Spurs-supporter Anthony Giddens’ samtidsdiagnoser forteller oss at dagens samfunn er preget av avtradisjonalisering, der mangelen på en gitt identitet fra samfunnet skaper individer som helt på egenhånd må skape og etablere sin selvbiografi. Ryktene vil ha det til at godeste Giddens også er sosiolog, faktisk en av de mest siterte i den moderne sosiologien.
Det å gå på tur, altså søndagsturen, er et fenomen som sammen med dugnad ser ut til å overleve i dette yndige land. Likevel er det viktig å være seg bevisst før man legger ut på tur. Fjellvettreglene sier dessverre ingenting om de personlige egenskapene en turkamerat bør ha. I den anledning, og med håp om å føre tradisjonen videre, anser vi det som viktig å påpeke hvilke fotballspillere med tilknytning til norsk fotball som man bør unngå å ta med seg på søndagstur.
Topp 4 fotballspillere man ikke vil gå søndagstur med
1. Rajo Piiroja
Fredrikstads bolleklipp hadde nok blitt for ivrig etter vår smak. Spilleren som valgte å løpe halvmaraton dagen etter kamp for Flora Tallin hadde rett og slett parkert en gjennomsnittlig kvapsete turgåer. De lange benene og den fysiske kapasiteten hadde dessverre gjort at en måtte gå alene – noe som bryter med fjellvettregel nr 7, i tillegg til at det er kjedelig. Når man er på tur kan man risikere at den ene viser frem spurten for å vise seg. I vårt tilfelle ville dette ført til at undertegnede måtte legges i stabilt sideleie på grunn av latterkramper etter å ha observert Piirojas løpesett. Etter å ha kommet til seg selv, tatt opp kampen og passert bolleklippen hadde esteren blitt tverr. Piiroja ville sagt: ”Nå skal det fiskes ” eller ”nüüd kala“ som det heter på estisk. Piiroja, som oppbevarer fiskene han drar opp i et akvarium, ville gnidd seg i hendene mens vi trygt kunne konkludert med at denne personen skal vi ikke gå tur med igjen.
2. Lars Kristian Eriksen
Denne her er ikke enkel. Tore Reginiussen, hyggelig kar med lite spilletid. Denne mannen bør unngås ettersom han har to eksemplar chihuahua, men vent nå litt...
Lillestrøms Lars Kristian Eriksen jo to chihuahuas han også, men her får du i tillegg bloggeren fotballfrue.no med på turen, og dermed blir det Tore som blir stemt videre.
3. Andrej Komarov
Kom fra Moskva-klubben Asmaral til FFK i 1992.Fredriksstad Blad beskrev Komarovs spill på følgende måte: som om det var i en reprise. Som turkamerat ville herr Komarov blitt motsatsen til Piiroja, men vi kan ikke risikere at vi går fra noen. Komarov presterte også å sette seg selv ut av spill etter å ha tråkket på en jordveps. Ut i fra det vi kan om søndagsturen, er det jo definitivt mulig å møte på en veps eller to. Derfor kjære Andrej, blir ikke du anbefalt som turpartner.
4. Anthony Annan
Får plusspoeng for korte bein. Her vil man ikke oppleve å bli gått i fra, som med Piiroja, men det er så mye annet som trekker ned. Søndagsturer som inkluderer klyping, spytting, stikking, holding, dytting, slåssing, sparking og beføling gidder vi ikke. Dermed basta.
Spillere som uansett ikke hadde møtt for søndagstur
Jørgen Horn (cella)
Azar Karadas og Raymond Kvisvik (travløp)
Frode Kippe (forberedelser til Supermandag)
Anders Rambekk og Espen Johnsen (kirkekaffe)
Dede Anderson (i Brasil)
Dan Eggen (på Blindern)
Alf Kåre Tveit (fikk lårstrekk på do)
Skrevet av Lineker
Assistert av David Batty - Fedme- og taklingsansvarlig
25. feb. 2011
21. feb. 2011
Mandagsspalten S#2E#28
Ukens eksperter
Onsdag 15.februar 2011 ble en merkedag for Materazzia da Bears og Kenny fikk sin riksdekkende debut på P3s Banden. Ronaldo var tema og hele seansen kan høres her. Velg podcast fra 15.02 og Materazzia kan høres fra 17.34 ut i sendingen.
Ukens mål
Jimmy Briand vartet opp med denne Rooney'esque avslutningen for Lyon mot Nancy.
Luc Castaignos hentet denne opp fra frekkis-sekken for Feyenoord mot ADO Den Haag i helgens runde i Eredivisie.
David Ramirez dro til med denne for Velez Sarsfield mot Caracas i ukens Copa Libertadores.
Fordi vi er veldig glade i Ian Harte-frispark tar vi med denne deilige curlen over muren til NAC Breda fra PSVs Balázs Dzsudzsák.
Ukens lagbilde
Da Aris skulle spille mot Man City i ukens Europa League, dro de frem et frekt lagbilde av de blå som ble trykket i kampprogrammet. På bildet kan man se stjerner som Messi, Rooney, Drogba, Rooney og Özil i Man City drakt. De som hadde laget programmet hadde da brukt et morobilde fra nettet, og det kan jo virke som om det faktisk var en glipp og ikke en spøk - da hele opplaget av programmet ble trukket tilbake.
Ukens utligning
Det er lov å feire når du heter Jonathan Kahne Téhoué, spiller for Leyton Orient og akkurat har sikret omkamp mot Arsenal i FA-cupen i det 88.minutt med dette målet.
Ukens tenåringer
17 år gamle Connor Wickham noterte seg for sitt første hattrick for Ipswich da de moste Doncaster 6-0 på bortebane i midtuka. En spennende spiller for Englands fremtid som allerede har spilt over 50 kamper for Ipswich på tross av sin unge alder. Klippet fra kampen inkluderer også et frekt Doncaster-selvmål, og en Jimmy Bullard i form! Belmin Keranovic er også 17 år gammel og var en het potet i Vallhall på fredag, da han noterte seg for begge Skeids mål i 2-2-kampen mot Vålerenga.
Ukens touch x 3 (frekk, frekkere, frekkest)
Først et frekt tilbakespill fra en Vitesse-forsvarsspiller. Deretter et frekkere klareringsforsøk fra Vitesse-keeper Eloy Room. Så rosinen i pølsa - det frekkeste skudd(!)forsøket fra De Graafschap-spiss Hugo Bargas.
Ukens Tottenham-Arsenal
Roy Hodgsons West Bromwich tok i mot Wolverhampton i helgens eneste kamp i Premier League. Tottenhamspiller Jamie O'Hara og Arsenalspiller Carlos Vela sto for målene og poengen ble delt broderlig mellom nedrykkskandidatene. O'Hara med denne suseren.
Ukens slalom baby!
Lionel Messi annerkjente at det også var slalom på programmet i alpin-VM i Garmisch-Partenkirchen i går. Men der Jean Baptiste Grange kom seg forbi alle portene og tok gull, hektet Messi i en port ved navn Javi Martinez. Dog uten å få straffe. Men det er jo heller ikke en regel i alpint.
Ukens comeback/ ukens bye-bye
Da var det slutt på Claudio Ranieris tid som sjef for AS Roma. Hovedstadsklubben ledet komfortabelt 3-0 borte mot Genoa i går da Totti scoret seks minutter etter pause. Totti forøvrig med mål og begge assist fra dødball. Men det var ikke over. 40 minutter med forferdelig forsvarsspill gjensto, og dermed endte Ranieris dager i Roma med et trist 3-4 tap mot Genoa.
Ukens luring
Al-Ain sikret seg plass i den asiatiske versjonen av Champions League etter 4-0 over Sriwijaya i helgen. 1-0 kom etter denne luringen ala Åsmund Bjørkan fra back in the day!
Ukens Tweetup
TV2 Sporten var på ferie i Danmark i helgen. Det ble som seg hør og bør referert til på Twitter av deres reportere. VG fant det berettiget å vie en side til å fortelle befolkningen om at de refererte til det på Twitter. Da blir det jo berettiget å referere til refereringen i mandagsspalten, vel?
Ukens lite varmtvann
Ricardo Quaresma vet at det er liten varmtvannstank på Fiyapı İnönü Stadium, og da følte han at det var riktig å komme først i dusjen. 30 sekunder før de andre burde holde, tenkte han nok da han gjorde dette da Besiktas lå under 1-4 mot Dinamo Kiev i Europa League på torsdag.
Ukens eksporter
Norges frontmenn er definitivt i rute før landskampen mot Danmark i mars. Bytte av klubb viser seg nok en gang som et sjakktrekk av John Carew. Headet Stoke opp i 1-0 mot Brighton i helgens FA-cup. Moa er også tilbake i scoringsform og viste dette med å sende Hannover opp i 2-0 mot Kaiserslautern i helgen. Hangeland, Grindheim, Tettey og JA Riise spilte 90 minutter for sine lag i helgen, mens Thomas Rogne var ubenyttet reserve da Celtic banket Rangers i Old Firm.
"Ukens" practical joke
Ok, denne er fra oktober, men ettersom vi oppdaget den i forrige uke får den bli med. Den er artig, på tross av Heinekens uhorvelige selvskryt mot slutten.
Ukens reklame
Stefan Effenberg på toalettet. Egner seg selvfølgelig som en reklame det!
Skrevet av Kenny og Bears. (Med hjelp fra www.101greatgoals.com)
Onsdag 15.februar 2011 ble en merkedag for Materazzia da Bears og Kenny fikk sin riksdekkende debut på P3s Banden. Ronaldo var tema og hele seansen kan høres her. Velg podcast fra 15.02 og Materazzia kan høres fra 17.34 ut i sendingen.
Ukens mål
Jimmy Briand vartet opp med denne Rooney'esque avslutningen for Lyon mot Nancy.
Luc Castaignos hentet denne opp fra frekkis-sekken for Feyenoord mot ADO Den Haag i helgens runde i Eredivisie.
David Ramirez dro til med denne for Velez Sarsfield mot Caracas i ukens Copa Libertadores.
Fordi vi er veldig glade i Ian Harte-frispark tar vi med denne deilige curlen over muren til NAC Breda fra PSVs Balázs Dzsudzsák.
Ukens lagbilde
Da Aris skulle spille mot Man City i ukens Europa League, dro de frem et frekt lagbilde av de blå som ble trykket i kampprogrammet. På bildet kan man se stjerner som Messi, Rooney, Drogba, Rooney og Özil i Man City drakt. De som hadde laget programmet hadde da brukt et morobilde fra nettet, og det kan jo virke som om det faktisk var en glipp og ikke en spøk - da hele opplaget av programmet ble trukket tilbake.
Ukens utligning
Det er lov å feire når du heter Jonathan Kahne Téhoué, spiller for Leyton Orient og akkurat har sikret omkamp mot Arsenal i FA-cupen i det 88.minutt med dette målet.
Ukens tenåringer
17 år gamle Connor Wickham noterte seg for sitt første hattrick for Ipswich da de moste Doncaster 6-0 på bortebane i midtuka. En spennende spiller for Englands fremtid som allerede har spilt over 50 kamper for Ipswich på tross av sin unge alder. Klippet fra kampen inkluderer også et frekt Doncaster-selvmål, og en Jimmy Bullard i form! Belmin Keranovic er også 17 år gammel og var en het potet i Vallhall på fredag, da han noterte seg for begge Skeids mål i 2-2-kampen mot Vålerenga.
Ukens touch x 3 (frekk, frekkere, frekkest)
Først et frekt tilbakespill fra en Vitesse-forsvarsspiller. Deretter et frekkere klareringsforsøk fra Vitesse-keeper Eloy Room. Så rosinen i pølsa - det frekkeste skudd(!)forsøket fra De Graafschap-spiss Hugo Bargas.
Ukens Tottenham-Arsenal
Roy Hodgsons West Bromwich tok i mot Wolverhampton i helgens eneste kamp i Premier League. Tottenhamspiller Jamie O'Hara og Arsenalspiller Carlos Vela sto for målene og poengen ble delt broderlig mellom nedrykkskandidatene. O'Hara med denne suseren.
Ukens slalom baby!
Lionel Messi annerkjente at det også var slalom på programmet i alpin-VM i Garmisch-Partenkirchen i går. Men der Jean Baptiste Grange kom seg forbi alle portene og tok gull, hektet Messi i en port ved navn Javi Martinez. Dog uten å få straffe. Men det er jo heller ikke en regel i alpint.
Ukens comeback/ ukens bye-bye
Da var det slutt på Claudio Ranieris tid som sjef for AS Roma. Hovedstadsklubben ledet komfortabelt 3-0 borte mot Genoa i går da Totti scoret seks minutter etter pause. Totti forøvrig med mål og begge assist fra dødball. Men det var ikke over. 40 minutter med forferdelig forsvarsspill gjensto, og dermed endte Ranieris dager i Roma med et trist 3-4 tap mot Genoa.
Ukens luring
Al-Ain sikret seg plass i den asiatiske versjonen av Champions League etter 4-0 over Sriwijaya i helgen. 1-0 kom etter denne luringen ala Åsmund Bjørkan fra back in the day!
Ukens Tweetup
TV2 Sporten var på ferie i Danmark i helgen. Det ble som seg hør og bør referert til på Twitter av deres reportere. VG fant det berettiget å vie en side til å fortelle befolkningen om at de refererte til det på Twitter. Da blir det jo berettiget å referere til refereringen i mandagsspalten, vel?
Ukens lite varmtvann
Ricardo Quaresma vet at det er liten varmtvannstank på Fiyapı İnönü Stadium, og da følte han at det var riktig å komme først i dusjen. 30 sekunder før de andre burde holde, tenkte han nok da han gjorde dette da Besiktas lå under 1-4 mot Dinamo Kiev i Europa League på torsdag.
Ukens eksporter
Norges frontmenn er definitivt i rute før landskampen mot Danmark i mars. Bytte av klubb viser seg nok en gang som et sjakktrekk av John Carew. Headet Stoke opp i 1-0 mot Brighton i helgens FA-cup. Moa er også tilbake i scoringsform og viste dette med å sende Hannover opp i 2-0 mot Kaiserslautern i helgen. Hangeland, Grindheim, Tettey og JA Riise spilte 90 minutter for sine lag i helgen, mens Thomas Rogne var ubenyttet reserve da Celtic banket Rangers i Old Firm.
"Ukens" practical joke
Ok, denne er fra oktober, men ettersom vi oppdaget den i forrige uke får den bli med. Den er artig, på tross av Heinekens uhorvelige selvskryt mot slutten.
Ukens reklame
Stefan Effenberg på toalettet. Egner seg selvfølgelig som en reklame det!
Skrevet av Kenny og Bears. (Med hjelp fra www.101greatgoals.com)
18. feb. 2011
Fredagslisten #5
And this ain't no place for the weary kind
This ain't no place to lose your mind
This ain't no place to fall behind
Pick up your crazy heart and give it one more try
Ryan Bingham – The Weary Kind
I fotball som i livet ellers er det ikke alltid ferdighetene det står på. Min mening er at tilfeldigheter ofte er viktigere enn den inngrodde troen på at dyktighet og hardt arbeid får deg opp og frem.
