pazzini,
Quaresma,
Sigthorsson,
Sulejmani,
Wiese
28. jan. 2011
Fredagslisten #2
De syv beste ikke-norske spillere som har spilt i Tippeligaen.
”Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil”
- Politimester Bastian
”Tenk om de kunne leke sammen alle sammen
Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen
Noen ville le og noen ville skrike
Meget ble forskjellig, men inni var de like”
- Jo Tenfjord
I skyggen av Marie Amelie-saken har jeg bestemt meg for at ukens liste skal være i det politiske korrekte hjørnet. Jeg har tenkt å blande masse diskusjoner og tanker jeg har hatt til noe skikkelig rot, for så å lage en liste. Om du ikke orker tompratet og er enig i med Politimester Bastian, kan du egentlig hoppe ned til listen og lese den.
Personlig er jeg motstander av begreper og konsepter som nasjonalstat, statsborgerskap og nasjon. I bunn og grunn er dette konstruerte begreper som har vokst frem de siste hundreårene. Statsborgerskap er i seg selv vel og bra da det ligger noen forventninger om gjensidige rettigheter og plikter mellom stat og individ. Men når man blander dette sammen med nasjonalitet blir det litt for søkt for min smak. Nasjonalitet er jo egentlig bare hult begrep som bygger på en fellesoppfatning av at vi skal føle et samhold, gjerne bygget på etnisitet, språk og kulturell og geografisk tilknytting. Som statsborger får du et medlemskap i nasjonalstaten som da er et geografisk område hvor dine likemenn bor. Vi som er av samme nasjon er mer like hverandre og i praksis betyr det et skille mellom oss og dem. Oss som er på innsiden og dem som er på utsiden. Vi har også innrettet det slik at noen av dem på utsiden er litt likere oss, jf. EU, enn noen av de andre, ikke vestlige, på utsiden av gjerdet. Oppfyller man ikke de krav vi på innsiden har satt, da hører du ikke hjemme her, og du kan da ikke være her om du ikke oppfyller andre og mer spesifikke krav som inntekt og arbeid eksempelvis.
Grov generalisering følger: Det mest URNORSKE jeg kjenner til er den norske fotballspilleren. Roar Strand-typen, LEO-typen, Espen Søgård-typen, Kristoffer Vatshaug Paulsen-typen. Jon Inge Høiland-typen. Basma-typen. Du skjønner hva jeg mener! Den trauste, arbeidsomme middelmådigheten, som er seig som tilårskommen tyggegummi tråkket ned i fortauet. De kleber seg fast overalt i norsk fotball – spillere som ikke bringer annet til det vakre spillet enn hårdt arbeid og humørløshet. Aldri finesse, aldri skandaler, aldri humor, aldri hvite sko, aldri eufori, aldri villskap, ingen skarpe kanter, alltid innarbeidet i systemet, aldri kritisk, aldri stikke seg frem, alltid forutsigbar, aldri uventet.
Men hva med et tankeeksperiment? Et eksperiment som går på hvilke krav som skal settes til de menneskene som skal kunne få lov å oppholde seg her mellom bakkar og berg. Hva om det å få opphold innebar at man måtte ha disse egenskapene og verdiene som den URNORSKE fotballspilleren innehar? Er det noe forskjell på å legge tilgrunn det å ha det verdigrunnlaget og de personlige egenskapene til den urnorske fotballspilleren, enn det er å bo innenfor samme geografiske området, snakke samme språk og ha samme etniske bakgrunn? Hadde vi på innsiden blitt enige om at det var sånn, ja så kunne det like gjerne ha vært sånn. Etter å ha vært i fotball-Norge noen år, vil jeg si at ledere og spillere rundt omkring helst kunne ønske at det var et krav til spillere om at de måtte være URNORSKE istedenfor kravet om norsk arbeidstillatelse.
Helst ville nok norsk fotball at alle spillere gikk gjennom en slags LEO-test før de ble spilleklare. Tenk deg at spillerne måtte sitte humørløse i timevis å se på togene som ruller forbi, mens de grublet på soneforsvar og lavt press i 4-5-1. Selvfølgelig måtte spilleren også kunne gå i takt og hoppe når man ble fortalt at man skulle det. Nistepakken skulle bestå av grovbrød og brunost. Og janteloven skulle siteres. Disse testene ville jo da også diskvalifisere spillere med norsk pass i dag, om de ikke oppfylte de nye kravene til arbeids og oppholdstillatelse, evt. statsborgerskap.
Heldigvis er det ikke sånn, det er fortsatt plass til folk fra utsiden i norsk fotball.
Her er listen med de beste, ikke norske, som har beriket min fotballopplevelse på norsk jord.
De syv
1. Erik Mykland
Jo da han er født og oppvokst her, men har ikke et norsk fotballgen i kroppen. Langhåret og beskjegget bar han bohemfanen med stil og eleganse. Myggen burde spilt på dagens Barcelona lag. Spedbygd, teknisk, skapende, karismatisk, vannvittig en mot en og alltid med et skråblikk på begivenhetene. Særlig defensivt var Myggen papirløs i stilen. At den URNORSKE fotballspilleren er god defensivt er en sannhet med modifikasjoner, for den URNORSKE fotballspilleren er ofte god kollektivt defensivt. God til å ligge i leddet sitt og innordne seg. Myggen brukte sitt fotballhode og sin intuisjon til å ligge i forkant av situasjonen også i den defensive delen av spillet. Det gjorde ham en enorm ballvinner. På privaten var Myggen også særdeles papirløs. Allerede som 16 åring kunne karrieren vært over da Bryne ikke ville satse på han, da han var for useriøs. Gratulerer med den Bryne. Myggen hadde en annen innstilling til fotballen: Det var lek, fest og moro.
2. John Obi Mikel
Det er klart det er et snev av outsider i deg når folk aldri blir helt sikker på hva du heter. Det var tilfelle for Mikel John Obi, Obi John Mikel, John Obi Mikel.
Ryktene om denne forsvunne diamant gikk i fotball-Norge lenge før Mikel spilte sin første kamp for Lyn. Testresulter fra toppidrettsenteret ble sagt å være helt beyond. Han var den heteste spilleren i verden, The Special One, Jose Mourinho, utalte sågar at han hadde funnet gullet i John Obi. Mikel var virkelig papirløs han, omgikk alt nasjonal og internasjonalt regelverk for å komme hit. Fortsatt såes det tvil om Mikels fødselsdag. Det ble med seks kamper for Lyn i eliteserien, før det ble bortføring, skandale og overgangsrot. Den roen, det blikket og det steget Mikel fremviste i sine få spilte kamper gjør han fortjent til en høy plassering. Jeg husker særlig Morten Fevang etter Odd – Lyn, da han mente Obi Mikel ikke var noe særlig god, fordi han ikke leverte på samme nivå etter at Fevang på simpelt vis prøvde å skade Mikel med en stygg stempling et stykke ut i 2. omgang. Jon Obi du får godkjent i min bok etter at trege, feite og litt enkle Fevang ser det som eneste løsning å stemple deg.
3. Claus Lundkvam
Tilfeldighetene gjorde det til at Lundekvam fikk spille noe kamper for Brann i 1993, selv om historien forteller at oppfatningen i Sportsklubben var at Claus var en juniorspiller som ikke var verdt å satse på da han ble sett på som useriøs. Lundekvam ble fast på laget og rakk 53 kamper for Brann før ferden gikk til Southampton hvor han ble den nordmann som har spilt flest kamper i Premier League. Lundekvam var lite norsk i spillestilen og ble kalt ”Silky” i Southampton. Spillende stopper med skapende evner og en herlig ro i spillet sitt. Var også ganske fargerik utenfor banen.
4. Alanzinho
Den første brassen i norsk fotball. Den lille magikeren satt grå hår i hodet på en del norske spillere – særlig i Stabæks jublesesong i 08. Han løp, han driblet, en og to og tre mann både to og tre ganger før han spilte skjulte pasninger til en sinna Nannskog. Alanzinho smilte og scoret. Var irritert når han ikke spilte like godt i hver kamp og fikk kjeft av Nannskog hver gang han ikke sentret. Kan vi håpe på retur til RBK i år?
5. Robert Koren
Kom til LSK i før 2004-sesongen. Var såpass uheldig at han fikk Arne Erlandsen som trener. Den kreative spilleren mistrivdes i sin dype rolle på midtbanen. Etter den første sesongen fant Koren ut at det var bedre om han spilte fotball på sin måte. Espen Søgård og Kasey Wehrman kunne heller gampe hjem å prøve å vinne ballen. Koren så rett og slett vekk fra instrukser fra daværende LSK-trener Uwe Røsler. Det sies at Røsler sto og skrek seg hes på Koren både på trening og i kamp da han ønsket den lille virtuosen lenger ned i banen. Robert Koren lot seg ikke affisere av Der Uwe, og var involvert i så og si alle LSK sine mål de neste to sesongene, før ferden gikk videre til England.
6. Somen A. Tchoyi
Somen var først i Odd Grenland men fikk ikke godkjent LEO-testen der, og klubben valgte å satse på den nesten 40 år gamle Tommy Svindal Larsen istedenfor. Løsningen ble en overgang til Stabæk hvor han var meget god, den lange mannen med det fantastiske drivet var en berikelse for norsk fotball den tiden han var her. Dro videre til Østerrike og rotet seg opp i en fyllekjøringskandale der. Er nå en fast bidragsyter for WBA i Premier League.
7. Mamadou Diallo
Spilleren som var elsket av kanarifansen for sin enorme hurtighet og målfarlighet. Opprinnelig hentet til LSK for å erstatte Frank Strandli og endte opp med å redde erkerivalen Vålerenga året etterpå. Diallos skyhøye lønnskrav satt en stopper for mer spill i Norge. Var han tidens raskeste eliteseriespiller? Spilte siden i Tampa Bay i USA sammen med Carlos Valderrama. Var innblandet i flere skandaler med publikum i MLS og reiste etter hvert tilbake til Europa. Har siden spilt i Malaysia, Mali og Saudi Arabia.
Skrevet av Evind Bisgaard Sundet
”Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil”
- Politimester Bastian
”Tenk om de kunne leke sammen alle sammen
Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen
Noen ville le og noen ville skrike
Meget ble forskjellig, men inni var de like”
- Jo Tenfjord
I skyggen av Marie Amelie-saken har jeg bestemt meg for at ukens liste skal være i det politiske korrekte hjørnet. Jeg har tenkt å blande masse diskusjoner og tanker jeg har hatt til noe skikkelig rot, for så å lage en liste. Om du ikke orker tompratet og er enig i med Politimester Bastian, kan du egentlig hoppe ned til listen og lese den.
Personlig er jeg motstander av begreper og konsepter som nasjonalstat, statsborgerskap og nasjon. I bunn og grunn er dette konstruerte begreper som har vokst frem de siste hundreårene. Statsborgerskap er i seg selv vel og bra da det ligger noen forventninger om gjensidige rettigheter og plikter mellom stat og individ. Men når man blander dette sammen med nasjonalitet blir det litt for søkt for min smak. Nasjonalitet er jo egentlig bare hult begrep som bygger på en fellesoppfatning av at vi skal føle et samhold, gjerne bygget på etnisitet, språk og kulturell og geografisk tilknytting. Som statsborger får du et medlemskap i nasjonalstaten som da er et geografisk område hvor dine likemenn bor. Vi som er av samme nasjon er mer like hverandre og i praksis betyr det et skille mellom oss og dem. Oss som er på innsiden og dem som er på utsiden. Vi har også innrettet det slik at noen av dem på utsiden er litt likere oss, jf. EU, enn noen av de andre, ikke vestlige, på utsiden av gjerdet. Oppfyller man ikke de krav vi på innsiden har satt, da hører du ikke hjemme her, og du kan da ikke være her om du ikke oppfyller andre og mer spesifikke krav som inntekt og arbeid eksempelvis.
Grov generalisering følger: Det mest URNORSKE jeg kjenner til er den norske fotballspilleren. Roar Strand-typen, LEO-typen, Espen Søgård-typen, Kristoffer Vatshaug Paulsen-typen. Jon Inge Høiland-typen. Basma-typen. Du skjønner hva jeg mener! Den trauste, arbeidsomme middelmådigheten, som er seig som tilårskommen tyggegummi tråkket ned i fortauet. De kleber seg fast overalt i norsk fotball – spillere som ikke bringer annet til det vakre spillet enn hårdt arbeid og humørløshet. Aldri finesse, aldri skandaler, aldri humor, aldri hvite sko, aldri eufori, aldri villskap, ingen skarpe kanter, alltid innarbeidet i systemet, aldri kritisk, aldri stikke seg frem, alltid forutsigbar, aldri uventet.
