Preview: Semifinaler i afrikansk Champions League

I disse dager er Champions League i gang igjen, den europeiske varianten vel og merke. Arsenal har fått en kjempestart, Shaktar viser at de kan bli en østeuropeisk utfordrer, Real Madrid og ”the special one” halter seg til seier i Frankrike, FC København er bedre enn Barca og Hernandez begynner å vise takter for United. Gruppekampene i Champions League er for mange av storlagene en transportetappe før det virkelig smeller i februar, med utslagsrunder og sluttspill. Om du synes at den europeiske varianten av Champions League sliter litt med å fenge vil jeg slå et slag for den afrikanske mesterligaen. Der er gruppespillet allerede ferdig og semifinalene står for tur de neste ukene.

Afrika er ofte kontinentet som blir sett på som mest forskjellig fra Europa på områder som økonomi, levestandard, kultur, klima osv. Derfor er det vel ikke så rart at det også gjelder fotballen. For mens Europa avvikler sine Europamesterskap i fotball hvert fjerde år, på sommeren, så velger Afrika å avvikle sine Afrikamesterskap annenhvert år, om vinteren. Og mens Europa spiller Champions League som en høst-vår serie, så velger Afrika å spille sin Champions League som en vår-høst serie. Dermed tenkte jeg i god afrikansk ånd å ta materazzialeserne med på en tur inn i den afrikanske mesterligaen. Først er det greit å gi en liten historisk oversikt, før vi beveger oss inn mot veien til finalen i årets turnering, hvor mitt favorittlag Al-Ahly har muligheten til å revansjere en fryktelig turnering i fjor.

CAF Champions League, historisk oversikt

Første Champions League finale ble spilt i 1964 mellom Oryx Douala fra Kamerun og Stade Malien fra Mali, en kamp som Oryx Douala gikk seirende ut av. I 1965 ble det ikke avholdt noen turnering, men siden 1966 har det hvert år frem til i dag blitt kåret en vinner som har fått betegnelsen ”Afrikas beste fotballklubb”. Av de 45 finalene som er blitt avholdt, har et egyptisk lag vært i finalen sytten ganger og vunnet tolv av dem. Egypt er landet med klart flest seire, etterfulgt av Kamerun og Marokko med fem seire, og Algerie og Den demokratiske republikken Kongo med fire seire hver. Går vi nærmere inn på spesifikke klubber så leder, ikke overraskende, de egyptiske klubbene den statistikken også, med 6 seire til Al-Ahly og 5 seire til Al-Zamalek. Ironisk nok er begge klubbene fra Kairo, og for å sette dette inn i en engelsk kontekst så er forholdet mellom disse to klubbene på nivå med rivaliseringen mellom Liverpool og Everton, Manchester City og United og Villa og Birmingham. Av andre historiske fun facts så har Sør-Afrika bare vunnet turneringen en gang, med Orlando Pirates i 1995.

De siste 10 årene er det i hovedsak klubblag fra tre land som har dominert, Egypt, Nigeria og Tunisia, bare avbrutt av TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo som litt overraskende tok seieren hjem i fjor. Fjoråret var på mange måter et merkelig år i CAF Champions League, hvor lagene fra Egypt var utslått før gruppespillet, mens Tunisia ikke fikk med lag videre til semifinalen. Men i år er balansen på mange måter ordnet opp i og de store kanonene er igjen på plass i semifinalen.

CAF Champions League, 2010

Det er fire lag igjen i årets Champions League; Al-Ahly fra Egypt, Espérance Sportive de Tunis fra Tunisia, fjorårets tittelforsvarer TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo og overraskelsen JS Kabylie fra Algerie. I den første semifinalen møter Ahly tunisiske ES Tunis, mens Mazembe tar i mot JS Kabylie. Her følger en kort innføring i hvert av lagene og et tips for hvordan turneringen kan ende til slutt.

Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis

Det er en varm høstdag i 2007. Jeg befinner meg på Cairo Stadium for å få med meg semifinalen i CAF Champions League mellom Ahly og Al-Ittihad fra Libya. Semifinalene spilles som i Europa med to kamper, borte og hjemme. Ahly spilte 0-0 borte og måtte vinne for å komme til finalen. I en ganske kjedelig kamp scorer Gilberto (Felisberto Sebastião de Graca Amaral , nå i Lierse) på et hodestøt og Ahly tok hjem seieren. Dermed var det klart for den store finalen. Finalen som kunne gjøre Ahly til Egypt og Afrikas mestvinnende lag i CAF Champions League og viktigst av alt, de kunne vise Zamalek fingeren. Bare et hinder gjenstod, tapende finalist fra 2004 og 2005 Étoile du Sahel fra Tunis. Etter en god bortekamp greide Ahly 0-0 og de kunne avgjøre alt selv på hjemmebane. (Finalen i CAF CL spilles også i to kamper, ikke bare en kamp som i Europa). Jeg gjorde det jeg kunne for å få billetter til kampen, men den ble utsolgt på en, to, tre. Derfor benket vi oss på pub, ikledd røde drakter for å se Ahly ta hjem sin sjette CAF CL seier gjennom tidene. Noe som ikke skjedde. De ble rundspilt og tapte 1-3 på hjemmebane. Skuffelse! Men i 2008 fikk de endelig sin sjette seier og er nå det mestvinnende afrikanske laget.

Poenget med denne historiske digresjonen er å få frem at det igjen er duket for et oppgjør mellom Egypt og Tunis, et oppgjør jeg ikke tør å spå utfallet av. Men jeg skal i alle fall prøve.

Ahly sin vei til semifinalen
Siden Ahly er såpass anerkjente slapp de å kvalifisere seg til selve turneringen som mange andre lag trengte. De kom inn i første runde, en knockoutrunde, som blir fulgt opp med en ny knockoutrunde til før selve gruppespillet. I første runde møtte de Gunners fra Zimbawe som vant den hjemlige serien, med eller uten hjelp fra Mugabe, i fjor. Etter å ha tapt 1-0 borte slo de tilbake hjemme i Kairo og vant sammenlagt 2-1. I andre og siste runde før gruppespillet møtte de kjentfolk fra 2007, Al-Ittihad. Også denne gangen måtte gutta fra Libya se seg slått, selv etter å ha ledet 2-0 etter den første kampen i Tripoli. Ahly kom som alltid sterkt tilbake og vant 3-0 hjemme, selv om det er suspekt at siste målet kom hele fire minutter på overtid.

Videre i gruppespillet møtte de overraskelsen JS Kabylie i tillegg til fjorårets tapende finalist i CAF Champions League Heartland fra Nigeria og Ismaily SC fra byen Ismaïlia rett ved Suezkanalen i Egypt. Ahly slet seg gjennom gruppespillet og tapte både for Ismaily SC og JS Kabylie borte, mens de bare greide uavgjort borte mot Heartland. Hjemme slo de både Ismaily SC og Heartland, men greide ikke mer enn uavgjort mot JS Kabylie. Men siden overraskelsen fra Algerie, Kabylie var så suverene så greide de å ta andreplassen med åtte poeng, to foran Ismaily SC, men hele seks bak Kabylie.

ES Tunis sin vei til semifinalen
ES Tunis er regjerende mestre i Tunisia og har til sammen vunnet ligaen 23 ganger, dobbelt så mange ganger som Club Africain som har tolv ligaseire. I motsetning til Ahly, måtte ES Tunis gjennom kvalik for å komme seg inn i første runde, mye grunnet dårlig tunisisk innsats i fjorårets turnering. I kvalifiseringen møtte de East End Lions fra Sierra Leone hvor de spilte 2-2 borte og vant 3-2 hjemme etter at toppscorer Michael Eneramo (Nigeria) scoret to minutter før slutt. I først knockoutrunde møtte de ASFA Yennega fra Burkina Faso (som startet opp som fotballklubben ”Jeanne d'Arc” et av de bedre navnene på en fotballklubb!). Det ble lett match og de knuste dem 7-2 sammenlagt ved å vinne 1-3 borte og 4-1 hjemme. I siste knockoutrunde trakk de Al-Merreikh fra Sudan. ES Tunis vant komfortabelt 3-0 hjemme og styrte seg inn til 1-1 borte og var dermed klare for gruppespillet. Der havnet de i gruppe med fjorårsvinner TP Mazembe, ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. ES Tunis spilte også et overbevisende gruppespill og tapte kun en kamp, borte mot TP Mazembe. I tillegg spilte de en uavgjort hjemme mot ES Sètif og vant resten. Det står det respekt av. Dette førte dem til topps i gruppen med tretten poeng, to poeng foran TP Mazembe.

