Mandag 12. juli var en tung dag. Fotball-VM var over for denne gangen, og bare for å strø ekstra salt i sportsåret var det jaggu hviledag i Tour de France. Det føltes tomt og kjedelig.
Nå går heldigvis Touren videre, men hvilke minner sitter vi igjen med fra Sør-Afrika? Fortjente spanske vinnere, Jabulani-badeball, dommeravgjørelser, Giovanni van Rockethorst, stjerner som skuffer (Torres, Rooney, Drogba, Ronaldo, Cannavaro) eller unggutter som imponerer (Özil, Mueller, Ayew, dos Santos, Sanchez, Coentrao)?
Skal jeg velge et punkt fra utenomsportslige begivenheter må det være de hvites omfavnelse av den svarte sporten fotball i Sør-Afrika. Jeg blir oppriktig fylt av håp når jeg ser tilbake på oppholdet mitt i Sør-Afrika. De første fem månedene var det aldri snakk om at noen svarte skulle komme på den "hvite puben" The George i Eshowe (ikke noe offisielt regelverk, bare gamle vaner blant befolkningen), vuvuzela'er var bannlyst og fotball kom langt ned på lista over sporter som ble vist på TV'en.
Utover i mesterskapet var fotball den store snakkisen blant både hvite og svarte, integreringen var synlig på The George og vuvuzela'ene gjallet i hele byer. Bafana Bafana har blitt hele landets kjæledegger. I motsetning til det tidligere rugby-gullet fra 1995, er det nå den hvite befolkningen som interesserer seg for de svartes idrett. Det tror jeg er et viktig punkt i nasjonsbyggingen og integreringen som foregår og vil fortsette i mange år fremover.
Min kjærlighet til Sør-Afrika har blitt stor, og jeg håper virkelig at årets VM har hjulpet til i denne trøblete nasjonen. De har virkelig vist at Afrika kan fikse store arrangementer, og jeg er glad for at det ikke har kommet noen store skandaler. VM i Rio om 4 år derimot er jeg mer spent på hvordan går, det er ikke et land fritt for problemer det heller...
Til slutt vil jeg kaste en stein i glasshuset mitt. Som blogger fra Sør-Afrika vil jeg få benytte muligheten til å komme med litt personlig oppgulp mot medblogger fra Sør-Afrika; Morten P. i Dagbladet (LINK). Hans blogg fra sitt liv i Sør-Afrika, som handlet mest om sin sjåfør, hushjelp og livvakt, er i mine øyne noe av det mer snørrhovne som har kommet fra norske sportsjournalister de siste årene. Jeg vet ikke hvilket inntrykk han ville at andre skulle få av ham, men det var rett og slett et dårlig stykke håndverk. Barnslig språk, feilslått humor og lite substans. Det eneste jeg applauderer ham for er innsamlingsaksjonen han satte igang for gatebarna i Joburg, men til og med det ble slaktet av de som kan bistandsarbeid.
Med dette vil jeg takke for min tid som Sør-Afrika korrespondent i Materazzia.
Hamba Kahle!
Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Og jeg vil takke deg for en fantastisk berikelse av vår beskjedne bloggside. Det har vært en glede å lese dine beretninger fra VM-landet. Samtidig har det vært en ære å viderebringe dine betraktninger til alle Materazzianerne der ute.
SvarSlettSom en etablert gjesteblogger, regner jeg med at du fortsetter å bidra hos oss.
Sharp-sharp bru!