Den fjerde juli 2006 var vi kommet til den første semifinalen i VM i Tyskland. Så langt hadde vi vært vitne til mye flott fotball. Spesielt Tyskland var skrytt opp i skyene for sin feiende flotte fotball, vel fortjent også. Selv var jeg enig i at Tyskland hadde spilt den flotteste fotballen inntil semifinalen.
Etter calciopoli gjorde et samlet Italia alt de kunne for å riste av seg de negative stemplene fotballkulturen deres hadde fått de senere årene. Italia hadde spilt fin fotball hele mesterskapet. I mine øyne nesten like flott som Tyskland.
Italia har dette kynikerstemplet fra en samlet fotballverden. Antifotball, kjedelig fotball, skuespill, drøying av tid og et cetera. Historisk sett har ikke Tyskland noe bedre stempel. Resultatfotball og maskinfotball er blant karakteristikkene. I dette mesterskapet snudde dette stempelet, kun for Tyskland av en eller annen grunn.
Det måtte selvfølgelig ende med en semifinale mellom de to landene. Om Tyskland ikke maktet presset eller om Italia bare var meget bedre er vanskelig å fåstslå. Etter 120 minutter viser skudd-på-mål statistikken til FIFAs ofisielle kamprapport 10-2 i favør Italia. Samme rapport viser 57-43 i possession i favør Italia.
Italia stilte i en 4-4-2 med Totti og Toni på topp. Etter 74 minutter av kampen byttet Lippi ut Toni og satte innpå Gilardino, et rent spissbytte. Da første ekstraomgang begynte byttet Lippi ut Camoranesi(midtbane) med Iaquinta(spiss), dermed var vi i gang med 4-3-3, med to rene strikere og en hengende spiss. Rett før første ekstraomgang går mot slutten satser Lippi enda hardere på seier. Ut med Perrotta og inn med Del Piero. 4-2-4 var nå formasjonen. Lippi gikk for seier. Italia gikk for seier. Italia hadde fire spisser på banen i et desperat forsøk på å vinne en kamp som de ikke en gang lå under i.
Etter dette kommer noen magiske fotballminutter. Andrea Pirlo slår en magisk pasning. Grosso avslutter som han aldri har gjort før eller etter. En null.
Tyskland går i angrep. Cannavaro, som var mesterskapets store spiller, bryter på 25 meter. Cannavaro gir ballen til Totti som sender til Gilardino på løp, Gilardino går med ballen noen meter, trekker innover og slipper ballen ut hvor han kom fra. Der kommer Del Piero på et perfekt timet løp. Del Piero gir ballen et touch. Ballen går i bane rundt lehmann og ender i vinkelen.
Ingen kunne avsluttet showet på en slik måte, kun Del Piero.
Dette var dagen Italia, ved hjelp av blendende teknikk og flott offensiv fotball, rakte tunge til verden.
Klikk her, for to magiske minutter
G Å S E H U D !
SvarSlett