Inspirert av ESPNs nydelige dokumentarfilmserie 30 for 30, og spesielt filmen om Marcus Dupree, er ukas liste en liten personlig opplisting av spillere jeg har vært borti som aldri har fått skinne på den arenaen de var skapt for!
The Best That Never Was: Topp 3
1. Leif Vinsjevik, Mandalskameratene
I Mandal er det mange spillere som hadde potensial. Gjennom historien har mange av Mandalskameratenes guttelag spilt jevnt eller vært bedre enn Start sine lag. Og Start har alltid vært i norgestoppen på talentutvikling. Da junior- og seniorfotball nærmet seg, falt derimot ofte Mandalittene fra. Var dette grunnet en manglende toppidrettskultur i Mandal, eller var det janteloven som gjorde at spillere ikke ønsket eller torde satse. Jeg husker selv at jeg gikk i Idrettsparken lørdager for å se blant andre Runar Holte, Hallvar Einen, Rune Kihle og Terje Holte spille fotball. Terje Holte var en målscorer av rang og som liten gutt satt jeg Terje Holte like høyt som Diego Armando Maradona. Av pappa og bestefar fikk jeg historier om Erling Kihle, Svein Haga, Sven Erik Olsen og Viggo Pedersen. Disse var spillere som i 1964 hadde slått Start i cupen i 2.runde og tapte knepent 3-4 mot Vålerenga på Bislett i 3.runde.
For meg er det fortsatt en som alltid skiller seg ut fra mengden, og som jeg ofte tenker på når det kommer til rent fotballtalent - og det er Leif Arne Vinsjevik. Jeg var så heldig å spille sammen med Vinsjevik i en sesong. Han hadde alt en angrepspiller behøver, og når jeg treffer ham en sjelden gang iblant i Mandal, blir jeg fortsatt starstruck. Hvor mange mål Vinsjevik scoret i sin karriere vet jeg ikke, men for meg virket det som om det var et par i hver kamp. Minner om hvordan motstandere kom i ubalanse av teknikken, falt for fysikken og målmenn som måpende måtte konstatere baklengsmål etter susere fra byggmesteren fra Vigeland, har brent seg fast. Hvor frustrerende var det ikke på trening når jeg havnet i ryggen på Vinsjevik og han ble spilt opp. Fotballen hvor den defensive jobbingen var i hovedfokus var ikke Vinsjevik sitt spill, han var født på feil sted. Han skulle vært en Vinsjevisovic fra Balkan eller Vinsjecone fra Italia. Han holdt seg helst oppe på topp, som spiss, eller en smule ut mot en av kantene. Han var en Vigelands Viduka. Balanse, teknikk, skuddfot/presisjon/kraft, fotballhode og fysikk var i en perfekt blanding hos Vinsjevik. Det skortet heller ikke på fart. Selv om det nok var årevis mellom hvert løp over lengre distanser på maks fart hadde han et ganske anselig rykk. Som oppspillspunkt var han utrolig. Han kunne holde på ballen til han fikk understøtte fra midtbanen, han kunne vende av markering spillere og utfordre på egenhånd og han kunne vende og skyte. Fikk Vinsjevik ballen innenfor en radius på 30 meter fra mål, var faren overhengende for scoring. Gjerne av kremmerhussorten. Også inni boksen husker jeg ham som ganske giftig, men det var soloraid og langskudd som var ekstraordinært i kombinasjonen med en grov fysikk og herlig balanse. Han hadde kvaliteter som ville gjort ham farlig på et internasjonalt nivå i fotball. Men dessverre for oss som er glad i fotball fikk han aldri, eller kanskje han heller aldri tok sjansen på å skinne på det høyeste nivå.
2. Ove Bjorøy, Skjetten
Mannen som gikk under kallenavnet Skjettens Zidane. En fantastisk spiller som bekledde indreløper- og sentrale midtbaneposisjoner i Skjetten fra 1998- til 2006-sesongen. Han tilhørte egentlig den gylne norske fotballgenerasjonen som gjorde Norge til en fotballstormakt under Drillo. Men det var bare det at ingen visste om talentet til Bjorøy, kanskje ikke heller ham selv. Som 27-åring debuterte Bjorøy på nivå 3 i Norge og i den tiden var det hele 8 avdelinger på det nivået. I sin debutsesong for Skjetten i 2. divisjon avgjorde Bjorøy med sitt første mål for sesongen i playoffkampen for kvalifisering til 1. div for Skjetten, mot Ørn Horten i Horten, 5 minutter på overtid. Og jeg tror dette er et Oddvar Brå-øyeblikk for de fotballinteresserte på Skjetten. Jeg er sannelig ikke sikker på om Ove har scoret siden heller, for noen notorisk målscorer var han aldri.
Bjorøy er ei øy like ved Bergen med 400 innbyggere og der vokste Ove opp. Det var kun fergeforbindelse til land i den tiden, så selv om Bjorøy (gutten) var fotballinteressert var det dårlig med lag for ham. Men Ove trente for seg selv, og da han begynte på NTH, som det da het i Trondheim, etter endt gymnas begynte han å spille aktivt for skolelaget der. Han spilte altså 11`er-fotball for førstegang som seniorspiller. Det ble spill i lavere divisjoner for NTH og etter at utdannelsen var ferdig fikk Ove jobb i Lillestrøm. Han fortsatte like godt fotballkarrieren i den lokale 5. divisjonsklubben Volla. Det var her Skjetten for første gang så Bjorøy, og inviterte ham på prøvespill. Det var forsesongen 1998 og siden så ingen seg tilbake. Ove hadde en fysisk utholdenhet som var enorm, med sitt lette steg kunne han legge ned utallige meter. Han hadde en slags Myggen-kvalitet i det å være på rett plass til rett tid defensivt og var derfor en stor ballvinner. Fordelen med Ove som ballvinner var at han alltid spilte medspiller på første pasningen etter brudd. Kanskje var det på grunn av og ikke på tross av sin manglende evne til å kunne slå kuler på mer enn 20 meter som gjorde at han neste aldri slo feilpasninger. Ove hadde rett og slett aldri lært seg å slå strake vristpasninger utpå øya, men var en ekspert på utside med skru - i en periode slo han sågar slike på corner.
“Skjettens Zidane” ble skjenket ham som klenge navn av tribuneslitere på kunstgresset da Bjorøy alltid spilte med en herlig ro i spillet. Han hadde alltid litt bedre tid enn de andre spillerne på banen - touchet og en fantastisk nærteknikk kombinert med en litt tynn manke gjorde at kallenavnet ble sittende i hvert fall i min bevissthet. Ove ble bedre og bedre gjennom årene, men fikk dessverre bare en sesong i 1. divisjon (1999). Fergen for Bjorøys karriere forlot nok kaien tidlig i ungdomsårene, men den spilleren Ove Bjorøy ble med sitt utgangspunkt er det litt trist å tenke på hva vi kan ha gått glipp av.
3. Bjørn Arild Hovstøl, Mandalskameratene
Den beste norske keeperen som aldri har stått i norsk toppserie ved siden av Espen Baardsen. Hovstøl var Mandalskameratenes solide sisteskanse i hele storhetstiden på 90- og 00-tallet. Hedersmannen fra Vigeland, var god med føttene, god i feltet, atletisk, god i igangsettingsfasen og meget reaksjonssterk. Han var også en spiller med fantastiske holdninger og en bidragsyter i alle sammenhenger rundt klubben og i lokalmiljøet. Han hadde ingen svakheter som keeper, kanskje bortsett fra at han var litt for normal*, og la opp så altfor tidlig. Som målmann er nåløyet opp på høyeste nivå trangere enn for en utspiller, det er mange færre plasser å kjempe om, og trenere velger nesten alltid det prøvde fremfor den ukjente på denne plassen. Når man ser på keeperstandarden i Norge de siste 15 årene er det at Hovstøl ikke ble en profil i tippeligaen og kanskje en landslagskeeper, merkelig for meg. Jeg tror dette har en sammenheng med norske treneres vegring mot ukjente keepere og to elementer til. 1; norske eliteserieklubber drev ikke på langt nær god nok scouting i lavere divisjoner. Kun Start, Viking og Odd hadde ok kjennskap til Mandalskameratene, og uten å si for mye stygt om den tidligere sportslige ledelsen i Start, så har vel aldri de hatt helt kontroll over gode spillere i Mandal. Siste eksempler på det er Strandberg (VIF), Landaas(Monaco) og Mørch(Derby). 2; norske klubber fikk i denne perioden for seg at norske keepere var dårlig, noe mange også var, og importerte keepere fra utlandet. Hovstøl var som nevnt en klassekeeper, og når man ser hva Jon Knudsen har gjort sent i karrieren, vil min påstand være at Bjørn Arild Hovstøl er den best keeperen Norge aldri hadde.
* alle gode keepere har noe galskap i seg, Hovstøl er unntaket.
Bobler
Roger Rasmussen, Mandalskameratene
Bunnsolid lyngdøl som var instrumental i MKs storhetstid. Bra skudd og en god allround midtbanemann. Hadde på sitt beste et nivå som var betraktelig høyere enn 1. divisjon.
Ove Rugland, Mandalskameratene
Var med i starten på MKs storhetstid. Røyk uklar med klubbledelsen og ble i fotballmessig eksil gjennom hele 00-tallet. Gjorde et velfortjent comeback i grønt og hvitt i 2010-sesongen og hjalp klubben til nytt opprykk. Sammen Atle Roar Håland det fremste fotballhodet som har vært innom MK de siste 20 årene. God fot og en ekspert på tuneller.
Mato Grubisic
Herlig spiller med nese for mål. God teknisk, smart, fysisk sterk, god i boksen og et vanvittig skudd. Var meget uheldig i LSK tidlig på 00-tallet og fikk aldri sjansen av Erlandsen og Der Uwe. God for 20 mål pluss hver sesong i 2. divisjon. Kunne vært en attraksjon i eliteserien. Spiller fortsatt i Valdres og bør oppleves om man har sjansen.
Andreas Hauger
Bror av Henning Hauger. Var et stort talent, men var uheldig med tiden i Stabæk da han kjempet med Martin Andresen, Tommy Svindal Larsen, Tobias Linderoth og Jesper Jansson om en plass på sentralen. Var egentlig en venstrebeint spielfuhrer i yngre år, men var allsidig og utviklet etter hvert en nese for mål. Kunne blitt veldig god om han hadde fått sjansen i Stabæk. For Hauger var det ingen mening å gå til klubber utenfor Oslo området etter Stabæk. Ble derfor spill i Bærum. Spiller nå eliteserie i Bandy for Høvik.
Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet
This ain't no place to lose your mind
This ain't no place to fall behind
Pick up your crazy heart and give it one more try
Ryan Bingham – The Weary Kind
I fotball som i livet ellers er det ikke alltid ferdighetene det står på. Min mening er at tilfeldigheter ofte er viktigere enn den inngrodde troen på at dyktighet og hardt arbeid får deg opp og frem.
Inspirert av ESPNs nydelige dokumentarfilmserie 30 for 30, og spesielt filmen om Marcus Dupree, er ukas liste en liten personlig opplisting av spillere jeg har vært borti som aldri har fått skinne på den arenaen de var skapt for!
The Best That Never Was: Topp 3
1. Leif Vinsjevik, Mandalskameratene
I Mandal er det mange spillere som hadde potensial. Gjennom historien har mange av Mandalskameratenes guttelag spilt jevnt eller vært bedre enn Start sine lag. Og Start har alltid vært i norgestoppen på talentutvikling. Da junior- og seniorfotball nærmet seg, falt derimot ofte Mandalittene fra. Var dette grunnet en manglende toppidrettskultur i Mandal, eller var det janteloven som gjorde at spillere ikke ønsket eller torde satse. Jeg husker selv at jeg gikk i Idrettsparken lørdager for å se blant andre Runar Holte, Hallvar Einen, Rune Kihle og Terje Holte spille fotball. Terje Holte var en målscorer av rang og som liten gutt satt jeg Terje Holte like høyt som Diego Armando Maradona. Av pappa og bestefar fikk jeg historier om Erling Kihle, Svein Haga, Sven Erik Olsen og Viggo Pedersen. Disse var spillere som i 1964 hadde slått Start i cupen i 2.runde og tapte knepent 3-4 mot Vålerenga på Bislett i 3.runde.
For meg er det fortsatt en som alltid skiller seg ut fra mengden, og som jeg ofte tenker på når det kommer til rent fotballtalent - og det er Leif Arne Vinsjevik. Jeg var så heldig å spille sammen med Vinsjevik i en sesong. Han hadde alt en angrepspiller behøver, og når jeg treffer ham en sjelden gang iblant i Mandal, blir jeg fortsatt starstruck. Hvor mange mål Vinsjevik scoret i sin karriere vet jeg ikke, men for meg virket det som om det var et par i hver kamp. Minner om hvordan motstandere kom i ubalanse av teknikken, falt for fysikken og målmenn som måpende måtte konstatere baklengsmål etter susere fra byggmesteren fra Vigeland, har brent seg fast. Hvor frustrerende var det ikke på trening når jeg havnet i ryggen på Vinsjevik og han ble spilt opp. Fotballen hvor den defensive jobbingen var i hovedfokus var ikke Vinsjevik sitt spill, han var født på feil sted. Han skulle vært en Vinsjevisovic fra Balkan eller Vinsjecone fra Italia. Han holdt seg helst oppe på topp, som spiss, eller en smule ut mot en av kantene. Han var en Vigelands Viduka. Balanse, teknikk, skuddfot/presisjon/kraft, fotballhode og fysikk var i en perfekt blanding hos Vinsjevik. Det skortet heller ikke på fart. Selv om det nok var årevis mellom hvert løp over lengre distanser på maks fart hadde han et ganske anselig rykk. Som oppspillspunkt var han utrolig. Han kunne holde på ballen til han fikk understøtte fra midtbanen, han kunne vende av markering spillere og utfordre på egenhånd og han kunne vende og skyte. Fikk Vinsjevik ballen innenfor en radius på 30 meter fra mål, var faren overhengende for scoring. Gjerne av kremmerhussorten. Også inni boksen husker jeg ham som ganske giftig, men det var soloraid og langskudd som var ekstraordinært i kombinasjonen med en grov fysikk og herlig balanse. Han hadde kvaliteter som ville gjort ham farlig på et internasjonalt nivå i fotball. Men dessverre for oss som er glad i fotball fikk han aldri, eller kanskje han heller aldri tok sjansen på å skinne på det høyeste nivå.
2. Ove Bjorøy, Skjetten
Mannen som gikk under kallenavnet Skjettens Zidane. En fantastisk spiller som bekledde indreløper- og sentrale midtbaneposisjoner i Skjetten fra 1998- til 2006-sesongen. Han tilhørte egentlig den gylne norske fotballgenerasjonen som gjorde Norge til en fotballstormakt under Drillo. Men det var bare det at ingen visste om talentet til Bjorøy, kanskje ikke heller ham selv. Som 27-åring debuterte Bjorøy på nivå 3 i Norge og i den tiden var det hele 8 avdelinger på det nivået. I sin debutsesong for Skjetten i 2. divisjon avgjorde Bjorøy med sitt første mål for sesongen i playoffkampen for kvalifisering til 1. div for Skjetten, mot Ørn Horten i Horten, 5 minutter på overtid. Og jeg tror dette er et Oddvar Brå-øyeblikk for de fotballinteresserte på Skjetten. Jeg er sannelig ikke sikker på om Ove har scoret siden heller, for noen notorisk målscorer var han aldri.