Hvordan ender kampen?
Ser man kun på spillerstall så kan det virke som om det tipper i favør av Ahly. ES Tunis sitt lag består i hovedsak av hjemlige spillere, og Tunis sitt landslag er betraktelig svakere enn Egypt sitt. En mann Ahly må passe på er Michael Eneramo, nigerianer som det siste året har vært litt inn og ut av landslaget. Han er topscorer i tunisisk serie de to siste årene og har også scoret jevnt og trutt i CAF CL i år. Ahly sitt lag består nesten også av utelukkende hjemlige spillere med kaptein og tidligere Tottenhamspiller Hossam Ghaly og Egypts mest populære idrettsmann Mohamed Aboutrika i spissen (for mer info om Aboutrika kan Al-rhayar Abd Bhargansus tidligere innlegg leses her, link). Ahly har også rutinen som skal til for å klare å vinne et slikt dobbeltoppgjør. Men de har vært svake på bortebane i år, mens ES Tunis har vært utrolig sterke hjemme. Jeg tipper det blir to klare hjemmeseiere i begge oppgjørene, hvor den som greier å score mest mål i sin hjemmekamp går videre til finalen. Jeg tør ikke tippe resultatet, men hjertet mitt sier selvfølgelig Ahly. Første kamp går av stabelen i Kairo nå på fredag, mens returkampen spilles 17.oktober i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Oppdatering følger selvfølgelig på hvordan dette ender.

TP Mazembe vs JS Kabylie

Det er 7. november 2009. Klokken nærmer seg halv fem på ettermiddagen og det er 21 minutter igjen av den andre finalekampen mellom TP Mazembe og Heartland om tittelen ”Afrikas beste klubblag” 2009. I den første kampen vant Heartland 2-1 hjemme og de trenger bare ri på ledelsen i 20 minutter til så har de vunnet sin første CAF CL tittel noen gang. Men i det 73 minutt kommer venstrebacken til TP Mazembe på et raid og slår en cross inn i boksen hvor uheldige Emanuel Omodiagbe header ballen i eget mål. Dermed vinner TP Mazembe sin tredje CAF CL tittel, en tittel de har store planer om å forsvare i år.

TP Mazembe sin vei til semifinalen
Gutta fra Den demokratiske republikken Kongo slapp selvfølgelig å kvalifisere seg til første runde siden de var tittelforsvarere. I første runde møtte de APR, fra Kigali i Rwanda. APR ble dannet etter borgerkrigen i 1993, men har allerede vunnet 7 ligatitler. Men mot et av Afrikas beste klubblag kom de til kort. De greide å karre seg til en 1-0 seier hjemme i Kigali, men borte tapte APR 2-0 og dermed var TP Mazembe videre til andre knockoutrunde. Der møtte de Djoliba Athletic Club fra Mali som de knuste 4-0 sammenlagt etter seier både borte og hjemme, hvor stjernespiller Trésor Mputu scoret i begge kampene. I gruppespillet møtte de som nevnt ovenfor ES Tunis i tillegg til ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. Her vant de hjemme og tapte borte mot ES Tunis, spilte uavgjort i begge kampene mot ES Sètif og slo Dynamos både bort og hjemme. elleve poeng ble det til sammen, to bak ES Tunis, noe som holdt til en andreplass i gruppen.

JS Kabylie sin vei til semifinalen
JS Kabylie greide ikke å vinne den hjemlige serien i 2009, men ble nummer to bak ES Sètif. Dermed måtte de gjennom kvalifisering for å komme med i årets CAF CL og de kan på mange måter betegnes som årets lille overraskelse. I kvaliken møtte de laget med det avslappende navnet Armed Forces fra Gambia, men styrkene fra Gambia ble knust i kamp og tapte hele 5-1 sammenlagt. I første knockout runde fikk de tøffere motstand da de ble trukket mot et av storlagene i Tunisia, Club Africain. Etter å ha karret seg til 1-1 borte, greide de å holde nullen hjemme og selv score et mål noe som gjorde at Kabylie litt overraskende gikk videre til andre runde. Der møtte de Atlético Petróleos Luanda fra Angola. Etter å ha vunnet komfortabelt 2-0 hjemme dro de til Angola og fikk to mål i fleisen etter bare 13 minutter. Men Kabylie greide å redusere en gang, og dermed gikk de videre med 3-2 sammenlagt. I gruppespillet fikk de en tøff trekning med Ahly, Heartland og Ismaily. Men som nevnt ovenfor, så knuste de nesten all motstand. De spilte uavgjort borte mot både Ahly og Heartland og vant resten av kampene. Dermed vant de gruppen sin overlegent seks poeng foran Ahly. En meget sterk prestasjon av et lag få hadde spådd til en semifinale i årets turnering.

Hvordan ender kampen?
Her blir det i veldig stor grad tipping. Jeg personlig har lite kunnskap om både TP Mazembe og JS Kabylie. Igjen taler rutinen for at TP Mazembe tar dette hjem. De var i denne situasjonen også i fjor og vet hvordan det er. I tillegg var Mazembe førsteseedet sammen med Ahly, mens Kabylie var tredjeseedet i selve gruppetrekningen. Men Ahly ble knust av Kabylie, så kanskje ikke seedingen bør legges for stor vekt på. Kabylie har bare vokst og vokst ut over i turneringen og har i alle fall selvtillit til å vinne dette. Men om jeg skal velge så setter jeg pengene mine på TP Mazembe over to kamper. Spesielt spissparet deres med Given Singuluma (Zambia) og Trésor Mputu er blant det beste du kan finne i Afrika. Singuluma har bøttet inn mål i hele turneringen og kan godt fortsette med det. Mens kaptein Trésor Mputu som av er beskrevet som ”den neste Eto’o” av nåverende Kongotrener og tidligere Kameruntrener Claude Le Roy. Claude Le Roy er altså mannen som tok ut den da 17-årige Eto’o til VM i Frankrike i 1998! Første semifinale spilles 3. oktober på Stade Municipal de Lubumbashi i Lubumbash i Den demokratiske republikken Kongo. Kanskje French og Moland kan ta en tur innom på veien til Kinshasa? Returkampen spilles på Stade 1er Novembre i Tizi Ouzou en by i Kabylieregionen nord i Algerie. Al-rhayar Abd Bhargansus lover å følge opp hvordan dette går. Personlig håper jeg på en drømmefinale mellom Al-Ahly og TP Mazembe.

Hvordan tror dere det ender? Og for fotballinteresserte som også har sine øyne på Afrika, har jeg glemt noe viktig i denne gjennomgangen? Eller noe dere gjerne skulle vite mer om? Uansett er det i Afrika det er spenning i Champions League om høsten, for den europeiske varianten er på mange måter ganske kjedelig før året er blitt 2011. Eller?

Al-rhayar Abd Bhargansus

Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Yngste siden Jacobsen (Pressekonferanse på Ullevaal Stadion)

Materazzia tok selvfølgelig den flotte spaserturen i sommerværet fra Blindern til Ullevaal Stadion for å overvære den fem minutter lange pressekonferansen med Drillo, Ola By og evigunge Jon Mørland. Som dere ser på bildet så var vi tidlig ute.

Etter heftig tweeting om Henriksen i forkant ble vi hørt, og han var med. Yngste siden hvem?, prøvde en journalist seg. -Det er ikke min sterke side, svarte Drillo. Journalisten skulle heller spurt om det høyeste fjellet i Kroatia eller størrelsen på Kypros i kvadratkilometer.

Etter googling og samtale fant redaksjonen ut at han kanskje var den yngste siden Kniksen, dersom han får sin debut. Og dette viste seg å stemme sånn noenlunde. VG opererer med at Tom Jacobsen og Per Bredesen også debuterte som 17-åringer, men det er i alle fall feil når det kommer til Bredesen som debuterte mot Juguslavia 19.06.1949, atten år og seks måneder gammel. Hvem kan vi egentlig stole på nå om dagen om ikke VG? Jacobsen debuterte forøvrig mot Frankrike 08.09.1971, sytten år og seks måneder gammel. Så vi kan altså stole på VG i 50 % av tilfellene.

Henriksen er jo interessant nok, men for oss var han en klassisk favoritt og banker i siste løp på Bjerke. Mer interessant er vel kanskje uttaket av Mjøsas Beckham. Med hele elleve scoringer i år ligger han på en noe uventet fjerdeplass på toppscorerlista, og han spiller nå indreløper/hengespiss i Bergen. Vi merker oss at vi har hele fem alternativer på spissplass i Carew, Moa, Braaten, Huseklepp og Iversen. Dermed kan man kanskje anta at Drillo ser "Beckham" som alternativ innover i banen, mens Iversen og Braaten også vurderes som alternativer på kantene. Vi antar at Gamst og Huseklepp får fornyet tillitt her.

