Goodbye, Bafana!

I tillegg til å være tittelen på en god film om Nelson Mandelas liv i fengsel på Robben Island, er dette også avisoverskriften som lyste imot meg på butikken onsdag morgen. Men først, la oss spole tilbake til tirsdag, siste matchdag for Tshabalala & co i årets VM.

Vi kjenner alle forutsetningene, det var helt utenkelig at Bafana Bafana skulle gå videre før kampen. Men vi var alle klare for å støtte opp om laget som har knyttet en hel nasjon sammen nærmere enn de har vært siden Mandela hyllet rugbyheltene fra 1995 (sjekk ut filmen Invictus). Vi satte på oss våre gule skjorter, slang vuvuzela'ene over skuldra og marsjerte mot puben. Vi håpet i det minste at vi ikke skulle bli ydmyket, og kanskje kunne vi dra nytte av den franske opprørsstemningen (typisk fransk, hæ?).

Sør-Afrika, 21.06.2010 kl 16.45: En nasjon med fornyet tro på at miraklenes tid ikke er forbi. Bafana ledet 2-0, dominerte kampen med en mann mer og Uruguay ledet også. Drømmeforutsetninger for en hektisk andreomgang, og troen begynte å komme tilbake. Sør-Afrika gikk ut med en bra press og produserte noen gode sjanser, men klarte ikke å omsette de. Og etter at Malouda satte inn reduseringen gikk lufta ut av laget og supporterne.

Jeg tror alle satt igjen med en liten bismak etter seieren mot Frankrike like etter kampen. Vi hadde vært så nærme, men klarte ikke å benytte oss av muligheten. Men ved nærmere ettertanke er mesterskapet Bafana Bafana har produsert over det vi kunne forvente. De jeg har snakket med er alle veldig fornøyde med at de slo Frankrike i siste kampen. Selv om de ikke gikk videre, har de på ingen måte gjort seg bort. De har gjort landet stolt!

Nå er det på tide å sette opp storkanonene mot hverandre, da vi nærmer oss sluttspill-rundene. Tyskland-England! Drømmekamp, for et leven det kommer til å bli når Three Lions slår Ze Germans på straffer! Pluss at vi får Uruguay, Sør-Korea, USA eller Ghana helt til semifinalen, det kom overraskende på meg i hvert fall! Tør vi håpe på et afrikansk lag da? På den andre siden kommer England, Tyskland og Mexico til å måtte vike for den argentinske armadaen til Maradonna!

Sharp-sharp, bru:)


Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.