Bjorøy er ei øy like ved Bergen med 400 innbyggere og der vokste Ove opp. Det var kun fergeforbindelse til land i den tiden, så selv om Bjorøy (gutten) var fotballinteressert var det dårlig med lag for ham. Men Ove trente for seg selv, og da han begynte på NTH, som det da het i Trondheim, etter endt gymnas begynte han å spille aktivt for skolelaget der. Han spilte altså 11`er-fotball for førstegang som seniorspiller. Det ble spill i lavere divisjoner for NTH og etter at utdannelsen var ferdig fikk Ove jobb i Lillestrøm. Han fortsatte like godt fotballkarrieren i den lokale 5. divisjonsklubben Volla. Det var her Skjetten for første gang så Bjorøy, og inviterte ham på prøvespill. Det var forsesongen 1998 og siden så ingen seg tilbake. Ove hadde en fysisk utholdenhet som var enorm, med sitt lette steg kunne han legge ned utallige meter. Han hadde en slags Myggen-kvalitet i det å være på rett plass til rett tid defensivt og var derfor en stor ballvinner. Fordelen med Ove som ballvinner var at han alltid spilte medspiller på første pasningen etter brudd. Kanskje var det på grunn av og ikke på tross av sin manglende evne til å kunne slå kuler på mer enn 20 meter som gjorde at han neste aldri slo feilpasninger. Ove hadde rett og slett aldri lært seg å slå strake vristpasninger utpå øya, men var en ekspert på utside med skru - i en periode slo han sågar slike på corner.
“Skjettens Zidane” ble skjenket ham som klenge navn av tribuneslitere på kunstgresset da Bjorøy alltid spilte med en herlig ro i spillet. Han hadde alltid litt bedre tid enn de andre spillerne på banen - touchet og en fantastisk nærteknikk kombinert med en litt tynn manke gjorde at kallenavnet ble sittende i hvert fall i min bevissthet. Ove ble bedre og bedre gjennom årene, men fikk dessverre bare en sesong i 1. divisjon (1999). Fergen for Bjorøys karriere forlot nok kaien tidlig i ungdomsårene, men den spilleren Ove Bjorøy ble med sitt utgangspunkt er det litt trist å tenke på hva vi kan ha gått glipp av.
3. Bjørn Arild Hovstøl, Mandalskameratene
Den beste norske keeperen som aldri har stått i norsk toppserie ved siden av Espen Baardsen. Hovstøl var Mandalskameratenes solide sisteskanse i hele storhetstiden på 90- og 00-tallet. Hedersmannen fra Vigeland, var god med føttene, god i feltet, atletisk, god i igangsettingsfasen og meget reaksjonssterk. Han var også en spiller med fantastiske holdninger og en bidragsyter i alle sammenhenger rundt klubben og i lokalmiljøet. Han hadde ingen svakheter som keeper, kanskje bortsett fra at han var litt for normal*, og la opp så altfor tidlig. Som målmann er nåløyet opp på høyeste nivå trangere enn for en utspiller, det er mange færre plasser å kjempe om, og trenere velger nesten alltid det prøvde fremfor den ukjente på denne plassen. Når man ser på keeperstandarden i Norge de siste 15 årene er det at Hovstøl ikke ble en profil i tippeligaen og kanskje en landslagskeeper, merkelig for meg. Jeg tror dette har en sammenheng med norske treneres vegring mot ukjente keepere og to elementer til. 1; norske eliteserieklubber drev ikke på langt nær god nok scouting i lavere divisjoner. Kun Start, Viking og Odd hadde ok kjennskap til Mandalskameratene, og uten å si for mye stygt om den tidligere sportslige ledelsen i Start, så har vel aldri de hatt helt kontroll over gode spillere i Mandal. Siste eksempler på det er Strandberg (VIF), Landaas(Monaco) og Mørch(Derby). 2; norske klubber fikk i denne perioden for seg at norske keepere var dårlig, noe mange også var, og importerte keepere fra utlandet. Hovstøl var som nevnt en klassekeeper, og når man ser hva Jon Knudsen har gjort sent i karrieren, vil min påstand være at Bjørn Arild Hovstøl er den best keeperen Norge aldri hadde.
* alle gode keepere har noe galskap i seg, Hovstøl er unntaket.
Bobler
Roger Rasmussen, Mandalskameratene
Bunnsolid lyngdøl som var instrumental i MKs storhetstid. Bra skudd og en god allround midtbanemann. Hadde på sitt beste et nivå som var betraktelig høyere enn 1. divisjon.
Ove Rugland, Mandalskameratene
Var med i starten på MKs storhetstid. Røyk uklar med klubbledelsen og ble i fotballmessig eksil gjennom hele 00-tallet. Gjorde et velfortjent comeback i grønt og hvitt i 2010-sesongen og hjalp klubben til nytt opprykk. Sammen Atle Roar Håland det fremste fotballhodet som har vært innom MK de siste 20 årene. God fot og en ekspert på tuneller.
Mato Grubisic
Herlig spiller med nese for mål. God teknisk, smart, fysisk sterk, god i boksen og et vanvittig skudd. Var meget uheldig i LSK tidlig på 00-tallet og fikk aldri sjansen av Erlandsen og Der Uwe. God for 20 mål pluss hver sesong i 2. divisjon. Kunne vært en attraksjon i eliteserien. Spiller fortsatt i Valdres og bør oppleves om man har sjansen.
Andreas Hauger
Bror av Henning Hauger. Var et stort talent, men var uheldig med tiden i Stabæk da han kjempet med Martin Andresen, Tommy Svindal Larsen, Tobias Linderoth og Jesper Jansson om en plass på sentralen. Var egentlig en venstrebeint spielfuhrer i yngre år, men var allsidig og utviklet etter hvert en nese for mål. Kunne blitt veldig god om han hadde fått sjansen i Stabæk. For Hauger var det ingen mening å gå til klubber utenfor Oslo området etter Stabæk. Ble derfor spill i Bærum. Spiller nå eliteserie i Bandy for Høvik.
Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet
16. feb. 2011
Materazzias pubtest #1: Bohemen
I folkeopplysningens tjeneste kommer Materazzia fremover til å teste ut fotballpuber rundt omkring. Stort sett i Oslo, eller hvor enn vi måtte befinne oss. For å åpne hele testen med et smell, valgte Bears, Kenny og Highhill å ta turen til Bohemen for å se privatlandskampen mellom Norge og Polen.
Bohemen Sportspub Oslo
Forutsetninger:
Privatlandskamp i fotball på en onsdag er ikke alltid det som trekker flest folk til pubene, men en Drillo-optimisme og vanskeligheter med å få sett kampen på TV hadde ført til et greit oppmøte av folk. Kampen i seg selv innbød ikke til den helt store pubstemningen.
Øl-utvalg og priser:
Frydenlund på kran som standard halvliter teller absolutt positivt, og prisen på 52,- skremmer heller ingen. I tillegg har de Frydenlund bayer, Guiness og Strongbow på fat. Utvalget på rundt 10 flaskeøl er også innenfor, både Fullers London Pride og Leffe ble prøvd ut og leverte varene til et tørst testpanel.
Skjermer og sitteplasser:
TV'er hvor enn du snur deg, og de har vanligvis et godt utvalg av kamper på forskjellige skjermer. Fra vår posisjon i sofaen kunne vi se tre kamper: Norge-Polen, Danmark-England og Tyskland-Italia. I tillegg hørte vi en fransk fanskare innerst i lokalet som fulgte Frankrike mot Brasil. En helt grei samling kamper på en onsdagskveld. Vi har litt å utsette på antallet sitteplasser, som er ganske begrenset. Til gjengjeld er det godt med ståplasser, så det er plass til en del folk når det er stinn brakke.
Stemning og klientell:
Takket være en drøvtygger av en hovedkamp i Norge-Polen, var det aldri det helt store trykket. Men folk fulgte med på skjermene - man er ikke på Bohemen hvis man ikke er fotballinteressert. Det er et veldig variert klientell her, men som oftest god stemning. Kvelden vi var der ble forøvrig Mauro Camoranesis dobbeltgjenger spottet, samt en eldre kar iført sixpence og Ole Brum-slips(som også ble kastst ut tre(!) ganger). Bears ble møtt med både et snev av fiendlighet og gjenkjennelsesglede. Først ble han beskyldt for å kjøre en hoftesleng i ølkøen, før han deretter strengt ble bedt om å "ta av det j**** Lyn-hårbåndet a." Men som trofast Calcio-følger på Bohemen ble han gjenkjent av bartenderne og deretter minsket han generasjonkløften ved å diskutere Italia-kampen med en eldre italiensk herremann på nabobordet.
Interiør:
Ville nok strøket på dette punktet i Interiørmagasinet, men i Materazzias interiørbok kommer Bohemen strålende ut. Både vegger og tak er dekket med flagg, vimpler, skjerf, obskure og nostalgiske fotballbilder samt annen merch fra den vide fotballverden. Klubber fra North Bank og Queen of the South til Wattenscheid er representert. For den dedikerte Leeds United-supperter kan skjerfet over inngangsdøra melde at "Santa is a Leeds fan".
Konklusjon:
Bohemen leverer varene! Enormt kamputvalg, strålende interiør og bra barmiljø! Dette er en fotballpub i ordets rette forstand. Vi savner litt flere sitteplasser og kanskje noe matservering (til en dagen-derpå fotball-lørdag), foruten dettte har vi lite å utsette. På Materazzias 1-10 skala havner vi på en smidig 9'er!
Her er det:
Vis større kart
Testet av Highhill, Bears Island og Kenny Koevermans.
Bohemen Sportspub Oslo
Forutsetninger:
Privatlandskamp i fotball på en onsdag er ikke alltid det som trekker flest folk til pubene, men en Drillo-optimisme og vanskeligheter med å få sett kampen på TV hadde ført til et greit oppmøte av folk. Kampen i seg selv innbød ikke til den helt store pubstemningen.
Øl-utvalg og priser:
Frydenlund på kran som standard halvliter teller absolutt positivt, og prisen på 52,- skremmer heller ingen. I tillegg har de Frydenlund bayer, Guiness og Strongbow på fat. Utvalget på rundt 10 flaskeøl er også innenfor, både Fullers London Pride og Leffe ble prøvd ut og leverte varene til et tørst testpanel.
Skjermer og sitteplasser:
TV'er hvor enn du snur deg, og de har vanligvis et godt utvalg av kamper på forskjellige skjermer. Fra vår posisjon i sofaen kunne vi se tre kamper: Norge-Polen, Danmark-England og Tyskland-Italia. I tillegg hørte vi en fransk fanskare innerst i lokalet som fulgte Frankrike mot Brasil. En helt grei samling kamper på en onsdagskveld. Vi har litt å utsette på antallet sitteplasser, som er ganske begrenset. Til gjengjeld er det godt med ståplasser, så det er plass til en del folk når det er stinn brakke.
Stemning og klientell:
Takket være en drøvtygger av en hovedkamp i Norge-Polen, var det aldri det helt store trykket. Men folk fulgte med på skjermene - man er ikke på Bohemen hvis man ikke er fotballinteressert. Det er et veldig variert klientell her, men som oftest god stemning. Kvelden vi var der ble forøvrig Mauro Camoranesis dobbeltgjenger spottet, samt en eldre kar iført sixpence og Ole Brum-slips(som også ble kastst ut tre(!) ganger). Bears ble møtt med både et snev av fiendlighet og gjenkjennelsesglede. Først ble han beskyldt for å kjøre en hoftesleng i ølkøen, før han deretter strengt ble bedt om å "ta av det j**** Lyn-hårbåndet a." Men som trofast Calcio-følger på Bohemen ble han gjenkjent av bartenderne og deretter minsket han generasjonkløften ved å diskutere Italia-kampen med en eldre italiensk herremann på nabobordet.
Interiør:
Ville nok strøket på dette punktet i Interiørmagasinet, men i Materazzias interiørbok kommer Bohemen strålende ut. Både vegger og tak er dekket med flagg, vimpler, skjerf, obskure og nostalgiske fotballbilder samt annen merch fra den vide fotballverden. Klubber fra North Bank og Queen of the South til Wattenscheid er representert. For den dedikerte Leeds United-supperter kan skjerfet over inngangsdøra melde at "Santa is a Leeds fan".
Konklusjon:
Bohemen leverer varene! Enormt kamputvalg, strålende interiør og bra barmiljø! Dette er en fotballpub i ordets rette forstand. Vi savner litt flere sitteplasser og kanskje noe matservering (til en dagen-derpå fotball-lørdag), foruten dettte har vi lite å utsette. På Materazzias 1-10 skala havner vi på en smidig 9'er!
Her er det:
Vis større kart
Testet av Highhill, Bears Island og Kenny Koevermans.
14. feb. 2011
Mandagsspalten S#2E#27 Valentines Special
Ukens kjærlighetserklæring
Hva passer vel bedre enn å starte denne Valentines spezialen med en hyllest og kjærlighetserklæring til den beste spissen som noen gang har snøret på seg fotballsko. Ronaldo, eller bare Fenomenet, la skoene på hyllen og gav verden melding om det for kun noen timer siden. Mannen som er tidenes toppscorer i VM med 15 mål har hele 62 mål på sine 97 landskamper og 352 mål på totalt 515 klubbkamper. Brasilianeren med vektproblemer og de villeste overstegsfintene i et tempo ingen kunne overgå. Han så tung ut nesten hele karrieren, men hadde fart og ballkontroll som gjorde ham umulig å stoppe. Dette kombinert med farlig stygge hårsveiser, playstation#fail før VM-finalen i 98, en transvestitt episode, fire barn og en sterilisering (av seg selv, fire var nok) gjør ham til en av de største legendene i historien. Under følger en tributevideo og to reklamer hvorav den ene er av det mer sinnsyke slaget. Måljeger.... haha!
Ukens weltklasse Tor
(Via Google Translate (utrusende(!))) In diesem Wochenende in Deutschland rund wartete Hanno Balitsch mit dieser frechen Spiel Wand, bevor er den Ball elegant über einen utrusende Eintracht Frankfurt Torhüter gechipt und setzen Endergebnis auf 0-3 zu Bayer Leverkusen.
Ukens "vil ikke stå i mål"
Petr Cech hadde sett Rosiscky drible på midtbanen hele kampen, og tenkte "det vil jeg også gjøre". Han dro av en mann og greide nesten en til før det hele gikk galt.
Ukens halvsprett
Zlatan får en cross fra Lustig som han sender videre med sin brede og markerte brystkasse til Elmander som er på løp. Elmander venter til ballen spretter før han smeller den inn i krysset.
Ukens susere
Sneijder med et utsøkt veggspill som ender med at han banker ballen i nota på hel volley fra vel 18 meter.
Javier Farinas brenner til fra 30 meter og ordner utligning til 1-1 for Hercules mot Zaragoza.
Ukens mister det
Hernanes med et latterlig overfall på Benzema. Merk hvordan han bommer på ballen og fullfører kung-fu-bevegelsen. Soleklart rødt.