På midtstopperplass er det heller tynnere med kun tre rene stoppere i troppen. Og med skadehistorien til Wæhler er det vel kanskje et lite risikoprosjekt. Men det er jo få alternativer og det er vel ingen nye som banker på døra. Rogne er vel kanskje nærmest fra U21, men skader har hindret ham i å etablere seg i Celtic. Bears Island og Highhill lanserer også Nordvik som et alternativ etter imponerende spill for MartinandrENGA i år. Kenny tar dissens på denne og er sterkt uenig, og ville kanskje heller vurdert Nordtveit.

Til slutt sier vi oss fornøyd med troppen. Vi savner ikke Solli eller Høiland og det kan absolutt bli spennende å se om noen av de nye får mer enn de ti siste minuttene i kampene for å vise seg frem. Kanskje vi savner Ciljan litt. Men han har vært skadeforfulgt i det siste og "Beckham" og Henriksen er foretrukket. Greit nok for oss. Vi merker oss forøvrig at Drillo 2.0 stiller i Skotøy 2.0 også! Pæler er byttet ut med Crocks.

Kypros møter vi 8.oktober og Kroatia 12.oktober. Vi gleder oss!

Mandagsspalten S#2E#07

Ukens sitat
Materazzia holder seg vanligvis unna seriøse temaer i denne spalten, men vi benytter anledningen til å ønske Svein Mathisen god bedring og lykke til i kampen mot sykdommen. Han hadde et fantastisk sitat i VG her om dagen som vi bare måtte gjengi.
Jeg må tro på at dette skal gå bra. Og det skal det. Jeg er bare offensiv, som jeg var på fotballbanen. Jeg tok jo aldri et defensivt løp.

Ukens frispark 1
Michael Turner. Ja...hva mer kan vi si? Bildene taler for seg.


Ukens frispark 2
St.Etienne vant derbyet mot Lyon for første gang på seksten år med et nydelig frispark av Dimitri Payet.


Ukens brace
David Trezeguet har valgt å spille for Hercules. Det er så kult det. To mål i helgens kamp. Link og link.

Ukens overtidsmål
Roma snudde trenden da Totti ble erstattet med Vucinic noen minutter før slutt. Ranieris gambling ble belønnet med Mirkos hodestøt i det 92.minuttet.


Ukens trippel
Milos Krasic ligner mer og mer på Nedved. En volley og to via noen andre. Link.

Ukens raid
Nani løp og løp og satte den i mål.

Ukens selvmål
Vi har ingen trivia om dette målet, men morsomt er det!


Ukens reporter
"Where is your cameraman, where is your cameraman!"


Ukens avslutning
Edinson Cavani. Fin type med et fint mål.


Ukens langdistanse
Det er greit at keeper ikke gidder å hoppe her, men et flott bananskudd er det likefullt fra Aissati.


Ukens ballgutt
Her snakker vi en fremtidig Hamréndisippel! ATTITYD!

Kan Follo spille E-cup?

Disclaimer: Denne teksten vil gi deg lite svar. Jeg kan avsløre allerede nå at den bunner ut i et spørsmål gitt en forutsetning. Forutsetningen er som følger: Follo vinner cupfinalen og kvalifiserer seg for europacupspill.

I norsk fotball trenger man klubblisens for å spille på de to øverste nivåer(tippe- og adeccoliga). Basert på retningslinjene til NFF konkluderer jeg med at de ikke trenger lisens om de rykker ned til Fair Play ligaen(sic). Om de ikke rykker ned må de fornye lisensen, som allerede er i fare grunnet dårlig økonomi.

Men for å spille europacup trenger man lisens av UEFA. I de fleste tilfeller lar UEFA de nasjonale forbundenes lisenskontroll være målestokken, men kan gripe inn og sanksjonere europacupspill. For eksempel skulle Mallorca i teorien spilt europacup i år, men UEFA nektet dem det grunnet økonomiske problemer. 

Altså, om Follo rykker ned og de i følge NFF ikke trenger lisens må de alikevel ha lisens av UEFA for å spille e-cup.Gitt at de ikke rykker ned og får fornyet lisensen vil dette mest sannsynlig skje under benådning, om ikke noe helt spesielt skjer i klubben (hvilket kan skje ettersom de nå nyter stor medieomtale og får folks oppmerksomhet).

Da er spørsmålet mitt basert på disse fullstendig hypotetiske forutsetningene, kan Follo spille e-cup til neste år?

Er han Stryns neste eksport til toppfotballen?

Stryn, den lille plassen med 2140 innbyggere, har med familien Flo i spissen produsert fotballspillere som har satt sine spor i norsk fotball. Nå kan det tyde på at den lille bygda i Sogn og Fjordane nok en gang har funnet gull, men denne gangen uten at det er Flo som er etternavnet.

Flo-slekten er kjent for de fleste, med Tore Andre, Jostein og Håvard i spissen mens Jarle, Per Egil og Ulrik har måttet finne seg stå litt i bakgrunn (enn så lenge for de to siste).

Den over middels interesserte har bitt seg merke i Nettavisen sin dekning av Firdaligaen, 3 divisjon i Sogn og Fjordane. Her er det en spiller som har markert seg med en scoringsrate det er verdt å sperre opp øynene for.

Innledningen på årets sesong ga bud om noe spektakulært i det fjerne. Tretten mål på de første fire kampene mot svimle spillere fra Vik, Høyang, Sogndal 2 og Dale (som for øvrig har en hjemmebane som heter Dingemoen) er å sette seg i respekt. Mannen vi skal frem til er for det trente øyet selvfølgelig Christian Holko som med sine 31 mål på seksten kamper er Firdaligaens suverene toppscorer.

Siste nytt er at Holko måtte stå over en av Stryns siste kamper grunnet karantene. Den hurtige spissen ble dermed sendt til den tøffe bortekampen mot Haugen for Stryn 2 hvor han takket for tilliten ved å score seks mål i oppgjøret i 6.divisjon (undertegnede vet forøvrig svært lite om nivået i 6.divisjon i Sogn og Fjordane).

Allerede før årets suksessesong var 22 åringen i vinden, noe som endte med prøvespill i både Aalesund og Molde. I tillegg har Sogndal og Hønefoss vist interesse sin interesse. I årets sesong er det Hødd som har vært hissigst på grøten, men Stryn har sagt nei takk til å selge Holko.

Ifølge seg selv mener toppscoreren at han er en defensiv type, og på prøvespillet i Aalesund ble han av Kjetil Rekdal vurdert som høyreback.

Konklusjon:
Holko ser på seg selv som en ”potet”.
Kjetil Rekdal er Kjetil Rekdal.
Holko blir å se lenger opp i divisjonssystemet

To be continued...


Lineker

Disclaimer: Dette en gjesteblogg. Lineker sine meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Mandagsspalten S#2E#06

Ukens suser
Tino Costa åpnet festen mot Bursaspor med denne kanonen.


Ukens klubb
Engineering for the Petroleum and Process Industries Club. Ahmed Al-Muhammadi er på lån til Sunderland fra denne egyptiske klubben som spiller sine hjemmekamper på Petro Sport Stadium i Kairo. Denne arenaen er i følge Wikipedia hjemmebanen til ENNPI og andre oljeindustrisponsede lag i Egypt.

Ukens Barcelona
To trange veggspill og så ligger den fra Messi.


Ukens overtidsmål
Rudnevs scoret hattrick i Torino mot Juve og avsluttet det hele på overtid med denne raketten.


Ukens Materazziafavoritter
I uken som har gått har noen av våre største helter gjort seg fortjent til den ærefulle tittelen Materazziafavoritt. Alessandro Del Piero smalt til med denne klasseavslutningen i midtuka (Link), Guti var noe mer heldig men mål preger kamper som Arne sier det (Link), Higuain var on target igjen etter en liten tørke i starten av sesongen (Link) og evigunge Pippo Inzaghi (DE E REDD FØR HAN PIPPO!!) var som vanlig på rett plass til rett tid i rett drakt på riktig side av offsidefella (Link)!

Ukens Over-head-kick-compilation
Dimitar Berbatov viser endelig klasse i Unitedtrøya


Diego viser finger til Marotta, eller viser beinet. Flott kroppsbeherskelse!


