Den kontinentale fotballsesongen er over. Dette betyr starten på en ny sesong, starten på silly-season. Ja, jeg vet det gjenstår en serierunde i Italia, Spania og Frankrike og at FA-cupfinalen er på lørdag.
Silly-season består av at nettsteder, aviser og andre medier lanserer overgangsrykter. Det er intenst morsomt. Oioi, skal Ribery til Chelsea? Hva er troverdigheten i det? Hvor kommer ryktet opprinnelig fra, hvem meldte det først? Hvor mye? Konklusjonen kan variere fra ikke sannsynlig til svært sannsynlig. Det mest vannvittige ryktet i fjor, som det angivelig skal ha vært sannhet i: Samuel Eto'o til en Uzbekistansk klubb...
Bare i dag har vi sett ryktene: Ribery til Chelsea, Deco til Inter, Pirlo til Chelsea, Cassano til Inter, Elano til Inter, Arnautovic til Inter, Martinez til Liverpool, Bentley til Villa, Kjær til Milan, Castaignos(16 år) til Liverpool og Arsenal, Babel til Tottenham, Toni til Milan og Kaka til Real Madrid .
Og da har vi ikke nevnt trenere, hvem tar over Chelsea, hvem tar over Real Madrid og hvem tar over Juventus.
Morsomt er det. Fascinerende er det.
28. mai 2009
PASS! MANN I RYGG!
Xavi: du trenger ikke si det til meg, jeg er verdens beste til å motta ballen med mann i rygg.
Messi: Nei, det er jeg.
Iniesta: Nei, det er jeg.
Eto'o: Nei, det er jeg.
Toure: Nei, det er jeg.
Henry: Jeg er kanskje ikke verdens beste, men jeg er ganske god jeg også.
Det beste laget vant i kveld. Ingenting å si på det. Jeg er imponert over måten de nøytraliserte United på. Tror aldri jeg har sett Man U så desillusjonert under Ferguson. Mye har vært sagt om Barca i år, og mye kommer vel til å bli sagt etter denne kampen. Derfor skal jeg ikke utbrodere noe oppgulp, for å bruke min bloggkollega Bears ord. Det eneste jeg skal gjøre er å gratulere Guardiola og hans menn med en helt sinnsyk sesong som ble kronet med et fortjent Champions League trofé. For et lag! For et spill! For noen touch! For noen ferdigheter!
Silly Season er snart i gang, men det trenger kanskje ikke Guardiola å bry seg om. Hvem trenger keeper og forsvar med de spillerne de har fremover?
Messi: Nei, det er jeg.
Iniesta: Nei, det er jeg.
Eto'o: Nei, det er jeg.
Toure: Nei, det er jeg.
Henry: Jeg er kanskje ikke verdens beste, men jeg er ganske god jeg også.
Det beste laget vant i kveld. Ingenting å si på det. Jeg er imponert over måten de nøytraliserte United på. Tror aldri jeg har sett Man U så desillusjonert under Ferguson. Mye har vært sagt om Barca i år, og mye kommer vel til å bli sagt etter denne kampen. Derfor skal jeg ikke utbrodere noe oppgulp, for å bruke min bloggkollega Bears ord. Det eneste jeg skal gjøre er å gratulere Guardiola og hans menn med en helt sinnsyk sesong som ble kronet med et fortjent Champions League trofé. For et lag! For et spill! For noen touch! For noen ferdigheter!
Silly Season er snart i gang, men det trenger kanskje ikke Guardiola å bry seg om. Hvem trenger keeper og forsvar med de spillerne de har fremover?
26. mai 2009
En alternativ preview på CL-finalen
Nasjonal suverenitet og folkestyrt vs Globalisering og kynisk kapitalstyrt
På den ene siden av banen står Barcelona, en klubb med slagordet "mer enn en klubb". Slagordet kommer fordi Barcelona er en institusjon i Catalonia og byen Barcelona. Den er med på å skape en identitet og bygge opp nasjonalfølelsen for katalonere gjennom dens prestasjoner i La Liga og i Europa. Selve klubben er eid av klubbens medlemmer, som en kooperasjon. Gjennom et valg hvor medlemmene har stemmerett blir presidenten valgt, som igjen velger administrasjonen sin.
Den rake motsetningen til denne strukturen står på andre siden av banen. Eid av amerikanske forretningsmenn som skrur billettpriser i taket og setter klubben i massiv gjeld.
Jeg er egentlig mest for frie landegrenser, og ingen nasjonalist. Likevel mener jeg en slik frarøving av lokal tilhørighet(innenfor struktur) er mer negativt enn nasjonal selvtilfredshet.
Barcelona vinner denne.
PS: En ting skal begge klubbene ha. De har spillere med lokal tilhørighet begge to, Barcelona har syv(fra Catalonia) kontra Man Utd med sine fire(Greater Manchester). Det er flott, og viktig for fotballens kjerne(supporterne) at slikt skjer.
UNICEF vs AIG
Når det gjelder å bygge image er det vel ingen tvil om hvem som er dyktigst på å virke snill. FNs barnefond mot et gigakonsern som betaler ut store lederbonuser når ingen fortjener det.
Jeg tror sannelig Barcelona vant denne.
Urutinert trener vs Rutinert trener
Eller ringrev mot ungrev som DB skrev. Her finnes det mange påstander, og minst like mange kontrapåstander. Jeg mener at rutine er kjempeviktig, men det hjelper lite om man ikke klarer å bruke sine erfaringer til å utvikle seg. Det har Ferguson vært dyktig til. Ferguson har, gjennom å ha vært en lederskikkelse i flere år, blitt den udiskutable ener i klubben. Samtidig har den 29 år yngre Guardiola noe av den samme auraen i Barcelona. Gjennom å ha vært en stor spiller i klubben og ført dem gjennom denne sesongen med bravur. Ikke undervurder rutine derimot.
Man Utd tok denne.
Leo Messi vs Cristiano Ronaldo
Nå påstår riktignok Cristiano, i følge VG, at han ikke bryr seg om diskusjonen om hvem som er best av dem. Han vil fokusere på å vinne, angivelig. Tidligere derimot har den breiale fyren uttalt at han er nummer en, nummer to og nummer tre i verden. Messi virker alltid mer respektfull i sine uttalelser. I tillegg har han et ytre og en oppførsel på banen som virker litt mer jordnært enn Cristiano.
Barcelona nok en gang.
Barça vs Manu
Så var det banespillet. Tja. Mye er sagt, jeg orker ikke si så mye. Det blir bare oppgulp av hva alle har sagt.
Uavgjort.
På den ene siden av banen står Barcelona, en klubb med slagordet "mer enn en klubb". Slagordet kommer fordi Barcelona er en institusjon i Catalonia og byen Barcelona. Den er med på å skape en identitet og bygge opp nasjonalfølelsen for katalonere gjennom dens prestasjoner i La Liga og i Europa. Selve klubben er eid av klubbens medlemmer, som en kooperasjon. Gjennom et valg hvor medlemmene har stemmerett blir presidenten valgt, som igjen velger administrasjonen sin.
Den rake motsetningen til denne strukturen står på andre siden av banen. Eid av amerikanske forretningsmenn som skrur billettpriser i taket og setter klubben i massiv gjeld.
Jeg er egentlig mest for frie landegrenser, og ingen nasjonalist. Likevel mener jeg en slik frarøving av lokal tilhørighet(innenfor struktur) er mer negativt enn nasjonal selvtilfredshet.
Barcelona vinner denne.
PS: En ting skal begge klubbene ha. De har spillere med lokal tilhørighet begge to, Barcelona har syv(fra Catalonia) kontra Man Utd med sine fire(Greater Manchester). Det er flott, og viktig for fotballens kjerne(supporterne) at slikt skjer.
UNICEF vs AIG
Når det gjelder å bygge image er det vel ingen tvil om hvem som er dyktigst på å virke snill. FNs barnefond mot et gigakonsern som betaler ut store lederbonuser når ingen fortjener det.
Jeg tror sannelig Barcelona vant denne.
Urutinert trener vs Rutinert trener
Eller ringrev mot ungrev som DB skrev. Her finnes det mange påstander, og minst like mange kontrapåstander. Jeg mener at rutine er kjempeviktig, men det hjelper lite om man ikke klarer å bruke sine erfaringer til å utvikle seg. Det har Ferguson vært dyktig til. Ferguson har, gjennom å ha vært en lederskikkelse i flere år, blitt den udiskutable ener i klubben. Samtidig har den 29 år yngre Guardiola noe av den samme auraen i Barcelona. Gjennom å ha vært en stor spiller i klubben og ført dem gjennom denne sesongen med bravur. Ikke undervurder rutine derimot.
Man Utd tok denne.
Leo Messi vs Cristiano Ronaldo
Nå påstår riktignok Cristiano, i følge VG, at han ikke bryr seg om diskusjonen om hvem som er best av dem. Han vil fokusere på å vinne, angivelig. Tidligere derimot har den breiale fyren uttalt at han er nummer en, nummer to og nummer tre i verden. Messi virker alltid mer respektfull i sine uttalelser. I tillegg har han et ytre og en oppførsel på banen som virker litt mer jordnært enn Cristiano.
Barcelona nok en gang.
Barça vs Manu
Så var det banespillet. Tja. Mye er sagt, jeg orker ikke si så mye. Det blir bare oppgulp av hva alle har sagt.
Uavgjort.
Analfabetlaget - J, K, L
J) Carsten Jancker
Ettersom jeg brukte massivt lang tid på å finne en spiller på J som kunne passe inn her på Analfabetlaget, vurderte jeg å dedikere hele bokstaven til alle de hyggelige sjelene som har etternavn som starter på bokstaven J. MEN, da jeg alltid beveger meg på grensen av regelbrudd, skrev jeg ned Jørgen Jalland og Carsten Jancker på to lapper og trakk fra en hatt. Disse to har ikke akkurat imponert meg på noen som helst måte som fotballspillere, selv om Jancker er en kultfigur. Jancker ble den heldige vinner av bokstaven J, fordi han rett og slett ikke er noe god. Og ifølge Wiki fikk han denne karakteristikken av en italiensk fotballwebside: ”to slow and predictable for Serie A”… ER DET MULIG? Da er du virkelig dårlig.
K) Kevin Kuranyi
For en søplete fotballspiller uten moral eller ryggrad. Litt tøff karakteristikk, men når du drar hjem fra en landskamp i pausen fordi du ikke får spille, er du helt fjern i hodet på et nivå som ikke ligner noe som helst. Spesielt med tanke på at du har helt middelmådige 53 mål på de siste 127 kampene for Schalke, og kommer fra Europas mest folkerike land. Joachim Löw har sagt at han aldri skal plukke ut Kuranyi til landslaget igjen. Jeg kontrer inn et oppkall til Analfabetlaget.
L) Jens Lehmann
C R A Z Y ! Trenger ingen introduksjon. Sprøyte gal og helt ordinær som keeper. Fast på Analfabetlaget. En leder både på og utenfor banen. Passet perfekt inn i Arsenal. Oppførsel som liksom må oppleves. Da trykker man bare her og ler litt.