Ukens Dordi Nordby
Diego Biseswar curler ballen inn i lengste hjørne for Feyenoord mot Heracles.
Ukens frispark
Mark Fledderus reduserer for Heracles mot Feyenoord på denne måten.
Rogerio Ceni, som i følge 101greatgoals.com nå er oppe i 98 mål i sin keeperkarriere scorer dette mot Portugesa.
Evig Real Madrid-aktuelle Pa-Modou Kah gjør en flott jobb i muren slik at Rodas Anouar Hadouir kan vispe ballen i krysset bak en sjanseløs Stenkelenkelenburg i Ajax-målet.
Ukens mål
Ja. Mye er sagt, vi hadde gåsehud i flere timer etterpå selv om ingen av oss er spesielt sympatiserende ovenfor Man Utd. Nyt klippet fra Rooo-tube.
Ukens norske landslagsspiller
Av og til kan det være greit med dobbelt pass når det andre landet er Luxembourg. For Lars Christian Krogh Gerson spilte hele kampen da hans lilleputtnasjon tok seg av Slovakia med 2-1 etter å ha ligget under med 0-1. Materazzia gratulerer!
Ukens missekonkurranse
David Villa forsøker seg to ganger uten hell mot Colombia.
Eto'o kunne redde Inters ære på slutten av Derby d'Italia i går, men lyktes dårlig.
Dårligere enn dette kan det knapt gjøres. Hugo Almeida for Portugal mot Argentina. Vel bekomme.
Ukens mesterskap
Brasil tok seg enkelt og greit av Uruguay med hele 6-0 i sin siste kamp i U20-mesterskapet i Sør Amerika og sikret landet sin ellevte tittel og direkte kvalifikasjon til OL i London 2012. Med 15-3 i målforskjell og 12 poeng i det siste og avgjørende gruppespillet endte de opp to poeng foran Uruguay og tre foran erkerival Argentina. Lucas (ikke Leiva) viste forskjellen på lagene da han rett og slett bare løp forbi forsvaret til Uruguay og scoret et av sine tre mål i utklassingen.
Ukens signering
Shefki Kuqi signerte for Newcastle fra free-agent-status i uken som gikk. Vi dømmer ingen for det, og vedlegger heller en video av Kuqi og materazziafavoritt Robbie Savage.
Hva passer vel bedre enn å starte denne Valentines spezialen med en hyllest og kjærlighetserklæring til den beste spissen som noen gang har snøret på seg fotballsko. Ronaldo, eller bare Fenomenet, la skoene på hyllen og gav verden melding om det for kun noen timer siden. Mannen som er tidenes toppscorer i VM med 15 mål har hele 62 mål på sine 97 landskamper og 352 mål på totalt 515 klubbkamper. Brasilianeren med vektproblemer og de villeste overstegsfintene i et tempo ingen kunne overgå. Han så tung ut nesten hele karrieren, men hadde fart og ballkontroll som gjorde ham umulig å stoppe. Dette kombinert med farlig stygge hårsveiser, playstation#fail før VM-finalen i 98, en transvestitt episode, fire barn og en sterilisering (av seg selv, fire var nok) gjør ham til en av de største legendene i historien. Under følger en tributevideo og to reklamer hvorav den ene er av det mer sinnsyke slaget. Måljeger.... haha!
Ukens weltklasse Tor
(Via Google Translate (utrusende(!))) In diesem Wochenende in Deutschland rund wartete Hanno Balitsch mit dieser frechen Spiel Wand, bevor er den Ball elegant über einen utrusende Eintracht Frankfurt Torhüter gechipt und setzen Endergebnis auf 0-3 zu Bayer Leverkusen.
Ukens "vil ikke stå i mål"
Petr Cech hadde sett Rosiscky drible på midtbanen hele kampen, og tenkte "det vil jeg også gjøre". Han dro av en mann og greide nesten en til før det hele gikk galt.
Ukens halvsprett
Zlatan får en cross fra Lustig som han sender videre med sin brede og markerte brystkasse til Elmander som er på løp. Elmander venter til ballen spretter før han smeller den inn i krysset.
Ukens susere
Sneijder med et utsøkt veggspill som ender med at han banker ballen i nota på hel volley fra vel 18 meter.
Javier Farinas brenner til fra 30 meter og ordner utligning til 1-1 for Hercules mot Zaragoza.
Ukens mister det
Hernanes med et latterlig overfall på Benzema. Merk hvordan han bommer på ballen og fullfører kung-fu-bevegelsen. Soleklart rødt.
Ukens Dordi Nordby
Diego Biseswar curler ballen inn i lengste hjørne for Feyenoord mot Heracles.
Ukens frispark
Mark Fledderus reduserer for Heracles mot Feyenoord på denne måten.
Rogerio Ceni, som i følge 101greatgoals.com nå er oppe i 98 mål i sin keeperkarriere scorer dette mot Portugesa.
Evig Real Madrid-aktuelle Pa-Modou Kah gjør en flott jobb i muren slik at Rodas Anouar Hadouir kan vispe ballen i krysset bak en sjanseløs Stenkelenkelenburg i Ajax-målet.
Ukens mål
Ja. Mye er sagt, vi hadde gåsehud i flere timer etterpå selv om ingen av oss er spesielt sympatiserende ovenfor Man Utd. Nyt klippet fra Rooo-tube.
Ukens norske landslagsspiller
Av og til kan det være greit med dobbelt pass når det andre landet er Luxembourg. For Lars Christian Krogh Gerson spilte hele kampen da hans lilleputtnasjon tok seg av Slovakia med 2-1 etter å ha ligget under med 0-1. Materazzia gratulerer!
Ukens missekonkurranse
David Villa forsøker seg to ganger uten hell mot Colombia.
Eto'o kunne redde Inters ære på slutten av Derby d'Italia i går, men lyktes dårlig.
Dårligere enn dette kan det knapt gjøres. Hugo Almeida for Portugal mot Argentina. Vel bekomme.
Ukens mesterskap
Brasil tok seg enkelt og greit av Uruguay med hele 6-0 i sin siste kamp i U20-mesterskapet i Sør Amerika og sikret landet sin ellevte tittel og direkte kvalifikasjon til OL i London 2012. Med 15-3 i målforskjell og 12 poeng i det siste og avgjørende gruppespillet endte de opp to poeng foran Uruguay og tre foran erkerival Argentina. Lucas (ikke Leiva) viste forskjellen på lagene da han rett og slett bare løp forbi forsvaret til Uruguay og scoret et av sine tre mål i utklassingen.
Ukens signering
Shefki Kuqi signerte for Newcastle fra free-agent-status i uken som gikk. Vi dømmer ingen for det, og vedlegger heller en video av Kuqi og materazziafavoritt Robbie Savage.
11. feb. 2011
Fredagslisten #4
My folks were always putting him down (down, down)
They said he came from the wrong side of town
(whatcha mean when ya say that he came from the wrong side of town?)
They told me he was bad
But I knew he was sad
That's why I fell for (the leader of the pack)
The Shagri-Las
Denne sangen handler om ei jente som faller for feil type. Dette innlegget handler om klubbene som falt for feil type. Eller aller helst om typen som er feil. Den typen som ved noen magiske avgjørelser klarer å rive ned hundre års historie på et øyeblikk. En leder som ved hjelp av fundamentalt sinnsyke vurderinger bringer klubben ut i uføre. En leder som antakelig har lykkes med annet enn fotball, eventuelt bare arvet masse penger han skulle rote vekk. De er korrupte, de er stormannsgale, de er fargerike og noen av dem har tilbrakt sin selvfølgelige del av livet bak murene.
Topp 5: Udugelige fotballedere
1. Luciano Gaucci
Gaucci var president for Perugia fra 1991 til 2004. Hans Perugia stabiliserte seg egentlig i Serie A under den tiden, men det var ikke derfor Gaucci er kjent i ettertid. Etter VM-02 sparket han Ahn som hadde senket Italia i mesterskapet. Senere kjøpte han inn sønnen til Libyas despot Muammar al-Gaddafi, Al-Sa'adi Gaddafi. Gaddafi (Al-Sa'adi altså) var da 30 år, han fikk en kamp for Perugia før han ble tatt for doping. Han uttalte også en gang at «gode fotballspillere er som gode hester, men vanskeligere å finne. Jeg skulle ønske jeg kunne stille et lag med hester». Denne tanken slo han fra seg og fant ut at Perugia skulle være den første Serie A-klubben med en kvinne på laget. Han måtte bare finne den perfekte fotballspillende kvinnen. Han ble linket til og var angivelig i samtaler med både tyske Birgit Prinz og svenske Hanna Ljungberg.
I tillegg til noen litt smågale handlinger opptrådde Gaucci på feil side side av loven også. Han har blitt etterforsket for kampfiksing, skattesnusk og konkurssvindel. Da han gikk av som president i 2004 og stakk til den Dominikanske Republikk forlot han ikke bare en klubb som nylig hadde rykket ned til Serie B, han forlot også en klubb som var begjært konkurs etter at Gaucci ulovlig hadde tappet klubben for et enormt antall millioner. I ettertid har Perugia vært gjennom en ny konkurs og spiller nå på femte nivå i Italia.
2.Gregorio Jesus Gil y Gil
I hans syttenårige regjeringsperiode som president i Atletico Madrid var han gjennom 39 managere og 141 spillersigneringer. Klubben hadde fem forskjellige managere i 1988 og 1994. Ingen satt lenger enn ett år foruten Luis Aragones som fikk to år fra 91 til 93 og Radomir Antic som fikk tre år fra 95 til 98. I 1992 fjernet Gil ungdomsakademiet fordi han mente det ikke var noe vits å ha det. Raul måtte finne seg ny klubb og han har gjort det sånn høvelig greit i ettertid. Da de vant ”The Double” i 1996 red han rundt i Madrid på en elefant. Han grunnla også det politiske partiet Grupo Independiente Liberal (GIL) (HAHA!). Han hadde en lang politisk karriere med korrupsjonsanklager og underslagrykter hengende over seg gjennom størsteparten av livet og kom i en fin-fin håndgemeng med SD Compostelas president og advokat som elegant ble fanget opp av TV-kameraene. For en mann!
3. Peter Ridsdale
Ridsdale ble styreformann for Leeds United i 1997, og fra den dagen så han seg aldri tilbake. I løpet av de fem første sesongene kom Leeds på på femteplass eller bedre i Premier League. I løpet av disse sesongene satset Ridsdale også, og kjøpte inn spillere for mye penger, samtidig som han gav dem skyhøy lønn. Et eksempel er Seth Johnson med agent troppet opp på kontoret til Ridsdale klare for å forhandle kontrakt. Johnson tjente på den tiden 7000pund i uka hos Derby og forventet et solid lønnshopp i forbindelse med overgangen til Leeds. Agenten og Johnson ville kreve 20 000 i uka, men godta 15 000. Ridsdale begynte møtet med å foreslå 25 000 pund i uka, agenten utbrøt vanntro «What?!», hvilket Ridsdale tolket dithen at de var misfornøyde og økte sitt eget bud til 35 000 pund, og gav han selvfølgelig en 5-årskontrakt. Med overgang og lønn endte Johnson opp med å koste Leeds cirka 15 millioner pund, men han spilte aldri fast for klubben.
Leeds hadde klare planer for bygging av ny stadion og fått innvilget lån til dette. Peter Ridsdale gamblet med at de skulle klare å kvalifisere seg for Champions League 01/02-sesongen og brukte lånet som var øremerket stadionbygging på å kjøpe spillere, i den tro at CL-pengene året etter skulle dekke utgiftene inn. Problemet oppstod i det de kom på femteplass i ligaen og CL-plassen uteble.
Da Ridsdale gikk av som styreformann i 2003 hadde klubben hadde en gjeld 103 millioner pund og endte på 15.plass i ligaen, året etter rykket de ned. Leeds måtte slite i flere år med dårlig økonomi og ytterligere et nedrykk etter Ridsdales vanskjøtsel av klubben. I 2006 ble han styreformann i Cardiff og her ble han heller ikke en populær mann, etter flere falske lovnader ovenfor fansen. Nå for tiden er utrolig nok Peter Ridsdale ansatt(probono angivelig) for å redde Plymouth fra konkurs...
4. Hicks/ Gillett
Snakk om å falle for feil typer. Den triste eiersagen av Liverpool for duoen Hicks/ Gillett startet med uttalelser som dette:
"We fully acknowledge and appreciate the unique heritage and rich history of Liverpool and intend to respect this heritage in the future. The Hicks family and the Gillett family are extremely excited about continuing the club's legacy and tradition."
Rick Parry fulgte opp med dette utsagnet:
"This is great for Liverpool, our supporters and the shareholders - it is the beginning of a new era for the club.”
Retrospektivt er disse sitatene nærmest for gode til å være sanne. Det ble jo faktisk en ny æra da. Kan ikke ta det fra dem. Men det kunne vel i sannhet ikke gått så mye verre med opprettholdelsen av tradisjonene OG fremtiden til Liverpool enn det gjorde. Ny stadion ble aldri noe av, Hicks og Gillett ble uvenner og sluttet å snakke sammen (buhu), Benitez fikk sparken og det hele kuliminerte i ansettelsen av en tidligere Vikingtrener med påfølgende nedrykksspøkelse i starten av 2010/2011 sesongen. Da budet på klubben fra NESV ble akseptert av styreformann Martin Broughton prøvde de å sparke han fra styret og innsette Hicks junior, men dette fikk de heller ikke til (selvfølgelig fikk de ikke til det). Og da salget var gjennomført gikk de til sak mot klubben for å få pengene sine tilbake. #fail.
5.Røkke og Gjelsten og de
Vi er jo så (u)heldige at vi har noen norske alibier på denne listen over ledere i fotballklubber som ikke hadde noe der å gjøre. Nå skal vi ikke ta fra Moldepatriotene betydningen de har hatt for moderklubben i rosenes by, men engasjementet i Wimbledon fortjener totalslakt. Først på blokka kommer ansettelsen av Egil Drillo Olsen, hvis navn egentlig ikke skal konnotere noe negativt overhodet for en nordmann med fotballhjerte. Olsen + The Crazy Gang måtte jo gå galt. Drillo måtte gå i mai 2000 og Terry Burton klarte ikke å redde The Dons fra nedrykk. I 2001 annonserte styreformann Charles Koppel at klubben skulle flytte til Milton Keynes til store protester fra supporterne, og etter noen runder i FA ble det hele godkjent i mai 2002. i 2004 var da også klubben Wimbledon historie og skiftet navn til Milton Keynes Dons. En stolt og fargerik klubb som ble stiftet så tidlig som i 1889 var effektivt slettet fra fotballkartet. En flau arv å etterlate seg i fotballens hjemland for våre velkjente foretningsmenn fra Molde.
Av Kenny Koevermans og Bears Island
They said he came from the wrong side of town
(whatcha mean when ya say that he came from the wrong side of town?)
They told me he was bad
But I knew he was sad
That's why I fell for (the leader of the pack)
The Shagri-Las
Denne sangen handler om ei jente som faller for feil type. Dette innlegget handler om klubbene som falt for feil type. Eller aller helst om typen som er feil. Den typen som ved noen magiske avgjørelser klarer å rive ned hundre års historie på et øyeblikk. En leder som ved hjelp av fundamentalt sinnsyke vurderinger bringer klubben ut i uføre. En leder som antakelig har lykkes med annet enn fotball, eventuelt bare arvet masse penger han skulle rote vekk. De er korrupte, de er stormannsgale, de er fargerike og noen av dem har tilbrakt sin selvfølgelige del av livet bak murene.