MEN... de gamle er fortsatt eldst. 39 år gammel er han denne mandagen også blitt en Materazziafavoritt! Jari Litmanen still got it! Nå i aksjon for FC Lahti.


Ukens navn
Larsen Touré spiller i Lille og puttet i helga!

Ukens assister
Djibril Cisse, eller Lord of the Manor of Frodsham om du vil, hælet videre til Domenechfavoritt Govou (@LarsEide tipset om denne, takk!). To minutter senere ville Xavi bevise at han fremdeles er assistkongen da han tredde Messi gjennom.



Ukens avslutning
Thomas Müller (materazziafavoritt to be?) senket Catenacciospillende Roma med denne utsøkte vristyttersidevolleyavslutningen!


Ukens frispark
Den gamle CM-favoritten til Bears Island, Theo Janssen, leverte varene for Twente mot Inter i midtuka med dette kirurgiske frisparket.


Ukens oppvarming
Frosken Eboue varmer opp.

Mandagsspalten S#2E#05

Ukens referanse
Stian Rønningen og Aftenposten står for den. La oss sitere: Til tider kan det se ut som laget hans forsøker å kopiere Skeid som på 60-tallet spilte 4-2-4. Med kantspillere som står høyt i banen, samt midtstoppere som tar sjansen på å bidra i midtbaneleddet har dette resultert i at laget skaper desidert mest sjanser i eliteserien. Les saken her, link.

Ukens det er ikke over før den feite dam....oi faen.
De større mediene snappet fort opp denne, men vi må ha den med likevel.


Ukens smeller
Cesena - Milan 2-0, Cagliari - Roma 5-1, Barcelona - Hercules 0-2, Lyon - Valencienne 1-1 og Newcastle - Blackpool 0-2.

Ukens Berlin anno 2010
Muren var borte på Ullevaal Stadion da Fellah stilte seg opp for å ta frispark fra 30 meter. Bengt Eriksen sin kjepphest har tydeligvis falt i smak hos Janne Jönsson. Fellah ble så overrasket at ballen gikk utenfor mål.

Ukens assist
Palombo sendte denne vakre pasningen gjennom Juventus sitt forsvar på søndag.



Ukens fergietime!
Everton puttet to mål på overtid og Sir Alex Ferguson fikk smake sin egen medisin. Se målene her, link.

Ukens England-number-one-syndrom
Joe Hart kløner det til for seg selv, en engelsk landslagskeeper verdig. Se her, link.

Ukens se og lær
Drenthe forsøker seg på finesser, men etterlater ballen til Messi som viser Drenthe hvordan det skal gjøres!


Ukens eksport 1
Moa kjemper seg til rom i feltet og setter flott inn 2-0 målet til Hannover 96 mot Bayer Leverkusen. Høydepunkter fra kampen kan du se her, link. Legg også merke til Ballacks tackling av nordmannen.

Ukens eksport 2
Den norske cupen blir tydeligvis ikke bare sett av nordmenn. Etter Argentina røk ut av VM i sommer byttet Ortigoza og Escudero fjernsynskanal og så cupkampen mellom Odd og Hønefoss. Der så de at Håvard Storbæk og Morten Fevang feiret mål på denne måten. De tenkte det kan vi også gjøre.

Et dypdykk i norsk eliteserie - bunnkampen!

Kenny og Bears fikk det behagelige oppdraget å rapportere fra Ullevål forrige tirsdag og søndag var det Highhills sin tur til å komme seg ut i felten. Valget falt på Kongsvinger mot Sandefjord og et besøk på ærverdige Gjemselunden.

Det ble en leken start på Kongsvinger-besøket da jeg ble møtt av finalistene fra Unified-klassen i Norway Cup (kan leses om her, link) som spredde glede og humør med en oppvarmingskamp på Gjemselunden. Vidar Riseth rykker stadig nedover i KIL-hierarkiet og ble observert som banemarkør og dommer i nevnte kamp. Elverum Unified vant forøvrig på straffer etter en feber-redning av keeper Jan Olav Svevad på tredje(!) og avgjørende straffe.

Tilbake til hovedkampen. Disse to lagene skulle egentlig vært i førstedivisjon, hvis vi skulle gå tilbake til 14-lags-systemet igjen som visse eksperter uttaler seg friskt om. I går skulle de gjøre opp seg imellom i en kamp hvor man ikke forventet det helt store spillet. Vi snakker om bunnlagene med stor B i Tippeligaen. Sandefjord håpløst fortapt, KIL med håp i et eggensk «hanging fish snore». Er det egentlig vits å ha lag nr 15 og 16 i Tippeligaen? Dommen er: Njaaa...

Som en relativt nøytral tilskuer, var kampen i går en morsom affære. Høy intensitet, stor innsats og mange sjanser selv om det bare endte 1-0 til hjemmelaget. Jeg mener at Tippeligaen har godt av 16 lag, det gir bredde i toppen og flere lag får matchet seg på et høyere nivå. Det igjen betyr at flere norske fotballtalenter får sjansen til å prøve seg i Tippeligaen, noe som er heldig for norsk fotballs utvikling. Jeg snakket med Thomas Myhre etter kampen igår og han mente at det er steget opp til Tippeligaen som er det vanskeligste å ta som ung spiller, og de trenger flere kamper for ta nivået. Da blir det for meg litt bakvendt å kutte antall lag/kamper for å gjøre norsk fotball bedre.

Argumentet med at nivået på eliteserien blir drastisk dårligere ved at KIL og Sandefjord er med, kjøper jeg ikke. Ja, vi får færre kamper mellom de antatt «store» klubbene, men vi gir også klubber som rykker opp en fair sjanse til å holde seg i øverste divisjon og kanskje stabilisere seg på sikt med en sterkere økonomi og bedre infrastruktur. Dette er i mine øyne positivt for fotball-Norge.

Referat fra kampen kan du lese og se på TV2 sine sider (link). Mine observasjoner og refleksjoner fra kampen er:

-Niang bommet 29 ganger alene med keeper, kan vi kåre ham til eliteseriens mest ineffektive spiss?

- Niang løp/sto/travet/labbet 17 ganger i offside de første 45 minuttene.

-«Andra sidan, är ni klara», med svaret «-jajamensann, fattas bara» var heiaropet som runget mest over Gjemselunden. Vi var nærme svenskegrensa ja.

-4-2-4 fra KIL i starten av kampen, men dominerte fortsatt midtbanen med Krogh Gerson og Torp. Tvang frem et taktisk bytte fra Patrick Walker allerede etter 30 minutter.

-Malick Mane er mer ineffektiv enn Niang, i følge Sandefjords Blad sin utsending i pausen. Materazzias utsending kastet seg ut i heftig debatt og vi ble enige om at i denne kampen var Niang verst.

-Shindika på KIL må være en av Tippeligaens raskeste midtstoppere? Morsom type.

-Loddtrekning på Gjemselunden: gratis ridetime og bilvask loddes bort. Materazzia lyktes ikke å trekke vinnerloddet denne gangen, selv om ridetimen fristet...

-2562 tilskuere (derav nøyaktig 24 fra Sandefjord), målet til KIL før kampen: 5000...

-Bohem Carl-Erik Torp (hvis personlige sponsor forøvrig er Gyldendal, regissert av deres egen stjernespiller Levi Henriksen) dyttet ned Fredrik Gulsvik etter at han ikke spilte tilbake ballen ved en skadesituasjon. Unngår gult kort, får stjerne i boka fra Materazzia!

-Dagens KIL-spiller: Sellin. Eneste grunn må være målet, gjorde ikke mye annet riktig.

Som en teaser til senere i uken, melder vi ifra at vi var så heldige å få til et lengre intervju med Kongsvinger-spilleren Lars Christian Krogh Gerson. Lurer du på hvordan livet som luxemburgsk landslagsspiller forløper seg? Følg med de neste dagene på Materazzia.

Onsdagsspalten S#2E#04

Ukens ABC eller var det D?
Scenarioet er presserommet på Ullevaal Stadion og at vi står "tilfeldigvis" rett ved siden av bordet med Dagblagutta Thomas Sæbø, Morten Pedersen og Tom Stalsberg. Bears overhører at Morten P. stusser over kampprogrammet og måten Quaresma er stavet på. - Det staves med e, gjør det ikke? Queresma? De andre ser litt tomt ut i lufta som svar. Morten P fortsetter. -For her er det stavet med a, er ikke det rart? Quaresma?. Bears skyter inn, henvendt mot Morten P: - Det er med A, Quaresma. - Det var rart, jeg har alltid skrevet med E. I dagens Dagbladet har Morten P klokelig unnlatt å skrive navnet hans. Kollega og Materazziafavoritt Tom Stalsberg har derimot brukt navnet og helgardert seg, Quearesma har han skrevet (Jada Tom, du har skrevet navnet riktig senere i samme artikkel. Og, ja, det er helt sikkert deskens feil, men det hadde ikke vært like morsomt å skrive det).