Men hva med et tankeeksperiment? Et eksperiment som går på hvilke krav som skal settes til de menneskene som skal kunne få lov å oppholde seg her mellom bakkar og berg. Hva om det å få opphold innebar at man måtte ha disse egenskapene og verdiene som den URNORSKE fotballspilleren innehar? Er det noe forskjell på å legge tilgrunn det å ha det verdigrunnlaget og de personlige egenskapene til den urnorske fotballspilleren, enn det er å bo innenfor samme geografiske området, snakke samme språk og ha samme etniske bakgrunn? Hadde vi på innsiden blitt enige om at det var sånn, ja så kunne det like gjerne ha vært sånn. Etter å ha vært i fotball-Norge noen år, vil jeg si at ledere og spillere rundt omkring helst kunne ønske at det var et krav til spillere om at de måtte være URNORSKE istedenfor kravet om norsk arbeidstillatelse.
Helst ville nok norsk fotball at alle spillere gikk gjennom en slags LEO-test før de ble spilleklare. Tenk deg at spillerne måtte sitte humørløse i timevis å se på togene som ruller forbi, mens de grublet på soneforsvar og lavt press i 4-5-1. Selvfølgelig måtte spilleren også kunne gå i takt og hoppe når man ble fortalt at man skulle det. Nistepakken skulle bestå av grovbrød og brunost. Og janteloven skulle siteres. Disse testene ville jo da også diskvalifisere spillere med norsk pass i dag, om de ikke oppfylte de nye kravene til arbeids og oppholdstillatelse, evt. statsborgerskap.
Heldigvis er det ikke sånn, det er fortsatt plass til folk fra utsiden i norsk fotball.
Her er listen med de beste, ikke norske, som har beriket min fotballopplevelse på norsk jord.
De syv
1. Erik Mykland
Jo da han er født og oppvokst her, men har ikke et norsk fotballgen i kroppen. Langhåret og beskjegget bar han bohemfanen med stil og eleganse. Myggen burde spilt på dagens Barcelona lag. Spedbygd, teknisk, skapende, karismatisk, vannvittig en mot en og alltid med et skråblikk på begivenhetene. Særlig defensivt var Myggen papirløs i stilen. At den URNORSKE fotballspilleren er god defensivt er en sannhet med modifikasjoner, for den URNORSKE fotballspilleren er ofte god kollektivt defensivt. God til å ligge i leddet sitt og innordne seg. Myggen brukte sitt fotballhode og sin intuisjon til å ligge i forkant av situasjonen også i den defensive delen av spillet. Det gjorde ham en enorm ballvinner. På privaten var Myggen også særdeles papirløs. Allerede som 16 åring kunne karrieren vært over da Bryne ikke ville satse på han, da han var for useriøs. Gratulerer med den Bryne. Myggen hadde en annen innstilling til fotballen: Det var lek, fest og moro.
2. John Obi Mikel
Det er klart det er et snev av outsider i deg når folk aldri blir helt sikker på hva du heter. Det var tilfelle for Mikel John Obi, Obi John Mikel, John Obi Mikel.
Ryktene om denne forsvunne diamant gikk i fotball-Norge lenge før Mikel spilte sin første kamp for Lyn. Testresulter fra toppidrettsenteret ble sagt å være helt beyond. Han var den heteste spilleren i verden, The Special One, Jose Mourinho, utalte sågar at han hadde funnet gullet i John Obi. Mikel var virkelig papirløs han, omgikk alt nasjonal og internasjonalt regelverk for å komme hit. Fortsatt såes det tvil om Mikels fødselsdag. Det ble med seks kamper for Lyn i eliteserien, før det ble bortføring, skandale og overgangsrot. Den roen, det blikket og det steget Mikel fremviste i sine få spilte kamper gjør han fortjent til en høy plassering. Jeg husker særlig Morten Fevang etter Odd – Lyn, da han mente Obi Mikel ikke var noe særlig god, fordi han ikke leverte på samme nivå etter at Fevang på simpelt vis prøvde å skade Mikel med en stygg stempling et stykke ut i 2. omgang. Jon Obi du får godkjent i min bok etter at trege, feite og litt enkle Fevang ser det som eneste løsning å stemple deg.
3. Claus Lundkvam
Tilfeldighetene gjorde det til at Lundekvam fikk spille noe kamper for Brann i 1993, selv om historien forteller at oppfatningen i Sportsklubben var at Claus var en juniorspiller som ikke var verdt å satse på da han ble sett på som useriøs. Lundekvam ble fast på laget og rakk 53 kamper for Brann før ferden gikk til Southampton hvor han ble den nordmann som har spilt flest kamper i Premier League. Lundekvam var lite norsk i spillestilen og ble kalt ”Silky” i Southampton. Spillende stopper med skapende evner og en herlig ro i spillet sitt. Var også ganske fargerik utenfor banen.
4. Alanzinho
Den første brassen i norsk fotball. Den lille magikeren satt grå hår i hodet på en del norske spillere – særlig i Stabæks jublesesong i 08. Han løp, han driblet, en og to og tre mann både to og tre ganger før han spilte skjulte pasninger til en sinna Nannskog. Alanzinho smilte og scoret. Var irritert når han ikke spilte like godt i hver kamp og fikk kjeft av Nannskog hver gang han ikke sentret. Kan vi håpe på retur til RBK i år?
5. Robert Koren
Kom til LSK i før 2004-sesongen. Var såpass uheldig at han fikk Arne Erlandsen som trener. Den kreative spilleren mistrivdes i sin dype rolle på midtbanen. Etter den første sesongen fant Koren ut at det var bedre om han spilte fotball på sin måte. Espen Søgård og Kasey Wehrman kunne heller gampe hjem å prøve å vinne ballen. Koren så rett og slett vekk fra instrukser fra daværende LSK-trener Uwe Røsler. Det sies at Røsler sto og skrek seg hes på Koren både på trening og i kamp da han ønsket den lille virtuosen lenger ned i banen. Robert Koren lot seg ikke affisere av Der Uwe, og var involvert i så og si alle LSK sine mål de neste to sesongene, før ferden gikk videre til England.
6. Somen A. Tchoyi
Somen var først i Odd Grenland men fikk ikke godkjent LEO-testen der, og klubben valgte å satse på den nesten 40 år gamle Tommy Svindal Larsen istedenfor. Løsningen ble en overgang til Stabæk hvor han var meget god, den lange mannen med det fantastiske drivet var en berikelse for norsk fotball den tiden han var her. Dro videre til Østerrike og rotet seg opp i en fyllekjøringskandale der. Er nå en fast bidragsyter for WBA i Premier League.
7. Mamadou Diallo
Spilleren som var elsket av kanarifansen for sin enorme hurtighet og målfarlighet. Opprinnelig hentet til LSK for å erstatte Frank Strandli og endte opp med å redde erkerivalen Vålerenga året etterpå. Diallos skyhøye lønnskrav satt en stopper for mer spill i Norge. Var han tidens raskeste eliteseriespiller? Spilte siden i Tampa Bay i USA sammen med Carlos Valderrama. Var innblandet i flere skandaler med publikum i MLS og reiste etter hvert tilbake til Europa. Har siden spilt i Malaysia, Mali og Saudi Arabia.
Skrevet av Evind Bisgaard Sundet
Etiketter:
Alanzinho,
Diallo,
Eivind Bisgaard Sundet,
Fredagslisten,
Gjestebloggere,
John Obi Mikel,
Koren,
Lundekvam,
Maria Amelie,
myggen,
Mykland,
Tchoyi,
urnorsk
24. jan. 2011
Mandagsspalten S#2E#24
Ukens assist
Adel Taarabt har blitt en yndling hos oss i Materazziaredaksjonen. I helgen slo han til med en relativt vakker scoring som etterfulgte et deilig nedtak og forsering av to forsvarsspillere. Vi velger likevel å legge ved denne fantastiske pasningen til Wayne Routledge (nylig lånt inn fra Newcastle) som sikret 2-1 til QPR mot Coventry i sin debut.
Ukens frispark
Michal Kadlec sendte Bayer Leverkusen opp i 0-1 borte mot Mönchengladbach med denne rysaren fra vel 30 meter.
Cesare Bovo sikret 1-0 seier for Palermo mot Brescia med denne kanonen i keeperhjørnet.
Juve-cast-away Sebastian Giovinco Ianharter ballen over muren og i krysset. Sikret med det 2-0 seier for Parma mot Catania i helgens Serie A.
I Brasil utlignet Mateus til 1-1 for Ypiranga mot Gremio med denne suseren. Legg merke til at dommeren markerer hvor muren skal stå med sin medbrakte sprayboks. Når kommer dette til Europa?
Vi tar med en frekkis fra A-League også. Det var derby i Melbourne i helgen, da Victory møtte Heart. Poengene ble broderlig fordelt etter at kampen endte 2-2. Høydepunktet kom da Carlos Hernandez dro til med dette herlig frisparket for Victory. Vi takker A-League-entusiast og Materazziavenn Kristoffer Garmann for tipset.
Ukens røde
Melbourne-derbyet inneholdt også dette overfallet av Victory's Kevin Muscat på Heart's Adrian Zahra. Forferdelig inngripen av Muscat som får ukens mest fortjente røde kort.
Ukens hattrickeers
Luis Fabiano on target med tre for Sevilla i deres 4-1 seier mot Levante. Høydepunktet var 1-0 målet - en vill heading fra 15 meter.
Dimitar Berbatov scoret tre for Man Utd i deres 5-0 overkjøring av Birmingham og hevder tronen som toppscorer i Premier League med sine 17 mål.
Robin van Persie har funnet formen og scoret like godt alle målene for Arsenal i deres 3-0-seier over Wigan. Brant i tillegg et straffe.
Mario Gomez prikket inn sitt trettende, fjortende og femtende mål for sesongen i Bayerns 5-1 over Kaiserslautern.
Den amerikanskfødte australienske spissen Bruce Djite slo til med sitt første hattrick i A-League da Gold Coast United banket Newcastle Jets 5-1 på hjemmebane.
Vi holder oss i A-League hvor Adelaide United satt ny rekord for antall scorede mål i ligaen med deres 8-1-seier over North Queensland Fury. Argentinske Marcos Flores og nederlandske Sergio van Dijk med hvert sitt hat-trick for Adelaide.
Marc Janko senket Heracles nesten på egen hånd i mitduka med fire mål i 5-0-seieren. Vi legger til at Janko også hadde to mål og en straffemiss i helgens 2-1 seier borte mot Groningen.
Neymar viser hvorfor han er et av de heteste salgsobjektene fra Brasil med alle målene i Brasils 4-2 seier mot Uruguay i det sør-amerikanske U20-mesterskapet.
I Sørlandshallen ble det spilt Color Line Cup hvor et sammensatt lag fra Sørlandet sto for en liten overraskelse da de banket Gais 3-0 i bronsefinalen etter et hattrick av 17 år gamle Eirik Schulze som til daglig representerer Mandalskameratene. Det første målet var en oppvisning i klassisk tiki-taka fotball før en kjølig Schulze ekspederte ballen i mål.
Det siste hattricket for uken kommer fra Shinji Okazaki, eller 岡崎 慎司 om dere vil, med habile 21 mål på 38 landskamper for Japan. Han puttet tre for Japan i deres 5-0 seier over Saudi Arabia i Asiamesterskapet forrige mandag.
Ukens mål
Leeds røk (dessverre vil noen si) ut av FA-cupen etter 1-3 hjemme mot Arsenal i onsdagens omkamp på Elland Road. Bradley Johnsen vartet likevel opp med denne kanonen for hjemmlaget.
Uruguays Pablo Cepellini la på til 2-0 mot Chile i deres 4-0 seier i det sør-amerikanske U20-mesterskapet med dette høyst deilige treffet fra vel 30 meter.
Raul Meireles fulgte opp målet mot Everton med denne duppen av en volley som fyker inn utagbart bak Hennessey i Wolves-buret. (PS: Meningsløs høy lyd på klippet - still ned på forhånd)
Ukens eksporter
Tettey fortsetter sin gode form med ny scoring i Coupe de France da Rennes' vant 2-0 mot Vaulx-en-Velin. Dessverre var det umulig å finne et videobevis for dette. Pa Modou Kah var også on target for Roda i deres 3-0-seier mot Excelsior i helgen. Et flott hodestøt fra Kah som sendte Roda opp i 2-0.
Ukens bårebærer
Hva i helsike foregår her da?
Ukens sesongkort
Ancelotti skal i hvertfall ikke bare komme her og komme her! I FA Youth Cup møtte Arsenal Chelsea på Stamford Bridge og det skulle ikke være så enkelt for Ancelotti å finne sitteplass for å se sine unge håpefulle spille kamp.
Ukens trekning
Tall kan være vanskelig. I Nord Irland skulle de trekke de neste møtene i cupen, men det gikk ikke helt som planlagt.
Ukens tuttis
Ballen er ute av spill, men Ajax-debutant Jody Lukoki vil leke litt med med Feyenoords Tim de Cler.