Topp 5: Udugelige fotballedere
1. Luciano Gaucci
Gaucci var president for Perugia fra 1991 til 2004. Hans Perugia stabiliserte seg egentlig i Serie A under den tiden, men det var ikke derfor Gaucci er kjent i ettertid. Etter VM-02 sparket han Ahn som hadde senket Italia i mesterskapet. Senere kjøpte han inn sønnen til Libyas despot Muammar al-Gaddafi, Al-Sa'adi Gaddafi. Gaddafi (Al-Sa'adi altså) var da 30 år, han fikk en kamp for Perugia før han ble tatt for doping. Han uttalte også en gang at «gode fotballspillere er som gode hester, men vanskeligere å finne. Jeg skulle ønske jeg kunne stille et lag med hester». Denne tanken slo han fra seg og fant ut at Perugia skulle være den første Serie A-klubben med en kvinne på laget. Han måtte bare finne den perfekte fotballspillende kvinnen. Han ble linket til og var angivelig i samtaler med både tyske Birgit Prinz og svenske Hanna Ljungberg.
I tillegg til noen litt smågale handlinger opptrådde Gaucci på feil side side av loven også. Han har blitt etterforsket for kampfiksing, skattesnusk og konkurssvindel. Da han gikk av som president i 2004 og stakk til den Dominikanske Republikk forlot han ikke bare en klubb som nylig hadde rykket ned til Serie B, han forlot også en klubb som var begjært konkurs etter at Gaucci ulovlig hadde tappet klubben for et enormt antall millioner. I ettertid har Perugia vært gjennom en ny konkurs og spiller nå på femte nivå i Italia.
2.Gregorio Jesus Gil y Gil
I hans syttenårige regjeringsperiode som president i Atletico Madrid var han gjennom 39 managere og 141 spillersigneringer. Klubben hadde fem forskjellige managere i 1988 og 1994. Ingen satt lenger enn ett år foruten Luis Aragones som fikk to år fra 91 til 93 og Radomir Antic som fikk tre år fra 95 til 98. I 1992 fjernet Gil ungdomsakademiet fordi han mente det ikke var noe vits å ha det. Raul måtte finne seg ny klubb og han har gjort det sånn høvelig greit i ettertid. Da de vant ”The Double” i 1996 red han rundt i Madrid på en elefant. Han grunnla også det politiske partiet Grupo Independiente Liberal (GIL) (HAHA!). Han hadde en lang politisk karriere med korrupsjonsanklager og underslagrykter hengende over seg gjennom størsteparten av livet og kom i en fin-fin håndgemeng med SD Compostelas president og advokat som elegant ble fanget opp av TV-kameraene. For en mann!
3. Peter Ridsdale
Ridsdale ble styreformann for Leeds United i 1997, og fra den dagen så han seg aldri tilbake. I løpet av de fem første sesongene kom Leeds på på femteplass eller bedre i Premier League. I løpet av disse sesongene satset Ridsdale også, og kjøpte inn spillere for mye penger, samtidig som han gav dem skyhøy lønn. Et eksempel er Seth Johnson med agent troppet opp på kontoret til Ridsdale klare for å forhandle kontrakt. Johnson tjente på den tiden 7000pund i uka hos Derby og forventet et solid lønnshopp i forbindelse med overgangen til Leeds. Agenten og Johnson ville kreve 20 000 i uka, men godta 15 000. Ridsdale begynte møtet med å foreslå 25 000 pund i uka, agenten utbrøt vanntro «What?!», hvilket Ridsdale tolket dithen at de var misfornøyde og økte sitt eget bud til 35 000 pund, og gav han selvfølgelig en 5-årskontrakt. Med overgang og lønn endte Johnson opp med å koste Leeds cirka 15 millioner pund, men han spilte aldri fast for klubben.
Leeds hadde klare planer for bygging av ny stadion og fått innvilget lån til dette. Peter Ridsdale gamblet med at de skulle klare å kvalifisere seg for Champions League 01/02-sesongen og brukte lånet som var øremerket stadionbygging på å kjøpe spillere, i den tro at CL-pengene året etter skulle dekke utgiftene inn. Problemet oppstod i det de kom på femteplass i ligaen og CL-plassen uteble.
Da Ridsdale gikk av som styreformann i 2003 hadde klubben hadde en gjeld 103 millioner pund og endte på 15.plass i ligaen, året etter rykket de ned. Leeds måtte slite i flere år med dårlig økonomi og ytterligere et nedrykk etter Ridsdales vanskjøtsel av klubben. I 2006 ble han styreformann i Cardiff og her ble han heller ikke en populær mann, etter flere falske lovnader ovenfor fansen. Nå for tiden er utrolig nok Peter Ridsdale ansatt(probono angivelig) for å redde Plymouth fra konkurs...
4. Hicks/ Gillett
Snakk om å falle for feil typer. Den triste eiersagen av Liverpool for duoen Hicks/ Gillett startet med uttalelser som dette:
"We fully acknowledge and appreciate the unique heritage and rich history of Liverpool and intend to respect this heritage in the future. The Hicks family and the Gillett family are extremely excited about continuing the club's legacy and tradition."
Rick Parry fulgte opp med dette utsagnet:
"This is great for Liverpool, our supporters and the shareholders - it is the beginning of a new era for the club.”
Retrospektivt er disse sitatene nærmest for gode til å være sanne. Det ble jo faktisk en ny æra da. Kan ikke ta det fra dem. Men det kunne vel i sannhet ikke gått så mye verre med opprettholdelsen av tradisjonene OG fremtiden til Liverpool enn det gjorde. Ny stadion ble aldri noe av, Hicks og Gillett ble uvenner og sluttet å snakke sammen (buhu), Benitez fikk sparken og det hele kuliminerte i ansettelsen av en tidligere Vikingtrener med påfølgende nedrykksspøkelse i starten av 2010/2011 sesongen. Da budet på klubben fra NESV ble akseptert av styreformann Martin Broughton prøvde de å sparke han fra styret og innsette Hicks junior, men dette fikk de heller ikke til (selvfølgelig fikk de ikke til det). Og da salget var gjennomført gikk de til sak mot klubben for å få pengene sine tilbake. #fail.
5.Røkke og Gjelsten og de
Vi er jo så (u)heldige at vi har noen norske alibier på denne listen over ledere i fotballklubber som ikke hadde noe der å gjøre. Nå skal vi ikke ta fra Moldepatriotene betydningen de har hatt for moderklubben i rosenes by, men engasjementet i Wimbledon fortjener totalslakt. Først på blokka kommer ansettelsen av Egil Drillo Olsen, hvis navn egentlig ikke skal konnotere noe negativt overhodet for en nordmann med fotballhjerte. Olsen + The Crazy Gang måtte jo gå galt. Drillo måtte gå i mai 2000 og Terry Burton klarte ikke å redde The Dons fra nedrykk. I 2001 annonserte styreformann Charles Koppel at klubben skulle flytte til Milton Keynes til store protester fra supporterne, og etter noen runder i FA ble det hele godkjent i mai 2002. i 2004 var da også klubben Wimbledon historie og skiftet navn til Milton Keynes Dons. En stolt og fargerik klubb som ble stiftet så tidlig som i 1889 var effektivt slettet fra fotballkartet. En flau arv å etterlate seg i fotballens hjemland for våre velkjente foretningsmenn fra Molde.
Av Kenny Koevermans og Bears Island
9. feb. 2011
Materazzias domstol for fotballsaker - straffesparkprosessloven
Endelig er hun her, Materazzias domstol for fotballsaker.
Tanken er kort sagt denne: Enhver, fjern som nær, kan fremme "søksmål", eller (strafferettslig) "anmeldelse", for domstolen.
Søksmål/anmeldelse sendes til materazzia23[a]gmail.com, via vår Facebookside eller på Twitter. Særlig interessant blir det hvis henvendelsen inneholder det resultat (påstand) saksøker/anmelder ønsker seg.
Materazzias straffesparkprosesslov av 8. februar 2011 lyder
slik:
§ 1. Domstolens navn og medlemmer
Domstolens navn er Veritazzia.
Det er tre faste dommere ved domstolen, oppnevnt på livstid inntil bleiestadiet, eller inntil deres engasjement som hovedbloggere opphører: Kenny Koevermans, Bears Island og Inno di Mameli.
I tillegg kan retten, ved behov for spesialkompetanse eller avlastning, oppnevne ekstraordinære dommere. Disse skal først og fremst rekrutteres blant gjestebloggerne, men det vil også være anledning til å innehente ekstern ekspertise. Dette skal i så fall begrunnes særskilt. Den eksterne tilkommer tittelen "Ekstraordinær dommer".
§ 2. Domstolen sammensetning
Domstolen settes enten i "avdeling", eller i "plenum".
Alle saker går til behandling i avdeling, uavhengig av kompleksitet. I spesielle tilfeller kan anmelder/saksøker (se § 4 for de ulike sakstypene) anmode om at saken behandles i plenum direkte. Relevante hensyn i bedømmelsen av om hvorvidt slik anmodning skal tas til følge, er sakens prinsipielle side samt hensynet til en rask avgjørelse.
For øvrig behandles saker bare i plenum dersom det ankes over en dom avsagt i avdeling. Enhver har kompetanse til å fremsette slik anke. Anken skal vurderes av en av de faste eller av de ekstraordinære dommerne, men ikke av den av dem som skrev dommen i avdeling. Denne dommeren utgjør Veritazzias ankeutvalg.
Hvis ankeutvalget beslutter å henvise saken til behandling i plenum, skal retten settes med de to faste dommerne som ikke skrev saken i avdeling, samt én ekstraordinær dommer.
En dommer kan bare være inhabil i plenumssaker som han tidligere har behandlet i avdeling, eller i saker hvor han selv er saksøker/anmelder. Tilhørighet og andre personlige forhold medfører aldri inhabilitet. En dommmer kan ikke dømme i sak hvor han selv utgjorde ankeutvalget og således henviste saken til behandling i plenum.
§ 3. Dommen
Alle dommer som avsies av Veritazzia, skal i overskriften lyde: VERITAZZIA,
skal i overskriften videre lyde: [SAKSNR.]
skal i ingressen lyde: Avsagt i [avd./plenum]
skal i ingressen videre lyde: Dato
Eksempel:
VERITAZZIA, SAKSNR. 0001
Dom avsagt i plenum, 8.11.11
I avdeling skrives dommen av en av de faste dommerne, jf. § 1 annet ledd.
I plenum skrives dommen av en av rettens medlemmer, jf. § 2 fjerde ledd, etter deres nærmere avtale.
I selve teksten skal forfatteren (førstvoterende i plenumssaker), som begynner teksten med sin tittel (Dommer/Ekstraordinær dommer) og navn, i første avsnitt gi en kort redegjørelse for hvordan saken har kommet inn til Veritazzia, evt. hvilken dom det er anket over (plenumssaker), herunder saksnummeret saken hadde i avdeling.
I annet avsnitt skal forfatteren redegjøre for saksøkers/anmelders påstand/problemstilling. Dette kan gjerne inntas i sitattegn, hvis det passer.
Tredje avsnitt skal innledes "Jeg er kommet til [at anken må tas til følge/forkastes].", hvis saken er en plenumssak foranlediget av en anke. Er det en alminnelig sak for avdeling, eller i plenum etter reglene i § 2 annet ledd, innledes tredje avsnitt med "Saken gjelder [tema]."
I fjerde avsnitt kommer begrunnelsen.
Avsnittet som avslutter forfatterens uttalelse, skal stadfeste konklusjonen slik den er skrevet i tredje avsnitt. Dette innledes ved "Etter dette har jeg kommet til følgende dom: [konklusjon]." i avdelingssaker, og ved "Jeg stemmer for denne dom: [konklusjon]."
Er saken avgjort i plenum, skal de av dommerne som ikke har forfattet dommen, gi sin stemme til førstvoterendes syn på saken. Hvis dommer nummer to (annenvoterende) slutter seg til førstvoterendes uttalelse, skriver han sin tittel og navn, og deretter "Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, [tittel] [navn]". Hvis tredjemann er enig med først- og annenvoterende, skriver han sin tittel og navn, og deretter "Likeså."
Den som eventuelt er uenig med førstvoterende, blir automatisk gjort til annenvoterende, slik at tredjemann får den avgjørende stemmen. Annenvoterende skriver da sin tittel og navn, og deretter "Jeg har kommet til et annet resultat enn førstvoterende, [tittel] [navn]." Annenvoterende går deretter over til å redegjøre for sin begrunnelse. Tredjemann gir så sin stemme, slik at dommen avsies under dissens.
I ethvert tilfelle skal dommen avsluttes, d.v.s. etter at samtlige dommere har gitt sin stemme, med et siste avsnitt. Dette avsnittet innledes med påskriften "Etter avstemning har Veritazzia avsagt denne dom: [Det enstemmige syn/Flertallets syn]."
§ 4. Sakstypene
Veritazzia har kompetanse til å behandle sivile søksmål, og strafferettslige anmeldelser.
Veritazzia har bare kompetanse til å behandle saker som angår fotball.
Den enkelte dommer står fritt til å bedømme en sak som et sivilt spørsmål, eller som en anmeldelse av et straffbart forhold, med mindre dette uttrykkelig fremgår av saksøkers/anmelders formulering.
§ 5. Domstolens rettskilder og reaksjonsalternativer
Den enkelte dommer står helt fritt i utvelgelsen av sine argument og hvilke kilder argumentene tas fra.
Når det gjelder reaksjonsalternativer vil dom som går ut på dødsstraff for individer eller for en gruppe av individer, ikke være gyldig. Det samme gjelder dom hvor reaksjonen må sies å fremstå som en krenkelse av et bestemt individ eller en bestemt gruppe individer. Det avgjørende er hvordan reaksjonen vil bedømmes av en normalt fornuftig og fotballinteressert person.
§ 6. Lovens og domstolens ikrafttredelse
Loven her trer i kraft idet rettens faste dommere, jf. § 1 annet ledd, gir sitt samtykke i kommentar til dette innlegget.
Domstolen trer i kraft idet loven vedtas, jf. første ledd.
§ 7. Endringsbestemmelse
Straffesparkprosessloven kan endres etter samtykke fra samtlige av rettens faste dommere, jf. § 1 annet ledd.
Det er ingen begrensning i hvilke endringer som kan besluttes vedtatt etter første ledd.
Tanken er kort sagt denne: Enhver, fjern som nær, kan fremme "søksmål", eller (strafferettslig) "anmeldelse", for domstolen.
Søksmål/anmeldelse sendes til materazzia23[a]gmail.com, via vår Facebookside eller på Twitter. Særlig interessant blir det hvis henvendelsen inneholder det resultat (påstand) saksøker/anmelder ønsker seg.
Materazzias straffesparkprosesslov av 8. februar 2011 lyder
slik:
§ 1. Domstolens navn og medlemmer
Domstolens navn er Veritazzia.