Ukens assist
Fabio Cannavaro har blitt omskolert til playmaker nede i midtøsten...


Ukens akkrediterte
Materazzia på landslagstrening, pressekonferanser, i mixed-zone og på pressetribunen på Ullevaal Stadion.

Ukens suser
Miroslav Stoch mottar et utspill fra Akinfeev og tar flott vare på sjansen.


Ukens hattrick
Defoe fjernet presset fra Capellos tunge skuldre ved å senke Bulgaria. Link.

Ukens paranoide
Mehmet Scholl "ser" en ball komme.


Ukens måne
Fra det høyeste punktet på Ullevaal Stadion kunne vi se at QuAresma aspirerer til Zidanesveis.

Ukens Wilhelmsson
Lionel Messi åpner ballet på herlig vis mot Pepe Reina og Spania.


Ukens feil buss
På vei hjem fra Ullevaal hastet Christian Grindheim rett inn i feil buss. Ikke 25-bussen men Portugals buss.

Ukens volley
Hamit Altintop hamrer til på ekte Dagfinn Enerly-manèr mot Kazakhstan.


Ukens navn
Mattia Mustacchio. Italiensk høyreving som scoret for Italias U21 lag i går.

Ukens Robbie Savage
Savage tilter på en innringer som hevder han har kjøpt syv joggebukser i en butikk og fått en liten gutt til å bære posene ut i bilen.


Ukens Pensum
Vi hyller kunnskapsministeren i landet hvor disse barna går på skole, maken til læreplan har vi aldri hørt om. Kunnskapsløftet kan gå å legge seg.

Yes we can! (Pressekonferanse på Ullevaal)

For en kveld vi har hatt på Ullevaal! I skrivende øyeblikk har vi uerfarent nok valgt bort mixed zone for pressekonferanse, bare for å finne ut at de selvfølgelig starter med bortelaget... Porque?

Ok, la oss ta en liten oppsummering, Materazziastyle!

Norge hadde en stor sjanse i mot hvor Meireles slapp gjennom linja. Men han trodde heldigvis at han var offside og tuppet ballen over. Ellers var forsvarsfireren bunnsolid. Vi har slått Quaresma og Nani med Høgli og Ruud. Klassisk Drillo.

Ellers satt Carew inn en takling vi aldri har sett før. 100 prosent innsats, 100 kilo muskler, 100 kilometer i timen. Og en kjapp Huseklepp føk inn i seksten og dermed var det 1-0. Deretter kan man bare si at det var det berømte DET! Ullevaal var blitt et fort igjen med en forsvarsmur som kunne gitt Rune Bratseth gåsehud.

Vi skyter inn at han portugiseren som trener Portugal virker presset og litt småsinna på pressekonferansen. Syns ikke noe særlig om Norges sjanser til å vinne pulja.

Andre ting som skjedde under kampen var at vi ikke hadde internett, Ruud (ikke van Nistelrooy) holdt på å score på en klarering fra midtbanen. Vadim Demidov var bra, Brede Hangeland var möcke bra og Christian Grindheim var möcke möcke bra! Gutta vokste på seg selvtillitt gjennom hele kampen, og paniske pasninger i første omgang ble snudd til rolige vurderinger i andre.

Ellers fikk vi på sms fra Inno at vi hadde byttet ut to I'er med to U'er på venstrebacken, og at det måtte nevnes. Så da nevner vi det. Rekord?

Nå kom Drillo inn her. Deilig.

Drillo berømmer innbytterne og er godt oppdatert på Danmarks resultat. Han er videre strålende fornøyd med poengene og advarer mot at vi tar av. Portugal fremsto som forventet, sier han. Vi er ikke overrasket over at han ikke var overrasket over Portugal. De hadde jo tross alt sendt Rolf Teigen ned for å spionere på dem mot Kypros!

- De som sier fotball er morsomt, aner ikke hva de snakker om, mener Drillo om det å sitte på benken i sluttminuttene.

- Jeg ler ikke og jeg griner ikke. Jeg er ikke noe følelsesmenneske, avslutter han.

Med det avslutter vi også med et spørsmål og et svar: Kan vi gå til EM?

YES WE CAN!

Live from the news room

Da var Materazzia på plass i presserommet på Ullevaal Stadion til vår første landskamp som akkreditert presse. Vi føler strengt tatt at vi har brutt en barriere. Her er det høy snus og kaffeføring og Materazzia kan ikke være noe dårligere enn de andre her inne.

Vi skulle selvfølgelig hatt med oss et kamera, men det ble frarøvet oss på Internasjonalen etter pressetreffet på søndag. Vi er enda nye i gamet, viser det seg. Derfor blir det bare noen daffe mobilbilder.

Litt generelle inntrykk fra inngangspartiet og opp hit:

- Personalet her var veldig hyggelige og forklarte villig til førstereisgutter hvordan vi kom oss dit vi skulle.

- Bears roser Yngve Hallén for at han skriver på Ivar Aasensk i programbladet, men kritiserer mangel på subjekt i enkelte setninger.

- De som skal på TV går med skjorte (med uknyttet slips om halsen) og blazer, de andre ser ut som oss, slaskete studenter. Dog litt eldre.

- I programbladet har Drillo visstnok skrevet en innledning. Vi lurte på om Drillo faktisk hadde skrevet det. Til sist i skribleriene fikk vi svaret. "[vi] skal gjøre alt vi kan for å gi dere en god fotballopplevelse". Alle som kjenner Drillos historie vet at dét bryr han seg lite om. Resultatet er Bibelen, stram organisering er Gud.

- NFF har gjort alle en tjeneste og satt fullt navn på de portugisiske spillerne i programbladet. Quiz: Hvem er Luis Carlos Almeida da Cunha? Og hvem er Daniel Miguel Alves Gomes? Og det lengste navnet da. Silvia Manuel Azevedo Ferreira Sa Pereira? Who are these people?

- Dansk TV er på plass.

- Materazziafavoritt Tom Stalsberg er på plass. Vi satser på et intervju etterhvert.

- Dommeren for kvelden er Laurent Duhamel, og en av hans flaggbærere heter Stephane Duhamel. Det lukter blodsbånd, dermed antar vi kommunikasjonen mellom dem bør være bra.

Kjetil Rekdal uttaler til VG i dag at det ville være en gigantisk skalp å slå Portugal og at de er en av de store nasjonene Norge faktisk aldri har slått! Det er jo et interessant poeng, ettersom Drillo vel har vært med å sende mange store nasjoner hjem fra Ullevaal i skam.

Nå er det straks oppvarming! 1945 står det i programmet. Vi skal ut å sjekke trøkket. Ullevaalmatta ser forresten helt fantastisk ut. Hyll banemesteren!

PS: På tampen registerer vi at Espen Ruud har draktnummer tretten...

Preview: Norge - Portugal

Norge har mistet en av sine aller viktigste spillere i John Arne Riise, og en uprøvd Espen Ruud tar sannsynligvis plass på backen, skal vi tro dagens medier. Og ting tyder også på at Carew får tillitt fra start på bekostning av Moa. Samtidig ser hverken vi eller andre synsere noe godt alternativ til Bjørn Helge Riise på midten, og dermed spår vi en uendret oppstilling bortsett fra at Ruud og Carew kommer inn for Riise og Moa.

Når det kommer til Portugal har vi oppfattet rykter om endringer i startoppstillingen. Coentrão er ute med skade og det blir sannsynligvis Miguel Veloso som kommer inn der. Genoaspiller Veloso er vanligvis defensiv midtbanespiller, men må altså vikariere på backplass. Også høyreback Miguel ser ut til å bli økset etter en forferdelig kamp mot Kypros. Bragaback Silvio tar nok plass her. Samtidig blir det spekulert i at offensive Danny må vike for mer defensivt orienterte Tiago. Dermed ser det ut til at man går ut i en mer klassisk 4-3-3 med Almeida sentralt på topp og teknikerne Nani og Quaresma på hver sin side.

I forhold til Portugal så stiller de med et veldig godt lag uansett hvem i troppen som spiller. Vi regner med at både Nani og Quaresma får ganske frie roller og kan skape furore i mellomrommet dersom ikke forsvaret og midtbanen tetter igjen. Det kan se ut som om det blir en travel aften for Høgli og Ruud som skal bryne seg på topp internasjonal motstand.