Ukens lanseringer
Etter mye att og fram mellom Aleksander Schau og Vegard Jansen Hagen på det sosiale mediet Twitter, ble jomfrusendingen av FC Football presentert for verden på fredag. Et deilig tilskudd i fotballhverdagen har forhåpentligvis kommet for å bli. Se programmet på TV2.no.
Ukens relansering
New York Cosmos har ligget i dvale siden 1985, men nå har Paul Kemsley og en rekke andre investorer kjøpt rettighetene til navnet og logoen. Kemsley forøvrig nær venn av Mike Ashley og Sir Alan Sugar, og har tidligere vært visestyreformann i Tottenham. Laget er for tiden uten spillerstall og trenerteam. Men de har fått seg en sportsdirektør da. Erik Solér go home - The King has arrived in New York.
Ukens sidekommentator og Materazziafavoritt
Robbie Savage var sidekommentator på BBC-radio sin sending fra WBA-Blackburn i går. I en diskusjon mellom kommentatoren og Savage kom de inn på lag som begynner på B i premier league. "There's only two teams, Blackburn and Blackpool", sa Savage. Hvorpå kommentatoren sier: "Well, we also got Bolton....and Birmingham. That's 2 out of 4 Robbie. Not bad."
Savage ble en gang i løpet av kampen imponert over Martin Olsson på B'burn og sa "Olsson slides through the WBA-defense like butter"..."You are missing a knife there, Robbie. Sounds like a greasy mess without it" repliserte kommentatoren. Robbie Savage blir med dette innlemmet i det celebre selskapet av Materazziafavoritter som inkluderer stjerner som blant annet Del Piero, Materazzi, Guti og verdens beste fotballspiller fra Aust-Agder - Glenn Andersen.
Ukens mesterskap
Det drar seg til i Asiamesterskapet hvor kvartfinalene ble spilt i uken som gikk. Ulugbek Bakayev, en spiss med nummer to på ryggen, sendte Uzbekistan til sin første semifinale i Asiamesterskapet med begge målene i 2-1-seieren mot Jordan.
Japan lå under to ganger mot Qatar i deres kvartfinale, men Masahiko Inoha sikret 3-2-seier i det 89. minutt for Zaccheronis Samuraier.
Australia måtte vente til det 118. minutt før Harry Kewell dukket opp og headet inn 1-0 mot regjerende mestere Irak. Det holdt til en semifinaleplass Asiamesterskapet for The Socceroos fra Oceania.
Ekstraomganger måtte også til for at Sør Korea skulle ta seg av Iran. Avgjørelsen falt i det 105 minutt da Yoon Bit-Garam banket inn 1-0.
Dette gir Japan mot Sør Korea i en antatt forrykende semifinale, mens Australia møter Uzbekistan i den andre. Vi spår klassisk undervurdering fra Australia og en dominerende Kagawa som gir Japan mot overraskelseslaget fra Uzbekistan i finalen.
Ukens reklame
Lukas Podolski puttet utrolig nok to mål i en bundesligakamp da Køln slo Werder Bremen 3-0 i helgen. Vi feirer dette og at Podolski tilsynelatende er en hyggelig fyr og glad i kjeks med denne reklamen.
Denne spalten hadde ikke blitt til uten www.101greatgoals.com. En fantastisk internettside som er til utrolig nytte for oss når vi skal finne det beste fra uken som har gått. Følg også 101greatgoals på twitter: @101greatgoals.
Adel Taarabt har blitt en yndling hos oss i Materazziaredaksjonen. I helgen slo han til med en relativt vakker scoring som etterfulgte et deilig nedtak og forsering av to forsvarsspillere. Vi velger likevel å legge ved denne fantastiske pasningen til Wayne Routledge (nylig lånt inn fra Newcastle) som sikret 2-1 til QPR mot Coventry i sin debut.
Ukens frispark
Michal Kadlec sendte Bayer Leverkusen opp i 0-1 borte mot Mönchengladbach med denne rysaren fra vel 30 meter.
Cesare Bovo sikret 1-0 seier for Palermo mot Brescia med denne kanonen i keeperhjørnet.
Juve-cast-away Sebastian Giovinco Ianharter ballen over muren og i krysset. Sikret med det 2-0 seier for Parma mot Catania i helgens Serie A.
I Brasil utlignet Mateus til 1-1 for Ypiranga mot Gremio med denne suseren. Legg merke til at dommeren markerer hvor muren skal stå med sin medbrakte sprayboks. Når kommer dette til Europa?
Vi tar med en frekkis fra A-League også. Det var derby i Melbourne i helgen, da Victory møtte Heart. Poengene ble broderlig fordelt etter at kampen endte 2-2. Høydepunktet kom da Carlos Hernandez dro til med dette herlig frisparket for Victory. Vi takker A-League-entusiast og Materazziavenn Kristoffer Garmann for tipset.
Ukens røde
Melbourne-derbyet inneholdt også dette overfallet av Victory's Kevin Muscat på Heart's Adrian Zahra. Forferdelig inngripen av Muscat som får ukens mest fortjente røde kort.
Ukens hattrickeers
Luis Fabiano on target med tre for Sevilla i deres 4-1 seier mot Levante. Høydepunktet var 1-0 målet - en vill heading fra 15 meter.
Dimitar Berbatov scoret tre for Man Utd i deres 5-0 overkjøring av Birmingham og hevder tronen som toppscorer i Premier League med sine 17 mål.
Robin van Persie har funnet formen og scoret like godt alle målene for Arsenal i deres 3-0-seier over Wigan. Brant i tillegg et straffe.
Mario Gomez prikket inn sitt trettende, fjortende og femtende mål for sesongen i Bayerns 5-1 over Kaiserslautern.
Den amerikanskfødte australienske spissen Bruce Djite slo til med sitt første hattrick i A-League da Gold Coast United banket Newcastle Jets 5-1 på hjemmebane.
Vi holder oss i A-League hvor Adelaide United satt ny rekord for antall scorede mål i ligaen med deres 8-1-seier over North Queensland Fury. Argentinske Marcos Flores og nederlandske Sergio van Dijk med hvert sitt hat-trick for Adelaide.
Marc Janko senket Heracles nesten på egen hånd i mitduka med fire mål i 5-0-seieren. Vi legger til at Janko også hadde to mål og en straffemiss i helgens 2-1 seier borte mot Groningen.
Neymar viser hvorfor han er et av de heteste salgsobjektene fra Brasil med alle målene i Brasils 4-2 seier mot Uruguay i det sør-amerikanske U20-mesterskapet.
I Sørlandshallen ble det spilt Color Line Cup hvor et sammensatt lag fra Sørlandet sto for en liten overraskelse da de banket Gais 3-0 i bronsefinalen etter et hattrick av 17 år gamle Eirik Schulze som til daglig representerer Mandalskameratene. Det første målet var en oppvisning i klassisk tiki-taka fotball før en kjølig Schulze ekspederte ballen i mål.
Det siste hattricket for uken kommer fra Shinji Okazaki, eller 岡崎 慎司 om dere vil, med habile 21 mål på 38 landskamper for Japan. Han puttet tre for Japan i deres 5-0 seier over Saudi Arabia i Asiamesterskapet forrige mandag.
Ukens mål
Leeds røk (dessverre vil noen si) ut av FA-cupen etter 1-3 hjemme mot Arsenal i onsdagens omkamp på Elland Road. Bradley Johnsen vartet likevel opp med denne kanonen for hjemmlaget.
Uruguays Pablo Cepellini la på til 2-0 mot Chile i deres 4-0 seier i det sør-amerikanske U20-mesterskapet med dette høyst deilige treffet fra vel 30 meter.
Raul Meireles fulgte opp målet mot Everton med denne duppen av en volley som fyker inn utagbart bak Hennessey i Wolves-buret. (PS: Meningsløs høy lyd på klippet - still ned på forhånd)
Ukens eksporter
Tettey fortsetter sin gode form med ny scoring i Coupe de France da Rennes' vant 2-0 mot Vaulx-en-Velin. Dessverre var det umulig å finne et videobevis for dette. Pa Modou Kah var også on target for Roda i deres 3-0-seier mot Excelsior i helgen. Et flott hodestøt fra Kah som sendte Roda opp i 2-0.
Ukens bårebærer
Hva i helsike foregår her da?
Ukens sesongkort
Ancelotti skal i hvertfall ikke bare komme her og komme her! I FA Youth Cup møtte Arsenal Chelsea på Stamford Bridge og det skulle ikke være så enkelt for Ancelotti å finne sitteplass for å se sine unge håpefulle spille kamp.
Ukens trekning
Tall kan være vanskelig. I Nord Irland skulle de trekke de neste møtene i cupen, men det gikk ikke helt som planlagt.
Ukens tuttis
Ballen er ute av spill, men Ajax-debutant Jody Lukoki vil leke litt med med Feyenoords Tim de Cler.
Ukens lanseringer
Etter mye att og fram mellom Aleksander Schau og Vegard Jansen Hagen på det sosiale mediet Twitter, ble jomfrusendingen av FC Football presentert for verden på fredag. Et deilig tilskudd i fotballhverdagen har forhåpentligvis kommet for å bli. Se programmet på TV2.no.
Ukens relansering
New York Cosmos har ligget i dvale siden 1985, men nå har Paul Kemsley og en rekke andre investorer kjøpt rettighetene til navnet og logoen. Kemsley forøvrig nær venn av Mike Ashley og Sir Alan Sugar, og har tidligere vært visestyreformann i Tottenham. Laget er for tiden uten spillerstall og trenerteam. Men de har fått seg en sportsdirektør da. Erik Solér go home - The King has arrived in New York.
Ukens sidekommentator og Materazziafavoritt
Robbie Savage var sidekommentator på BBC-radio sin sending fra WBA-Blackburn i går. I en diskusjon mellom kommentatoren og Savage kom de inn på lag som begynner på B i premier league. "There's only two teams, Blackburn and Blackpool", sa Savage. Hvorpå kommentatoren sier: "Well, we also got Bolton....and Birmingham. That's 2 out of 4 Robbie. Not bad."
Savage ble en gang i løpet av kampen imponert over Martin Olsson på B'burn og sa "Olsson slides through the WBA-defense like butter"..."You are missing a knife there, Robbie. Sounds like a greasy mess without it" repliserte kommentatoren. Robbie Savage blir med dette innlemmet i det celebre selskapet av Materazziafavoritter som inkluderer stjerner som blant annet Del Piero, Materazzi, Guti og verdens beste fotballspiller fra Aust-Agder - Glenn Andersen.
Ukens mesterskap
Det drar seg til i Asiamesterskapet hvor kvartfinalene ble spilt i uken som gikk. Ulugbek Bakayev, en spiss med nummer to på ryggen, sendte Uzbekistan til sin første semifinale i Asiamesterskapet med begge målene i 2-1-seieren mot Jordan.
Japan lå under to ganger mot Qatar i deres kvartfinale, men Masahiko Inoha sikret 3-2-seier i det 89. minutt for Zaccheronis Samuraier.
Australia måtte vente til det 118. minutt før Harry Kewell dukket opp og headet inn 1-0 mot regjerende mestere Irak. Det holdt til en semifinaleplass Asiamesterskapet for The Socceroos fra Oceania.
Ekstraomganger måtte også til for at Sør Korea skulle ta seg av Iran. Avgjørelsen falt i det 105 minutt da Yoon Bit-Garam banket inn 1-0.
Dette gir Japan mot Sør Korea i en antatt forrykende semifinale, mens Australia møter Uzbekistan i den andre. Vi spår klassisk undervurdering fra Australia og en dominerende Kagawa som gir Japan mot overraskelseslaget fra Uzbekistan i finalen.
Ukens reklame
Lukas Podolski puttet utrolig nok to mål i en bundesligakamp da Køln slo Werder Bremen 3-0 i helgen. Vi feirer dette og at Podolski tilsynelatende er en hyggelig fyr og glad i kjeks med denne reklamen.
Denne spalten hadde ikke blitt til uten www.101greatgoals.com. En fantastisk internettside som er til utrolig nytte for oss når vi skal finne det beste fra uken som har gått. Følg også 101greatgoals på twitter: @101greatgoals.
Etiketter:
Asiamesterskapet,
Bears Island,
Berbatov,
Bovo,
Cantona,
FC Football,
Giovinco,
Gomez,
Johnson,
Kadlec,
Kenny Koevermans,
Luis Fabiano,
Mandagsspalten,
Okazaki,
Podolski,
Savage,
Schulze,
Taarabt
21. jan. 2011
Fredagslisten #1
Working Class Hero is something to be. Alle som har vært i nærheten av et spillermøte eller et trenerkurs i norskfotball de siste 20 årene har ettertrykkelig fått innprentet lignelsen at en fotballkamp, en fotballspiller og/eller en fotballklubb er som et hus. Og viktigst av alt for dette huset er grunnmuren, altså fundamentet. I fotball vil dette nesten alltid si innsats, holdninger og selvoppofrelse. Et typisk trenersitat er; først må vi legge ned nok meter og kraft i duellene, altså legge grunnmuren, så tar vi hælsparkene og utsidepasningene etter hvert. I mange år har jeg latt meg fascinere av denne lignelsen som fotballfolk i Norge elsker å ty til. Og jeg har tenkt litt på hvilke typer vi egentlig trenger for å bygge dette fotballhuset. Hvem vil utgjøre bærebjelkene i et slikt lag?