Ettersom jeg brukte massivt lang tid på å finne en spiller på J som kunne passe inn her på Analfabetlaget, vurderte jeg å dedikere hele bokstaven til alle de hyggelige sjelene som har etternavn som starter på bokstaven J. MEN, da jeg alltid beveger meg på grensen av regelbrudd, skrev jeg ned Jørgen Jalland og Carsten Jancker på to lapper og trakk fra en hatt. Disse to har ikke akkurat imponert meg på noen som helst måte som fotballspillere, selv om Jancker er en kultfigur. Jancker ble den heldige vinner av bokstaven J, fordi han rett og slett ikke er noe god. Og ifølge Wiki fikk han denne karakteristikken av en italiensk fotballwebside: ”to slow and predictable for Serie A”… ER DET MULIG? Da er du virkelig dårlig.
K) Kevin Kuranyi
For en søplete fotballspiller uten moral eller ryggrad. Litt tøff karakteristikk, men når du drar hjem fra en landskamp i pausen fordi du ikke får spille, er du helt fjern i hodet på et nivå som ikke ligner noe som helst. Spesielt med tanke på at du har helt middelmådige 53 mål på de siste 127 kampene for Schalke, og kommer fra Europas mest folkerike land. Joachim Löw har sagt at han aldri skal plukke ut Kuranyi til landslaget igjen. Jeg kontrer inn et oppkall til Analfabetlaget.
L) Jens Lehmann
C R A Z Y ! Trenger ingen introduksjon. Sprøyte gal og helt ordinær som keeper. Fast på Analfabetlaget. En leder både på og utenfor banen. Passet perfekt inn i Arsenal. Oppførsel som liksom må oppleves. Da trykker man bare her og ler litt.
25. mai 2009
Landslagsuttak!
Endelig er uttaket et faktum etter tre uker med keepertabber og en meget ustabil tippeliga. VG slår opp at Morten Fevang er tatt ut, forståelig kanskje, og noen kjappe Materazziatanker følger nedenfor.
Vadim Demidov - Jeg skjønner ikke hvordan Reginiussen og Fevang kan bli tatt ut før Vadim. Han er syk nok i hodet til å vinne alle dueller og gire opp de andre slappingene som daffer rundt. Vadim er en personlig favoritt selvfølgelig, men jeg ser en fremtidig landslagskaptein i Rosenborgs nummer 11.
Fevang, avdeling Geir Ludvig - Brenne er med, ikke Fevang. En vurdering er tatt, men jeg er uenig i utfallet. Og at Winsnes er med synes jeg ingenting om. Heller Fevang da, any day of the week and twice on sunday.
Erik Huseklepp - Håper at han får starte. Ekstremferdigheter er artig!
Fevang, avdeling Morten - Syk i hodet. Men god nok for landslaget? Jeg mener nei. Demidov er bedre og yngre.
Forventet Førsteellever: Jarstein - Høiland, Wæhler, Hangeland, Riise - Hauger - Braaten, Grindheim, Skjelbred, Gamst - Carew.
Drømmeførsteellever inkludert en porsjon galskap: Jarstein - Wæhler, Hangeland, Riise - Braaten, Grindheim, Skjelbred, BH Riise, Huseklepp - Iversen, Carew.
Vadim Demidov - Jeg skjønner ikke hvordan Reginiussen og Fevang kan bli tatt ut før Vadim. Han er syk nok i hodet til å vinne alle dueller og gire opp de andre slappingene som daffer rundt. Vadim er en personlig favoritt selvfølgelig, men jeg ser en fremtidig landslagskaptein i Rosenborgs nummer 11.
Fevang, avdeling Geir Ludvig - Brenne er med, ikke Fevang. En vurdering er tatt, men jeg er uenig i utfallet. Og at Winsnes er med synes jeg ingenting om. Heller Fevang da, any day of the week and twice on sunday.
Erik Huseklepp - Håper at han får starte. Ekstremferdigheter er artig!
Fevang, avdeling Morten - Syk i hodet. Men god nok for landslaget? Jeg mener nei. Demidov er bedre og yngre.
Forventet Førsteellever: Jarstein - Høiland, Wæhler, Hangeland, Riise - Hauger - Braaten, Grindheim, Skjelbred, Gamst - Carew.
Drømmeførsteellever inkludert en porsjon galskap: Jarstein - Wæhler, Hangeland, Riise - Braaten, Grindheim, Skjelbred, BH Riise, Huseklepp - Iversen, Carew.
24. mai 2009
(Mangelfull) forståelse for italiensk fotball...
I årets sesong har dagbladet sine nettsider spesielt vært mer hyppige på nyhetsmeldinger angående italiensk fotball. Alikevel er ikke forståelsen alltid den beste. Noe dagbladet i dag viser med artikkelen her:
http://www.dagbladet.no/2009/05/24/sport/fotball/serie_a/ac_milan/roma/6376313/
Den ene underoverskriften er "Milan klare for Champions League". Hvor det forklares hvordan Milan er untouchable på tredjeplassen foran den siste serierunden ettersom de har så mange flere plussmål enn Fiorentina. Dagbladet og NTB har forsåvidt regnet riktig, men konklusjonen er feil. Ettersom det er innbyrdes oppgjør som skiller lag i italia, holder det for Fiorentina å vinne med to mål mot Milan i siste kamp. Synd det dagbladet/NTB.
En som derimot har utviklet forståelse for italiensk fotball er John Arne Riise, som i samme artikkel siteres på at han "har enorm respekt for Maldini, og det var synd vi skulle ødelegge hans avskjedskamp på denne banen. Maldini har vært et forbilde for meg og mange andre med sin eksemplariske oppførsel på og utenfor banen".
DB/NTB - John Arne Riise 0-1
(edit: nå har de selvfølgelig rettet opp i feilen)
http://www.dagbladet.no/2009/05/24/sport/fotball/serie_a/ac_milan/roma/6376313/
Den ene underoverskriften er "Milan klare for Champions League". Hvor det forklares hvordan Milan er untouchable på tredjeplassen foran den siste serierunden ettersom de har så mange flere plussmål enn Fiorentina. Dagbladet og NTB har forsåvidt regnet riktig, men konklusjonen er feil. Ettersom det er innbyrdes oppgjør som skiller lag i italia, holder det for Fiorentina å vinne med to mål mot Milan i siste kamp. Synd det dagbladet/NTB.
En som derimot har utviklet forståelse for italiensk fotball er John Arne Riise, som i samme artikkel siteres på at han "har enorm respekt for Maldini, og det var synd vi skulle ødelegge hans avskjedskamp på denne banen. Maldini har vært et forbilde for meg og mange andre med sin eksemplariske oppførsel på og utenfor banen".
DB/NTB - John Arne Riise 0-1
(edit: nå har de selvfølgelig rettet opp i feilen)
22. mai 2009
Analfabetlaget - D, E, F
D) El Hadji Diouf
Liverpool svidde av 10 millioner pund på denne ufyselig uintelligente spilleren en gang i tiden(faktisk greide de selge han videre også for noen millioner). Allerede før dette hadde han vist dårlig prov på tankegang. Han hadde kjørt uten lappen og vært involvert i ulykke, pluss noen episoder til som viste slett moral. Så kom han til liverpool hvor han blant annet spyttet en celtic-fan i trynet. I kjølvannet av dette skal han angivelig ha sagt dette i en telefonsamtale med noen Celtic-supportere: http://www.youtube.com/watch?v=uOUYZz7gdTQ. Hvilket selvfølgelig ikke gir det beste inntrykket av ham. Både før og etter dette har han vært anklagd for å spytte på supportere. Siden han hadde gått fri av dette slet Diouf med å forstå at spytting ikke egner seg for siviliserte mennesker og bestemte seg for å spytte på nytt. Denne gang var det en spiller det gikk ut over, Arjen De Zeeuw.
E) Emerson
Han dro på ferie til Brasil mens han spilte i Roma. I Brasil sykemeldte han seg og sa at den eneste måten han kunne bli frisk var å dra til Juventus. På dette tidspunktet hadde Real Madrid fått akseptert et bud som var mye høyere enn hva Juventus var villige til å gi, selvsagt. Emerson hadde derimot småsnakket litt med Moggi, og lønnen han ble forespeilet i Juve var nok litt høyere enn i Madrid. Dermed var den eneste kuren for sykdommen litt Moggi-kos. Det fikk han.
F) Julien Faubert
"I got a phone call from a Real Madrid-recruiter. I wasn't very polite to him. I thought I was being made fun of, that it was a joke". Dette sa Faubert til pressen etter han plutselig var på lån i Real Madrid. Det hele var veldig rart. Men man skulle jo tro at Faubert i hvert fall hadde lyst til å imponere når han først var der. Neida, han sovnet på benken i stedet for, som du ser på bildet her. Når man første er hentet til de kongelige så forsøker man å vise litt respekt!
Liverpool svidde av 10 millioner pund på denne ufyselig uintelligente spilleren en gang i tiden(faktisk greide de selge han videre også for noen millioner). Allerede før dette hadde han vist dårlig prov på tankegang. Han hadde kjørt uten lappen og vært involvert i ulykke, pluss noen episoder til som viste slett moral. Så kom han til liverpool hvor han blant annet spyttet en celtic-fan i trynet. I kjølvannet av dette skal han angivelig ha sagt dette i en telefonsamtale med noen Celtic-supportere: http://www.youtube.com/watch?v=uOUYZz7gdTQ. Hvilket selvfølgelig ikke gir det beste inntrykket av ham. Både før og etter dette har han vært anklagd for å spytte på supportere. Siden han hadde gått fri av dette slet Diouf med å forstå at spytting ikke egner seg for siviliserte mennesker og bestemte seg for å spytte på nytt. Denne gang var det en spiller det gikk ut over, Arjen De Zeeuw.
E) Emerson
Han dro på ferie til Brasil mens han spilte i Roma. I Brasil sykemeldte han seg og sa at den eneste måten han kunne bli frisk var å dra til Juventus. På dette tidspunktet hadde Real Madrid fått akseptert et bud som var mye høyere enn hva Juventus var villige til å gi, selvsagt. Emerson hadde derimot småsnakket litt med Moggi, og lønnen han ble forespeilet i Juve var nok litt høyere enn i Madrid. Dermed var den eneste kuren for sykdommen litt Moggi-kos. Det fikk han.
F) Julien Faubert
"I got a phone call from a Real Madrid-recruiter. I wasn't very polite to him. I thought I was being made fun of, that it was a joke". Dette sa Faubert til pressen etter han plutselig var på lån i Real Madrid. Det hele var veldig rart. Men man skulle jo tro at Faubert i hvert fall hadde lyst til å imponere når han først var der. Neida, han sovnet på benken i stedet for, som du ser på bildet her. Når man første er hentet til de kongelige så forsøker man å vise litt respekt!
Analfabetlaget - A, B, C
A) Adriano
Snakk om waste of God-given talent! Starter Analfabetlaget med et regelbrudd. Fullt navn: Adriano Leite Ribeiro. Men han har da Adriano på drakten? Ho, ho, ho! Man kan liksom ikke bli klok på Adriano. En sinnsyk spiller på sitt beste, skyter hull i nettet og er en skikkelig powerhouseforward. Men han fester en del, og når han reiser hjem til Brasil, har han en tendens til å forbli der på ubestemt tid. Umulig å ha på et vanlig lag, da han rett og slett ikke er til å stole på. Fast på Analfabetlaget.