Det er tre faste dommere ved domstolen, oppnevnt på livstid inntil bleiestadiet, eller inntil deres engasjement som hovedbloggere opphører: Kenny Koevermans, Bears Island og Inno di Mameli.
I tillegg kan retten, ved behov for spesialkompetanse eller avlastning, oppnevne ekstraordinære dommere. Disse skal først og fremst rekrutteres blant gjestebloggerne, men det vil også være anledning til å innehente ekstern ekspertise. Dette skal i så fall begrunnes særskilt. Den eksterne tilkommer tittelen "Ekstraordinær dommer".
§ 2. Domstolen sammensetning
Domstolen settes enten i "avdeling", eller i "plenum".
Alle saker går til behandling i avdeling, uavhengig av kompleksitet. I spesielle tilfeller kan anmelder/saksøker (se § 4 for de ulike sakstypene) anmode om at saken behandles i plenum direkte. Relevante hensyn i bedømmelsen av om hvorvidt slik anmodning skal tas til følge, er sakens prinsipielle side samt hensynet til en rask avgjørelse.
For øvrig behandles saker bare i plenum dersom det ankes over en dom avsagt i avdeling. Enhver har kompetanse til å fremsette slik anke. Anken skal vurderes av en av de faste eller av de ekstraordinære dommerne, men ikke av den av dem som skrev dommen i avdeling. Denne dommeren utgjør Veritazzias ankeutvalg.
Hvis ankeutvalget beslutter å henvise saken til behandling i plenum, skal retten settes med de to faste dommerne som ikke skrev saken i avdeling, samt én ekstraordinær dommer.
En dommer kan bare være inhabil i plenumssaker som han tidligere har behandlet i avdeling, eller i saker hvor han selv er saksøker/anmelder. Tilhørighet og andre personlige forhold medfører aldri inhabilitet. En dommmer kan ikke dømme i sak hvor han selv utgjorde ankeutvalget og således henviste saken til behandling i plenum.
§ 3. Dommen
Alle dommer som avsies av Veritazzia, skal i overskriften lyde: VERITAZZIA,
skal i overskriften videre lyde: [SAKSNR.]
skal i ingressen lyde: Avsagt i [avd./plenum]
skal i ingressen videre lyde: Dato
Eksempel:
VERITAZZIA, SAKSNR. 0001
Dom avsagt i plenum, 8.11.11
I avdeling skrives dommen av en av de faste dommerne, jf. § 1 annet ledd.
I plenum skrives dommen av en av rettens medlemmer, jf. § 2 fjerde ledd, etter deres nærmere avtale.
I selve teksten skal forfatteren (førstvoterende i plenumssaker), som begynner teksten med sin tittel (Dommer/Ekstraordinær dommer) og navn, i første avsnitt gi en kort redegjørelse for hvordan saken har kommet inn til Veritazzia, evt. hvilken dom det er anket over (plenumssaker), herunder saksnummeret saken hadde i avdeling.
I annet avsnitt skal forfatteren redegjøre for saksøkers/anmelders påstand/problemstilling. Dette kan gjerne inntas i sitattegn, hvis det passer.
Tredje avsnitt skal innledes "Jeg er kommet til [at anken må tas til følge/forkastes].", hvis saken er en plenumssak foranlediget av en anke. Er det en alminnelig sak for avdeling, eller i plenum etter reglene i § 2 annet ledd, innledes tredje avsnitt med "Saken gjelder [tema]."
I fjerde avsnitt kommer begrunnelsen.
Avsnittet som avslutter forfatterens uttalelse, skal stadfeste konklusjonen slik den er skrevet i tredje avsnitt. Dette innledes ved "Etter dette har jeg kommet til følgende dom: [konklusjon]." i avdelingssaker, og ved "Jeg stemmer for denne dom: [konklusjon]."
Er saken avgjort i plenum, skal de av dommerne som ikke har forfattet dommen, gi sin stemme til førstvoterendes syn på saken. Hvis dommer nummer to (annenvoterende) slutter seg til førstvoterendes uttalelse, skriver han sin tittel og navn, og deretter "Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, [tittel] [navn]". Hvis tredjemann er enig med først- og annenvoterende, skriver han sin tittel og navn, og deretter "Likeså."
Den som eventuelt er uenig med førstvoterende, blir automatisk gjort til annenvoterende, slik at tredjemann får den avgjørende stemmen. Annenvoterende skriver da sin tittel og navn, og deretter "Jeg har kommet til et annet resultat enn førstvoterende, [tittel] [navn]." Annenvoterende går deretter over til å redegjøre for sin begrunnelse. Tredjemann gir så sin stemme, slik at dommen avsies under dissens.
I ethvert tilfelle skal dommen avsluttes, d.v.s. etter at samtlige dommere har gitt sin stemme, med et siste avsnitt. Dette avsnittet innledes med påskriften "Etter avstemning har Veritazzia avsagt denne dom: [Det enstemmige syn/Flertallets syn]."
§ 4. Sakstypene
Veritazzia har kompetanse til å behandle sivile søksmål, og strafferettslige anmeldelser.
Veritazzia har bare kompetanse til å behandle saker som angår fotball.
Den enkelte dommer står fritt til å bedømme en sak som et sivilt spørsmål, eller som en anmeldelse av et straffbart forhold, med mindre dette uttrykkelig fremgår av saksøkers/anmelders formulering.
§ 5. Domstolens rettskilder og reaksjonsalternativer
Den enkelte dommer står helt fritt i utvelgelsen av sine argument og hvilke kilder argumentene tas fra.
Når det gjelder reaksjonsalternativer vil dom som går ut på dødsstraff for individer eller for en gruppe av individer, ikke være gyldig. Det samme gjelder dom hvor reaksjonen må sies å fremstå som en krenkelse av et bestemt individ eller en bestemt gruppe individer. Det avgjørende er hvordan reaksjonen vil bedømmes av en normalt fornuftig og fotballinteressert person.
§ 6. Lovens og domstolens ikrafttredelse
Loven her trer i kraft idet rettens faste dommere, jf. § 1 annet ledd, gir sitt samtykke i kommentar til dette innlegget.
Domstolen trer i kraft idet loven vedtas, jf. første ledd.
§ 7. Endringsbestemmelse
Straffesparkprosessloven kan endres etter samtykke fra samtlige av rettens faste dommere, jf. § 1 annet ledd.
Det er ingen begrensning i hvilke endringer som kan besluttes vedtatt etter første ledd.
Norge - Polen Preview
Det var få, om noen, overraskelser i Drillos tropp til privatlandskampen mot Polen som spilles i kveld i Portgual. Tettey er hentet inn og vil formodentlig få noen minutter. Som vanlig savner vi noen unge innslag som Singh og Rogne, samt kanskje en Fella og en Nordtveit. Men Drillo er kjent for å kjøre safe.
Antatt lag:
Knudsen - Høgli, Hangeland, Wæhler, Riise - Huseklepp, Riise, Hauger, Grindheim, Gamt - Carew. Tipper at vi får se en del bytter og at Moa, Tettey og Mjøsas Beckham kanskje til og med får en hel omgang.
Det mest spennende med kampen er nok hva Polen stiller opp med. Som EM-arrangør er de jo avhengige av å motivere sine spillere godt i de ulike treningskampene de skal spille før mesterskapet i 2012. Med sin beskjedne 71.plass på The FIFA/Coca-Cola World Ranking stiller de jo relativt underlegne i forhold til nye Drillos som utrolig nok er plassert på 11.
I helgen spilte de en annen treningskamp mot Moldova som de vant 1-0. Da stilte Polen med et tilnærmet C-lag bestående av Ekstraklasa-spillere. Ifølge polandsoccer.blogspot.com stiller de med følgende lag i kveldens kamp mot Norge:
Wojciech Szczesny - Lukasz Piszczek, Arkadiusz Glowacki, Kamil Glik, Dariusz Dudka - Jakub Blaszczykowski, Adam Matuszczyk, Rafal Murawski, Ludovic Obraniak - Ireneusz Jelen, Robert Lewandowski.
Trener Franciszek Smuda har vært innom smått utrolige nitten klubber før han i 2009 tok over landslaget. Og det aspirerer vel akkurat ikke til kontinuitet. Samtidig har Polen helt klart en del artige spillere i troppen. Blant annet Dortmund-trioen Łukasz Piszczek, Robert Lewandowski og landslagskaptein Jakub Błaszczykowski (uttales slik). 22 åringen Lewandowski med 32 mål på 58 kamper for Lech Poznan før han i 2010 signerte for Dortmund, har 9 mål på 29 kamper for landslaget. Błaszczykowski, eller Kuba som han har på drakten i Dortmund, spiller fast på høyrekanten til bundesligaklubben og er god for et TRAUMTOR i ny og ne.
Så har de jo Arsenals unge burvokter Wojciech Szczęsny (uttale) som kommer til å stå på bekostning av de to andre unge keeperne Sandomierski og Tyton. Trioen har respektable syv landskamper til sammen.
En annen spennende spiller er Adam Matuszczyk, 21 år, som til daglig har sitt virke i Køln. Hentet til klubben allerede som 14 åring og skal etter sigende ha en stor fremtid foran seg. Har denne sesongen stort sett figurert som en av to defensive midtbanespillere i en 4-2-3-1 formasjon. Det er også verdt å nevne at Dariusz Dudka og Ireneusz Jelen spiller i Auxerre, Jelen med småpene 55 mål på 148 kamper. Samtidig har de en ung tropp. Det er kun Glowacki av spillere i den antatte førsteelleveren som har rundet 30 år og de har en gjennomsnittsalder på drøye 25 år blant de som sannsynligvis starter kampen.
Med såpass mange spillere i relativt store klubber som Dortmund, Arsenal og Køln er det vanskelig å se for seg at det skal skille hele 60 plasser på Coca-Cola rankingen mellom Polen og Norge. Jeg tror nok at kampen i kveld blir mye jevnere enn hva den brussponsede rangeringen skal tilsi.
Skal jeg driste meg ut på et tips, går jeg for 0-0. Kjedelig kamp? Jepp.
Kilder:
wikipedia.org
imscouting.com
bvb.de
bundesliga.de
fifa.com
polandsoccer.blogspot.com
Skrevet av Kenny Koevermans.
Antatt lag:
Knudsen - Høgli, Hangeland, Wæhler, Riise - Huseklepp, Riise, Hauger, Grindheim, Gamt - Carew. Tipper at vi får se en del bytter og at Moa, Tettey og Mjøsas Beckham kanskje til og med får en hel omgang.
Det mest spennende med kampen er nok hva Polen stiller opp med. Som EM-arrangør er de jo avhengige av å motivere sine spillere godt i de ulike treningskampene de skal spille før mesterskapet i 2012. Med sin beskjedne 71.plass på The FIFA/Coca-Cola World Ranking stiller de jo relativt underlegne i forhold til nye Drillos som utrolig nok er plassert på 11.
I helgen spilte de en annen treningskamp mot Moldova som de vant 1-0. Da stilte Polen med et tilnærmet C-lag bestående av Ekstraklasa-spillere. Ifølge polandsoccer.blogspot.com stiller de med følgende lag i kveldens kamp mot Norge:
Wojciech Szczesny - Lukasz Piszczek, Arkadiusz Glowacki, Kamil Glik, Dariusz Dudka - Jakub Blaszczykowski, Adam Matuszczyk, Rafal Murawski, Ludovic Obraniak - Ireneusz Jelen, Robert Lewandowski.
Trener Franciszek Smuda har vært innom smått utrolige nitten klubber før han i 2009 tok over landslaget. Og det aspirerer vel akkurat ikke til kontinuitet. Samtidig har Polen helt klart en del artige spillere i troppen. Blant annet Dortmund-trioen Łukasz Piszczek, Robert Lewandowski og landslagskaptein Jakub Błaszczykowski (uttales slik). 22 åringen Lewandowski med 32 mål på 58 kamper for Lech Poznan før han i 2010 signerte for Dortmund, har 9 mål på 29 kamper for landslaget. Błaszczykowski, eller Kuba som han har på drakten i Dortmund, spiller fast på høyrekanten til bundesligaklubben og er god for et TRAUMTOR i ny og ne.
Så har de jo Arsenals unge burvokter Wojciech Szczęsny (uttale) som kommer til å stå på bekostning av de to andre unge keeperne Sandomierski og Tyton. Trioen har respektable syv landskamper til sammen.
En annen spennende spiller er Adam Matuszczyk, 21 år, som til daglig har sitt virke i Køln. Hentet til klubben allerede som 14 åring og skal etter sigende ha en stor fremtid foran seg. Har denne sesongen stort sett figurert som en av to defensive midtbanespillere i en 4-2-3-1 formasjon. Det er også verdt å nevne at Dariusz Dudka og Ireneusz Jelen spiller i Auxerre, Jelen med småpene 55 mål på 148 kamper. Samtidig har de en ung tropp. Det er kun Glowacki av spillere i den antatte førsteelleveren som har rundet 30 år og de har en gjennomsnittsalder på drøye 25 år blant de som sannsynligvis starter kampen.
Med såpass mange spillere i relativt store klubber som Dortmund, Arsenal og Køln er det vanskelig å se for seg at det skal skille hele 60 plasser på Coca-Cola rankingen mellom Polen og Norge. Jeg tror nok at kampen i kveld blir mye jevnere enn hva den brussponsede rangeringen skal tilsi.
Skal jeg driste meg ut på et tips, går jeg for 0-0. Kjedelig kamp? Jepp.
Kilder:
wikipedia.org
imscouting.com
bvb.de
bundesliga.de
fifa.com
polandsoccer.blogspot.com
Skrevet av Kenny Koevermans.
7. feb. 2011
Mandagsspalten S#2E#26
Ukens Frispark
Fabrizio Miccoli viser hvordan man legger frispark i keeperhjørnet. Limer den opp der.
Ümit Karans Ekisehirspor hadde en tøff dag på jobben borte mot legenden Hagis Galatasaray. Det endte med 4-2 i sekken, men Ümit banket likefullt inn denne perlen.
Legendariske Rogerio Ceni med nummer 01 på ryggen(!) var on target i midtuka for Sao Paulo med denne lekkerbiskenen.
Lazios Anderson Hernanes de Carvalho Andrade Lima banket til fra vel 30 meter mot Chievo og sendte klubben fra Roma opp i 1-0 på overtid av overtiden i første omgang.
Til slutt tar vi med denne frekkisen fra Aleksandar Kolarov som flick-kicker (for dere iDitt- og iDatt-spillere) ballen i nota bak Ben Foster i midtukens 2-2 kamp mellom Birmingham og Man City.
Ukens El Loco
Botafogo ligger under 2-1 borte mot Fluminense og får tildelt straffespark åtte minutter ut i andre omgang. El Loco Abreu gjør dette.
Men historien slutter definitivt ikke der. Abreu lever opp til sitt kallenavn da han kun tre minutter senere får tilitt fra krittmerket på nytt. El Loco tar steget opp, og vi vet ikke om han tenker så mye, men hvis han tenker går det nok i disse baner: "Eks Liverpoolkeeper Cavalieri tror aldri at jeg er så forbanna frekk at jeg prøver en ny Panenka etter den forrige. Så da gjør jeg bare det." Sjekk ut linken her. Her får dere se begge straffene etter hverandre med en pratende El Loco innimellom. Materazzia elsker Uruguay og Abreu.
