VM på Litteraturhuset

Min første tanke da jeg kom inn på Litteraturhuset og skulle bestille meg noe å drikke var "kan jeg bestille øl her?". I denne høykulturens festning, hvor de lærde møtes for å diskutere overklassens produktivitet i forhold til konsumet av litterært tankegods forært dem av de intellektuelle fanebærerne av vår tid. Her sippes det vel utelukkende nonchalant til et glass Bordeaux?

Ja det skulle man kanskje tro. Men nei. Mine fordommer blir ikke bare ettertrykkelig motbevist, de blir skutt i stykker (av C-Ron, med en Jabulani), i det jeg hører en engasjert trønder fyre seg opp over lederskapet til en viss Raymond Domenech. Jeg så meg rundt og tittet mistenkelig på menneskene rundt meg. Var det min fantasi som spilte meg et puss? Ingen reagerte over å høre Roar Stokke på Litteraturhuset? Jeg vandret inn mot salen Wergeland og til min forskrekkelse (og glede) så jeg et stort lerret som ble prydet av de eldrende herrer Solér, Bergdølmo og Fjørtoft. Kunne dette stemme?

Jeg sto med min øl i hånda (ja, jeg endte opp med øl), lamslått av en slags skrekkblandet fryd. Fotball på storskjerm i Litteraturhuset. Stilig var bare forordet. For mitt kvasi-akademiske legeme født inn i en arbeiderklassefamilie var dette så nærme mitt personlige "hjem" som jeg kunne komme. Jeg kan ikke pusse opp mitt eget hus, men jeg kan lese om det og forklare hvordan det skal gjøres, OG jeg elsker fotball.

Vel plantet på en stol så jeg at det fantes et helt program knyttet til Fotball-VM. Dette ble bare bedre og bedre. Når finalespillet drar seg til blåser Litteraturhuset i gang Litterær salong med skruknotter før enkelte kamper. Her kan man se Eirik Ingebrigtsen i samtaler med forfatterlandslaget og journalistfavoritt Tom Stalsberg i samtaler med både fotballpersonligheter, forfattere og en musikalsk Start-fan.

Dette var en såpass sjelsettende opplevelse at jeg bare måtte blogge om det. Spørsmålet melder seg jo automatisk; betyr dette at eliten har gitt opp? Er fotball blitt akseptert som kultur? Skal jeg begi meg ut på denne diskusjonen?

Nei.

Det er fristende å trekke inn Frankfurterskolens meninger om kulturens fall i lys av at en hel verden samles for å se på noe så barbarisk som tjueto menns kamp om en ball. Men det er jo ikke en hvilken som helst ball skal vite. Det er jo en Jabulani. Det er kanskje også fristende å kikke litt på Bourdieu og se hva han mener om dette. Men jeg skal ikke det. Jeg skal ikke ødelegge det vakre, mytiske og fantastiske med fotballen. Den forener en hel verden i gleden over å nyte det aller enkleste av menneskets kreasjoner, nemlig idretten, personifisert gjennom den største av dem alle - fotballen.

Derfor er det jo intet annet enn fantastisk at man nå kan oppleve Fotball-VM, det største og herligste idrettsarrangementet i verden, på Litteraturhuset. Og det er jo drama, kjærlighet, krangling, vinnere, tapere, svik, fantastiske prestasjoner, syndebukker og helter. Hvor er vel bedre å oppleve det enn i huset til våre egne dramatikere. For hele programmet under Fotball VM på Litteraturhuset trykk HER. Vel bekomme.