B) Nicklas Bendtner
For en forferdelig type. Tatt med buksene nede på et utested i London etter tapet mot scum i Champions League. Kontinuerlig tatt med buksene nede i Premier League på grunn av manglende ferdigheter som spiss. Krangler med medspillere, og virker mer opptatt av å tjene penger og tatovere seg, enn å bli en bedre fotballspiller. At han spiller på et litt usympatisk lag, hjelper heller ikke på inntrykket. Det virker som om han har en fullstendig feil innstilling til det å spille i verdens beste liga.
C) (C)Ashley Cole
Hey! Allerede annonsert av Inno som en banker på dette laget, og jeg følger opp med en offisiell nominering. Ute etter pengene, gikk til Chelsea fra Arsenal. Kanskje like ille som at Sol Campbell gikk fra Tottenham til Arsenal. Oi, en annen på C som kunne blitt med her. Men, Cashley er klar for å tjene penger iført Analfabetdrakt. Har gitt ut bok om livet sitt. Wow! Da han kom på Emirates for en stund siden i Chelseafargene ble han kastet mynter på, og jeg liker ikke at publikum kaster ting på spillere, men dette var jo litt artig. Kjæresten hans har vist sagt at han en gang har ringt til henne for å spørre hvordan han lager nudler. Vel, vel… Visst er han god, men makan til usympatisk fyr! En spiller vi ELSKER å HATE!
Snakk om waste of God-given talent! Starter Analfabetlaget med et regelbrudd. Fullt navn: Adriano Leite Ribeiro. Men han har da Adriano på drakten? Ho, ho, ho! Man kan liksom ikke bli klok på Adriano. En sinnsyk spiller på sitt beste, skyter hull i nettet og er en skikkelig powerhouseforward. Men han fester en del, og når han reiser hjem til Brasil, har han en tendens til å forbli der på ubestemt tid. Umulig å ha på et vanlig lag, da han rett og slett ikke er til å stole på. Fast på Analfabetlaget.
B) Nicklas Bendtner
For en forferdelig type. Tatt med buksene nede på et utested i London etter tapet mot scum i Champions League. Kontinuerlig tatt med buksene nede i Premier League på grunn av manglende ferdigheter som spiss. Krangler med medspillere, og virker mer opptatt av å tjene penger og tatovere seg, enn å bli en bedre fotballspiller. At han spiller på et litt usympatisk lag, hjelper heller ikke på inntrykket. Det virker som om han har en fullstendig feil innstilling til det å spille i verdens beste liga.
C) (C)Ashley Cole
Hey! Allerede annonsert av Inno som en banker på dette laget, og jeg følger opp med en offisiell nominering. Ute etter pengene, gikk til Chelsea fra Arsenal. Kanskje like ille som at Sol Campbell gikk fra Tottenham til Arsenal. Oi, en annen på C som kunne blitt med her. Men, Cashley er klar for å tjene penger iført Analfabetdrakt. Har gitt ut bok om livet sitt. Wow! Da han kom på Emirates for en stund siden i Chelseafargene ble han kastet mynter på, og jeg liker ikke at publikum kaster ting på spillere, men dette var jo litt artig. Kjæresten hans har vist sagt at han en gang har ringt til henne for å spørre hvordan han lager nudler. Vel, vel… Visst er han god, men makan til usympatisk fyr! En spiller vi ELSKER å HATE!
19. mai 2009
Keeperstanden i Norge
- Bugge Pettersen banker på døra. Det samme gjør Kenneth Høie og Jan Kjell Larsen, siteres landslagets assistenttrener Ola By Rise på i dagens dagbladet. Vi(Norge, i denne sammenheng) har Rune Jarstein, Håkon Opdahl og Jon Knudsen innenfor denne døra per dags dato. I tillegg har Thomas Myhre gått med hodet senket ut av døra for et år eller to siden, men han har fått så mye skryt i det siste at han står nok skulder til skulder med de tre førstnevnte og banker på døra.
Dermed har vi syv norske keepere som beveger seg i nærheten av denne døren By Rise snakker om. I tillegg står Lasse Staw for U21 landslaget. Av norske keepere i tippeligaen er det kun Lars Ivar Moldskred som ikke er aktuell for det norske landslaget. Han står heller ikke tilbake mye for noen av de andre aktuelle spør du meg.
Dette vitner om en meget jevn kvalitet på keeperstanden i Norge. For jevn. Det er ingen som utpeker seg, og de fleste gjør en brøler med en eller to serierunders mellomrom. I hvert fall de som angivelig være nærmest plassen som Norges nummer en. Den mest talentfulle keeperen i mine øyne, Jarstein gjør tabber i kamp etter kamp. Da er han kanskje ikke så talentfull likevel.
Den eneste som ikke utpeker seg med tabber er Jon Knudsen, som vel er førstevalget for tiden. Men for å sitere medskribent Kenny Koevermans, "han gjør jo ingen matchvinnerredninger, så da er man jo like langt".
Kanskje vi skal innføre rotasjonssystem på landslagets keeperplass, så får alle de jevndårlige keeperne vi har prøvd seg.
Dermed har vi syv norske keepere som beveger seg i nærheten av denne døren By Rise snakker om. I tillegg står Lasse Staw for U21 landslaget. Av norske keepere i tippeligaen er det kun Lars Ivar Moldskred som ikke er aktuell for det norske landslaget. Han står heller ikke tilbake mye for noen av de andre aktuelle spør du meg.
Dette vitner om en meget jevn kvalitet på keeperstanden i Norge. For jevn. Det er ingen som utpeker seg, og de fleste gjør en brøler med en eller to serierunders mellomrom. I hvert fall de som angivelig være nærmest plassen som Norges nummer en. Den mest talentfulle keeperen i mine øyne, Jarstein gjør tabber i kamp etter kamp. Da er han kanskje ikke så talentfull likevel.
Den eneste som ikke utpeker seg med tabber er Jon Knudsen, som vel er førstevalget for tiden. Men for å sitere medskribent Kenny Koevermans, "han gjør jo ingen matchvinnerredninger, så da er man jo like langt".
Kanskje vi skal innføre rotasjonssystem på landslagets keeperplass, så får alle de jevndårlige keeperne vi har prøvd seg.
18. mai 2009
Manchester United
Nasjonaldagen er ferdig feiret og mens korpsene eide Norges gater med tubaer og tromboner, og Aleksander Rybak felespilte Europa i senk, ble et seriegull i England nesten forbigått i stillhet i helgen. 16. Mai, den evige festdagen i Norsk fotball kom også i skyggen av hele Norges gullgutt. Jeg skal ikke hive meg på et hat/elsk kor i forhold til Eurovision, Rybak og Synnøve Svabø, ettersom det selvfølgelig ikke hører noen steds hjemme her på Materazzia! Jeg skal i stedet skrive litt om Manchester United (smertelig, ettersom dette ikke handler om FM).
På selve nasjonaldagen ble jeg beskyldt for å ikke ha et åpent sinn i forhold til Man Utd. Materazzia ble sågar kritisert for manglende omtale av Englands beste lag inneværende sesong. Og det vil jeg rett og slett ha meg frabedt! Derfor, som den store personen jeg er, går det ut et håndtrykk med gratulasjoner til alle Man Utd tilskuere over det hele. Alle norske lærere har noe å lære. Tenk at de klarer å samle nesten åtti tusen mennesker på Old Trafford, og alle holder kjeft. Her hjemme sliter vi når det er over tjue elever i et klasserom.
Spøk til side. Hatten må av for Alex Ferguson og det han får ut av United år etter år. Det er intet annet enn en fantastisk prestasjon. I år kan de til og med forsvare Champions League gullet fra i fjor. Ryan Giggs vinner spillernes spiller på gamle meritter, men hvem faen bryr seg. Fergie har bygget opp en vinnerkultur som mangler sidestykke. De kommer under mot Wigan, men de vet innerst inne at en kamp varer i 90 minutter, de vet at de får sjanser og de setter sjansene når de kommer. Et velsmurt maskineri hvor ingen stjerner er større enn kollektivet. Stam, Beckham og van Nistelrooy fikk merke det på kroppen. Men at stjerner forsvinner blir børstet av skuldrene til Sir Alex som støv. Børst, børst - vekk med dere. Inn med noen nye. Klar for nytt gull.
I år kommer Liverpool på andre plass med færrest tap og mest scorede mål i serien. Samtidig setter laget poengrekord for et lag på 2. plass i Premier League med 20 lag dersom de vinner siste kamp mot Tottenham. Likevel er Man Utd foran. Forbløffende. Men tabellen lyver aldri. 38 kamper er spilt og Man Utd har vist seg som det beste laget nok en gang. Jeg gratulerer høflig.
MEN! Snart er det silly season! Og kom neste mai er det tjue år siden Liverpool løftet seriepokalen. Jeg aner store ting for sesongen som kommer, og satser på at vi stjeler Tevez, og gjør han til den andre spilleren i historien som har vunnet Premier League med to forskjellige lag.
På selve nasjonaldagen ble jeg beskyldt for å ikke ha et åpent sinn i forhold til Man Utd. Materazzia ble sågar kritisert for manglende omtale av Englands beste lag inneværende sesong. Og det vil jeg rett og slett ha meg frabedt! Derfor, som den store personen jeg er, går det ut et håndtrykk med gratulasjoner til alle Man Utd tilskuere over det hele. Alle norske lærere har noe å lære. Tenk at de klarer å samle nesten åtti tusen mennesker på Old Trafford, og alle holder kjeft. Her hjemme sliter vi når det er over tjue elever i et klasserom.
Spøk til side. Hatten må av for Alex Ferguson og det han får ut av United år etter år. Det er intet annet enn en fantastisk prestasjon. I år kan de til og med forsvare Champions League gullet fra i fjor. Ryan Giggs vinner spillernes spiller på gamle meritter, men hvem faen bryr seg. Fergie har bygget opp en vinnerkultur som mangler sidestykke. De kommer under mot Wigan, men de vet innerst inne at en kamp varer i 90 minutter, de vet at de får sjanser og de setter sjansene når de kommer. Et velsmurt maskineri hvor ingen stjerner er større enn kollektivet. Stam, Beckham og van Nistelrooy fikk merke det på kroppen. Men at stjerner forsvinner blir børstet av skuldrene til Sir Alex som støv. Børst, børst - vekk med dere. Inn med noen nye. Klar for nytt gull.
I år kommer Liverpool på andre plass med færrest tap og mest scorede mål i serien. Samtidig setter laget poengrekord for et lag på 2. plass i Premier League med 20 lag dersom de vinner siste kamp mot Tottenham. Likevel er Man Utd foran. Forbløffende. Men tabellen lyver aldri. 38 kamper er spilt og Man Utd har vist seg som det beste laget nok en gang. Jeg gratulerer høflig.