Ukens materazziafavoritt
Ord blir overflødige for å beskrive denne videoen av materazziafavoritt Robbie Savage. Vi takker @haakonaa for tipset.
Ukens redning
Eks Liverpool-keeper Nikolay Mihaylov reddet 1-1 for Twente borte mot Utrecht i søndagens Eredivisie med denne showstopperen av en redning.
Ukens MANNLIGE assistentdommere
I ukens dobbelrunde i Premier League var det mye rart fra linjens voktere. Stoke frekket seg sågar til to mål som skulle vært annullert for offside i seieren over Sunderland. Luis Saha startet sin målbonanza denne uken med en soleklar offsidescoring mot Arsenal på Emirates i midtuka, og Newcastle fikk et mål annullert for offside da Leon Best helt klart var onside da ballen ble spilt.
Ukens mål
Vi varter opp med mål av forskjellig karakter denne uken. Først en volley-lobb-ish sak fra den greske superligaen, eller Σούπερ Λίγκα Ελλάδα om dere vil. Junior feier ballen i mål via Mount Olympus, eller Όλυμπος om dere vil. Vakkert.
Så til en frekk brasse fra Moussa Sow som sendte Lille opp i 1-0 borte mot Auxerre.
Videre til 19 år gamle Jamie Ness som vartet opp med denne kanonen mot Rangers i helgens Old Firm hvor det endte 2-2 i den femte runden av den skotske cupen.
Til slutt tar vi med denne fra Craig Bellamy som, i det 85.minutt i derbyet mot Swansea, trakk denne opp av golfbagen.
Ukens missekåring
Alle har vel sett dette frekke ankeltreffet fra M-Rod, og selv om den er verre en Lukaku sin, kan dere denne uken velge mellom de to for ukens miss. Vår stemme går til Maxi.
Ukens karantener
Christian Chivu feide til med en klassisk høyre hook mot Baris Marco Rossi, tilsynelatende uprovosert. Feige Chivu starter slosskamp når han selv har hjelm på. Resultat: Fire kamper på sidelinjen.
Abou Diaby opplevde at hodet løsnet totalt mot Newcastle etter at Joey Barton hadde satt inn en susende takling. Det mest overraskende i forhold til denne situasjonen var vel at Barton holdt hodet sitt iskaldt på plass. Barton har tilsynelatende blitt ordentlig voksen i løpet av det siste året, og viser seg fra sin beste side i det velartikulerte og følelsesmessige post-match-intervjuet med TV2s Øyvind Alsaker.
Ukens lag
SO Chambéry Foot spiller på femte nivå i det franske seriesystemet og spilte onsdag åttendedelsfinale mot Sochaux i den franske cupen. På veien frem hadde de slått ut Ligue 1-klubber som Brest og Monaco. Sochaux tok ledelsen i første omgang, men i andre omgang slo Chambéry tilbake og utlignet. Deretter tok Aissa Yahia Bey ansvar, da han tilsynelatende ufarlig mottok ballen på midtbanen og hadde tre forsvarere foran seg, og sendte femtedivisjonslaget til kvartfinalen med denne suseren.
Ukens mesterskap
U-20 mesterskapet i Sør-Amerika byr på mye moro for fotballfans om dagen. På sedvanlig søramerikansk vis er det første gruppespillet avløst av det andre hvor Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador og Uruguay nå gjør opp om seieren der alle møter hverandre en gang. Karakteristisk nok inneholder mesterskapet ingen utslagsrunder eller finale. Etter tre spilte kamper ser tabellen slik ut.
1.Uruguay 7P
2.Brasil 6P
3.Argentina 6P
4.Ecuador 5P
5.Colombia 1P
6.Chile 0P
Det er meget jevnt, og for full oppdatering på resultater og tabell kan man sjekke ut den offisielle hjemmesiden.
Adrian Luna har vist seg særs avgjørende for at Uruguay faktisk leder gruppen, etter to avgjørende 1-0 matchvinnerscoringer på frispark mot hhv Colombia og Chile.
For Brasil er det kanskje ikke overraskende at Neymar stjeler overskriftene. Mot Chile vartet han opp med dette frisparket.
Til slutt tar vi med den uheldige Marlon Jonathan de Jesús Pavón som gjorde dette da det sto 1-1 mellom Uruguay og Ecuador halvannet minutt før full tid.
Som man kan se av tabellen blir det uhyre jevnt mellom de fire øverste lagene når de siste to kampene skal spilles 9. og 12. februar. Vi følger opp neste uke med de avgjørende øyeblikkene!
Ukens eksporter
Erik Huseklepp kom inn som innbytter i midtuka mot Inter og startet da Bari tapte 2-0 mot Brescia. John Arne Riise spilte også mot Brescia denne uka og var noe tam i duell- og plasseringsspillet da Brescia utlignet til 1-1 på Olympico. Senere var han med å tape hele 5-3 mot Inter.
Vadim Demidov fikk gode billetter til Real Madrid mot hans Real Sociedad og tilbragte hele kampen i de deilige Recaro-setene på Santiago Bernabeu, uten å trekke av seg treningsdressen. Daniel Braaten fikk 13 minutter for Toulouse. Noe som var et helt minutt mer enn Marcus Pedersen fikk mot Feyenoord. Sagene-gutten og evig Real Madrid-aktuelle Pa-Modou Kah spilte hele kampen da Roda tapte mot Heracles.
John Carew var høyst delaktig da Stoke vant 3-2 over Sunderland med mål og målgivende. I midtuka spilte han også hele kampen mot Liverpool. Steffen Iversen fikk 11 minutter for Crystal Palace på lørdag. Morten Gamst Pedersen svingte en corner på hodet til Samba da Blackburn tapte mot Wigan, ellers fikk han kun 23 minutter i midtuka. Christian Grindheim fikk også lov å spille hele kampen da Herenveen delte poengene med NEC. Mjøsas Beckham fikk lov å spille de siste minuttene både mot Portsmouth og Reading da han (ved begge anledningene) ble byttet inn for QPRs store stjerne Adel Taarabt. Abdisalam Ibrahim pådro seg rødt kort etter to gule for Scunthorpe i midtuka. Vår landslagskaptein Brede Hangeland spilte selvsagt samfulle nitti minutter i begge Fulhams kamper denne uka.
Moa spilte 80 minutter mot Wolfsburg. Tettey spilte 90 minutter da Rennes vant over PSG. Trond Sollieds Lierse tapte 4-1 mot Gent (uten Erlend Hanstveit). I midtuka kom Geir Ludvig Fevang innpå for Lokeren, men rakk kun å spille 14 minutter før han måtte av banen med skade.
Det største lyspunktet for eksportene våre sto Joshua King for da han hamret inn et hattrick og hadde en målgivende da Man Utd-reservene vant 6-1 over Rochdale.
Ukens Lampard
Kampen mellom Necaxa og Morelia endte null null. Midt i andreomgangen gikk Christian Suarez' skudd fra 22 meter forbi keeper og over streken, men det valgte dommerne å se bort i fra.
I Costa Rica møttes forøvrig Limon og Alajuelense. Limon leder en null og vinner til slutt også 1-0. Litt ufortjent skulle det vise seg da Pablo Antonio Gabas vitterligen hadde en heading langt inni målet!
Ukens i hundre
Antonio Di Natale scoret sitt hundrede mål for Udinese i helgen, med denne frekke avslutningen alene med keeper. Materazzia gratulerer!
Ukens reklame
Andres Iniesta i hovedrollen for Nike
Ført i bloggen av Kenny og Bears. Ha en fortreffelig uke og se opp for fredagslisten som kommer på... uhm... fredag!
Fabrizio Miccoli viser hvordan man legger frispark i keeperhjørnet. Limer den opp der.
Ümit Karans Ekisehirspor hadde en tøff dag på jobben borte mot legenden Hagis Galatasaray. Det endte med 4-2 i sekken, men Ümit banket likefullt inn denne perlen.
Legendariske Rogerio Ceni med nummer 01 på ryggen(!) var on target i midtuka for Sao Paulo med denne lekkerbiskenen.
Lazios Anderson Hernanes de Carvalho Andrade Lima banket til fra vel 30 meter mot Chievo og sendte klubben fra Roma opp i 1-0 på overtid av overtiden i første omgang.
Til slutt tar vi med denne frekkisen fra Aleksandar Kolarov som flick-kicker (for dere iDitt- og iDatt-spillere) ballen i nota bak Ben Foster i midtukens 2-2 kamp mellom Birmingham og Man City.
Ukens El Loco
Botafogo ligger under 2-1 borte mot Fluminense og får tildelt straffespark åtte minutter ut i andre omgang. El Loco Abreu gjør dette.
Men historien slutter definitivt ikke der. Abreu lever opp til sitt kallenavn da han kun tre minutter senere får tilitt fra krittmerket på nytt. El Loco tar steget opp, og vi vet ikke om han tenker så mye, men hvis han tenker går det nok i disse baner: "Eks Liverpoolkeeper Cavalieri tror aldri at jeg er så forbanna frekk at jeg prøver en ny Panenka etter den forrige. Så da gjør jeg bare det." Sjekk ut linken her. Her får dere se begge straffene etter hverandre med en pratende El Loco innimellom. Materazzia elsker Uruguay og Abreu.
Ukens materazziafavoritt
Ord blir overflødige for å beskrive denne videoen av materazziafavoritt Robbie Savage. Vi takker @haakonaa for tipset.
Ukens redning
Eks Liverpool-keeper Nikolay Mihaylov reddet 1-1 for Twente borte mot Utrecht i søndagens Eredivisie med denne showstopperen av en redning.
Ukens MANNLIGE assistentdommere
I ukens dobbelrunde i Premier League var det mye rart fra linjens voktere. Stoke frekket seg sågar til to mål som skulle vært annullert for offside i seieren over Sunderland. Luis Saha startet sin målbonanza denne uken med en soleklar offsidescoring mot Arsenal på Emirates i midtuka, og Newcastle fikk et mål annullert for offside da Leon Best helt klart var onside da ballen ble spilt.
Ukens mål
Vi varter opp med mål av forskjellig karakter denne uken. Først en volley-lobb-ish sak fra den greske superligaen, eller Σούπερ Λίγκα Ελλάδα om dere vil. Junior feier ballen i mål via Mount Olympus, eller Όλυμπος om dere vil. Vakkert.
Så til en frekk brasse fra Moussa Sow som sendte Lille opp i 1-0 borte mot Auxerre.
Videre til 19 år gamle Jamie Ness som vartet opp med denne kanonen mot Rangers i helgens Old Firm hvor det endte 2-2 i den femte runden av den skotske cupen.
Til slutt tar vi med denne fra Craig Bellamy som, i det 85.minutt i derbyet mot Swansea, trakk denne opp av golfbagen.
Ukens missekåring
Alle har vel sett dette frekke ankeltreffet fra M-Rod, og selv om den er verre en Lukaku sin, kan dere denne uken velge mellom de to for ukens miss. Vår stemme går til Maxi.
Ukens karantener
Christian Chivu feide til med en klassisk høyre hook mot Baris Marco Rossi, tilsynelatende uprovosert. Feige Chivu starter slosskamp når han selv har hjelm på. Resultat: Fire kamper på sidelinjen.
Abou Diaby opplevde at hodet løsnet totalt mot Newcastle etter at Joey Barton hadde satt inn en susende takling. Det mest overraskende i forhold til denne situasjonen var vel at Barton holdt hodet sitt iskaldt på plass. Barton har tilsynelatende blitt ordentlig voksen i løpet av det siste året, og viser seg fra sin beste side i det velartikulerte og følelsesmessige post-match-intervjuet med TV2s Øyvind Alsaker.
Ukens lag
SO Chambéry Foot spiller på femte nivå i det franske seriesystemet og spilte onsdag åttendedelsfinale mot Sochaux i den franske cupen. På veien frem hadde de slått ut Ligue 1-klubber som Brest og Monaco. Sochaux tok ledelsen i første omgang, men i andre omgang slo Chambéry tilbake og utlignet. Deretter tok Aissa Yahia Bey ansvar, da han tilsynelatende ufarlig mottok ballen på midtbanen og hadde tre forsvarere foran seg, og sendte femtedivisjonslaget til kvartfinalen med denne suseren.
Ukens mesterskap
U-20 mesterskapet i Sør-Amerika byr på mye moro for fotballfans om dagen. På sedvanlig søramerikansk vis er det første gruppespillet avløst av det andre hvor Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador og Uruguay nå gjør opp om seieren der alle møter hverandre en gang. Karakteristisk nok inneholder mesterskapet ingen utslagsrunder eller finale. Etter tre spilte kamper ser tabellen slik ut.
1.Uruguay 7P
2.Brasil 6P
3.Argentina 6P
4.Ecuador 5P
5.Colombia 1P
6.Chile 0P
Det er meget jevnt, og for full oppdatering på resultater og tabell kan man sjekke ut den offisielle hjemmesiden.
Adrian Luna har vist seg særs avgjørende for at Uruguay faktisk leder gruppen, etter to avgjørende 1-0 matchvinnerscoringer på frispark mot hhv Colombia og Chile.
For Brasil er det kanskje ikke overraskende at Neymar stjeler overskriftene. Mot Chile vartet han opp med dette frisparket.
Til slutt tar vi med den uheldige Marlon Jonathan de Jesús Pavón som gjorde dette da det sto 1-1 mellom Uruguay og Ecuador halvannet minutt før full tid.
Som man kan se av tabellen blir det uhyre jevnt mellom de fire øverste lagene når de siste to kampene skal spilles 9. og 12. februar. Vi følger opp neste uke med de avgjørende øyeblikkene!
Ukens eksporter
Erik Huseklepp kom inn som innbytter i midtuka mot Inter og startet da Bari tapte 2-0 mot Brescia. John Arne Riise spilte også mot Brescia denne uka og var noe tam i duell- og plasseringsspillet da Brescia utlignet til 1-1 på Olympico. Senere var han med å tape hele 5-3 mot Inter.
Vadim Demidov fikk gode billetter til Real Madrid mot hans Real Sociedad og tilbragte hele kampen i de deilige Recaro-setene på Santiago Bernabeu, uten å trekke av seg treningsdressen. Daniel Braaten fikk 13 minutter for Toulouse. Noe som var et helt minutt mer enn Marcus Pedersen fikk mot Feyenoord. Sagene-gutten og evig Real Madrid-aktuelle Pa-Modou Kah spilte hele kampen da Roda tapte mot Heracles.
John Carew var høyst delaktig da Stoke vant 3-2 over Sunderland med mål og målgivende. I midtuka spilte han også hele kampen mot Liverpool. Steffen Iversen fikk 11 minutter for Crystal Palace på lørdag. Morten Gamst Pedersen svingte en corner på hodet til Samba da Blackburn tapte mot Wigan, ellers fikk han kun 23 minutter i midtuka. Christian Grindheim fikk også lov å spille hele kampen da Herenveen delte poengene med NEC. Mjøsas Beckham fikk lov å spille de siste minuttene både mot Portsmouth og Reading da han (ved begge anledningene) ble byttet inn for QPRs store stjerne Adel Taarabt. Abdisalam Ibrahim pådro seg rødt kort etter to gule for Scunthorpe i midtuka. Vår landslagskaptein Brede Hangeland spilte selvsagt samfulle nitti minutter i begge Fulhams kamper denne uka.
