Ikke bare Egil

Endelig er han tilbake der han hører hjemme. Mannen med sukessoppskriften fra nittitallet. Mannen bak Flo-pasningen. Mannen som sikret en norsk invasjon i Premier League. Mannen som har spilt 4-5-1 i 99.99 prosent av alle sine kamper som trener og likevel påberoper at han ikke har noen spesiell forkjærlighet for systemet. Mannen som ikke vet hva "Drillo-fotball" er. Mannen som sa at Brasil hadde vært bedre med han som trener. Mannen, fenomenet - ikke bare Egil - men Egil Drillo Olsen.

I lys av IdMs blogg om den gode, den onde og den grusomme finner jeg Drillo som en presonifisering av alle disse agentene innenfor en og samme person. Mannen som kritiseres fordi Norge spiller kjedelig fotball, mannen som elskes fordi han har ført oss til flere sluttspill en noen andre, mannen som har fått en helt fotballverden til å legge Norge for hat fordi vil spiller destruktiv fotball.

Aldri har vel en såpass rolig og enkel sjel som Egil Roger Olsen frembrakt så mye lidenskapelige følelser hos så mange mennesker. Så lenge man har et rødt pass med en løve på, har man en mening om Drillo. Og det første som skjedde etter at skeptikerne hadde sagt sitt var at vi slo Tyskland på bortebane, lag nummer 2 på FIFA-rankingen på det tidspunktet, mens Åge Hareide hadde etablert oss på en nesten ironisk 56. plass. En fantastisk start som fikk Jan Åge Fjørtoft til å proklamere at Drillo måtte sitte som landslagsjef til han dør.

Han har helt klart en oppoverbakke å bestige i forhold til landslagets beskjedne poengfangst så langt i kvalifiseringen, men er det en mann som kan klare det, må det jo være Drillo. Den eneste landslagssjefen gjennom tidene som vet hvordan det er å vinne (kanskje med unntak av Semb som jeg mener fikk ufortjent mye kritikk, men det er en annen historie). La oss håpe at gutta får smaken på Sør Afrika når de nå er der nede for å spille treningskamp. 1. April satser jeg på at Finland opplever tidenes Aprilsnarr og reiser hjem med seks mål i sekken, og at alle kommer mot VG-svingen der undertegnede og Inno sitter med en visjon av Sør-Afrika 2010 i blikket og kvesser tastaturfingrene for å hylle norsk fotballs syvende trener i huset enda en gang.

La meg avslutte med et antatt scenario, juni 2010: Sør Afrika innvaderes av Bønda fra Nord iført "We kill whales for fun"-T-skjorter, Vikinghjelmer og Adidas sandaler med tennis-sokker i, Mini surrer rundt i shortsen til John Carew på treningsfeltet, Truls Dæhli avslutter sine kronikker med enda kortere setninger enn normalt, Oslo Flaggfabrikk setter omsetningsrekord og Drillo mener at Norge kan vinne VM!

Du leste det først her på Materazzia.