MEN! Snart er det silly season! Og kom neste mai er det tjue år siden Liverpool løftet seriepokalen. Jeg aner store ting for sesongen som kommer, og satser på at vi stjeler Tevez, og gjør han til den andre spilleren i historien som har vunnet Premier League med to forskjellige lag.
14. mai 2009
Ukjent nordmann i Premier League fra neste sesong?
Burnley har sjokkert en hel fotballøy med sine prestasjoner i The Championship i år. Oppturen fortsatte med sterke 3-0 sammenlagt mot ”storlaget” Reading i play-off semifinalen i uken som gikk. Nå venter Sheffield United i finalen. Og på dette Burnley har vi en, for mange ukjent, nordmann. Christian Kalvenes har hatt gleden av en anonym profftilværelse i Dundee United i Skottland og Burnley i England siden 2006. I 2007/08 sesongen ble han også stemt frem som den beste venstre backen i Skottland. Intet mindre enn imponerende! Og nå kan det være at vi får se Kalvenes i verdens beste liga fra høsten av.
Jeg må innrømme at jeg ikke husker å ha sett Kalvenes spille, kanskje et og annet høydepunkt fra Sogndals eller Branns kamper i sin tid, men ingenting som har festet seg i hjernebarken. Likevel finner jeg det betimelig å spørre hvorfor ikke denne spilleren har vært i landslagsdiskusjon. Hvorfor har ikke Christian Kalvenes vært i landslagsdiskusjon? Jeg mener, Trond Erik Berthelsen har vært reserven på back dersom Riise ikke har kunnet spille, og når godeste Kalvenes har vært den beste venstrebacken i Skottland, bør det ikke tilsi at han kanskje fortjener en sjanse til å vise seg frem på landslaget?
Skottland er kanskje for perifert for våre landslagsledere, og som liga er den nok ikke av de sterkeste. Men den kan da umulig være så veldig mye dårligere enn Tippeligaen? Det er kult med proffer som lever litt i bakgrunnen og ikke kjører Ferrari. Kan godt være at godeste Christian gjør det for så vidt. Men jeg får en sånn ”Gunnar Halle-følelse” av det hele. Halle fikk som kjent 200 kamper for Oldham, og var en verdifull spiller for både Leeds og Bradford etter hvert.
Men tilbake til Burnley da. Helt konge hvis de rykker opp nå som det ser ut til at Hull rykker ned. Vi trenger disse lagene for å gjøre Premier League vital. Disse lagene med trofaste fans som ikke så ofte har hatt gleden av celebert besøk fra noen av verdens største lag. Askeladder som holder liv i proffdrømmen til millioner av unge mennesker på verdensbasis. Når en Bergensgutt som Christian Kalvenes er kun 90 minutter unna et liv i Premier League (eller 120 minutter pluss konk), er mulighetene åpne for alle talenter med ambisjoner.
Jeg må innrømme at jeg ikke husker å ha sett Kalvenes spille, kanskje et og annet høydepunkt fra Sogndals eller Branns kamper i sin tid, men ingenting som har festet seg i hjernebarken. Likevel finner jeg det betimelig å spørre hvorfor ikke denne spilleren har vært i landslagsdiskusjon. Hvorfor har ikke Christian Kalvenes vært i landslagsdiskusjon? Jeg mener, Trond Erik Berthelsen har vært reserven på back dersom Riise ikke har kunnet spille, og når godeste Kalvenes har vært den beste venstrebacken i Skottland, bør det ikke tilsi at han kanskje fortjener en sjanse til å vise seg frem på landslaget?
Skottland er kanskje for perifert for våre landslagsledere, og som liga er den nok ikke av de sterkeste. Men den kan da umulig være så veldig mye dårligere enn Tippeligaen? Det er kult med proffer som lever litt i bakgrunnen og ikke kjører Ferrari. Kan godt være at godeste Christian gjør det for så vidt. Men jeg får en sånn ”Gunnar Halle-følelse” av det hele. Halle fikk som kjent 200 kamper for Oldham, og var en verdifull spiller for både Leeds og Bradford etter hvert.
Men tilbake til Burnley da. Helt konge hvis de rykker opp nå som det ser ut til at Hull rykker ned. Vi trenger disse lagene for å gjøre Premier League vital. Disse lagene med trofaste fans som ikke så ofte har hatt gleden av celebert besøk fra noen av verdens største lag. Askeladder som holder liv i proffdrømmen til millioner av unge mennesker på verdensbasis. Når en Bergensgutt som Christian Kalvenes er kun 90 minutter unna et liv i Premier League (eller 120 minutter pluss konk), er mulighetene åpne for alle talenter med ambisjoner.
13. mai 2009
Alfabetlaget er komplett!
Materazzias første samarbeidsprosjekt er nå komplett. I Alfabetlaget har vi tatt for oss en spiller per bokstav. Da snakker vi selvfølgelig bokstaven som etternavnet starter på. En kjapp titt på laget gjør at man forstår at det å være best, nødvendigvis ikke betydde sikker plass på Materazzias Alfabetlag. Innleggene ligger sortert etter dato, dermed må man begynne med det først publiserte innlegget som inneholder kriterier, introduksjoner og spillerne på A, B, og C. Innlegget finner du ved å trykke her: Alfabetlaget - A, B, C
Materazzias Alfabetlag
A) Darren Anderton
B) Alessandro Birindelli
C) Antonio Conte
D) Alessandro Del Piero
E) Evanilson
F) Duncan Ferguson
G) Marcelo Gallardo
H) Ian Harte
I) Filippo Inzaghi
J) Robert Jarni
K) Erwin Koeman
L) Attilio Lombardo
M) Diego Armando Maradona
N) Hidetoshi Nakata
O) Ariel Ortega
P) Andrea Pirlo
Q) Niall Quinn
R) Ronaldo
S) Teddy Sheringham
T) Mauricio Taricco
U) David Unsworth
V) Johannes ”Jan” Vennegoor of Hesselink
W) George Tawlon Oppong Ousman Weah
X) Xavi
Y) Anthony Yeboah
Z) Gianfranco Zola
Æ) Maikel Aerts
Ø) Thomas André Ødegaard
Å) Ole Martin Årst
Have fun with it!
Materazzias Alfabetlag
A) Darren Anderton
B) Alessandro Birindelli
C) Antonio Conte
D) Alessandro Del Piero
E) Evanilson
F) Duncan Ferguson
G) Marcelo Gallardo
H) Ian Harte
I) Filippo Inzaghi
J) Robert Jarni
K) Erwin Koeman
L) Attilio Lombardo
M) Diego Armando Maradona
N) Hidetoshi Nakata
O) Ariel Ortega
P) Andrea Pirlo
Q) Niall Quinn
R) Ronaldo
S) Teddy Sheringham
T) Mauricio Taricco
U) David Unsworth
V) Johannes ”Jan” Vennegoor of Hesselink
W) George Tawlon Oppong Ousman Weah
X) Xavi
Y) Anthony Yeboah
Z) Gianfranco Zola
Æ) Maikel Aerts
Ø) Thomas André Ødegaard
Å) Ole Martin Årst
Have fun with it!
Alfabetlaget - Y, Z, Æ
Y) Anthony Yeboah
Med nummer 21 på ryggen og en gigantisk rumpemuskulatur skjøt han seg inn i Leeds-supporternes hjerter midt på nittitallet. Best huskes hans drømmemål mot Wimbledon, hvor han trikset og dro av en mann før han sparket til ballen fra atten meter så den føk opp i krysset. Hadde ikke målet stått i veien hadde ballen fortsatt gått i bane rundt jorden. Ett av hans skudd skal angivelig ha blitt målt til rundt 150 kilometer i timen...
Z) Gianfranco Zola
Noen fotballspillere har bare en slik udefinerbar karisma over seg. Zola var en av dem. Selv med Maradona som mentor klarte Zola å bli en av de mest ydmyke fotballstjernene verden har sett. Zola ble i 2003 kåret til tidenes Chelsea-spiller til massiv hyllest på Stamford Bridge, etter 02/03 sesongen ble det klart at han dro hjem til Sardinia og Cagliari. Da Abramovich overtok Chelsea den sommeren hadde Zola ennå ikke skrevet offisielt under for Cagliari, dermed forsøkte Roman å overtale Zola til å bli. Ettersom han fikk nei skal han i følge ryktene truet med å kjøpe opp Cagliari for å få viljen sin. Zola ble i Cagliari ut karrieren sin og avsluttet med to mål i sin siste kamp mot Juventus.
Æ) Maikel Aerts
Det selvsagte valget, i mangel av valg, på æ. Kaptein og keeper for Willem II i den nederlandske Æresdivisjonen. Han har i år plukket ut 58 mål fra eget nett. Bittert. Han kom til Willem II fra Feyenoord. Etter en rekke tabber for Feyenoord hadde han blitt plassert på benken av, daværende trener, alfabetlagets K. Dermed bar veien til Willem II. Det har aldri stått på talentet til Aerts, derimot har han vært preget mye av skader og noe manglende holdninger utenfor banen. I 1997 testet han positivt for kokain og spilte ikke en kamp i 97/98 sesongen. I 2001 var han klar for Wolverhampton da han nektet å gjennomføre en doptest på legesjekken. Det kan også nevnes at onkelen hans er 3 ganger World Grand Priz Kickboxing-mester...
Med nummer 21 på ryggen og en gigantisk rumpemuskulatur skjøt han seg inn i Leeds-supporternes hjerter midt på nittitallet. Best huskes hans drømmemål mot Wimbledon, hvor han trikset og dro av en mann før han sparket til ballen fra atten meter så den føk opp i krysset. Hadde ikke målet stått i veien hadde ballen fortsatt gått i bane rundt jorden. Ett av hans skudd skal angivelig ha blitt målt til rundt 150 kilometer i timen...
Z) Gianfranco Zola
Noen fotballspillere har bare en slik udefinerbar karisma over seg. Zola var en av dem. Selv med Maradona som mentor klarte Zola å bli en av de mest ydmyke fotballstjernene verden har sett. Zola ble i 2003 kåret til tidenes Chelsea-spiller til massiv hyllest på Stamford Bridge, etter 02/03 sesongen ble det klart at han dro hjem til Sardinia og Cagliari. Da Abramovich overtok Chelsea den sommeren hadde Zola ennå ikke skrevet offisielt under for Cagliari, dermed forsøkte Roman å overtale Zola til å bli. Ettersom han fikk nei skal han i følge ryktene truet med å kjøpe opp Cagliari for å få viljen sin. Zola ble i Cagliari ut karrieren sin og avsluttet med to mål i sin siste kamp mot Juventus.
Æ) Maikel Aerts
Det selvsagte valget, i mangel av valg, på æ. Kaptein og keeper for Willem II i den nederlandske Æresdivisjonen. Han har i år plukket ut 58 mål fra eget nett. Bittert. Han kom til Willem II fra Feyenoord. Etter en rekke tabber for Feyenoord hadde han blitt plassert på benken av, daværende trener, alfabetlagets K. Dermed bar veien til Willem II. Det har aldri stått på talentet til Aerts, derimot har han vært preget mye av skader og noe manglende holdninger utenfor banen. I 1997 testet han positivt for kokain og spilte ikke en kamp i 97/98 sesongen. I 2001 var han klar for Wolverhampton da han nektet å gjennomføre en doptest på legesjekken. Det kan også nevnes at onkelen hans er 3 ganger World Grand Priz Kickboxing-mester...
