28. des. 2009

Halvveis, men ingen tittelkandidat...

Da er vi praktisk talt halvveis i Premier League-sesongen. Før sesongen var de fleste enige om at det sto mellom Chelsea, Liverpool eller Manchester United. Undertegnede selv var overbevist om dette og tippet Chelsea som mester. Etter halv sesong ser det bra ut for Chelsea, men det så bedre ut for fem kamper siden. Akkurat det er gjennomgangsmelodien for denne sesongen, det skifter hele tiden. Chelsea stormet ufortrødent frem, før de gikk på et par smeller. Da tvilte mange, men så fikset Carlo opp i rotet og de var tilbake i det riktige sporet. Men nå har det kun vært en seier på de fem siste kampene og forspranget på Man Utd er krympet til 3 poeng. Ancelotti hevder Chelsea har mistet selvtillit, og Rooney er i gigaform(i hvert fall for en kamp). Chelsea har allerede tapt like mange som andreplassen, Liverpool, gjorde i fjor. Man Utd har tapt en mer enn de gjorde i fjor da de vant ligaen, mens Liverpool så langt har tapt over tre ganger så mange kamper som i fjor. Arsenal har som vanlig vinglet fra å være verdens beste til å ikke prestere.

Midt i romjula er det ingen som peker seg ut som tittelkandidater. Det er som om ingen ønsker å være tittelkandidater.

Kamper
Poeng
Chelsea
19
42
Man Utd
19
40
Arsenal
18
38
Aston Villa
19
35
Tottenham
19
34
Man City
18
32
L'pool
19
30

Konklusjonen er vel at det er jevnt og alt avgjør, eller ingenting avgjør. Det virker nesten som det. Å høre eksperter som sier "dette er en skjebnekamp for Arsenal, om de skal henge med i tittelkampen", er ikke uvanlig. Så taper de den kampen. Neste serierunde taper resten av lagene poeng, og Arsenal vinner igjen. De er med i tittelkampen på nytt. Vakkert.

Så får vi se da, spiller Fabregas neste kamp? Det vil i så fall være avgjørende for Arsenals tittelsjanser. Klarer Chelsea seg uten Essien lenge? Eller uten Drogba, Essien, Kalou og Mikel under African Nations?

Akkurat det siste kan nok være avgjørende for Chelsea, men jeg tror det er blitt lagt for stor vekt på dette punktet. I kampene Chelsea spiller under mesterskapet er motstanderne Hull(B), Sunderland(H), Birmingham(H) og Burnley(B). Selvfølgelig skal man ikke kimse av Hull og Burnley på bortebane, likevel skal det være mulig å ikke avgi for mange poeng i denne perioden.

Med andre ord ser jeg frem til slutten på årets sesong, som sålangt er en av de mest uforutsigbare på lenge. Både når man ser på topp og bunn. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Mandagsspalten #4

Ukens sekser:
Ajax slo et amatørlag 14-1 i den nederlandske cupen. Overgangsryktekongen Luis Suárez scoret hele seks ganger mot laget, se her: Link.

Ukens mest besluttsomme:
Steven Gerrard(eller Stevie G blant venner) stormet inn i feltet med besluttsomheten, viljen og tøffheten til C-Ron og stanget inn en etterlengtet scoring og ledelse for Liverpool. Se her, Link.

Ukens scoring: 
Arsenal og Cescs andre mål mot Villa var en nytelse, men for en pasning Milner i forkant. Han sov nok dårlig i natt.

Ukens Bellamy-sitat:
Om hans 12 år gamle sønn: Does he think I'm better than Robinho? Probably not. Because Robinho will do a couple of step overs and a couple of tricks and my son would appreciate that more than me tracking back and doing the dirty work, sitert i Mirror. (Jeg vet ikke hva som er det største sjokket her, at Bellamy(30) har en tolv år gammel sønn eller at sønnen til Bellamy foretrekker glamour fremfor bryggesjauing?).

21. des. 2009

Mandagsspalten #3

Ukens trippel:
Mike Dean krevde at Frank Lampard måtte ta straffesparket hele tre ganger mot West-Ham, Frank scoret alle tre gangene. Det ble likevel 1-1. (Trykk for video).