Moa spilte 80 minutter mot Wolfsburg. Tettey spilte 90 minutter da Rennes vant over PSG. Trond Sollieds Lierse tapte 4-1 mot Gent (uten Erlend Hanstveit). I midtuka kom Geir Ludvig Fevang innpå for Lokeren, men rakk kun å spille 14 minutter før han måtte av banen med skade.
Det største lyspunktet for eksportene våre sto Joshua King for da han hamret inn et hattrick og hadde en målgivende da Man Utd-reservene vant 6-1 over Rochdale.
Ukens Lampard
Kampen mellom Necaxa og Morelia endte null null. Midt i andreomgangen gikk Christian Suarez' skudd fra 22 meter forbi keeper og over streken, men det valgte dommerne å se bort i fra.
I Costa Rica møttes forøvrig Limon og Alajuelense. Limon leder en null og vinner til slutt også 1-0. Litt ufortjent skulle det vise seg da Pablo Antonio Gabas vitterligen hadde en heading langt inni målet!
Ukens i hundre
Antonio Di Natale scoret sitt hundrede mål for Udinese i helgen, med denne frekke avslutningen alene med keeper. Materazzia gratulerer!
Ukens reklame
Andres Iniesta i hovedrollen for Nike
Ført i bloggen av Kenny og Bears. Ha en fortreffelig uke og se opp for fredagslisten som kommer på... uhm... fredag!
4. feb. 2011
Fredagslisten #3
Consternation in Brixton
Rioting in Notting Hill Gate
Fascists marching on the high street
Carving up the welfare state
Operator get me the hotline
Father can you hear me at all?
Telephone kiosk out of order
Spraycan writing on the wall
Look out, listen can you hear it
Panic in the County Hall
Look out, listen can you hear it
Whitehall got us up against a wall
Up against the wall...
The Tom Robinson Band – Up Against The Wall
En debatt som kommer tilbake i fotballen er debatten om det egentlig er lurt med mur på frispark. Her er listen som vil gi motstandere av mur, mer vann på mølla. Altså, listen over uegnede spillere i mur.
Topp 4: Uegnede fotballspillere i mur
1. Peter Crouch
Mannen er som en blanding av kleshenger og fugleskremsel. Fullt påkledd vil han ta bort det meste av synet til egen keeper, mens han dessverre ikke er i stand til å bli truffet av ballen. Og er man som frisparkskytter så uheldig at man treffer Crouch, ja da er sjansen fortsatt stor for at Crouch følger med ballen inn i mål.
2. Gary Neville
Mange blir kanskje overrasket over at mannen som offisielt la opp sist onsdag blir med på lista. For meg personlig ble jeg overrasket at han fortsatt spilte fotball, jeg trodde han la opp for å bli linjemann flere år siden. Men nå kan han endelig bli det han har drømt om lenge, linjemann. Det som alltid har kjennetegnet Neville er jo at han bestandig vinker på offside, med en hånd i været. For Gary Neville, i motsetning til den tidligere Fredrikstad-profilen Håkon Søderstjerna, er dette en adferd som gir overhengende handsfare som spiller i mur. Sir Alex Ferguson har gjort fantastiske ting som manager, utviklet spillere slik at de har nådd et høyere nivå enn noen hadde trodd, men å få Gary Neville til å slutte å vinke på offside, det fikk han aldri til.
3. Carlos Valderrama
Playmakeren fra Santa Marta i Colombia, kjent for sine forløsende pasninger, frekke men om noe grove tangorabatt og nydelig gylne krøller. Har for øvrig fått en fantastisk statue av seg selv i Santa Marta som er verdt et googlesøk. Carlos havner på lista, da han med sin manke forårsaker dårlig sikt for egen keeper og gjør det lett for skytteren å tre ballen gjennom krøllene.
Fun fact: Det var ingen som kjente igjen Carlos Valderrama da han kom ut av dusjen etter sine første treninger med Tampa Bay Mutiny.
4. Sebastian Abreu
El Loco, som han blir kalt, har egentlig en del bra attributter til å stå i mur. Han er stor, tøff og som kallenavnet sier litt gal. MEN det han er mest kjent for er hyppige klubbytter. El Loco har 20 klubbytter de de siste 15 årene. Man ønsker ikke at en spiller forlater muren før frisparket er tatt, og det er faren med El Loco, han kan sågar ende opp på motstanderlaget og score på returen.
Av Eivind Bisgaard Sundet
Rioting in Notting Hill Gate
Fascists marching on the high street
Carving up the welfare state
Operator get me the hotline
Father can you hear me at all?
Telephone kiosk out of order
Spraycan writing on the wall
Look out, listen can you hear it
Panic in the County Hall
Look out, listen can you hear it
Whitehall got us up against a wall
Up against the wall...
The Tom Robinson Band – Up Against The Wall
En debatt som kommer tilbake i fotballen er debatten om det egentlig er lurt med mur på frispark. Her er listen som vil gi motstandere av mur, mer vann på mølla. Altså, listen over uegnede spillere i mur.
Topp 4: Uegnede fotballspillere i mur
1. Peter Crouch
Mannen er som en blanding av kleshenger og fugleskremsel. Fullt påkledd vil han ta bort det meste av synet til egen keeper, mens han dessverre ikke er i stand til å bli truffet av ballen. Og er man som frisparkskytter så uheldig at man treffer Crouch, ja da er sjansen fortsatt stor for at Crouch følger med ballen inn i mål.
2. Gary Neville
Mange blir kanskje overrasket over at mannen som offisielt la opp sist onsdag blir med på lista. For meg personlig ble jeg overrasket at han fortsatt spilte fotball, jeg trodde han la opp for å bli linjemann flere år siden. Men nå kan han endelig bli det han har drømt om lenge, linjemann. Det som alltid har kjennetegnet Neville er jo at han bestandig vinker på offside, med en hånd i været. For Gary Neville, i motsetning til den tidligere Fredrikstad-profilen Håkon Søderstjerna, er dette en adferd som gir overhengende handsfare som spiller i mur. Sir Alex Ferguson har gjort fantastiske ting som manager, utviklet spillere slik at de har nådd et høyere nivå enn noen hadde trodd, men å få Gary Neville til å slutte å vinke på offside, det fikk han aldri til.
3. Carlos Valderrama
Playmakeren fra Santa Marta i Colombia, kjent for sine forløsende pasninger, frekke men om noe grove tangorabatt og nydelig gylne krøller. Har for øvrig fått en fantastisk statue av seg selv i Santa Marta som er verdt et googlesøk. Carlos havner på lista, da han med sin manke forårsaker dårlig sikt for egen keeper og gjør det lett for skytteren å tre ballen gjennom krøllene.
Fun fact: Det var ingen som kjente igjen Carlos Valderrama da han kom ut av dusjen etter sine første treninger med Tampa Bay Mutiny.
4. Sebastian Abreu
El Loco, som han blir kalt, har egentlig en del bra attributter til å stå i mur. Han er stor, tøff og som kallenavnet sier litt gal. MEN det han er mest kjent for er hyppige klubbytter. El Loco har 20 klubbytter de de siste 15 årene. Man ønsker ikke at en spiller forlater muren før frisparket er tatt, og det er faren med El Loco, han kan sågar ende opp på motstanderlaget og score på returen.
Av Eivind Bisgaard Sundet
1. feb. 2011
Lukk det jævla vinduet! Vi fryser! (transfer round-up) II
D-dag. Som en smekkfull Rema, 17.50 på en lørdag, hvor køen er lang og nervøsiteten for ikke å rekke ølsalget ligger som tett svette utenpå dem som står noen meter unna kassa. Slik var oppførselen til managere og sportsdirektører i Europa i går. Ølkøen var overbefolket med engelskmenn, de mer kontinentale og edruelige hadde hentet sitt på vinmonopolet noen dager i forveien. Lykkelige satt Alex Ferguson og Arsene Wenger med en flaske vin, i hver sin TV-stue, i hver sin villa, i hver sin by og fulgte rolig oppstandelsen på Sky Sport News sin sending som sikkert ble kalt Transfer Deadline Day Extended Full Frontal Coverage and Background Exclusive Special!!!
Overskriftene ble som alle vet stjålet av en fyr med hestehale og en fyr med barneansikt. Harry Redknapp forholdt seg for en gangs skyld rolig (om vi ser bort fra alle la-liga-spissene som ikke ville til ham) på D-dagen, men da han la seg for å sove kriblet det i hele kroppen. Han tok en telefon og fikk angivelig et bud akseptert på Charlie Adam, men verdenrekordforsøket i siste-stund-shopping endte i grus. Men hva skjedde ellers på denne siste dagen i januar, og hva hadde allerede skjedd i januar på overgangsfronten. I Tyskland var det ganske rolig bortsett fra hos det engelske alibiet i Bundesliga, Wolfsburg og Steve McClaren, som hentet inn tre spillere på siste dag. Viktig å ta med seg tradisjonene fra hjemlandet ut på kontinentet.
Vi skal nå ta for oss de overgangene vi ser som viktige nok til å kommentere. Vi skal konkludere som vanlig, blir de flopp eller suksess? Vi skal bomme massivt, som vanlig. Treffraten vår er antakelig dårligere enn Davy Claude Angans, men vi slutter ikke å prøve...som Davy Claude Angan.
Fernando Torres til Chelsea - Suksess (bittert nok for Kenny)
Andy Carroll til Liverpool - Suksess
Luis Suárez til Liverpool - Suksess
Patrick Helmes til Wolfsburg - Flopp
Tuncay Sanli til Wolfsburg - Suksess
Stephen Ireland til Newcastle(lån) - Flopp
Michael Bradley til Aston Villa(lån) - Suksess
Erik Huseklepp til Bari - Flopp
Yuto Nagatomo til Inter(lån) - SUKSESS
Guiseppe Mascara til Napoli - Suksess
Amauri til Parma(lån) - Suksess
Nicola Legrottaglie til Milan - Flopp
Shinji Okazaki til Stuttgart - Suksess
Anthony Annan til Schalke - Flopp
Robbie Keane til West Ham(lån) - Flopp
Stéphane Sessegnon til Sunderland - Flopp
Giampaolo Pazzini til Inter - SUKSESS
Obafemi Martins til Birmingham(lån) - Flopp
Demba Ba til West Ham - Flopp
Ivan Rakitic til Sevilla - Suksess
Andrea Barzagli til Juventus - Flopp
Emmanuel Adebayor til Real Madrid(lån) - Flopp
Ryan Babel til Hoffenheim - Flopp
Mark van Bommel til Milan - Suksess
Urby Emanuelson til Milan - Flopp
Diego Buonanotte til Malaga - Suksess
John Carew til Stoke(lån) - Suksess
David Wheater til Bolton - Suksess
Steven Pienaar til Tottenham - Flopp
Darren Bent til Aston Villa - Suksess
Jean II Makoun til Aston Villa - Suksess
Roque Santa Cruz til Blackburn(lån) - Flopp
David Bentley til Birmingham(lån) - Suksess
Wayne Bridge til West Ham(lån) - Flopp (allerede)
Ronaldinho til Flamengo - Suksess
Edin Dzeko til Man City - Suksess
Steve Sidwell til Fulham - Flopp
Luca Toni til Juventus - Flopp
Denni Avdic til Werder Bremen - Flopp
Andrea Ranocchia til Inter - Flopp
Antonio Cassano til Milan - Suksess
Robert Pires til Aston Villa - Flopp
Ibrahim Affelay til Barcelona - Flopp
Sulley Muntari til Sunderland - Flopp
Av Kenny Koevermans og Bears Island
Overskriftene ble som alle vet stjålet av en fyr med hestehale og en fyr med barneansikt. Harry Redknapp forholdt seg for en gangs skyld rolig (om vi ser bort fra alle la-liga-spissene som ikke ville til ham) på D-dagen, men da han la seg for å sove kriblet det i hele kroppen. Han tok en telefon og fikk angivelig et bud akseptert på Charlie Adam, men verdenrekordforsøket i siste-stund-shopping endte i grus. Men hva skjedde ellers på denne siste dagen i januar, og hva hadde allerede skjedd i januar på overgangsfronten. I Tyskland var det ganske rolig bortsett fra hos det engelske alibiet i Bundesliga, Wolfsburg og Steve McClaren, som hentet inn tre spillere på siste dag. Viktig å ta med seg tradisjonene fra hjemlandet ut på kontinentet.
Vi skal nå ta for oss de overgangene vi ser som viktige nok til å kommentere. Vi skal konkludere som vanlig, blir de flopp eller suksess? Vi skal bomme massivt, som vanlig. Treffraten vår er antakelig dårligere enn Davy Claude Angans, men vi slutter ikke å prøve...som Davy Claude Angan.
Fernando Torres til Chelsea - Suksess (bittert nok for Kenny)
Andy Carroll til Liverpool - Suksess
Luis Suárez til Liverpool - Suksess
Patrick Helmes til Wolfsburg - Flopp
Tuncay Sanli til Wolfsburg - Suksess
Stephen Ireland til Newcastle(lån) - Flopp
Michael Bradley til Aston Villa(lån) - Suksess
Erik Huseklepp til Bari - Flopp
Yuto Nagatomo til Inter(lån) - SUKSESS
Guiseppe Mascara til Napoli - Suksess
Amauri til Parma(lån) - Suksess
Nicola Legrottaglie til Milan - Flopp
Shinji Okazaki til Stuttgart - Suksess
Anthony Annan til Schalke - Flopp
Robbie Keane til West Ham(lån) - Flopp
Stéphane Sessegnon til Sunderland - Flopp
Giampaolo Pazzini til Inter - SUKSESS
Obafemi Martins til Birmingham(lån) - Flopp
Demba Ba til West Ham - Flopp
Ivan Rakitic til Sevilla - Suksess
Andrea Barzagli til Juventus - Flopp
Emmanuel Adebayor til Real Madrid(lån) - Flopp
Ryan Babel til Hoffenheim - Flopp
Mark van Bommel til Milan - Suksess
Urby Emanuelson til Milan - Flopp
Diego Buonanotte til Malaga - Suksess
John Carew til Stoke(lån) - Suksess
David Wheater til Bolton - Suksess
Steven Pienaar til Tottenham - Flopp
Darren Bent til Aston Villa - Suksess
Jean II Makoun til Aston Villa - Suksess
Roque Santa Cruz til Blackburn(lån) - Flopp
David Bentley til Birmingham(lån) - Suksess
Wayne Bridge til West Ham(lån) - Flopp (allerede)
Ronaldinho til Flamengo - Suksess
Edin Dzeko til Man City - Suksess
Steve Sidwell til Fulham - Flopp
Luca Toni til Juventus - Flopp
Denni Avdic til Werder Bremen - Flopp
Andrea Ranocchia til Inter - Flopp
Antonio Cassano til Milan - Suksess
Robert Pires til Aston Villa - Flopp
Ibrahim Affelay til Barcelona - Flopp
Sulley Muntari til Sunderland - Flopp
Av Kenny Koevermans og Bears Island
Abonner på:
Innlegg (Atom)