Alfabetlaget - V, W, X
V) Johannes ”Jan” Vennegoor of Hesselink.
Det er selvfølgelig fristende å vandre i den nederlandske van-der-verdenen, men etter å ha bent the rules med Del Piero, skal jeg holde meg for god til det. Men min spiller på V blir likevel, sånn i skjebnens ironi, en Nederlender. De har jo noen på V. Van der Vaart er en som jeg liker godt. Likevel blir det Jan Vennegoor of Hesselink. Utelukkende på grunn av navnet. Ikke er han spesielt god i verken europeisk, eller for den saks skyld nederlandsk fotball. Egentlig en typisk Celtic spiss, god for ca 0,5 mål i snitt per kamp i den skotske ligaen. Johannes ”Jan” Vennegoor of Hesselink, en av de få som trenger en hel A-4 side for å skrive autografer. Og når Wiki kan fortelle at foreldrene ikke ville velge mellom etternavnene Vennegoor og Hesselink, OG at den engelske oversettelsen av det nederlanske ordet ”of” betyr ”and”, som da betyr at han faktisk heter Johannes Vennegoor OG Hesselink, skjønner alle at han må med på alfabetlaget.
W) George Tawlon Oppong Ousman Weah
Den eneste Afrikaneren som har blitt kåret til årets spiller i verden av FIFA. Dette skjedde tilbake i 1995, da han herjet for A.C. Milan i Italia. Mange spillere på W, men ingen når liksom opp til Weah. Og ettersom han ti år etter han ble verdens beste spiller, stilte opp som presidentkandidat i Liberia, må han med på laget. Ikke mange fotballspillere i verden har tapt et presidentvalg. Jeg har ikke så mange minner fra George Weah selv, men at han var god er hevet over enhver tvil. Han har også brukket nesa til Jorge Costa i spillertunnelen etter en kamp, og alle som kjenner spillestilen til Costa, skjønner at det antakelig var å leke med livet. På toppen av dette ble han også kåret til det tjuende århundrets afrikanske spiller.
En liten note. Velger også å dedikere bokstaven W til Wikipedia.
X) Xavi
Ikke så mange å ta av her, kanskje. Xavi er en, Xisco en annen, Abel Xavier en tredje, dog utelukket av uforståelige grunner i Alfabetlagreglene til Inno. Dermed får jeg unngå å jakte etter kule navn denne gangen, og velge en av de beste midtbanespillerne i verden, Xavi (som jo også har et kult navn, vel og merke). Ok, bending the rules again her, men kjører brasilianske normer for navnet, som da jeg skrev om Evanilson (Inno vrir seg nå, men ettersom han ikke har spesifisert, og siden Xavi har Xavi på drakten, gjemmer jeg meg bak et mangelfullt regelverk). Xavi har spilt nest flest kamper for Barcelona i historien, og alle som husker Euro 2008, vet at han bidrog strekt til Spanias gull, og ble også kåret av UEFA til den beste spilleren i turneringen. Holder huskestue med sin partner-in-crime, Iniesta, både på Barcelona og på det spanske landslaget. Nylig hadde han intet mindre enn fire assists da Barca vasket Santiago Bernabéu med Real i 2-6 kampen. Hele Materazzia(?) krysser fingrene for at det samme skjer i Roma om noen uker. Kort og godt en fantastisk spiller.
Det er selvfølgelig fristende å vandre i den nederlandske van-der-verdenen, men etter å ha bent the rules med Del Piero, skal jeg holde meg for god til det. Men min spiller på V blir likevel, sånn i skjebnens ironi, en Nederlender. De har jo noen på V. Van der Vaart er en som jeg liker godt. Likevel blir det Jan Vennegoor of Hesselink. Utelukkende på grunn av navnet. Ikke er han spesielt god i verken europeisk, eller for den saks skyld nederlandsk fotball. Egentlig en typisk Celtic spiss, god for ca 0,5 mål i snitt per kamp i den skotske ligaen. Johannes ”Jan” Vennegoor of Hesselink, en av de få som trenger en hel A-4 side for å skrive autografer. Og når Wiki kan fortelle at foreldrene ikke ville velge mellom etternavnene Vennegoor og Hesselink, OG at den engelske oversettelsen av det nederlanske ordet ”of” betyr ”and”, som da betyr at han faktisk heter Johannes Vennegoor OG Hesselink, skjønner alle at han må med på alfabetlaget.
W) George Tawlon Oppong Ousman Weah
Den eneste Afrikaneren som har blitt kåret til årets spiller i verden av FIFA. Dette skjedde tilbake i 1995, da han herjet for A.C. Milan i Italia. Mange spillere på W, men ingen når liksom opp til Weah. Og ettersom han ti år etter han ble verdens beste spiller, stilte opp som presidentkandidat i Liberia, må han med på laget. Ikke mange fotballspillere i verden har tapt et presidentvalg. Jeg har ikke så mange minner fra George Weah selv, men at han var god er hevet over enhver tvil. Han har også brukket nesa til Jorge Costa i spillertunnelen etter en kamp, og alle som kjenner spillestilen til Costa, skjønner at det antakelig var å leke med livet. På toppen av dette ble han også kåret til det tjuende århundrets afrikanske spiller.
En liten note. Velger også å dedikere bokstaven W til Wikipedia.
X) Xavi
Ikke så mange å ta av her, kanskje. Xavi er en, Xisco en annen, Abel Xavier en tredje, dog utelukket av uforståelige grunner i Alfabetlagreglene til Inno. Dermed får jeg unngå å jakte etter kule navn denne gangen, og velge en av de beste midtbanespillerne i verden, Xavi (som jo også har et kult navn, vel og merke). Ok, bending the rules again her, men kjører brasilianske normer for navnet, som da jeg skrev om Evanilson (Inno vrir seg nå, men ettersom han ikke har spesifisert, og siden Xavi har Xavi på drakten, gjemmer jeg meg bak et mangelfullt regelverk). Xavi har spilt nest flest kamper for Barcelona i historien, og alle som husker Euro 2008, vet at han bidrog strekt til Spanias gull, og ble også kåret av UEFA til den beste spilleren i turneringen. Holder huskestue med sin partner-in-crime, Iniesta, både på Barcelona og på det spanske landslaget. Nylig hadde han intet mindre enn fire assists da Barca vasket Santiago Bernabéu med Real i 2-6 kampen. Hele Materazzia(?) krysser fingrene for at det samme skjer i Roma om noen uker. Kort og godt en fantastisk spiller.
12. mai 2009
Alfabetlaget - P, Q, R
P) Andrea Pirlo
Pasningens mester. Andrea ser og utfører det absolutt ingen andre ser eller klarer å utføre. I tillegg til dette gjør han en hver pasning til en nytelse å se på. Estetikk kombinert med presisjon og viktighet. Det mest avgjørende eksempelet er selvfølgelig i semifinalen i VM-06 da han tredde gjennom ballen til Fabio Grosso i det hundreognittende spilleminutt.
Q) Niall Quinn
Han spilte over 200 kamper for både Man City og Sunderland. Han scoret kun på hodet, det føles i hvert fall slik. I tillegg skal han angivelig ha scoret og reddet straffe(fra Dean Saunders) i en kamp mot Derby i en ligakamp i 91. Testimonialkampen som han fikk for sin tid i Sunderland håvet inn 1 million pund som han donerte bort til et veldedig formål. Stor mann!
R) Ronaldo
Dette var en hard nøtt, tenk deg: Ronaldinho, Raul, de Rossi, Radebe, Redondo og Riquelme. Valget falt uansett på Fenomenet, og det var egentlig ganske lett. I sesongen 96/97 skulle Ronaldo ta steget til eliten i europa, Barcelona hadde kjøpt ham. I denne sesongen hadde den norske kanalen supersport(med Thor Eggen som kommentator) rettighetene til la liga. Jeg husker hvordan jeg som 12-åring satt hjemme i stua på lørdagskvelden og så Fenomenet herje vilt med forsvarspillere. Jeg har aldri sett maken til rykk, dragninger, kroppsfinter og vilje som det han presterte den sesongen. Uansett hva slags finte, rykk, dragning eller finte vi prater om så gjorde han det for å komme nærmere målet. Ronaldo var dødelig effektiv i hver bevegelse. I tillegg vet vi jo alt om hvordan han er toppscorer i VM-sammenheng gjennom tidende, men nå scorer han igjen. Ifølge Wiki har han 10 mål på 13 kamper for Corinthians. Får vi se Ronaldo i Sør-Afrika om et år?
Pasningens mester. Andrea ser og utfører det absolutt ingen andre ser eller klarer å utføre. I tillegg til dette gjør han en hver pasning til en nytelse å se på. Estetikk kombinert med presisjon og viktighet. Det mest avgjørende eksempelet er selvfølgelig i semifinalen i VM-06 da han tredde gjennom ballen til Fabio Grosso i det hundreognittende spilleminutt.
Q) Niall Quinn
Han spilte over 200 kamper for både Man City og Sunderland. Han scoret kun på hodet, det føles i hvert fall slik. I tillegg skal han angivelig ha scoret og reddet straffe(fra Dean Saunders) i en kamp mot Derby i en ligakamp i 91. Testimonialkampen som han fikk for sin tid i Sunderland håvet inn 1 million pund som han donerte bort til et veldedig formål. Stor mann!
R) Ronaldo
Dette var en hard nøtt, tenk deg: Ronaldinho, Raul, de Rossi, Radebe, Redondo og Riquelme. Valget falt uansett på Fenomenet, og det var egentlig ganske lett. I sesongen 96/97 skulle Ronaldo ta steget til eliten i europa, Barcelona hadde kjøpt ham. I denne sesongen hadde den norske kanalen supersport(med Thor Eggen som kommentator) rettighetene til la liga. Jeg husker hvordan jeg som 12-åring satt hjemme i stua på lørdagskvelden og så Fenomenet herje vilt med forsvarspillere. Jeg har aldri sett maken til rykk, dragninger, kroppsfinter og vilje som det han presterte den sesongen. Uansett hva slags finte, rykk, dragning eller finte vi prater om så gjorde han det for å komme nærmere målet. Ronaldo var dødelig effektiv i hver bevegelse. I tillegg vet vi jo alt om hvordan han er toppscorer i VM-sammenheng gjennom tidende, men nå scorer han igjen. Ifølge Wiki har han 10 mål på 13 kamper for Corinthians. Får vi se Ronaldo i Sør-Afrika om et år?
Alfabetlaget - M, N, O
M) Diego Armando Maradona
Her bør det være lett å velge, for Maradona var den beste og kanskje den beste til alle tider. Men en annen liten Argentiner ved navn Lionel Messi har entret scenen de siste årene og krever plass på bokstaven M. For ikke å snakke om Materazzi! Og hva med Maldini? MEN, ingen over og ingen ved siden, enda. Maradona var helt sinnsyk og fortsatte å være litt smågal etter at han la opp. Dominerte i fotballverdenen, tatt for doping, tatt for doping enda en gang. Likevel en maestro med ballen. Hadde en religiøs St. Maradona status for en oppvoksende generasjon. Jeg stoler ikke på folk som ikke har hatt en Maradonaplakat på gutterommet. Og for et navn da! Diego Armando Maradona. Stjerne fra fødselen.