Ukens comeback:
Nå tøyer jeg strikken for comeback-definisjonen litt her, men for min egen del er dette Flachi sitt comeback. Flachi hadde i vår et kort opphold hos Empoli etter sin 16 måneder lange suspensjon fra sporten grunnet kokainbruk. Nå er han kommet seg til Brescia. Før kokaindommen scoret han mål som dette(trykk) og dette(trykk) for Sampdoria. Nå er han 34 år, men mål kan han fremdeles score. I helga scoret han dette målet for Brescia:



Ukens Moses:
19 år gamle Victor Moses følger i Flachis fotspor med en herlig utlikning mot Barnsley. Cirka 2.20 uti denne: Trykk her.

Ukens 16-åring:
Igjen stikker Romelu Lukaku avgårde med denne prisen. To mål i midtuka mot Ajax er imponerende: Trykk her og her.

Ukens mål:
Gonzalo Higuaín setter Real Madrids fjerde og hans andre for dagen med denne lekre scoringen:

14. des. 2009

Mandagsspalten #2

Ukens Lehmann
På onsdag tok han seg en urineringspause under CL-kampen mot Unirea Urziceni. Han satte seg ned bak reklameskiltene under et Stuttgart-angrep. På søndag spilte Stuttgart mot Mainz, selvfølgelig kommer Jens Lehmann i søkelyset igjen. Denne gangen dyttet han en motspiller samtidig som han sto med sin fot oppå motspillerens. Hele seansen kan sees her: LINK( http://videos.sapo.pt/0mm3C6fgGcy3K0hzqUQ7 )

Ukens16-åring
Romelu Lukaku scoret igjen for Anderlecht, hans niende for sesongen!

Ukens 16-åring 2
Iker Muniain hadde to målgivende pasninger i Athletic Bilbaos 2-1 seier over Real Zaragosa. Se dem her: LINK ( http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4185411/ )

Ukens ”norske” kamp
Borussia M’gladbach vs Hannover høres kanskje ikke ut som et veldig norsk oppgjør, men i denne kampen som endte 5-3 til gladbach scoret de tidligere tippeligaspillerne Didier Konan Ya og legenden Rob Friend. Se sammendrag her: LINK ( http://videos.sapo.pt/fcdAjelB8tein6uTu6rh )

Ukens Balotelli
Først hælsparket han ballen til rette for Eto'o, så kylte han ballen inn i mål fra frispark med pur kraft og litt dårlig keeperspill (http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4155386/ ). I mellomtiden hadde han selvfølgelig fått gult kort…

Ukens ekstraomganger
Leeds-Kettering, omkamp i FA-cupen. Etter full tid sto det 1-1, etter ekstraomganger sto det 5-1. I neste runde møter Leeds et lag fra Greater Manchester på Old Trafford.(http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4154540/ )

Ukens keepere
Både Sinan Bolat og Hans Joerg Butt scoret...

Ukens hissige
Esequiel Lavezzi. Massimiliano Allegri gav ballen et lite tupp for å spare noen sekunder, det likte ikke Lavezzi og ga ballen et realt tupp i retning Allegri. http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4189916/

Ukens gulrøtter
Karagounis fikk nok til fem om dagen av Iraklis-supporterne. http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4190394/

13. des. 2009

Tyskland vs Italia

Tittelen henspiller ikke til et eventuelt møte mellom landene i sommerens kommende verdensmesterskap, men til kampen dem i mellom på UEFA-coefficientrankingen.

Gjennom en del sesonger har vi forsont oss med at England, Spania og Italia har 4 plasser i Champions League(CL), medregnet kvalifisering. I år har Tyskland, Frankrike og Russland 3 lag med. Det som styrer hvor mange lag hver nasjon har med i europacupspill er UEFA-coefficienten. Den består av et poengsystem som ser på lagene, fra hver nasjon, sin prestasjon i Europa de seneste 5 sesongene.

Beregningen av UEFA-coefficienten er selvfølgelig deilig komplisert, som seg hør og bør. Kort fortalt går det ut på at klubbene får poeng for seirer og uavgjort i enkeltkamper, samt hvor langt de når i hver turnering(Champions League og Europa League(Uefa Cup)). Dette divideres på antall kamper som er spilt og antall lag en nasjon stiller med i Europa. Hvilket igjen betyr at det er mulig med klassereiser, som vi jo alle liker!