Her følger et nytt begrep i norsk fotball: Snekkeren. Mange vil kanskje stusse på hvorfor vi ikke snakker om mureren, da det er snakk om grunnmur. Mureren er for meg den litt mer drikkfeldige utgaven av snekkeren, vi snakker da spillere som Paul McGrath og Tony Adams. Spillere som har mange av de samme trekkene som snekkeren rent fotballmessig, men som har fått glasset fylt med mer karisma og litt større utfordringer på hjemmebane.
Fotballen har fått en mye hurtigere og mer teknisk karakter de siste årene. Spillere har et mye større reportoar nå enn før, men allikevel finner man fortsatt snekkere rundt forbi i klubbene. Snekkeren har lenge vært en personlig favoritt. Det er typen som gjør grovjobben, lever et lite glamorøst liv, har en kropp som er formet av møysommelig arbeid. Det er han som sier lite, men utretter mye. Always leading by example, som britene sier. Lite skadeutsatt, oftest er det noe kvadratisk og robust over spilleren. Brede skuldre, nakken som en solid takbjelke opp mellom skuldrene, grove trekk i ansiktet. Man får en eim av Øst-Europa når man tar disse spillerne i øyensyn. Som motspiller vet man at smerte vil følge i nærkontakt med snekkeren. Håret er kjemisk fritt for hårprodukter. Mannen har ingen ektravagante sider verken på eller utenfor banen. Ingen hang til triple overstegsfinter, ingen skuespillerier, ingen nedrullede sokker.
Topp 5: Snekkere
1. Oleg Luzhny.
Arsenal og Ukraina. Luzhny spilte 20 år på toppnivå, nærmere 500 klubbkamper og 60 landskamper for Russland og Ukraina. Startet karrieren i Torpedo Lutsk, var senere innom Dynamo Kiev, Arsenal og Wolverhampton. Han var en fysisk robust spiller som utmerket seg med harde taklinger og lavt tempo. Han leverte alltid på det jevne og holdt til i forsvar. Har alt som skal til for å toppe denne listen.
2. Kevin Kline
Boing-spilleren er selve malen for spilleren av denne typen, mannen som alltid leverte. Firkantet, hardtaklende, gir aldri opp og redder gjerne på streken flere ganger per kamp. Unngår toppplasseringen da han kun er et kunstnerisk uttrykk. Stort pluss for bart. (Bildet er lånt fra http://sundfjord.com)
3. Ståle Stensaas
Spillerens evne til å score på langskudd og blekede hår trekker ned helhetsvurderingen her. Stensaas var en spiller som alltid gjorde jobben, spilte sågar proff i selve snekkerligaen, den skotske. Samt vært innom Premier League i Nottingham Forest, uten at jeg husker dette. Det endte med nedrykk i Forest og Ståle har sitt eneste landslagsmål mot Nord-Irland. Klassisk for spillere som Ståle er at han scorer mot såpass dårlig motstand som Nord-Irland og at det var i en betydningsløs treningskamp. Snekkern gir alltid alt. Trivia: Ståle var faktisk snekker før han ble fotballspiller i RBK. Det trekker jo opp.
4. Tom Høgli
Er blitt Mr. Reliable for Norge og Tromsø, og har ennå ikke scoret for noen av dem til nå i karrieren. Har alle forutsettninger for å komme høyere på listen med årene, bør vurdere å gå til en bakgårdsklubb på Øyene og spille til han er noen og 40 år.
5. Ryan Nelsen
Blackburn og New Zealand. Nelsen er en fysisk sterk spiller, dog med et meget begrenset repertoar. Låner uheldigvis hårprodukter av Gamsten. Inspirerte New Zeland til å gå ubesieret gjennom VM, sågar av mange tatt ut på All-star team etter VM. Viser med dette hvor langt det fortsatt er mulig å komme med god innsats.
Av Eivind Bisgaard Sundet
Her følger et nytt begrep i norsk fotball: Snekkeren. Mange vil kanskje stusse på hvorfor vi ikke snakker om mureren, da det er snakk om grunnmur. Mureren er for meg den litt mer drikkfeldige utgaven av snekkeren, vi snakker da spillere som Paul McGrath og Tony Adams. Spillere som har mange av de samme trekkene som snekkeren rent fotballmessig, men som har fått glasset fylt med mer karisma og litt større utfordringer på hjemmebane.
Fotballen har fått en mye hurtigere og mer teknisk karakter de siste årene. Spillere har et mye større reportoar nå enn før, men allikevel finner man fortsatt snekkere rundt forbi i klubbene. Snekkeren har lenge vært en personlig favoritt. Det er typen som gjør grovjobben, lever et lite glamorøst liv, har en kropp som er formet av møysommelig arbeid. Det er han som sier lite, men utretter mye. Always leading by example, som britene sier. Lite skadeutsatt, oftest er det noe kvadratisk og robust over spilleren. Brede skuldre, nakken som en solid takbjelke opp mellom skuldrene, grove trekk i ansiktet. Man får en eim av Øst-Europa når man tar disse spillerne i øyensyn. Som motspiller vet man at smerte vil følge i nærkontakt med snekkeren. Håret er kjemisk fritt for hårprodukter. Mannen har ingen ektravagante sider verken på eller utenfor banen. Ingen hang til triple overstegsfinter, ingen skuespillerier, ingen nedrullede sokker.
Topp 5: Snekkere
1. Oleg Luzhny.
Arsenal og Ukraina. Luzhny spilte 20 år på toppnivå, nærmere 500 klubbkamper og 60 landskamper for Russland og Ukraina. Startet karrieren i Torpedo Lutsk, var senere innom Dynamo Kiev, Arsenal og Wolverhampton. Han var en fysisk robust spiller som utmerket seg med harde taklinger og lavt tempo. Han leverte alltid på det jevne og holdt til i forsvar. Har alt som skal til for å toppe denne listen.

Boing-spilleren er selve malen for spilleren av denne typen, mannen som alltid leverte. Firkantet, hardtaklende, gir aldri opp og redder gjerne på streken flere ganger per kamp. Unngår toppplasseringen da han kun er et kunstnerisk uttrykk. Stort pluss for bart. (Bildet er lånt fra http://sundfjord.com)
3. Ståle Stensaas
Spillerens evne til å score på langskudd og blekede hår trekker ned helhetsvurderingen her. Stensaas var en spiller som alltid gjorde jobben, spilte sågar proff i selve snekkerligaen, den skotske. Samt vært innom Premier League i Nottingham Forest, uten at jeg husker dette. Det endte med nedrykk i Forest og Ståle har sitt eneste landslagsmål mot Nord-Irland. Klassisk for spillere som Ståle er at han scorer mot såpass dårlig motstand som Nord-Irland og at det var i en betydningsløs treningskamp. Snekkern gir alltid alt. Trivia: Ståle var faktisk snekker før han ble fotballspiller i RBK. Det trekker jo opp.
4. Tom Høgli
Er blitt Mr. Reliable for Norge og Tromsø, og har ennå ikke scoret for noen av dem til nå i karrieren. Har alle forutsettninger for å komme høyere på listen med årene, bør vurdere å gå til en bakgårdsklubb på Øyene og spille til han er noen og 40 år.
5. Ryan Nelsen
Blackburn og New Zealand. Nelsen er en fysisk sterk spiller, dog med et meget begrenset repertoar. Låner uheldigvis hårprodukter av Gamsten. Inspirerte New Zeland til å gå ubesieret gjennom VM, sågar av mange tatt ut på All-star team etter VM. Viser med dette hvor langt det fortsatt er mulig å komme med god innsats.
Av Eivind Bisgaard Sundet
17. jan. 2011
Mandagsspalten S#2E#23
Ukens Can He
Flott mål av Cani, som dere kan se, men kommentatoren stjeler showet da han er kjapp på avtrekkeren med "Cani? Well, he could!". Solid stykke kommentering.
Ukens kanon
Hulk leverer varene for Porto. Knallhard og en flott dupp.
Ukens lillebror
Erik Francisco Solèr har vært aktiv på overgangsmarkedet i det siste. Ikke bare har han sikret seg en ny DJ og designated driver til lagfestene, nå har han også sikret seg lillebroren til Wayne Rooney. John Rooney er klar for New York-laget.
Ukens hjemkomst
Ronaldinho ble presentert som Flamengospiller denne uka. Det hadde møtt opp uhorvelige mengder med fotballgale brasilianere for å ønske Ronnie velkommen hjem. Totalt kaos!
Ukens back-in-london
Wayne Bridge har flyttet tilbake til London for en liten periode. Man kan vel ikke si han begynte karrieren i West Ham spesielt bra etter å ha vært involvert i samtlige baklengs og forårsaket straffe.
Ukens tenk-trykk-tal
Man trenger ikke være smart for å bli legende som fotballspiller. Det er fort gjort å snakke før man tenker.
Ukens eksportvarer
Uken begynte med at Rindarøy satte et selvmål med hælen mot Almeria i cupen. Iversen fulgte opp med å handse i eget felt for Crystal Palace...Straffe i mot. Så kom oppturen da Rennes vant 4-0 over Arles-Avignon. Alexander Banor Tettey var sterkt delaktig i seieren. Først lobber han inn en null på utsøkt vis, så spiller han vegg med medspiller før han legger inn til Brahimi som ordner 2-0. Mohammed Abdellaoue viste at han er sterk, rask og kald da han scoret det første målet for Hannover 96 borte mot Eintracht Frankfurt.
Ukens mesterskap
I Quatar avholdes det et mesterskap for øyeblikket og i uka som gikk skjedde det masse snacks. Bahrain slo India 5-1 etter fire mål av Ismaeel Hassan Abdullatif. Quatar spilte mot Kuwait og vant 3-0 blant annet etter dette frisparkmålet av Fabio Montezine(som selvfølgelig er født i Brasil, og har 77 kamper for Napoli på rullebladet).
Kina spilte mot Usbekistan, en kamp som endte 2-2, og lagene noterte seg for et bra mål hver. Alexander Geynrikh, eller Александр Рудольфович Гейнрих om du vil, ordnet 2-1 til Usbekistan med dette langskuddet.
Før Hao Junmin, eller 蒿俊闵 om du vil, viste hva Felix Magath har lært han på treningsfeltet i Gelsenkirchen.
PS: Et annet mesterskap ble også arrangert i helgen. I Vestlandsmesterskapet vant Haugesund 3-1 over Viking i finalen.
Ukens tweet-up
Jack Wilshere tweetet dette på fredag: "Jack and theo v sami and gibbo! On fifa! Will let u no who wins!", vi antar at dette var Walcott, Nasri og Gibbs pluss Wilshere. Det gikk noen minutter før Fabregas tweetet tilbake til Wilshere: "Guys wait for me and carlos!!! We are on fire!!! We are coming!!!". I følge @jack_wilshere er Gibbs dårlig og Fabregas/Vela vanskelige å slå. Uansett veldig søtt opplegg av Arsenalkidza som i tillegg mente at Van Persie var for gammel til å spille FIFA med dem.
Ukens reservekamp
Aston Villas reservelag vant likegodt 10-1 over Arsenals reserver. Etter de elleve minuttene med høydepunkter vi har sett konkluderer vi med at det må ha vært den kjedligste ellevemålskampen noensinne. Forøvrig spilt på hjemmebanen til Hinckley United FC med det fasjonable navnet De Montfort Park - The Green King Stadium.
Ukens Ett-to
Samuel Eto'o forsøker seg med hundre høyre/venstrefinter før han slipper ballen mellom beina på Garics og inn til Milito som hælsparker til Eto'o som avslutter helt greit.
Ukens Del Piero
Materazziafavoritten gjør det han har gjort hele livet, scorer på frispark.
Ukens krangel
Glen Johnson var sinna på Paul Merson i uka som gikk og kalte den gamle Arsenalkjempen en alkoholisert narkotikamisbruker som hadde gamblet vekk alle pengene sine. Dette etter at Merson hadde kritisert Johnsons innsats denne sesongen. Men det er klart, Merson er ikke helt uten selvironi på sin noe brokete fortid.
Ukens reklame
I didn't do anything.
Flott mål av Cani, som dere kan se, men kommentatoren stjeler showet da han er kjapp på avtrekkeren med "Cani? Well, he could!". Solid stykke kommentering.