N) Hidetoshi Nakata
Jeg vet ikke om vi kommer til å få noen asiatiske representanter hvis ikke jeg benytter meg av bokstaven N. Hidetoshi Nakata, Asias fotballstjerne per excellance. Deltatt i tre VM sluttspill for Japan, vunnet Scudetto med Roma, og han la faktisk opp som 29-åring i 2006. Nakata har fortsatt en høy stjerne i Asia, kanskje kun forbigått av kjedelige Park, men Nakata er jo så mye kulere. Han var faktisk utrolig bra og hadde et meget, meget innlytelsesrikt skuddbein. Hans forkjærlighet for hårsveiser og et jævlig kult navn hjelper han inn på mitt alfabetlag i hvertfall!
O) Ariel Ortega
Jeg minnes i VM 98 da han reiste seg etter å ha filmet i feltet mot Nederland og fått gult kort. Han fyker opp i stort fart og treffer keeper van der Sar i haka som på teatralsk vil faller til jorden som en falleferdig trehytte. Ortega rekker knapt nok opp til van der Sar, men han fikk sitt andre gule på tretten sekunder, og ut måtte han. Som Sør-Amerikanere flest har han vært innom mange klubber. Men jeg husker han først og fremst for sinne klassiske driblinger, og som spiller har han også klart å bli berømt for sine chipper! Ikke verst. Trykk her for fem minutter med chipping og fengende Argentinsk (må man vel formode) pop-musikk. Se på touchen! Han deler fornavn med en kjent havfrue, men denne Ariels liv fremstår mer som en Dizzney produksjon. Ustanselige klubb-bytter og vanskeligheter med å tilpasse seg. Ifølge kilder sliter han nå også med alkoholisme. Likevel, en Argentinsk legende i mine øyne vil han alltid være, og det kan se ut som om Materazzia har en liten forkjærlighet for små Argentinere.
Her bør det være lett å velge, for Maradona var den beste og kanskje den beste til alle tider. Men en annen liten Argentiner ved navn Lionel Messi har entret scenen de siste årene og krever plass på bokstaven M. For ikke å snakke om Materazzi! Og hva med Maldini? MEN, ingen over og ingen ved siden, enda. Maradona var helt sinnsyk og fortsatte å være litt smågal etter at han la opp. Dominerte i fotballverdenen, tatt for doping, tatt for doping enda en gang. Likevel en maestro med ballen. Hadde en religiøs St. Maradona status for en oppvoksende generasjon. Jeg stoler ikke på folk som ikke har hatt en Maradonaplakat på gutterommet. Og for et navn da! Diego Armando Maradona. Stjerne fra fødselen.
N) Hidetoshi Nakata
Jeg vet ikke om vi kommer til å få noen asiatiske representanter hvis ikke jeg benytter meg av bokstaven N. Hidetoshi Nakata, Asias fotballstjerne per excellance. Deltatt i tre VM sluttspill for Japan, vunnet Scudetto med Roma, og han la faktisk opp som 29-åring i 2006. Nakata har fortsatt en høy stjerne i Asia, kanskje kun forbigått av kjedelige Park, men Nakata er jo så mye kulere. Han var faktisk utrolig bra og hadde et meget, meget innlytelsesrikt skuddbein. Hans forkjærlighet for hårsveiser og et jævlig kult navn hjelper han inn på mitt alfabetlag i hvertfall!
O) Ariel Ortega
Jeg minnes i VM 98 da han reiste seg etter å ha filmet i feltet mot Nederland og fått gult kort. Han fyker opp i stort fart og treffer keeper van der Sar i haka som på teatralsk vil faller til jorden som en falleferdig trehytte. Ortega rekker knapt nok opp til van der Sar, men han fikk sitt andre gule på tretten sekunder, og ut måtte han. Som Sør-Amerikanere flest har han vært innom mange klubber. Men jeg husker han først og fremst for sinne klassiske driblinger, og som spiller har han også klart å bli berømt for sine chipper! Ikke verst. Trykk her for fem minutter med chipping og fengende Argentinsk (må man vel formode) pop-musikk. Se på touchen! Han deler fornavn med en kjent havfrue, men denne Ariels liv fremstår mer som en Dizzney produksjon. Ustanselige klubb-bytter og vanskeligheter med å tilpasse seg. Ifølge kilder sliter han nå også med alkoholisme. Likevel, en Argentinsk legende i mine øyne vil han alltid være, og det kan se ut som om Materazzia har en liten forkjærlighet for små Argentinere.
11. mai 2009
Alfabetlaget - G, H, I
G) Marcelo Gallardo
Jeg har en svakhet for argentinske spillere av denne typen. Typen som ligger i mellomrommet og river et lags defensive plan i fillebiter med kjappe rykk,dribleserier og pasninger. Gallardo hadde(og har muligens fremdeles) et fotballgenis blikk og kreativitet. Han sendte pasninger som gjorde at forsvarspillere ønsket de hadde en spade for hånden til å grave seg ned med. I VM-98 spilte han tre kamper, en fra start og to som innbytter, blant annet satte han den fjerde straffen mot England. Han herjet og det er et under at gutten aldri tok steget og etablerte seg. Likefullt lever minnet om han hos meg.
H) Ian Harte
Et selvsagt valg på bokstaven H. Utgjorde den udødelige sidebackduoen til leeds rundt milleniumskiftet sammen med sin onkel, Gary Kelly. Ingen venstreback i Premier League ble fraløpt oftere enn Ian Harte. Titt og ofte måtte Woodgate eller Dominic Matteo ordne opp i problemene han forårsaket. Men det er frisparkene jeg husker. I sin portfolio er det ett som er fantastisk. Jeg husker det vagt, det var tatt fra venstresiden, utenfor sekstenmeteren. Ballen gikk knallhardt mot cornerflagget, touchet flagget før den skrudde tilbake i stadig økende fart og forsvant inn i nettmaskene. Briljant!
I) Filippo Inzaghi
Verdensmester, dobbel Champions League-vinner, to scudettoer og en coppa. Likevel er han ikke en fotballspiller. Han er en målscorer. Jeg tror oppriktig talt ikke han bryr seg veldig om fotball, for Filippo handler det om å score mål. Han hungrer etter det, han sikler etter det, han brenner for det. Og han har, lik Hugh Hefners forhold til jenter, en umettelig sult etter mål. I spillets gang har han et bra rykk, men ingenting kommer opp mot rykket når han skal feire et mål. For en passione.
Jeg har en svakhet for argentinske spillere av denne typen. Typen som ligger i mellomrommet og river et lags defensive plan i fillebiter med kjappe rykk,dribleserier og pasninger. Gallardo hadde(og har muligens fremdeles) et fotballgenis blikk og kreativitet. Han sendte pasninger som gjorde at forsvarspillere ønsket de hadde en spade for hånden til å grave seg ned med. I VM-98 spilte han tre kamper, en fra start og to som innbytter, blant annet satte han den fjerde straffen mot England. Han herjet og det er et under at gutten aldri tok steget og etablerte seg. Likefullt lever minnet om han hos meg.
H) Ian Harte
Et selvsagt valg på bokstaven H. Utgjorde den udødelige sidebackduoen til leeds rundt milleniumskiftet sammen med sin onkel, Gary Kelly. Ingen venstreback i Premier League ble fraløpt oftere enn Ian Harte. Titt og ofte måtte Woodgate eller Dominic Matteo ordne opp i problemene han forårsaket. Men det er frisparkene jeg husker. I sin portfolio er det ett som er fantastisk. Jeg husker det vagt, det var tatt fra venstresiden, utenfor sekstenmeteren. Ballen gikk knallhardt mot cornerflagget, touchet flagget før den skrudde tilbake i stadig økende fart og forsvant inn i nettmaskene. Briljant!
I) Filippo Inzaghi
Verdensmester, dobbel Champions League-vinner, to scudettoer og en coppa. Likevel er han ikke en fotballspiller. Han er en målscorer. Jeg tror oppriktig talt ikke han bryr seg veldig om fotball, for Filippo handler det om å score mål. Han hungrer etter det, han sikler etter det, han brenner for det. Og han har, lik Hugh Hefners forhold til jenter, en umettelig sult etter mål. I spillets gang har han et bra rykk, men ingenting kommer opp mot rykket når han skal feire et mål. For en passione.
10. mai 2009
Alfabetlaget - D, E, F
D) Alessandro Del Piero
”Del” er jo helt klart en del av etternavnet. Derfor må jeg starte min del av alfabetet med en Gud. Har viet sitt liv til sort og hvitt, og har gledet en generasjon av mennesker med sine delikate touch og vakre scoringer. Selv tap-ins ser vakre ut når de blir utført av personifiseringen av nummer 10. Ble lojalt med sitt Juventus ned i Serie B, og er kanskje kun overgått av Zidane på ikonbarometeret i vår tid.
E) Evanilson
Ikke så mange spennende å velge på denne bokstaven E. Eto’o, Eder, Elber og Orlando Engelaar var jeg innom, og Andres Escobar ble for makabert. Godeste Evanilson, navn som en rockestjerne og heftig flittig på høyrebacken til Dortmund, er min spiller på E, utelukkende på grunn av sitt navn. Deler man det opp blir han en svensk tobarnsmor, men dette er en brasilianer på sitt beste. En karriere preget av rare kontrakter og hyppige klubbskifter i hjemlandet etter skader og tiden i Tyskland. "Spiller" fortsatt for America-MG i hjemlandet, men om han spiller forblir usagt.
F) Duncan Ferguson
Ahhh… En herlig spiller. Det første navnet som entret min hjerne på bokstaven F. Det er sikkert mange bedre og mer ordentlige spillere enn Dunc som kunne vært valgt, men jeg trengte ikke tenke mer. Han måtte med på laget. Mannen som har sonet dom i fengsel for nedskalling i en kamp. Mannen som har tatt kvelertak på Steffen Freund. Ifølge Wiki overrasket Dunc to menn da de brøt seg inn hos han. Han fikk tak i den ene som tilbrakte tre dager på sykehus etterpå. I Dundee, Rangers, Everton og Newcastle har han scoret 99 mål på 360 ligakamper. Ikke så bra kanskje, men det var aldri kjedelig da Ferguson var på banen.
”Del” er jo helt klart en del av etternavnet. Derfor må jeg starte min del av alfabetet med en Gud. Har viet sitt liv til sort og hvitt, og har gledet en generasjon av mennesker med sine delikate touch og vakre scoringer. Selv tap-ins ser vakre ut når de blir utført av personifiseringen av nummer 10. Ble lojalt med sitt Juventus ned i Serie B, og er kanskje kun overgått av Zidane på ikonbarometeret i vår tid.