Men dette kan også bli et offensivt nøkkelpunkt for Norge. Vi tipper at hverken Nani eller Quaresma er særlig lystne på sugne løp hjemover, og hvis vi tør og er presise i pasningsspillet, kan backene våre bli med å skape overtall på de kontringene som kommer.

I intervjuene med journalistene i forgårs var de særs opptatt av midtbanen og dennes funksjon. Og vi kan vel bare si det så enkelt som at alle som skal spille i femmeren til Norge må ha en tipp-topp dag på jobben dersom vi skal hamle opp med Potrugal i kveld. Derfor er vi litt glade for at tversoverSolli ikke er med i elleveren. Kjipt å starte med et frekt gjennombrudd til Nani etter kun fem minutter. BH er ute etter revansj og ingenting er så bra som å ha minst én indignert Riise i oppstillingen.

Hvis vi også legger til grunn at Wæhler er klar for luftkrig mot Almeida og at Hangeland med sin klokskap og plasseringsevne fanger nedfallsfrukten, tror vi at et Norge med lavt press, uten bakrom og riktige avstander mellom ledd skal komme fra denne kampen med et resultat vi kan leve med. Og hvis tiden er inne for at Carew skal spille sin ene gode landskamp i året, kan det godt bli seier.

Og for første gang har Norge en benk med offensive alternativer. By Rise nevnte i intervju med Materazzia at vi har både Iversen og Braaten som er kapable til å komme inn og endre kampbildet i en hvilken som helst kamp. Og når vi i tillegg har en Moa i form på linja, må vi kanskje helt tilbake til tiden med Flo, Solskjær og Carew for å finne like gode offensive alternativer.

Tips for dagen

Kenny: 2-0. Carew og Carew.
Bears: 0-1. Etter tidenes sjansesløseri kontrer Djaló inn 0-1 på tampen.

Vi tror begge at det kan bli seier i dag, men vi representerer et romantisk og et realistisk syn på tipsfronten. Det blir uansett en utrolig spennende (mest sannsynlig dritkjedelig) fotballkamp på Ullevaal i kveld.

Materazzia kommer tilbake i morgen med fyldige analyser av hva som gikk galt. Ehhhhh...

Norge - Portugal: En stemningsrapport fra norsk sportsjournalistikk

Materazzia tok en Wedding Crashers og var med på både landslagstrening på Bislett og pressetreff på Hotel Bristol i Oslo i går. Her gikk vi offensivt til verket for å finne ut hva profilerte sportskommentatorer mente om Norges sjanser mot Portugal i morgen. Det ble egentlig bare folk fra TV2 som vi klarte å få i tale, men man skal jo begynne ett sted!

Vi fikk også en liten prat med Ola By Rise og Nils Johan Semb om hva de forventet i morgendagens kamp. Lenger enn det strakk ikke tøffheten til. Vi hadde jo lyst til å prate litt med Moa også, men han var meget ettertraktet i rikspressen og etter langvarige intervjuer føk han opp trappen på Bristol før vi klarte å grow a pair.

Materazzia gjorde noen små intervjuer med Morten Stokstad, Kristian Oma, Davy Wathne, Mini og Vidar Riseth som også hadde stukket innom solfylte Bislett.

Første spørsmål var hva er nøkkelen til å slå Portugal?, og resulterte i mange forskjellige svar. Vi merket oss et mønster av ungdommelig optimisme og hard realisme fra gamlegutta.

Oma mente at midtbanen måtte bli hele ti tusen ganger bedre enn mot Island for å unngå tap mot Portugal, mens Stokstad mente at det er viktig at Carew fungerer. Han antok at det blir 4-5-1 og mente at vi er avhengige av at han klarer å binde opp forsvaret.

Vidar Riseth mente at nøkkelen til å vinne blir å ligge tett og kompakt i forsvar. Han sa videre at Portugal må fremover for å vinne kampen og at vi da får sjansen til gjøre gode kontringer.

Davy, som viste seg å være et eminent intervjuobjekt, hadde et klassesvar som veiet godt opp for den ungdommelige optimismen til Oma og Stokstad:
"Vi slår ikke Portugal. De har så mye klassespillere. Vi må skjønne hvem vi skal møte. Folk tror at nå skal vi kjøre over Portugal og da er du grenseløst naiv. De kommer her med et godt lag og har fått seg en kalddusj. De er konsentrerte, skjerpet og får sannsynligvis en sjanse. Scorer de på den så vinner de. Ellers blir det 0-0."

Deretter lurte vi på om Moa eller Carew burde få spille. Eller begge to, som Vidar Riseth ønsket.

Oma mente at det var ett fett om Moa eller Carew startet og ville tilbake til midtbanefokuset. "Hvis ikke midtbanen fungerer så taper vi".

Både Stokstad og Mini var klokkeklare på at Carew starter.

Davy kom med nok et velartikulert og fornuftig synspunkt.
"Det er fryktelig vanskelig å sette ut en matchvinner. Han bør nesten ha krav på å få spille når han er der for å score mål og gjør det. Jeg er likevel ikke i tvil om at Drillo velger Carew. Men han har et forklaringsproblem overfor Moa. Han fikk en ordentlig sjanse og jeg syns Moa egentlig bør få starte. Men det beste for laget er det som teller for Drillo."

Når det gjelder resultatet gjorde Davy seg rimelig klart forstått tidlig i intervjuet da vi spurte om nøkkelen til å slå Portugal. Stokstad og Oma mente på sin side at dette var et perfekt tidspunkt å møte Portugal på, og begge tror at vi vinner. Som Kristian Oma sa det:
"Det er et eller annet som har skjedd etter at Drillo kom inn. Da vinner vi uansett. Du så det mot Island, vi ble rundspilt og så vinner vi."

Mini var mer skeptisk enn den yngre TV2-garde.
"Jeg kommer ikke til å sette penger på hjemmeseier. Nå er vi plutselig oppe der fordi vi har vunnet mot Island og Portugal slapp inn fire mål. De er faktisk en veldig god fotballnasjon, som kanskje enkelte glemmer. Jeg tror det blir uavgjort. 1-1."

So there you have it. Skal vi trekke noen konklusjoner her må det bli at de eldre er skeptiske mens de unge er optimister. Som unge selv (red.anm), hiver vi oss på Stokstad og Oma. Vi må jo ha troen når Drillo er på benken og vi møter et godt lag hjemme på Ullevaal. Likevel sitter jo vi plutselig inne med breaking news her nå om at Riise er ut med en hjernerystelse og at Espen Ruud antakelig tar plass på backen. Highhill utbryter i skuffelse at vi ikke kommer til å vinne. Kenny derimot er en ukuelig optimist. "Det er Drillo vettu. Han lever for disse kampene"

Når det gjelder intervjuene med By Rise og Semb vil det komme en fyldig blogg om dette og norske talenter (ikke programmet) i uken etter kampen mot Portugal. Vi avslutter denne bloggen med starten på intervjuet med Semb.

Materazzia: Kan ikke du gi oss en exclusive om hvem som starter på topp?

Semb: Ja, skal du ha hele laget?

Materazzia (oppglødd): Gjerne det.

Semb: Jon Knudsen, Tom Høgli, Kjetil Wæhler, Brede Hangeland, John Arne Riise. Så stopper vi der.

Deretter høylytt latter fra både Semb og Materazzia, og selv om vi lovte å ikke publisere før tirsdag, fikk vi ikke vite mer. Vi hadde nesten litt troen der.

Harmonisk landslagstrening på Bislett

Materazziaredaksjonen sto opp altfor tidlig på en søndag for å overvære landslagstreningen på Bislett fra 12.00 i dag. Ikke akkurat tidenes trening. Litt jogging, klassisk firkant, noen avslutninger og ellers mye vas og tull.

TV2 stilte som alltid mannssterke opp med førsteelleveren på norsk fotball minus Bengt Eriksen. Her var Davy, Mini, Stokstad, Oma, Ida-Marie Vatn og The Lövlie Ones vokalist i cameo som sportsreporter, Per Angell Berntsen.

Treningen startet opp med den sedvanlige joggingen rundt banen, og vi merket oss at Carew hadde steget inne og at Iversen faktisk så veltrent ut. Det lover godt. Braaten tok konsekvent innersving og lå konstant bakerst, mens brødrene Riise selvfølgelig ledet an i front. De aller fleste hadde fotballsko på, men både JA Riise, Wæhler og Solli hadde på joggesko gjennom hele treningen. JA var med på firkant og jublet høyest da Carew satte tunnellen på lillebror BH. Det så forøvrig ut som om luka ødela litt av dagen til yngste blad Riise.