Ukens kanon
Hulk leverer varene for Porto. Knallhard og en flott dupp.
Ukens lillebror
Erik Francisco Solèr har vært aktiv på overgangsmarkedet i det siste. Ikke bare har han sikret seg en ny DJ og designated driver til lagfestene, nå har han også sikret seg lillebroren til Wayne Rooney. John Rooney er klar for New York-laget.
Ukens hjemkomst
Ronaldinho ble presentert som Flamengospiller denne uka. Det hadde møtt opp uhorvelige mengder med fotballgale brasilianere for å ønske Ronnie velkommen hjem. Totalt kaos!
Ukens back-in-london
Wayne Bridge har flyttet tilbake til London for en liten periode. Man kan vel ikke si han begynte karrieren i West Ham spesielt bra etter å ha vært involvert i samtlige baklengs og forårsaket straffe.
Ukens tenk-trykk-tal
Man trenger ikke være smart for å bli legende som fotballspiller. Det er fort gjort å snakke før man tenker.
Ukens eksportvarer
Uken begynte med at Rindarøy satte et selvmål med hælen mot Almeria i cupen. Iversen fulgte opp med å handse i eget felt for Crystal Palace...Straffe i mot. Så kom oppturen da Rennes vant 4-0 over Arles-Avignon. Alexander Banor Tettey var sterkt delaktig i seieren. Først lobber han inn en null på utsøkt vis, så spiller han vegg med medspiller før han legger inn til Brahimi som ordner 2-0. Mohammed Abdellaoue viste at han er sterk, rask og kald da han scoret det første målet for Hannover 96 borte mot Eintracht Frankfurt.
Ukens mesterskap
I Quatar avholdes det et mesterskap for øyeblikket og i uka som gikk skjedde det masse snacks. Bahrain slo India 5-1 etter fire mål av Ismaeel Hassan Abdullatif. Quatar spilte mot Kuwait og vant 3-0 blant annet etter dette frisparkmålet av Fabio Montezine(som selvfølgelig er født i Brasil, og har 77 kamper for Napoli på rullebladet).
Kina spilte mot Usbekistan, en kamp som endte 2-2, og lagene noterte seg for et bra mål hver. Alexander Geynrikh, eller Александр Рудольфович Гейнрих om du vil, ordnet 2-1 til Usbekistan med dette langskuddet.
Før Hao Junmin, eller 蒿俊闵 om du vil, viste hva Felix Magath har lært han på treningsfeltet i Gelsenkirchen.
PS: Et annet mesterskap ble også arrangert i helgen. I Vestlandsmesterskapet vant Haugesund 3-1 over Viking i finalen.
Ukens tweet-up
Jack Wilshere tweetet dette på fredag: "Jack and theo v sami and gibbo! On fifa! Will let u no who wins!", vi antar at dette var Walcott, Nasri og Gibbs pluss Wilshere. Det gikk noen minutter før Fabregas tweetet tilbake til Wilshere: "Guys wait for me and carlos!!! We are on fire!!! We are coming!!!". I følge @jack_wilshere er Gibbs dårlig og Fabregas/Vela vanskelige å slå. Uansett veldig søtt opplegg av Arsenalkidza som i tillegg mente at Van Persie var for gammel til å spille FIFA med dem.
Ukens reservekamp
Aston Villas reservelag vant likegodt 10-1 over Arsenals reserver. Etter de elleve minuttene med høydepunkter vi har sett konkluderer vi med at det må ha vært den kjedligste ellevemålskampen noensinne. Forøvrig spilt på hjemmebanen til Hinckley United FC med det fasjonable navnet De Montfort Park - The Green King Stadium.
Ukens Ett-to
Samuel Eto'o forsøker seg med hundre høyre/venstrefinter før han slipper ballen mellom beina på Garics og inn til Milito som hælsparker til Eto'o som avslutter helt greit.
Ukens Del Piero
Materazziafavoritten gjør det han har gjort hele livet, scorer på frispark.
Ukens krangel
Glen Johnson var sinna på Paul Merson i uka som gikk og kalte den gamle Arsenalkjempen en alkoholisert narkotikamisbruker som hadde gamblet vekk alle pengene sine. Dette etter at Merson hadde kritisert Johnsons innsats denne sesongen. Men det er klart, Merson er ikke helt uten selvironi på sin noe brokete fortid.
Ukens reklame
I didn't do anything.
Etiketter:
Asiamesterskapet,
Bears Island,
Cani,
Del Piero,
Eto'o,
Fabregas,
Iversen,
Johnson,
Kenny Koevermans,
Landon Donovan,
Le Tissier,
Mandagsspalten,
Merson,
Moa,
Ronaldinho,
Tettey,
tweet-up,
Wilshere
14. jan. 2011
Liverpool - trenerkandidater
I det siste året har man vært gjennom den verste perioden i Liverpool siden Souness herjet på sidelinjen og Ruddock i midtforsvaret (Ruddock for øvrig født i Wandsworth, antakelig i the dodgy end, men det er en annen blogg). Forleden fikk Hodgson sparken, og King Kenny har tatt over skuta, i første omgang ut sesongen.
Dermed får man se hva som skjer når sesongen er over. Det er nok av eksempler på klubbeiere som kaster langtidskontrakter på midlertidige managere for bare å bli sittende med postkassen full av skjegg når den innledende entusiastiske perioden er over og man skjønner at gullet faktisk var gråstein. Uansett, Kenny er og blir en kandidat til å ta over permanent, selv med to strake tap mot Man Utd og Blackpool.
Det jeg ønsker meg for Liverpool er at det lages en plan. Hvordan de vil at akademiet skal utvikle seg, hvordan de vil at laget skal utvikle seg, kanskje til og med hvordan de ønsker at laget skal spille. Det må da være noen kloke hoder i gangene på Anfield som snart kan ta litt tak i det fullstendig planløse som jeg har inntrykk av preger klubben om dagen. Og så håper jeg at de ser behovet for fornyelse og gir den neste manageren tid og mulighet til å sette sitt preg på klubben og føre den i retning av hva som er planlagt. Om så en langsiktig satsing betyr at Torres, Reina og/ eller Gerrard blir solgt – so be it! Det man trenger er at eierne backer opp en satsing for fremtiden som innebærer langsiktige løsninger for igjen å skape et lag i ypperste verdensklasse.
Så til noen kandidater jeg har basert på rykter og egne ønsker.
Kenneth Mathieson Dalglish aka King Kenny
Kanskje jeg banner i kirka nå, eventuelt snakker stygt under “This is Anfield”, men jeg må innrømme at jeg er en smule skeptisk. King Kenny er legende, en levende sådan, som har brakt mange stolte, vakre øyeblikk til Liverpoolfans rundt om i verden. Han har en selvskreven plass i historieboka til klubben. Men jeg frykter en Shearer-flopp. Mest fordi at stallen er så dårlig. Uansett er jeg også skeptisk til midlertidige managere. Hva skjer med spillekjøp? Blir alt lagt på is nå? Det er jo ikke vits å handle inn vinger i januar hvis det kommer en manager inn i juni som spiller diamant. To strake tap hjelper heller ikke på min innledende skeptisk. Den entusiasmen i spillegruppa mange mente å spore mot Man Utd var ettertrykkelig forsvunnet i en tåke av Poulsen, Lucas og DJ Campbell mot Blackpool på onsdag. En klassisk 4-4-2 mann som Hodgson også var, og jeg kan ikke se hvordan årevis utenfor gamet heller skal hjelpe – selv for en legende som Dalglish.
Ralf Rangnick aka Ralf Who?
51 år gamle Ralf sa akkurat opp i Hoffenheim fordi de lot Luis Gustavo gå til Bayern uten at han ble informert om saken. Det vitner om en mann som ikke lar seg overstyre av ivrige klubbeiere, selv om det kanskje synes litt drastisk. For å bli bedre kjent med Ralf kan dere lese denne bloggen fra en annen Liverpoolfan. Les for øvrig et intervju med Ralf her. Virker reflektert og ønsker å satse på å skape et kollektiv samtidig som han i Hoffenheim har satset på unge spillere. Er også bare 51 år gammel og kan være i Liverpool i mange år fremover.
Ståle Solbakken aka Ståle Who?
Jada, det er nesten for dumt å fremme Solbakken som en kandidat. Men som jeg nevnte i innledningen trenger ikke klubben å reddes av en kanon av en manager (og selv Jonathan Wilson har Ståle på blokka). Liverpool trenger en å satse på som kan bygge opp klubben. Har i løpet av det siste året, etter at han ble bekreftet som Norges neste landslagstrener, befestet sin posisjon som den mest spennende skandinaviske treneren. Har imponert med FCK i Europa, og da spesielt med offensiv fotball mot verdens beste lag. FCK møter Chelsea i neste CL-runde og det skal bli interessant å se hvordan Solbakken og hans disipler takler inntredenen blant de ypperste 16 lag i europeisk fotball. Taktisk er Solbakken lojal mot 4-4-2 i FCK, men den formasjonen synes å være passé i Premier League der vandrende spisser/vinger og en steinhard sentrallinje synes nødvendig for å prege og ikke minst vinne kamper.
André Villas Boas
Luís André de Pina Cabral de Villas-Boas er født så sent som i 1977 og er Portugals yngste manager. Vært Mourinho-protegé i Porto og Inter før han i 2009 tok over Academica som da lå sist i den portugisiske ligaen. Han reddet dem fra nedrykk og tok dem til semifinalen i cupen hvor de tapte for Porto. Sommeren 2010 tok han over nettopp Porto og fikk sitt første nederlag som manager mot Nacional i januar 2011 etter 36 kamper uten tap. Spiller helst 4-3-3, som nødvendigvis må innebære en del nye spillerkjøp i Liverpool for at det skal fungere, men nye spillere må inn uansett. Uerfaren som manager, men har en ekstensiv bakgrunn etter å ha vært i apparat med Robson og Mourinho siden han var tenåring. Aldri spilt fotball på høyt nivå selv, men jeg ser ikke på det som noen drawback.
Didier Deschamps
Tok på mirkauløst vis Monaco til CL-finale mot Porto i 2004, i året hvor Morientes også var der og ble CL-toppscorer med 9 mål, etterfulgt av en annen Monacospiss og klassiske hestehalehelt Dado Prso med 7 mål. Leder nå Marseille og tok dem i fjor til sin første ligatittel på 18 år. Nå ligger de på 6.plass i den uhyre jevne franske ligaen. I forhold til spillestil foretrekker han som Villas-Boas 4-3-3 modellen, evt 4-2-3-1 som kan virke som den spillestilen som akkurat nå er mest effektiv i England. Sa visstnok nei til Liverpool da Benitez måtte gå, men kan fort være aktuell igjen når sommeren kommer.
Jürgen Klopp (som kan leses om i Dortmundbloggen til Bears her), Frank Rijkaard, Owen Coyle og Martin O’Neill blir også nevnt i diverse blogger og artikler som mulige menn for Liverpool. Klopp har vel etter sigende allerede sagt nei til Liverpool, men er som Ragnick en het potet i Tyskland og leder sammen med Mainz-trener Thomas Tuchel en slags trenerrevolusjon i tysk fotball. De andre jeg nevner her håper jeg på ingen måte blir Liverpools neste manager og avstår dermed fra å kommentere dem.
Presset i Liverpool er stort om dagen, men eierne og Comolli har i det minste kjøpt seg noen måneder ved å ansette Kenny ut sesongen. For oss med Liverpoolhjerte blir det uhyre spennende å følge utviklingen; hvem blir kjøpt? Ny stadion? Ny manager? Kan Kenny opprettholde legendestatusen? Blir Torres og Gerrard værende? Vil noen kjøpe Poulsen (evt få han gratis)?
Det verste som kan skje er vel at Liverpool vinner Europa League med Ryan Babel som matchvinner og at eierne i troférus hiver en femårskontrakt etter Kenny med en påfølgende sesong i midtsjiktet og nye babelske ”i just woke up” og dommere i drakter på Twitter.
YNWA.
Dermed får man se hva som skjer når sesongen er over. Det er nok av eksempler på klubbeiere som kaster langtidskontrakter på midlertidige managere for bare å bli sittende med postkassen full av skjegg når den innledende entusiastiske perioden er over og man skjønner at gullet faktisk var gråstein. Uansett, Kenny er og blir en kandidat til å ta over permanent, selv med to strake tap mot Man Utd og Blackpool.
Det jeg ønsker meg for Liverpool er at det lages en plan. Hvordan de vil at akademiet skal utvikle seg, hvordan de vil at laget skal utvikle seg, kanskje til og med hvordan de ønsker at laget skal spille. Det må da være noen kloke hoder i gangene på Anfield som snart kan ta litt tak i det fullstendig planløse som jeg har inntrykk av preger klubben om dagen. Og så håper jeg at de ser behovet for fornyelse og gir den neste manageren tid og mulighet til å sette sitt preg på klubben og føre den i retning av hva som er planlagt. Om så en langsiktig satsing betyr at Torres, Reina og/ eller Gerrard blir solgt – so be it! Det man trenger er at eierne backer opp en satsing for fremtiden som innebærer langsiktige løsninger for igjen å skape et lag i ypperste verdensklasse.