E) Evanilson
Ikke så mange spennende å velge på denne bokstaven E. Eto’o, Eder, Elber og Orlando Engelaar var jeg innom, og Andres Escobar ble for makabert. Godeste Evanilson, navn som en rockestjerne og heftig flittig på høyrebacken til Dortmund, er min spiller på E, utelukkende på grunn av sitt navn. Deler man det opp blir han en svensk tobarnsmor, men dette er en brasilianer på sitt beste. En karriere preget av rare kontrakter og hyppige klubbskifter i hjemlandet etter skader og tiden i Tyskland. "Spiller" fortsatt for America-MG i hjemlandet, men om han spiller forblir usagt.
F) Duncan Ferguson
Ahhh… En herlig spiller. Det første navnet som entret min hjerne på bokstaven F. Det er sikkert mange bedre og mer ordentlige spillere enn Dunc som kunne vært valgt, men jeg trengte ikke tenke mer. Han måtte med på laget. Mannen som har sonet dom i fengsel for nedskalling i en kamp. Mannen som har tatt kvelertak på Steffen Freund. Ifølge Wiki overrasket Dunc to menn da de brøt seg inn hos han. Han fikk tak i den ene som tilbrakte tre dager på sykehus etterpå. I Dundee, Rangers, Everton og Newcastle har han scoret 99 mål på 360 ligakamper. Ikke så bra kanskje, men det var aldri kjedelig da Ferguson var på banen.
9. mai 2009
Jeepers Keepers!
Det er ikke lett å være keeper i tippeligaen for tiden. I hvert fall ser det ikke slik ut. Intet mindre enn fem keepere (Jarsten, Hansen, Larsen, Opdal, Myhre) viste seg fra sin aller verste side i den nåværende og forrige tippeligarunden. Og med den pågående debatten om hvem som skal vokte buret for det norske landslaget er det jo ikke akkurat bra at tre av de fem er nevnt som mulige burvoktere. Tidligere i år har vi sett Lasse Staw på et par bærturer i Tippeligaen og på U21 landslaget, og forrige helg var det Kenneth Høie sin tur til å slippe inn et billig mål mot Vålerenga. Tidligere førstekeeper på landslaget Jon Knudsen har vært høyst ordinær hittil i år, og resten av ligaens keepere har et annet pass enn det norske.
De får i hvert fall fått trening i ”å ta ting på sin kappe”, ”legge seg flate”, ”lære av sine feil”, ”fortsette å tro på egne ferdigheter” og ”stå oppreist når det stormer rundt dem”. Jeg blir litt nervøs på landslagets vegne når Jarstein snakker rolig om egne feil. Han burde knuse dører! Vi trenger guts og vinnerskaller! Andre Hansen fikk inn tre-fire ”jævlig” i sin egen forsvarstale på TV2. Bedre. Thomas Myhre la seg flat (dette har han trening i), kjipt. Han burde skylde på Soma og han som var borti ballen. Jan Kjell Larsen var også rimelig ydmyk, men han hadde liksom ingen å skylde på heller da. Tilgitt.
Keeperne i Norge svinger så mye i prestasjonene at det ikke er noen vits å rangere en gang, men Jarstein er vel den beste, og jeg tror Drillo har bestemt seg. Jarstein står nok mot Makedonia. Jeg håper bare han tar med seg litt av ”Sinna-Jarstein” og legger ”Ydmyk-Jarstein” i garderoben. Vi trenger en autoritær skikkelse bak der.
Men det er hardt å være keeper. En feil kan være lik store konsekvenser for laget. To feil kan være lik en ødelagt VM-kvalikk. Men som alltid liker jeg de som står oppreist i motvind. Derfor: Thomas Myhre for Norge! Eller, hva med en annen vinkling? Ta en som ikke har sluppet inn mål i tippeligaen på evigheter; Øyvind Bolthof. Bolthof for Norge! Eller, hva med å bestikke noen i UDI? Troy Perkins og Sead Ramovic for Norge!
Edit etter å ha sett sporten på TV2: Stryk Bolthof for Norge. Hva skjer med keepere for tiden?
De får i hvert fall fått trening i ”å ta ting på sin kappe”, ”legge seg flate”, ”lære av sine feil”, ”fortsette å tro på egne ferdigheter” og ”stå oppreist når det stormer rundt dem”. Jeg blir litt nervøs på landslagets vegne når Jarstein snakker rolig om egne feil. Han burde knuse dører! Vi trenger guts og vinnerskaller! Andre Hansen fikk inn tre-fire ”jævlig” i sin egen forsvarstale på TV2. Bedre. Thomas Myhre la seg flat (dette har han trening i), kjipt. Han burde skylde på Soma og han som var borti ballen. Jan Kjell Larsen var også rimelig ydmyk, men han hadde liksom ingen å skylde på heller da. Tilgitt.
Keeperne i Norge svinger så mye i prestasjonene at det ikke er noen vits å rangere en gang, men Jarstein er vel den beste, og jeg tror Drillo har bestemt seg. Jarstein står nok mot Makedonia. Jeg håper bare han tar med seg litt av ”Sinna-Jarstein” og legger ”Ydmyk-Jarstein” i garderoben. Vi trenger en autoritær skikkelse bak der.
Men det er hardt å være keeper. En feil kan være lik store konsekvenser for laget. To feil kan være lik en ødelagt VM-kvalikk. Men som alltid liker jeg de som står oppreist i motvind. Derfor: Thomas Myhre for Norge! Eller, hva med en annen vinkling? Ta en som ikke har sluppet inn mål i tippeligaen på evigheter; Øyvind Bolthof. Bolthof for Norge! Eller, hva med å bestikke noen i UDI? Troy Perkins og Sead Ramovic for Norge!
Edit etter å ha sett sporten på TV2: Stryk Bolthof for Norge. Hva skjer med keepere for tiden?
7. mai 2009
Spillerkjøp: Flaks eller feeling?
Hva skal egentlig til for at en ny spiller skal slå til i en klubb? Og hvorfor slår noen til og andre ikke? La oss ta et lite dykk i historien. Wiki er min trofaste kilde, og ingenting kan garanteres, men noenlunde riktig skal det da være!
Dimitar Berbatov hadde effektivt 0,44 mål i snitt per kamp i hans tid i Leverkusen. Han landet på 0,38 i snitt for Tottenham, hvor han ble hyllet som en stor hit. I Man Utd har han til nå (etter 29 kamper) et snitt på 0,31 per kamp, fattige 0,07 mål per kamp mindre enn han hadde i Tottenham. Likevel blir han portrettert som en liten fiasko. Og da er spørsmålet; vet ikke Alex Ferguson hva han har kjøpt? En nedgang på 0,07 mål per kamp kan vel ikke akkurat sies å være utrolig i dagens fotball. Klart man kan forvente at spillere av den ypperste kvalitet skal øke sin frekvens på et bedre lag, men Berbatov har ikke snittet 0,5 mål per kamp siden tiden i CSKA Sofia, og historisk sett har snittet hans gått ned etter alle overganger.
Fernando Torres er et eksempel på en spiller som øket sitt snitt etter en overgang. Han gikk fra 91 mål på 243 kamper som gir et snitt på 0,37 mål per kamp i Atlético Madrid, til 37 mål på 54 kamper (wiki) som gir et snitt på utrolige 0,68 mål per kamp i Liverpooltrøya.
Og for å sammenligne med andre storscorere. Andy Cole hadde 0,45 i snitt i hele sin karriere, men i tiden i Newcastle og Man Utd snittet han 0,55 mål per kamp. Alan Shearer hadde jevnt 0,5 mål per kamp i hele sin karriere, og 0,58 i snitt per kamp i tiden i Blackburn og Newcastle. Ronaldo (han litt lubne) har smått utrolige 256 mål på 336 kamper i karrieren som gir fantastiske 0,76 i snitt per kamp!
Det er selvfølgelig utrolig mye som ligger bak et spillerkjøp ved siden av mål. Assist, spilletype, spillerforståelse og managerens feeling er også viktige ting som spiller inn. Men at man trenger flaks for at spillere skal slå til, er vel hevet over enhver tvil. Southampton er for eksempel en klubb man ikke bør kjøpe spisser fra. De cashet inn herlige 7,5 millioner pund på Kevin Davies i sin tid og han scoret 1 mål på 24 kamper for Blackburn i løpet av to år! Deretter dro de i land 6,5 milloner pund for James Beattie som scoret 13 mål på 76 kamper for Everton.
Konklusjonen er at det er lite som skiller en manager fra å bli genierklært for sine kjøp til at han blir ledd av for bomkjøp av en annen verden. Til og med Alex Ferguson gjør grove bommerter i blant. Vi husker vel alle Massimo Taibi, 4,4 millioner pund fra Venezia. Fikk fire kamper før han ble økset etter denne herlige tabben (TRYKK HER FOR LINK). Uansett hva man kjøper vet man ikke hva man får. Utrolige mål i en klubb kan bli uttallige bomskudd i den neste. En som sliter benk i en klubb kan bli årets spiller i den neste. Det som er sikkert er at navn og prislapp ikke garanterer suksess. Jeg trenger vel ikke en gang nevne Robbie Keane i denne sammenhengen!
Men noen overganger lukter det svidd av, og hyggelig for oss sørlendinger er det at Start ser ut til å ha truffet blink med Christian Bolaños. De er nok antakelig ikke like heldige neste gang.
Dimitar Berbatov hadde effektivt 0,44 mål i snitt per kamp i hans tid i Leverkusen. Han landet på 0,38 i snitt for Tottenham, hvor han ble hyllet som en stor hit. I Man Utd har han til nå (etter 29 kamper) et snitt på 0,31 per kamp, fattige 0,07 mål per kamp mindre enn han hadde i Tottenham. Likevel blir han portrettert som en liten fiasko. Og da er spørsmålet; vet ikke Alex Ferguson hva han har kjøpt? En nedgang på 0,07 mål per kamp kan vel ikke akkurat sies å være utrolig i dagens fotball. Klart man kan forvente at spillere av den ypperste kvalitet skal øke sin frekvens på et bedre lag, men Berbatov har ikke snittet 0,5 mål per kamp siden tiden i CSKA Sofia, og historisk sett har snittet hans gått ned etter alle overganger.
Fernando Torres er et eksempel på en spiller som øket sitt snitt etter en overgang. Han gikk fra 91 mål på 243 kamper som gir et snitt på 0,37 mål per kamp i Atlético Madrid, til 37 mål på 54 kamper (wiki) som gir et snitt på utrolige 0,68 mål per kamp i Liverpooltrøya.
Og for å sammenligne med andre storscorere. Andy Cole hadde 0,45 i snitt i hele sin karriere, men i tiden i Newcastle og Man Utd snittet han 0,55 mål per kamp. Alan Shearer hadde jevnt 0,5 mål per kamp i hele sin karriere, og 0,58 i snitt per kamp i tiden i Blackburn og Newcastle. Ronaldo (han litt lubne) har smått utrolige 256 mål på 336 kamper i karrieren som gir fantastiske 0,76 i snitt per kamp!