Grodås kjørte sedvanlig hard trening for keeperne og var raus med rosen. Bugge Pettersen vartet opp med gode redninger da Carew og Huseklepp kjørte en avslutningsøvelse mot slutten. Moa pleiet en sår lyske med tøyninger på siden av banen og vi ble snytt for den store shoot-outen! Carew og Huseklepp hadde tolv skudd hver før bloggerne kom ut av tellinga.

Resultat
Carew: Fire mål og åtte bom, hvorav tre var knallhardt i tverrliggeren.
Huseklepp: To mål og ti bom.

Nådeløs konklusjon: Vi kommer til å savne Moa dersom han starter på benken.

Materazzia nøt det fine sensommerværet på Bislett sammen med Aftenpostenjournalist Stian Rønningen og fotballtwittrer Øystein Reistadbakk. Vi så et lekent og harmonisk norsk landslag som tok det knusende med ro ute på den fantastiske matta på Bislett.

Drillo tok det i hvert fall rolig og var knapt involvert med spillergruppa etter en kort prat i starten av økta. Men både han og hunden fulgte i hvert fall med på det som skjedde utpå gresset.

Vurderinger (1-10)

Oppmøte: 10. Alle var på plass inkludert hundene til Drillo, TV2, NRK og Materazzia.

Intensitet: 2. Ikke bunnkarakter på grunn av Grodås sin keepertrening.

Harmoni: 9. BH Riise sin surmuling etter tunnellen i firkantspill trekker ned.

Spionasjenivå: 1. Vi oppdaget ingen potensielle spioner fra Portugal, tross iherdig speiding rundt om på en glissen tribune. Undervurdering?

Gressmatta: 10. Dagens klareste. Grønn, nyvannet og nyfrisert. Førte til intensiv kribling i skribentenes føtter.

Lederskap: 10. Gutta får leke seg som de vil. Bra trøkk av Grodås og By Rise. Drillo småprater med enkeltspillere som JA Riise, Wæhler, Hangeland og Moa. Mafioso Semb lurer i kulissene.

Dagens!

Dagens alternative: Solli og Wæhler. Jogg, bøy og tøy. Heldigvis kunne By Rise bekrefte overfor Materazzia at sistnevnte er spilleklar til tirsdag.

Dagens utenfor: JA Riise. Stilte i joggesko og brukte mye tid alene med en ball.

Dagens mest lekne: Steffen Iversen. Spøkte og lo hele treningen.

Dagens venner & fiender: Truls Dæhli og Morten Pedersen satt sammen på tribunen og nøt en laidback trening.

Dagens luke: Carew på BH Riise. JA Riise i ekstase.

Dagens slagord: "Del øyeblikket, del drømmen." Lillestrøm hadde på finurlig vis sneket inn en bil på indre bane. Vi mistenker Grodås for å ha en finger med i spillet.

Dagens sirkusartisteri: Morten Gamst Pedersen fanger elegant en drue kastet av Høiland i munnen. Vi ser her et eksempel på meget god timing i opphoppet.


Vi beklager et litt rotete oppsett her, men vi følte at når vi først hadde med oss et elegant kamera, måtte vi dokumentere litt. Etter trening dro vi på pressetreff på Hotel Bristol så det er bare å se opp for nye innlegg om landslaget i dagene som kommer. You read it first at Materazzia.com.

Soga om Brede den Arge

Pause på Laugardalsvöllur. Norge har blitt overløpt av energiske islendinger. Vi trenger én som står frem og tar ansvar, det er en kapteins rolle. Og han tar ansvar: Her følgjer soga om Brede den Arge:

Det var tydelig å se at noe hadde skjedd i den norske garderoben i pausen, og svaret fikk vi etter kampen. Egil var brysk etter eget utsagn, men Brede var den som tok tak etter en begredelig omgang. Brede var sinna i pausen, han husket ikke engang hva han hadde sagt, det hadde svartnet litt. Viktigheten av å ha en kaptein som klarer å røske liv i et lag på den måten skal ikke undervurderes.

Når han i tillegg virkelig går i krigen på en høy corner fra Riise og knuser keeper i en ren duell, innser vi hvor god denne Langeland er. Han var en bauta i går, ryddet opp i to veldig viktige situasjoner i første omgang og fikk også mye ansvar i oppbyggingsfasen. Han tok ansvar i en kamp han visste var viktig, og var den lederen Norge kommer til å trenge utover i denne kvalikken til EM.

I går var Hangeland en leder, og viste mange tegn til hva godt lederskap er. Mange ord kan brukes for å beskrive en god leder, både i næringslivet og på fotballbanen. Lederskap kan defineres slik ifølge Bolman & Deal (1994):

1. Gode ledere må være laget av «riktig materiale». Dvs. at de bl.a. har visjoner, er sterke og engasjerte.
Hangeland gikk i krigen igår, han stanget inn den viktige reduseringen og brakte dermed Norge tilbake i kampen. Da det var motgang i første omgang, viste Brede at han som leder tar ansvar. Først i garderoben, deretter på banen!

2. Godt lederskap er situasjonsbestemt. Dvs. at det som fungerer i en sammenheng, ikke nødvendigvis trenger å fungere i en annen.
I går trengte spillerne å få høre det i pausen, det var rett og slett ikke godt nok det de gjorde de første 45. Brede som vanligvis er en rolig og avbalansert siddis som ikke lar seg oppjage viste igår en relativt ny side: han var sinna, og det resultatet taler for seg selv. Han ser an situasjonen og tilpasser sin egen kapteinrolle tilsvarende.

En god leder må ha en rekke personlige egenskaper for og lykkes, og mange av disse stikkordene kjenner vi godt igjen i Brede:
- sterk psyke
- lagspiller
- selvtillit
- ha "is i magen"
- godt humør
- stabilitet
- besluttsomhet og engasjement

Dette er hentet fra diplomøkonom Kjetil Sander som skriver om godt lederskap i bedrifter, men det skal ikke mye kreativitet til for å se at dette kan konverteres til fotballbanen. De samme egenskapene er essensielle for en lagkaptein, spesielt i motgang når et lag trenger en som står opp og tar ansvar. La oss håpe han nå kan klare å få med denne gode følelsen fra Island til en kamp som blir et par hakk tøffere.

Og her ender soga om kapteinen på det norske drageskipet, for denne gang.

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Men jeg skulle jo spørre Ronaldo om så mye.... (Preview av Island)

Hør, hør! Materazziaredaksjonen blir å finne på Ullevaal Stadion før, under og etter landskampen mot Portugal, tirsdag 7.september. Se opp for klassiske blogger og intervjuer av gode og mindre gode fotballproffer i løpet av neste uke.

Det var derfor med stor bitterhet jeg konstaterte at Ronaldo (C-Ron - ikke Fenomenet (men hvorfor skulle han vært der, han er jo Brasiliansk) red.anm) ikke er å finne i Portugals tropp på grunn av vondt i viljen eller noe. Jeg hadde så mange fine spørsmål klare til han. Nu vel.

Tenkte å starte denne landslagssamlingen med en liten preview av Island. Hva vet vi om troppen fra Sagaøya?

*Knekker fingre og åpner ti forskjellige nettsider*

Her er hele troppen (med forbehold om forfall):

Keepere: Arni Gautur Arason (Odd Grenland), Gunnleifur Gunnleifsson (Hafnafjördur).

Forsvar: Grétar Rafn Steinsson (Bolton), Indridi Sigurdsson (Viking), Kristján Örn Sigurdsson (Hønefoss), Bjarni Ólafur Eiríksson (Stabæk), Ragnar Sigurdsson (IFK Göteborg), Sölvi Geir Ottesen (FC København), Arnór Sveinn Adalsteinsson (Breidablik).

Midtbane: Brynjar Gunnarsson (Reading), Aron Gunnarsson (Coventry), Ólafur Ingi Skúlason (Sønderjyske), Rúrík Gíslason (Odense), Jóhann Berg Gudmundsson (AZ Alkmaar), Matthías Vilhjálmsson (Hafnafjördur), Eggert Gunnthór Jónsson (Hearts), Birkir Bjarnason (Viking), Gylfi Thór Sigurdsson (Hoffenheim).

Angrep: Heidar Helguson (Queens Park Rangers), Veigar Páll Gunnarsson (Stabæk), Kolbeinn Sigthórsson (AZ Alkmaar).