Så til noen kandidater jeg har basert på rykter og egne ønsker.
Kenneth Mathieson Dalglish aka King Kenny
Kanskje jeg banner i kirka nå, eventuelt snakker stygt under “This is Anfield”, men jeg må innrømme at jeg er en smule skeptisk. King Kenny er legende, en levende sådan, som har brakt mange stolte, vakre øyeblikk til Liverpoolfans rundt om i verden. Han har en selvskreven plass i historieboka til klubben. Men jeg frykter en Shearer-flopp. Mest fordi at stallen er så dårlig. Uansett er jeg også skeptisk til midlertidige managere. Hva skjer med spillekjøp? Blir alt lagt på is nå? Det er jo ikke vits å handle inn vinger i januar hvis det kommer en manager inn i juni som spiller diamant. To strake tap hjelper heller ikke på min innledende skeptisk. Den entusiasmen i spillegruppa mange mente å spore mot Man Utd var ettertrykkelig forsvunnet i en tåke av Poulsen, Lucas og DJ Campbell mot Blackpool på onsdag. En klassisk 4-4-2 mann som Hodgson også var, og jeg kan ikke se hvordan årevis utenfor gamet heller skal hjelpe – selv for en legende som Dalglish.
Ralf Rangnick aka Ralf Who?
51 år gamle Ralf sa akkurat opp i Hoffenheim fordi de lot Luis Gustavo gå til Bayern uten at han ble informert om saken. Det vitner om en mann som ikke lar seg overstyre av ivrige klubbeiere, selv om det kanskje synes litt drastisk. For å bli bedre kjent med Ralf kan dere lese denne bloggen fra en annen Liverpoolfan. Les for øvrig et intervju med Ralf her. Virker reflektert og ønsker å satse på å skape et kollektiv samtidig som han i Hoffenheim har satset på unge spillere. Er også bare 51 år gammel og kan være i Liverpool i mange år fremover.
Ståle Solbakken aka Ståle Who?
Jada, det er nesten for dumt å fremme Solbakken som en kandidat. Men som jeg nevnte i innledningen trenger ikke klubben å reddes av en kanon av en manager (og selv Jonathan Wilson har Ståle på blokka). Liverpool trenger en å satse på som kan bygge opp klubben. Har i løpet av det siste året, etter at han ble bekreftet som Norges neste landslagstrener, befestet sin posisjon som den mest spennende skandinaviske treneren. Har imponert med FCK i Europa, og da spesielt med offensiv fotball mot verdens beste lag. FCK møter Chelsea i neste CL-runde og det skal bli interessant å se hvordan Solbakken og hans disipler takler inntredenen blant de ypperste 16 lag i europeisk fotball. Taktisk er Solbakken lojal mot 4-4-2 i FCK, men den formasjonen synes å være passé i Premier League der vandrende spisser/vinger og en steinhard sentrallinje synes nødvendig for å prege og ikke minst vinne kamper.
André Villas Boas
Luís André de Pina Cabral de Villas-Boas er født så sent som i 1977 og er Portugals yngste manager. Vært Mourinho-protegé i Porto og Inter før han i 2009 tok over Academica som da lå sist i den portugisiske ligaen. Han reddet dem fra nedrykk og tok dem til semifinalen i cupen hvor de tapte for Porto. Sommeren 2010 tok han over nettopp Porto og fikk sitt første nederlag som manager mot Nacional i januar 2011 etter 36 kamper uten tap. Spiller helst 4-3-3, som nødvendigvis må innebære en del nye spillerkjøp i Liverpool for at det skal fungere, men nye spillere må inn uansett. Uerfaren som manager, men har en ekstensiv bakgrunn etter å ha vært i apparat med Robson og Mourinho siden han var tenåring. Aldri spilt fotball på høyt nivå selv, men jeg ser ikke på det som noen drawback.
Didier Deschamps
Tok på mirkauløst vis Monaco til CL-finale mot Porto i 2004, i året hvor Morientes også var der og ble CL-toppscorer med 9 mål, etterfulgt av en annen Monacospiss og klassiske hestehalehelt Dado Prso med 7 mål. Leder nå Marseille og tok dem i fjor til sin første ligatittel på 18 år. Nå ligger de på 6.plass i den uhyre jevne franske ligaen. I forhold til spillestil foretrekker han som Villas-Boas 4-3-3 modellen, evt 4-2-3-1 som kan virke som den spillestilen som akkurat nå er mest effektiv i England. Sa visstnok nei til Liverpool da Benitez måtte gå, men kan fort være aktuell igjen når sommeren kommer.
Jürgen Klopp (som kan leses om i Dortmundbloggen til Bears her), Frank Rijkaard, Owen Coyle og Martin O’Neill blir også nevnt i diverse blogger og artikler som mulige menn for Liverpool. Klopp har vel etter sigende allerede sagt nei til Liverpool, men er som Ragnick en het potet i Tyskland og leder sammen med Mainz-trener Thomas Tuchel en slags trenerrevolusjon i tysk fotball. De andre jeg nevner her håper jeg på ingen måte blir Liverpools neste manager og avstår dermed fra å kommentere dem.
Presset i Liverpool er stort om dagen, men eierne og Comolli har i det minste kjøpt seg noen måneder ved å ansette Kenny ut sesongen. For oss med Liverpoolhjerte blir det uhyre spennende å følge utviklingen; hvem blir kjøpt? Ny stadion? Ny manager? Kan Kenny opprettholde legendestatusen? Blir Torres og Gerrard værende? Vil noen kjøpe Poulsen (evt få han gratis)?
Det verste som kan skje er vel at Liverpool vinner Europa League med Ryan Babel som matchvinner og at eierne i troférus hiver en femårskontrakt etter Kenny med en påfølgende sesong i midtsjiktet og nye babelske ”i just woke up” og dommere i drakter på Twitter.
YNWA.
Etiketter:
Dalglish,
Deschamps,
Kenny Koevermans,
Klopp,
Liverpool,
Rangnick,
Ståle Solbakken,
Villas-Boas
13. jan. 2011
Borussia Dortmund - fallet og gjennoppbyggingen
28. mai 1997. På Olympiastadion i München sjokkerer Ottmar Hitzfelds Borussia Dortmund de regjerende mestre Juventus. Det er finale i den mest prestisjetunge klubbturneringen i verden og Karl-Heinz Riedle har skutt og stanget Dortmund til 2-0-ledelse til pause. Innbytter og Dortmundgutt Lars Ricken lobber inn seiersmålet med sitt første touch på ballen og fastsatte sluttresultatet til 3-1. (link til høydepunkter her). Dermed var Ballspielverein Borussia Dortmund vinner av Champions League 96/97-sesongen.
Sesongene som følger er en karusellferd for Borussia Dortmund. 10.plass i ligaen sesongen etter, selv om de når semifinale i CL. I 98/99 deltar de ikke i CL og kan fokusere på ligaen og klarer da å komme på fjerdeplass. Med CL-deltakelsen kommer slitasjen og 99/00-sesongen ender med 11.plass i ligaen. Så kommer noen år med oppturer i Bundesliga, 00/01- 3.plass, 01/02 vinner de Bundesliga, 02/03 3.plass. CL-prestasjonene mangler derimot samme klasse, de ryker ut relativt tidlig. Men de kommer til finalen i Uefa-cupen i 01/02-sesongen. 03/04-sesongen ender med sjetteplass, og heretter forsvinner Dortmund som toppklubb i Tyskland, med 7.plass, 7.plass, 9.plass og 13.plass i årene som kommer. Hva skjedde?
Borussia Dortmund gikk på børsen ved milleniumskiftet som den første klubben i Tyskland. Etter oppturen som fulgte ble finansene desverre styrt på en elendig måte.
Et eksempel er at Borussia Dortmund hadde en lukrativ draktavtale med Nike, men en dag fikk en direktør en lys idé da han så hvor mye en Dortmund-skjorte kostet i butikken. - Hva om vi lager dem selv, tenkte han og svarte seg selv med at da vil vi jo få alle inntektene. Jepp, briljant! Så var det gjort. Borussia Dortmund lagde sitt eget klesmerke, goool.de. Fra 00/01 til og med 03/04 spilte de med goool.de som draktleverandør. I tillegg kjøpte Dortmund et IT-selskap og startet et reisebyrå i begynnelsen av 2000-tallet.
Et annet eksempel er kjøpet av Marcio Amoroso som kostet rundt 25 millioner Euro og gikk på free transfer til Malaga etter tre sesonger i den gule trøya.
Kombinasjonen av en rekke dårlige utenomsportslige investeringer pluss mange dyre spillerkjøp, etter tysk målestokk, gjorde at Borussia Dortmund nærmet seg 120 millioner Euro i gjeld i 2004 og var nære konkurs.
En rekke grep ble så gjort. Presidenter og direktører måtte gå, lønnskutt på 20% ble innført og en rekke dyre spillere forsvant ut. Goool.de forsvant som draktleverandør og inn kom Nike på nytt. Goool.de avviklet forøvrig sin produksjon av klær i 2008.
Etter nærmest å ha gått konkurs i 2004 opererte klubben med et smalt budsjett og de sportslige resultatene ble deretter. Konkursspøkelset forsvant ikke helt, og det var først i 2006 at klubben fikk en skikkelig økonomisk struktur på bena. Herrene som har fått æren for å utføre dette er president Reinhard Rauball, administrerende direktør Hans-Joachim Watzke og vise-administrerende direktør Thomas Tress.
Etter denne snuoperasjonen begynte de å fokusere på ungdomsarbeid. Sportslig leder i Borussia Dortmund har siden 1998 vært Michael Zorc. Han var kun 36 år da han tok jobben og har med andre ord fått tid til å lære seg stillingen. Zorc var ansvarlig for mye av det uansvarlige som ble gjort i forhold til spillerkjøp og lønninger under perioden som ledet frem mot den økonomiske snuoperasjonen i Dortmund. Hvordan han likevel klarte å beholde jobben er veldig spesielt. Men mye tyder på at han fikk ordre om å fokusere på talentutvikling etter refinansieringen i 2006, blant har den gamle helten Lars Ricken tatt over som sjef for ungdomslagene. Etter at Thomas Doll leverte oppsigelse etter 07/08-sesongen hadde Zorc et word-dokument med liste over trenere han kunne tenke seg til Dortmund. Øverst og med et par punkter større skrift enn de andre sto det skrevet med times new roman: Jürgen Klopp.
Jürgen Klopp ble ansatt som hovedtrener for Borussia Dortmund foran 08/09-sesongen. Klopp ble hovedtrener for Mainz som 34-åring i 2001, og jobbet der til 2008. Fra sidelinjen er Klopp en engasjert trener, og kan se ut som en trener hvis fremste egenskap er å motivere spillerne.
Men det bor mer i Klopp enn engasjement, både hans treningsmetoder og taktiske innsikt har blitt hyllet. Klopp forsøker å spille en fotball bestående av høyt tempo, aggressivt press og kjapp omstilling mellom det defensive og offensive arbeidet. I perioden 2005-2008 hadde han bijobb som analyseekspert på TV. Flere mener han er den beste fotballanalytikeren som har jobbet på tysk TV grunnet hans formidlingsevne av komplekse taktiske analyser. Han har også høstet ros for sine taktiske grep med Dortmund. Som mot Mainz i høst, da han la om formasjonen i møte med det store formlaget i Tyskland. Et grep som angivelig nøytraliserte Mainz' midtbane og var sterkt medvirkende til at Dortmund seiret 2-0 på bortebane.
Med Klopp ved roret begynte sakte men sikkert en del unge og lokale talenter å slå gjennom på førstelaget. Da Dortmund møtte Mainz i høst stilte Klopp med en førsteellever som såvidt snittet over 23 år i alder. Per i dag har Dortmund åtte spillere under 23 år i førstelagstroppen som har spilt for ungdomsakademiet deres.
Kevin Grosskreutz er 22 år gammel, født i Dortmund, og Borussia Dortmund-fan fra liten av. Han spilte for Borussia som fjortenåring(02/03-sesongen), men gav seg etter en sesong da Dortmund i den perioden ikke viste tegn til å prioritere ungdomssatsningen. Etter seks sesonger i Rot-Weiss Ahlen signerte han for sin kjære klubb igjen foran 09/10-sesongen. I mai 2010 debuterte han for landslaget. Mot Sverige i høst hadde Dortmund fire spillere i den tyske troppen, tre på 22 år og en på 18 år.