Det er selvfølgelig utrolig mye som ligger bak et spillerkjøp ved siden av mål. Assist, spilletype, spillerforståelse og managerens feeling er også viktige ting som spiller inn. Men at man trenger flaks for at spillere skal slå til, er vel hevet over enhver tvil. Southampton er for eksempel en klubb man ikke bør kjøpe spisser fra. De cashet inn herlige 7,5 millioner pund på Kevin Davies i sin tid og han scoret 1 mål på 24 kamper for Blackburn i løpet av to år! Deretter dro de i land 6,5 milloner pund for James Beattie som scoret 13 mål på 76 kamper for Everton.
Konklusjonen er at det er lite som skiller en manager fra å bli genierklært for sine kjøp til at han blir ledd av for bomkjøp av en annen verden. Til og med Alex Ferguson gjør grove bommerter i blant. Vi husker vel alle Massimo Taibi, 4,4 millioner pund fra Venezia. Fikk fire kamper før han ble økset etter denne herlige tabben (TRYKK HER FOR LINK). Uansett hva man kjøper vet man ikke hva man får. Utrolige mål i en klubb kan bli uttallige bomskudd i den neste. En som sliter benk i en klubb kan bli årets spiller i den neste. Det som er sikkert er at navn og prislapp ikke garanterer suksess. Jeg trenger vel ikke en gang nevne Robbie Keane i denne sammenhengen!
Men noen overganger lukter det svidd av, og hyggelig for oss sørlendinger er det at Start ser ut til å ha truffet blink med Christian Bolaños. De er nok antakelig ikke like heldige neste gang.
4. mai 2009
De gule skinte i sola på Ullevaal
Hepp!
Årets første tippeligakamp ble beskuet live i går, søndag, på vår nasjonalarena Ullevaal Stadion. Lagene var Vålerenga og Start. Av min gode kamerat og andrekeeper på Start fikk jeg en billett i gave og ble plassert bokstavelig talt midt i "Mini-Klanen", som er engas yngre fanskarealibi. Etter ti minutter med "unnskyld, jeg vet at pølse er digg, men du kan ikke stå der, jeg ser ikke noe", måtte jeg flytte meg litt vekk fra den kioskvarehungrige yngre generasjon. Dette var min første enga kamp siden kvartfinalen i Cupvinnercupen 1998 mot Chelsea, og jeg kan ikke uttale meg på generelt grunnlag, men kanskje bør det at kiosken lokket mer enn spillet på banen, tas som et tegn for et planløst Vålerenga. Dog jeg kan jo ikke garantere at "Mini-Klanen" ville byttet pølser og brus mot et 5-0 resultat mot Myggen og co, eller Bolaños og co burde det være.
Jeg skylder kanskje min gode venn Tommy en unnskyldning. Fordi Start spiller da alldeles ikke som en nedrykkskandidat. Ublygt tippet av meg selv til en beskjeden sisteplass i årets serie. Jeg har lovet å spise mine ord hvis de ikke rykker ned, og jeg står ved det, kom november. Gårsdagens kamp var morsom! 2-3 til slutt, scoring på overtid, Hæstads første mål i tippeligaen (og han jublet ikke! Bra! Fotball er følelser), en keepertabbe, horribelt markeringsspill og en Sør Amerikaner vi ønsker hjertelig velkommen til landets fotballserie. Starts dynamiske trio Bolaños, Fevang og Hulsker fortsetter å terrorisere motstandernes forsvar, og det gleder selvfølgelig en sørlending!
Christian Bolaños. For en spiller. Som sendt fra oven kommer han til det kalde nord for å ta over etter Alanzinho som sliter benk i Trabzonspor. Hvordan OB ikke fant bruk for denne spilleren, er for meg en av årets største gåter. Spillerimport av ypperste merke, og han viser det i hver kamp. Alle husker vi målet mot Tromsø. Vakkert!
Og for Martin Andresen sin del, håper jeg han straks klarer å overføre litt vinnermentalitet fra sitt eget reportoar til sine spillere. For de har jo så mye spennende å komme med! Moa, Fredhiem Holm, Dawda Leigh, Fellah og Singh kunne selv Molde og Rosenborg hatt glede av. Jeg har vært en hard kritiker av Andresen tidligere, men nå, når han står oppreist i motvind og kjemper for tilværelsen, viser han seg som den kapteinen han er. Håper han ikke gir seg. Håper han står løpet ut. Håper han kjøper nye forsvarsspillere.
En siste bemerkning. Da "Vålerenga Kjerke" ble sunget før kamp resulterte det i tre minutter permanent gåsehud. For en sang! Et lag med en slik sang fortjener at mer enn drøyt elleve tusen synger den på en glissen nasjonalarena.
Årets første tippeligakamp ble beskuet live i går, søndag, på vår nasjonalarena Ullevaal Stadion. Lagene var Vålerenga og Start. Av min gode kamerat og andrekeeper på Start fikk jeg en billett i gave og ble plassert bokstavelig talt midt i "Mini-Klanen", som er engas yngre fanskarealibi. Etter ti minutter med "unnskyld, jeg vet at pølse er digg, men du kan ikke stå der, jeg ser ikke noe", måtte jeg flytte meg litt vekk fra den kioskvarehungrige yngre generasjon. Dette var min første enga kamp siden kvartfinalen i Cupvinnercupen 1998 mot Chelsea, og jeg kan ikke uttale meg på generelt grunnlag, men kanskje bør det at kiosken lokket mer enn spillet på banen, tas som et tegn for et planløst Vålerenga. Dog jeg kan jo ikke garantere at "Mini-Klanen" ville byttet pølser og brus mot et 5-0 resultat mot Myggen og co, eller Bolaños og co burde det være.
Jeg skylder kanskje min gode venn Tommy en unnskyldning. Fordi Start spiller da alldeles ikke som en nedrykkskandidat. Ublygt tippet av meg selv til en beskjeden sisteplass i årets serie. Jeg har lovet å spise mine ord hvis de ikke rykker ned, og jeg står ved det, kom november. Gårsdagens kamp var morsom! 2-3 til slutt, scoring på overtid, Hæstads første mål i tippeligaen (og han jublet ikke! Bra! Fotball er følelser), en keepertabbe, horribelt markeringsspill og en Sør Amerikaner vi ønsker hjertelig velkommen til landets fotballserie. Starts dynamiske trio Bolaños, Fevang og Hulsker fortsetter å terrorisere motstandernes forsvar, og det gleder selvfølgelig en sørlending!
Christian Bolaños. For en spiller. Som sendt fra oven kommer han til det kalde nord for å ta over etter Alanzinho som sliter benk i Trabzonspor. Hvordan OB ikke fant bruk for denne spilleren, er for meg en av årets største gåter. Spillerimport av ypperste merke, og han viser det i hver kamp. Alle husker vi målet mot Tromsø. Vakkert!
Og for Martin Andresen sin del, håper jeg han straks klarer å overføre litt vinnermentalitet fra sitt eget reportoar til sine spillere. For de har jo så mye spennende å komme med! Moa, Fredhiem Holm, Dawda Leigh, Fellah og Singh kunne selv Molde og Rosenborg hatt glede av. Jeg har vært en hard kritiker av Andresen tidligere, men nå, når han står oppreist i motvind og kjemper for tilværelsen, viser han seg som den kapteinen han er. Håper han ikke gir seg. Håper han står løpet ut. Håper han kjøper nye forsvarsspillere.
En siste bemerkning. Da "Vålerenga Kjerke" ble sunget før kamp resulterte det i tre minutter permanent gåsehud. For en sang! Et lag med en slik sang fortjener at mer enn drøyt elleve tusen synger den på en glissen nasjonalarena.
3. mai 2009
Arshavin vs Pavlyuchenko
For noen år siden gikk jeg på folkehøgskole sammen med ei russisk jente. Hun forklarte meg at russisk mentalitet var å lide for noe større.
Noen år har gått og i høst dukket Roman Pavlyuchenko opp i engelsk Premier League og Tottenham Hotspurs. "I trained like never in my life before. The weights started to get to me, and I stopped and said to the trainer, 'I can't do this'. That's how they work - I'm shocked. I thought it would be a lot easier."
Jeg ble ganske sjokkert, og tenkte at dette er den nye generasjon russere tilhørende det priviligerte samfunnslag. De som har penger til oppover ørene og aldri har trengt å slite for noe i sitt liv.
Så gikk det fem måneder og Arshavin ble hentet til Arsenal i samme liga. Hva skjedde der? "(...)it seemed less difficult on TV. Only now do I understand how dynamic and hard the football is here. But nothing was easy and immediate for me. Arsenal is no exception. So I need patience and hard work now."
Mens den ene stjerna ville stoppe å trene, sier den andre at han må stå på for å klare det. Det er vel ingen tvil hva slags mentalitet som gagner deg i lengden som fotballspiller. Det er vel heller ingen tvil hvilken klubb som har gjort det beste kjøpet.
Den russiske mentaliteten lever kanskje fremdeles, hos noen.
Ellers har Roman klagd på damene, maten og alt annet i England. Han har heller ikke lært seg ei glose engelsk til nå. Litt respekt for sine supportere er det lov å ha. Arshavin derimot lot seg intervjue uten tolk og på engelsk etter 10 uker i Arsenal.
Edit en liten time etterpå: Jeg glemte egentlig hva som fikk meg til å blogge om Arshavin. Det var oppførselen hans i går. Han gikk overende i en duell og forklarte dommeren at det ikke var straffe. Dommeren dømte straffe og Bendtner scoret. Feiret Arshavin? Nei, han gikk rolig mot midten uten å løfte armene eller å smile.
Noen år har gått og i høst dukket Roman Pavlyuchenko opp i engelsk Premier League og Tottenham Hotspurs. "I trained like never in my life before. The weights started to get to me, and I stopped and said to the trainer, 'I can't do this'. That's how they work - I'm shocked. I thought it would be a lot easier."
Jeg ble ganske sjokkert, og tenkte at dette er den nye generasjon russere tilhørende det priviligerte samfunnslag. De som har penger til oppover ørene og aldri har trengt å slite for noe i sitt liv.
Så gikk det fem måneder og Arshavin ble hentet til Arsenal i samme liga. Hva skjedde der? "(...)it seemed less difficult on TV. Only now do I understand how dynamic and hard the football is here. But nothing was easy and immediate for me. Arsenal is no exception. So I need patience and hard work now."
Mens den ene stjerna ville stoppe å trene, sier den andre at han må stå på for å klare det. Det er vel ingen tvil hva slags mentalitet som gagner deg i lengden som fotballspiller. Det er vel heller ingen tvil hvilken klubb som har gjort det beste kjøpet.
Den russiske mentaliteten lever kanskje fremdeles, hos noen.
Ellers har Roman klagd på damene, maten og alt annet i England. Han har heller ikke lært seg ei glose engelsk til nå. Litt respekt for sine supportere er det lov å ha. Arshavin derimot lot seg intervjue uten tolk og på engelsk etter 10 uker i Arsenal.
Edit en liten time etterpå: Jeg glemte egentlig hva som fikk meg til å blogge om Arshavin. Det var oppførselen hans i går. Han gikk overende i en duell og forklarte dommeren at det ikke var straffe. Dommeren dømte straffe og Bendtner scoret. Feiret Arshavin? Nei, han gikk rolig mot midten uten å løfte armene eller å smile.
Abonner på:
Innlegg (Atom)