Eggert er her, Kolbeinn er her og takk og pris for at Gunnleifur er her... De har flotte navn på Island. Vi merker oss at Birkir, Veigar, Arason, Örn og Indridi Sigurdsson, og Eiriksson er med fra den norske tippeligaen. Birkir er en bra spiller og hadde en god kamp for U21-laget som slo Tyskland 4-1 for noen uker siden. Kan være aktuell fra start. Veigar er i form og må passes på. Tipper han starter på topp.

Velkjente Heidar Helgusson er også med. Tung spiss med mål i 2-2 kampen mot Norge i forfjor. Er jo ikke så veldig god egentlig, og bør kunne matches av Whæler og Hangis. 10 mål på 48 landskamper så langt.

Sölvi Geir Ottesen sendte som kjent RBK ut av Champions League og har hatt en veldig god start på sin karriere i FCK. Både Sigthorsson og Gudmundsson spiller i AZ i Nederland og begge er født i 1990. Gudmundsson har startet alle kampene for AZ til nå i år, mens Sigthorsson har vært benyttet som innbytter i alle og scoret i siste kamp hvor AZ spilte 1-1 mot Excelsior.

Den mest spennende de har er nok Gylfi Thor Sigurdsson. Født i 1989 og scoret hele 21 mål på 44 kamper for Reading i Championship i fjor. På transfer-deadline-day 31.august, i forforgårs, gjennomførte han overgangen til Hoffenheim til den nette sum av £6,5 millioner. Han ble også kåret til Readings beste spiller i fjorårssesongen. Klassik offensiv midtbanespiller med en meget habil skuddfot.

Ellers er det verdt å merke seg alderen i den offensive rekka til Island. Heidar, Veigar og Brynjar Gunnarsson er de eneste over 30 år. Skulason er 27, mens resten er en gjeng sultne unggutter i alderen 19 til 24 år. Det er fascinerende at et så lite land som Island kan eksportere så mange spillere til klubber som AZ, Hearts, Hoffenheim og Coventry, så vel som til store klubber i Norge og Danmark.

Men på tross av dette er det klart at Norge skal slå Island i begge kampene. Totalt sett har vi et sterkere mannskap, men vi skal vokte oss vel for å undervurdere disse unge Islendingene. Hele fem av dem var involvert i U21-landslagets knusende 4-1 seier over Tyskland i midten av august, så de kommer nok til kampen mot Norge proppfulle av selvtillit. Island kan, etter min mening, godt overraske i vår gruppe og ta poeng mot flere lag enn Kypros.

Avslutter med noe vi helst ikke vil se i morgen kveld. Høyreback Gretar Rafn Steinsson som også har spilt for AZ gjorde dette mot Stoke for litt over et år siden. Fantastisk scoring.


Men kjipt at kampen går på Canal+ da, ettersom jeg ikke har den kanalen...

Lukk vinduet da. Vi fryser! (transfer round-up)

Da var endelig transfervinduet lukket. I England skjedde det klokka syv i går kveld mens det fortsatt sto på gløtt i noen timer til i resten av Europa. Materazzia gir alle lesere en round-up av det Snåsapregede slaget basert på vurderingsevne og hukommelse.

Vi starter med en liten re-cap av sommeren. Man City bla bla bla bla. Juventus har kjøpt Krasic fra CSKA, Bonucci fra Bari og lånt inn Quagliarella, Aquilani og Pepe. Kan bli farlige. Real har kjøpt noen unge gode tyskere som kan bli spennende å følge. Barca har punget ut for Villa og Mascherano og ser som alltid knallsterke ut. Roma har tidligere hentet tjukken, Burdisso og broren til Burdisso. Ser bra ut det. Arsenal har hentet spillere vi ikke kan stave noen av navnene til og ser vel heller ikke i år ut som en real contender for ligatittelen.

Av de aller største big spenders peker Milan seg ut som en vinner på markedet. Robinho og Zlatan ble presentert som gaver til Milanfansen fra Berlusconi. Christmas come early for Allegri med andre ord. Galliani har utført mesteravtaler for begge spillerne. Ca 400 mill for disse klassespillerne er jo en bargain med tanke på at Ferguson betalte 50 mill for Diouf og 70 mill for en hjemløs portugiser.

Roma snappet til seg Boriello fra Milan på lån med tvang om kjøp for €10 mill. Galliani uttalte at Berlusconi hadde laget en venneavtale for Rosella Sensi. Bare i Italia!

Fra tippeligaen forsvant Stadsgaard, M. Pedersen, Moa, Bolaños, G.L. Fevang og Kovacs ut av Norge. Vi spår en lysende fremtid for Moa i Hannover og i Bayern München neste sesong... Det blir også spennende å se Marcus Pedersen i Vitesse. Han får vist seg frem for store klubber ettersom Vitesse leier spillere av Chelsea, Inter og Arsenal. Spår vi Pedersen som årets komet i Nederland? Klart vi gjør! Rosenborg må vel sies å gjøre den beste dealen her. De kjøpte Stadsgaard for fire millioner før 2008-sesongen og etter 2,5 sesonger forsvinner han videre for seksten millioner, formodentlig til en benketilværelse i bunnen av la liga.

Til bunnen av la liga gikk også David Trezeguet da han signerte for Hercules. Det er en syk overgang for mannen med 190 mål på 343 klubbkamper. Han har i hvert fall en god sesong igjen spår vi, og kan være mannen som holder Hercules oppe.

Felix Magath satt heller ikke på gjerdet i går og svidde av cirka €27 mill på Klaas-Jan Huntelaar og Jose Manuel Jurado. Hoffenheim gjorde også en spennende signering da de bragte inn Gylfi Sigurdsson for en antatt sum av £6 mill fra Reading. Tyve år, spennende og får kanskje leke seg mot Norge på fredag.

Liverpool hentet Paul Konchesky og lot to unggutter gå den andre veien til Fulham. Signeringen av Carlton Cole glapp, men med nyankomne Meireles ser det ikke helt nattsvart ut på Anfield. Man beholdt Kuyt selv etter store spekulasjoner om en overgang til Inter. Babel ble også værende, tross rykter om at han i går ettermiddag befant seg ombord i et helikopter på vei til London.

Stoke var usedvanlig aktive og hentet gammelt vrakgods i Eidur og Pennant samt Marc Wilson fra Pompey. De signerte også tilbake en gammel klassiker i Salif Diao som de opprinnelig slapp på free tidligere i sommer, resignert vendte han tilbake. Han hadde hus der. Der var liksom greit.

Alexander Hleb likte ikke klimaet i London, men har tydeligvis fulgt nøye med på værmeldinger fra Birmingham og funnet ut at det virker mer likt det varme klimaet han var vant til fra oppveksten i Hviterussland. Birmingham var faktisk veldig aktive og hentet også den chilenske vingen Jean Beausejour fra América og stopperkjekkas (sjekk wikibilde) Martin Jiranek fra Spartak Moskva.

Snåsaliste. Flopp eller suksess.

Asamoa Gyan til Sunderland - FLOPP
Meireles til Liverpool - SUKSESS
Hleb til Birmingham - FLOPP
Robinho til Milan - SUKSESS
Agdestein til Brighton - SUKSESS
Zlatan til Milan - SUKSESS I ANNEN POTENS
Bolaños til FCK - FLOPP
Jiranek til Birmingham - SUKSESS
Moa til Hannover - SUKSESS
Boriello til Roma - FLOPP
Hernandez til Man Utd - SUKSESS
Raul til Schalke - vi liker det ikke, men FLOPP
Huntelaar til Schalke - SUKSESS
Risholt til FFK - SUKSESS
Bonucci til Juventus - SUKSESS
David Silva til Man City - FLOPP
Trezeguet til Hercules - SUKSESS
Özil til Real - SUKSESS
Yaya Toure til Man City - SUKSESS
Adriano til Roma - FLOPP
Mascherano til Barcelona - FLOPP
Khedira til Real - FLOPP
Quagliarella til Juve - FLOPP
Balotelli til Man City - SUKSESS
Kovac til Lierse - FLOPP
Krasic til Juventus - SUKSESS
Gorcuff til Lyon - FLOPP
Diego til Wolfsburg - SUKSESS
Aquilani til Juventus - FLOPP
Villa til Barcelona - SUKSESS
Chamakh til Arsenal - FLOPP
Ramires til Chelsea - SUKSESS
Morientes til Spansk TV - SUKSESS
(van der Vaart til Tottenham - FLOPP)

Harry Redknapp viste seg forøvrig å ikke være en wheeler dealer likevel, hentet kun Pletikosa(på lån) og (kanskje, muligens, alt etter som) Rafa van der Vaart. Vi lar han forsvare seg selv.