Foran årets sesong brukte Dortmund transferbudsjettet sitt på Robert Lewandowski fra Lech Poznan, 4,5 millioner euro. Ellers hentet de et par spillere tilbake fra lån og på free-transfer. De betalte kun penger for en spiller til, en japaner med navn Shinji Kagawa, som kostet 350 000 euro. Kagawa ble anbefalt Zorc av en agent som representerer flere asiatiske spillere i Tyskland. Lewandowski har levert varene bra han, men selv om han var storkjøpet i sommer har han blitt stilt i skyggen av Kagawa. Shinji Kagawa har fra sin offensive midtbaneposisjon tatt Bundesligaen med storm. Han har spilt alle 17 Bundesligakamper i høst og scoret åtte mål.
Tilveksten av talenter fra egne rekker kombinert med at Zorc har truffet bedre på spillerkjøp de siste årene og Klopps kyndige ledelse har ført til at Dortmund sakte men sikkert har forbedret sine sportslige resultater. For øyeblikket er det vinterpause i Bundesliga og ved halvspilt serie leder Borussia Dortmund med imponerende ti poeng. Kan dette bli sesongen da Borussia Dortmund atter blir mestere, ni år siden forrige gang?
Trivia: I høst vant Mainz sine første syv kamper i ligaen. At et lag har vunnet sine syv første kamper har skjedd to ganger tidligere Bundesligahistorien, det var i 1995/96-sesongen (Bayern München) og 2001/02 (Kaiserslautern). I begge disse sesongene vant Borussia Dortmund Bundesligatittelen.
Kilder:
Raphael Honigstein, Wikipedia, Ulrich Hesse, www.borussia-aktie.de, www.bundesliga.de, www.bvb.de.
Sesongene som følger er en karusellferd for Borussia Dortmund. 10.plass i ligaen sesongen etter, selv om de når semifinale i CL. I 98/99 deltar de ikke i CL og kan fokusere på ligaen og klarer da å komme på fjerdeplass. Med CL-deltakelsen kommer slitasjen og 99/00-sesongen ender med 11.plass i ligaen. Så kommer noen år med oppturer i Bundesliga, 00/01- 3.plass, 01/02 vinner de Bundesliga, 02/03 3.plass. CL-prestasjonene mangler derimot samme klasse, de ryker ut relativt tidlig. Men de kommer til finalen i Uefa-cupen i 01/02-sesongen. 03/04-sesongen ender med sjetteplass, og heretter forsvinner Dortmund som toppklubb i Tyskland, med 7.plass, 7.plass, 9.plass og 13.plass i årene som kommer. Hva skjedde?
Borussia Dortmund gikk på børsen ved milleniumskiftet som den første klubben i Tyskland. Etter oppturen som fulgte ble finansene desverre styrt på en elendig måte.
Et eksempel er at Borussia Dortmund hadde en lukrativ draktavtale med Nike, men en dag fikk en direktør en lys idé da han så hvor mye en Dortmund-skjorte kostet i butikken. - Hva om vi lager dem selv, tenkte han og svarte seg selv med at da vil vi jo få alle inntektene. Jepp, briljant! Så var det gjort. Borussia Dortmund lagde sitt eget klesmerke, goool.de. Fra 00/01 til og med 03/04 spilte de med goool.de som draktleverandør. I tillegg kjøpte Dortmund et IT-selskap og startet et reisebyrå i begynnelsen av 2000-tallet.
Et annet eksempel er kjøpet av Marcio Amoroso som kostet rundt 25 millioner Euro og gikk på free transfer til Malaga etter tre sesonger i den gule trøya.
Kombinasjonen av en rekke dårlige utenomsportslige investeringer pluss mange dyre spillerkjøp, etter tysk målestokk, gjorde at Borussia Dortmund nærmet seg 120 millioner Euro i gjeld i 2004 og var nære konkurs.
En rekke grep ble så gjort. Presidenter og direktører måtte gå, lønnskutt på 20% ble innført og en rekke dyre spillere forsvant ut. Goool.de forsvant som draktleverandør og inn kom Nike på nytt. Goool.de avviklet forøvrig sin produksjon av klær i 2008.
Etter nærmest å ha gått konkurs i 2004 opererte klubben med et smalt budsjett og de sportslige resultatene ble deretter. Konkursspøkelset forsvant ikke helt, og det var først i 2006 at klubben fikk en skikkelig økonomisk struktur på bena. Herrene som har fått æren for å utføre dette er president Reinhard Rauball, administrerende direktør Hans-Joachim Watzke og vise-administrerende direktør Thomas Tress.
Etter denne snuoperasjonen begynte de å fokusere på ungdomsarbeid. Sportslig leder i Borussia Dortmund har siden 1998 vært Michael Zorc. Han var kun 36 år da han tok jobben og har med andre ord fått tid til å lære seg stillingen. Zorc var ansvarlig for mye av det uansvarlige som ble gjort i forhold til spillerkjøp og lønninger under perioden som ledet frem mot den økonomiske snuoperasjonen i Dortmund. Hvordan han likevel klarte å beholde jobben er veldig spesielt. Men mye tyder på at han fikk ordre om å fokusere på talentutvikling etter refinansieringen i 2006, blant har den gamle helten Lars Ricken tatt over som sjef for ungdomslagene. Etter at Thomas Doll leverte oppsigelse etter 07/08-sesongen hadde Zorc et word-dokument med liste over trenere han kunne tenke seg til Dortmund. Øverst og med et par punkter større skrift enn de andre sto det skrevet med times new roman: Jürgen Klopp.
Jürgen Klopp ble ansatt som hovedtrener for Borussia Dortmund foran 08/09-sesongen. Klopp ble hovedtrener for Mainz som 34-åring i 2001, og jobbet der til 2008. Fra sidelinjen er Klopp en engasjert trener, og kan se ut som en trener hvis fremste egenskap er å motivere spillerne.
Men det bor mer i Klopp enn engasjement, både hans treningsmetoder og taktiske innsikt har blitt hyllet. Klopp forsøker å spille en fotball bestående av høyt tempo, aggressivt press og kjapp omstilling mellom det defensive og offensive arbeidet. I perioden 2005-2008 hadde han bijobb som analyseekspert på TV. Flere mener han er den beste fotballanalytikeren som har jobbet på tysk TV grunnet hans formidlingsevne av komplekse taktiske analyser. Han har også høstet ros for sine taktiske grep med Dortmund. Som mot Mainz i høst, da han la om formasjonen i møte med det store formlaget i Tyskland. Et grep som angivelig nøytraliserte Mainz' midtbane og var sterkt medvirkende til at Dortmund seiret 2-0 på bortebane.
Med Klopp ved roret begynte sakte men sikkert en del unge og lokale talenter å slå gjennom på førstelaget. Da Dortmund møtte Mainz i høst stilte Klopp med en førsteellever som såvidt snittet over 23 år i alder. Per i dag har Dortmund åtte spillere under 23 år i førstelagstroppen som har spilt for ungdomsakademiet deres.
Kevin Grosskreutz er 22 år gammel, født i Dortmund, og Borussia Dortmund-fan fra liten av. Han spilte for Borussia som fjortenåring(02/03-sesongen), men gav seg etter en sesong da Dortmund i den perioden ikke viste tegn til å prioritere ungdomssatsningen. Etter seks sesonger i Rot-Weiss Ahlen signerte han for sin kjære klubb igjen foran 09/10-sesongen. I mai 2010 debuterte han for landslaget. Mot Sverige i høst hadde Dortmund fire spillere i den tyske troppen, tre på 22 år og en på 18 år.
Foran årets sesong brukte Dortmund transferbudsjettet sitt på Robert Lewandowski fra Lech Poznan, 4,5 millioner euro. Ellers hentet de et par spillere tilbake fra lån og på free-transfer. De betalte kun penger for en spiller til, en japaner med navn Shinji Kagawa, som kostet 350 000 euro. Kagawa ble anbefalt Zorc av en agent som representerer flere asiatiske spillere i Tyskland. Lewandowski har levert varene bra han, men selv om han var storkjøpet i sommer har han blitt stilt i skyggen av Kagawa. Shinji Kagawa har fra sin offensive midtbaneposisjon tatt Bundesligaen med storm. Han har spilt alle 17 Bundesligakamper i høst og scoret åtte mål.
Tilveksten av talenter fra egne rekker kombinert med at Zorc har truffet bedre på spillerkjøp de siste årene og Klopps kyndige ledelse har ført til at Dortmund sakte men sikkert har forbedret sine sportslige resultater. For øyeblikket er det vinterpause i Bundesliga og ved halvspilt serie leder Borussia Dortmund med imponerende ti poeng. Kan dette bli sesongen da Borussia Dortmund atter blir mestere, ni år siden forrige gang?
Trivia: I høst vant Mainz sine første syv kamper i ligaen. At et lag har vunnet sine syv første kamper har skjedd to ganger tidligere Bundesligahistorien, det var i 1995/96-sesongen (Bayern München) og 2001/02 (Kaiserslautern). I begge disse sesongene vant Borussia Dortmund Bundesligatittelen.
Kilder:
Raphael Honigstein, Wikipedia, Ulrich Hesse, www.borussia-aktie.de, www.bundesliga.de, www.bvb.de.
Etiketter:
Bears Island,
Borussia Dortmund,
Bundesliga,
Champions League,
Dortmund,
Kagawa,
Klopp,
Zorc
10. jan. 2011
Mandagsspalten S#2E#22
Den andre mandagsspalten for året 2011 er ferdigstilt. Enjoy!
Ukens "jeg-er-bedre-en-Spanias-beste-venstreback-any-day-of-the-week-and-TWICE-on-Sunday"
C-Ron med 63 mål på 62 kamper for Real befester sin posisjon som fullstendig maskin i fotball-Europa. Har sluttet å sentre til de andre. Dette målet her er en regelrett piss-on-Capdevilla. Dobbelt så høyt tempo, påfølgende 180 graders vending og ballen ligger i hjørnet.
Ukens fjortis
Martin Fulop sto for ett år siden i mål for Sunderland da de tapte 2-7 mot Chelsea. I går hadde han den tvilsomme æren av på ny å plukke syv baller ut av eget nett da hans Ipswich gikk på et 0-7-nederlag på brua. 14 baklengs på to kamper mot Chelsea for godeste Fulop. Kjipt.
Ukens intervju
Robbie Savage hadde gleden av å intervjue Roberto Mancini før kampen mot Leicester i går. For en mann!
Ukens farvel
Tre Premier League-klubber måtte takke for seg allerede i tredje runde av FA-cupen. Stevenage greide endelig å sende Newcastle ut ti år etter forrige forsøk, selv ikke denne suseren fra Joey Barton hjalp for The Magpies.
Liverpool røk mot Howard Webb og Man Utd og drapsdømte Lee Hughes sendte Notts County videre med 2-1 seier over Sunderland. Se målet her, link. For å gjøre dagen komplett for Nord-Øst England røk Middlesbrough på et 2-1 tap mot League Two-klubben Burton Albion. Dette deilige frisparket fra Gary O'Neill hjalp ikke for Boro.
Kanadalegende Paul Peschisolido er forøvrig manager for Burton som rykket opp fra Conference så sent som i 2009. I tillegg må Man City og Arsenal ut i omkamper mot henholdsvis Leicester og Leeds.
Ukens tweet/ukens stat
Ryan Babel postet i går et frekt bilde av Howard Webb i United-drakt på sin twitterkonto. Moro for oss, kjipt for Babel som nå er under etterforskning av FA. Artikkel om det hele her, link. Til Babels forsvar tar vi med denne fra Optajoe: 4 - Howard Webb has given penalties to Man Utd in four of the last six matches he has officiated at Old Trafford. Pointed.
Ukens legende
King Kenny er tilbake i sjefsstolen for Liverpool. Som spiller og manager og begge deler for Liverpool vant han åtte ligatitler, to FA-cuper, tre Europacuper, fire ligacuper, en europeisk Super Cup og fem Charity Shields. Hør ham snakke om hvordan det var å være tilbake i manesjen her: LINK.
Ukens skill
Kommentarer er overflødige. Josep Ilicic viser hvorfor vi elsker fotball.
Ukens adventstid
Jørn Andersen fikk hele 24 dager som trener for greske Larissa. Rakk å bli angrepet i lagbussen og tape noen kamper. Måtte pakke snippsekken etter 0-1 mot Kavala i helgen.
Ukens Ibrakadabra
Det finnes bare én skandinav som kan gjøre dette tre minutter på overtid når laget ligger under. Nei vi snakker ikke om Hege Riise.
Ukens eksport
Det har vært cup i Frankrike i helgen også og Rennes tok seg av Cannes med fasjonable 7-0. Vår egen Alexander Banor Tettey var på scoringslisten med to mål. 1-0 scoringen kan dere se her, link.
Ukens frispark
Da vi har med C-Ron må vi vel ta med Messi også.
Et annet vakkert frispark kom fra chileneren Nicolas Andrés Córdova San Cristóbal for Brecia mot Fiorentina.
Ukens susere
Denne går via en stakkar, men det er så langt hold og så hardt at vi bare ler. Målet er signert Christian Koffi Ndri, eller bare Romaric, for Sevilla mot Malaga i Copa del Rey på onsdag.
CM-legende Freddy Alejandro Guarín Vásquez forstår ikke hvordan det er mulig at han scoret dette målet for Porto mot Maritimo i TV2s første direktesendte kamp fra Portugisisk Liga Sagres på lørdag.
Ukens ungdomsturnering
I Sao Paulo har det vært en ungdomsturnering i uken som har gått og her har det skjedd ting. Gremios Emerson scoret på straffe, men et hull i nettet hindret tellende resultat. Se det her, link. Sau Paolo vartet også opp med denne Playstationscoringen rett fra avspark.
Ukens mesterskap
Asiamesterskapet er i full gang og foregår naturlig nok i Qatar. Kun få kamper er spilt, og Kina tok seg av Kuwait med 2-0 hvorpå Deng Zhouxiang smalt til med denne for å trygge ledelsen.
I andre kamper har Uzbekistan slått arrangørlandet 2-0, Japan og Jordan har spilt 1-1 og Syria har slått Saudi Aarabia 2-1.
Ukens reklame
Vi går tilbake til 98 og yster frem en godbit med Dennis Bergkamp i hovedrollen.
Ukens "jeg-er-bedre-en-Spanias-beste-venstreback-any-day-of-the-week-and-TWICE-on-Sunday"
C-Ron med 63 mål på 62 kamper for Real befester sin posisjon som fullstendig maskin i fotball-Europa. Har sluttet å sentre til de andre. Dette målet her er en regelrett piss-on-Capdevilla. Dobbelt så høyt tempo, påfølgende 180 graders vending og ballen ligger i hjørnet.
Ukens fjortis
Martin Fulop sto for ett år siden i mål for Sunderland da de tapte 2-7 mot Chelsea. I går hadde han den tvilsomme æren av på ny å plukke syv baller ut av eget nett da hans Ipswich gikk på et 0-7-nederlag på brua. 14 baklengs på to kamper mot Chelsea for godeste Fulop. Kjipt.
Ukens intervju
Robbie Savage hadde gleden av å intervjue Roberto Mancini før kampen mot Leicester i går. For en mann!
Ukens farvel
Tre Premier League-klubber måtte takke for seg allerede i tredje runde av FA-cupen. Stevenage greide endelig å sende Newcastle ut ti år etter forrige forsøk, selv ikke denne suseren fra Joey Barton hjalp for The Magpies.
Liverpool røk mot Howard Webb og Man Utd og drapsdømte Lee Hughes sendte Notts County videre med 2-1 seier over Sunderland. Se målet her, link. For å gjøre dagen komplett for Nord-Øst England røk Middlesbrough på et 2-1 tap mot League Two-klubben Burton Albion. Dette deilige frisparket fra Gary O'Neill hjalp ikke for Boro.
Kanadalegende Paul Peschisolido er forøvrig manager for Burton som rykket opp fra Conference så sent som i 2009. I tillegg må Man City og Arsenal ut i omkamper mot henholdsvis Leicester og Leeds.
Ukens tweet/ukens stat
Ryan Babel postet i går et frekt bilde av Howard Webb i United-drakt på sin twitterkonto. Moro for oss, kjipt for Babel som nå er under etterforskning av FA. Artikkel om det hele her, link. Til Babels forsvar tar vi med denne fra Optajoe: 4 - Howard Webb has given penalties to Man Utd in four of the last six matches he has officiated at Old Trafford. Pointed.
Ukens legende
King Kenny er tilbake i sjefsstolen for Liverpool. Som spiller og manager og begge deler for Liverpool vant han åtte ligatitler, to FA-cuper, tre Europacuper, fire ligacuper, en europeisk Super Cup og fem Charity Shields. Hør ham snakke om hvordan det var å være tilbake i manesjen her: LINK.
Ukens skill
Kommentarer er overflødige. Josep Ilicic viser hvorfor vi elsker fotball.
Ukens adventstid
Jørn Andersen fikk hele 24 dager som trener for greske Larissa. Rakk å bli angrepet i lagbussen og tape noen kamper. Måtte pakke snippsekken etter 0-1 mot Kavala i helgen.
Ukens Ibrakadabra
Det finnes bare én skandinav som kan gjøre dette tre minutter på overtid når laget ligger under. Nei vi snakker ikke om Hege Riise.
Ukens eksport
Det har vært cup i Frankrike i helgen også og Rennes tok seg av Cannes med fasjonable 7-0. Vår egen Alexander Banor Tettey var på scoringslisten med to mål. 1-0 scoringen kan dere se her, link.
Ukens frispark
Da vi har med C-Ron må vi vel ta med Messi også.
Et annet vakkert frispark kom fra chileneren Nicolas Andrés Córdova San Cristóbal for Brecia mot Fiorentina.
Ukens susere
Denne går via en stakkar, men det er så langt hold og så hardt at vi bare ler. Målet er signert Christian Koffi Ndri, eller bare Romaric, for Sevilla mot Malaga i Copa del Rey på onsdag.
CM-legende Freddy Alejandro Guarín Vásquez forstår ikke hvordan det er mulig at han scoret dette målet for Porto mot Maritimo i TV2s første direktesendte kamp fra Portugisisk Liga Sagres på lørdag.
Ukens ungdomsturnering
I Sao Paulo har det vært en ungdomsturnering i uken som har gått og her har det skjedd ting. Gremios Emerson scoret på straffe, men et hull i nettet hindret tellende resultat. Se det her, link. Sau Paolo vartet også opp med denne Playstationscoringen rett fra avspark.
Ukens mesterskap
Asiamesterskapet er i full gang og foregår naturlig nok i Qatar. Kun få kamper er spilt, og Kina tok seg av Kuwait med 2-0 hvorpå Deng Zhouxiang smalt til med denne for å trygge ledelsen.
I andre kamper har Uzbekistan slått arrangørlandet 2-0, Japan og Jordan har spilt 1-1 og Syria har slått Saudi Aarabia 2-1.
Ukens reklame
Vi går tilbake til 98 og yster frem en godbit med Dennis Bergkamp i hovedrollen.
3. jan. 2011
Mandagsspalten S#2E#21 Nyttårsedition
Materazzia ønsker alle sine lesere et godt nyttår med den 21. versjonen av sesongens mandagsspalte!
Ukens kamp
Et sammensatt La Liga-lag møtte et sammensatt lag fra Afrika ledet av The Special One i forrige uke og kampen hadde en del morsomme hendelser.
Ukens importer og eksporter
Japan-Johnsen snakker med Odd kan vi lese på tekst-tv om dagen. I uken som gikk var han on target for Shimizu S-Pulse i deres 1-2 tap mot Kashima Antlers. Se målet her, link. Og til alle Brannfans der ute er det jo en gammel slager på byen som scorer i hjemlig liga, nemlig Dylan Macallister som forøvrig har klippet seg siden vi så han sist. Se målet her for Wellington Phoenix mot North Queensland Fury, link. Til en spesiell Brannfan, nemlig @ACMilan90, dediserer vi denne herlig missen fra Ármann Smári Björnsson. Noen må gå!
Ukens nasjonalistiske
BaskerLAND spilte kamp mot Venezuela i nyttårshelgen og vant 3-1 med Xabi Alonso og stjerneskuddet (På FM2010 i alle fall) Iker Munian i startoppstillingen. 38.000 var møtt opp på tribunen og sikkert halvparten av dem sto bak det ene målet. Glade ble de da baskerne snudde kampen i andre omgang.
Ukens brace
Andy O'Brien er på utlån fra Bolton til Leeds. Ikke for å føre dem opp i hvert fall. I midtuka ledet Leeds 3-1 hjemme mot Pompey da han tok saken i egne hender. Han sørget for at den trygge 3-1 ledelsen ble til 3-3 etter to selvmål. Pent! Se målene her, link.
Ukens kommentator
Målet er forsåvidt fint det, men hør på kommentatoren. Er det Stewie fra Family Guy?
Ukens keepertabbe
Pawel Kieszek hadde ikke fått bort ribbefettet fra hanskene etter jula. Anselmo (antageligvis ikke den tidligere vokalisten i Pantera) feiret gavepakken som om han hadde vunnet toppgevinsten i Lotaria Classica. Forøvrig kan du se Porto mot Maritimo på TV2Sport førstkommende lørdag. Vi tviler på at dere får se så mye til Pawel der.
Ukens mål
Hassan A. dro til med denne suseren for Al-Ahli (fra Dubai, trent av David O'Leary) mot AC Milan i en treningskamp de forøvrig tapte 2-1.
James Morrison fyrte av denne raketten med yttersiden for West Bromwich mot Man Utd første nyttårsdag.
Ukens tenåring
Dani Luengo klinte til rett fra avspark for Extremadura U16 mot Asturias i en romjulsturening og blir med det årets første unggutt å legge merke til i tiden fremover.
Ukens publikumsvideo
Roma spilte treningskamp i romjulen mot hobbylaget Atletico Roma og gikk på en 2-3 smell. Likevel viste Mirko Vucinic hva han er laget av. Frekk footage fra tribunen spriter opp klippet.
Ukens årets
Vi er jo ikke fan av disse årets ditt og datt ettersom sesongen går i en høst-vår-syklus. Men det er jo hyggelig med litt morsomheter fra fotballbanen. Dermed legger vi ved en halvtime av det.
Ukens kamp
Et sammensatt La Liga-lag møtte et sammensatt lag fra Afrika ledet av The Special One i forrige uke og kampen hadde en del morsomme hendelser.
Ukens importer og eksporter
Japan-Johnsen snakker med Odd kan vi lese på tekst-tv om dagen. I uken som gikk var han on target for Shimizu S-Pulse i deres 1-2 tap mot Kashima Antlers. Se målet her, link. Og til alle Brannfans der ute er det jo en gammel slager på byen som scorer i hjemlig liga, nemlig Dylan Macallister som forøvrig har klippet seg siden vi så han sist. Se målet her for Wellington Phoenix mot North Queensland Fury, link. Til en spesiell Brannfan, nemlig @ACMilan90, dediserer vi denne herlig missen fra Ármann Smári Björnsson. Noen må gå!
Ukens nasjonalistiske
BaskerLAND spilte kamp mot Venezuela i nyttårshelgen og vant 3-1 med Xabi Alonso og stjerneskuddet (På FM2010 i alle fall) Iker Munian i startoppstillingen. 38.000 var møtt opp på tribunen og sikkert halvparten av dem sto bak det ene målet. Glade ble de da baskerne snudde kampen i andre omgang.
Ukens brace
Andy O'Brien er på utlån fra Bolton til Leeds. Ikke for å føre dem opp i hvert fall. I midtuka ledet Leeds 3-1 hjemme mot Pompey da han tok saken i egne hender. Han sørget for at den trygge 3-1 ledelsen ble til 3-3 etter to selvmål. Pent! Se målene her, link.
Ukens kommentator
Målet er forsåvidt fint det, men hør på kommentatoren. Er det Stewie fra Family Guy?
Ukens keepertabbe
Pawel Kieszek hadde ikke fått bort ribbefettet fra hanskene etter jula. Anselmo (antageligvis ikke den tidligere vokalisten i Pantera) feiret gavepakken som om han hadde vunnet toppgevinsten i Lotaria Classica. Forøvrig kan du se Porto mot Maritimo på TV2Sport førstkommende lørdag. Vi tviler på at dere får se så mye til Pawel der.
Ukens mål
Hassan A. dro til med denne suseren for Al-Ahli (fra Dubai, trent av David O'Leary) mot AC Milan i en treningskamp de forøvrig tapte 2-1.
James Morrison fyrte av denne raketten med yttersiden for West Bromwich mot Man Utd første nyttårsdag.
Ukens tenåring
Dani Luengo klinte til rett fra avspark for Extremadura U16 mot Asturias i en romjulsturening og blir med det årets første unggutt å legge merke til i tiden fremover.
Ukens publikumsvideo
Roma spilte treningskamp i romjulen mot hobbylaget Atletico Roma og gikk på en 2-3 smell. Likevel viste Mirko Vucinic hva han er laget av. Frekk footage fra tribunen spriter opp klippet.
Ukens årets
Vi er jo ikke fan av disse årets ditt og datt ettersom sesongen går i en høst-vår-syklus. Men det er jo hyggelig med litt morsomheter fra fotballbanen. Dermed legger vi ved en halvtime av det.
Etiketter:
Bears Island,
Björnsson,
Hassan A.,
Johnsen,
Kenny Koevermans,
Kieszek,
La Liga,
Luengo,
Macallister,
Mandagsspalten,
Morrison,
O'Brien,
Vucinic
Abonner på:
Innlegg (Atom)