Ettersom Italia har gjort det temmelig dårlig ute i Europa de seneste sesongen kan denne firelagskonstellasjonen endre seg snart, jeg understreker kan. Den kan endre seg til sommeren, eller i løpet av en treårsperiode. Eller ikke i det hele tatt. Alt avhenger av Italias prestasjoner kontra Tysklands i første omgang (dårlig metafor, ettersom det er hele kamper som ligger til grunn for poengberegningene og ikke førsteomganger).

Foran årets sesong var beregningen de to landene i mellom slik:

04/05
05/06
06/07
07/08
08/09
SUM
Italia
14.000
15.357
11.928
10.250
11.375
62.910
Tyskland
10.571
10.437
9.500
13.500
12.687
56.695

Om vi fjerner poengene for 04/05-sesongen ender vi opp med denne summen:

Italia
48.910
Tyskland
46.124

Differansen foran denne sesongen, om vi tar bort 04/05-sesongen, var altså på 2.786 poeng. Om vi ser på de to seneste sesongene, har Tyskland har tatt 4.562 poeng mer enn Italia. Om dette fortsetter vil vi se 4 lag fra Tyskland fra og med 11/12-sesongen i CL.

Italienske lag har gjennom en årrekke nedprioritert Uefa-cupen og har hovedsaklig levd på topp 3 i UEFA-coefficienten grunnet topplagenes prestasjoner i CL. Da disse lagene har slitt i CL gjennom noen sesonger har Tyskland nærmet seg. I år kan det se ut som Italienske lag prioriterer den nyoppstartede Europa League(EL) noe høyere enn den gamle UEFA-cupen. UEFA-cup/EL-kamper teller like mye på coefficienten som CL-kamper. Hvilket betyr at i forhold til landets plassering på UEFA-coefficienten er det viktig for klubbene å prioritere EL også.

Foreløpig denne sesongen har Italia tatt denne trusselen på alvor, og så langt har Italia 12.000 og Tyskland 11.583. Det er fremdeles en halv sesong igjen og mye kan skje. Jeg ser ikke konturene av store endringer til sommeren, men fremtiden vil vise hva vi har i vente.

7. des. 2009

Mandagsspalten

Da er vi igang med en ny og forhåpentligvis tilbakevendende spalte på mandager. I denne spalten vil vi oppsummere uken som har gått.

Ukens mest lavpannede oppførsel
Mario Balotelli og Momo Sissoko. Felipe Melo smeller albuen i brystet på Balotelli, Balotelli ramler som en sekk ved i bakken og holder seg til ansiktet. Det blir tumulter. Chivu og Sissoko går hode til hode og Sissoko faller ned i bakken med ansiktskade han også. Se og le: http://www.youtube.com/watch?v=LuPc8uEa_nE

Ukens Chris the Misses
Cesc Fabregas, Jermain Defoe, Aruna Dindane og Frank Lampard. Fire straffebom i en Premier League-runde. Kan det være rekord?

Ukens Banner
‘Don’t kid yourself Balotelli, you’d annoy us even if you were white.’

Ukens mest velkledde
Materazzia-favoritt David Beckham under VM-trekningen.

Ukens syvsover
Wayne Rooney gjorde som Kenny Koevermans, sov over VM-trekningen.

3. des. 2009

En managers bekjennelser

Hvert år på denne tiden, da eksamenstida er ferdig, begynner jeg på kjøret igjen. Managerkjøret. I de tidlige tenårene foregikk det hele tiden, et dusin år senere går det litt mer i baner. Men suget etter å føre en klubb til nye høyder er der fremdeles, og med jevne mellomrom blir suget tilfredstilt.

Jeg snakker selvfølgelig om Championship Manager(CM), eller Football Manager(FM) i senere tid. Dette fantastiske spillet som har slukt uendelig mye tid av min tilværelse, de siste årene er det heldigvis blitt mindre tid enn da jeg var yngre. Likevel, en gang Manager, alltid Manager!

Etter å ha spilt 13(eller 14?) utgaver av spillet har jeg lagret ekstremt mye nostalgi og minner knyttet til denne spillserien, noe jeg vet at jeg ikke er alene om. Nå skal jeg ta for meg de fem mest minneverdige spillere under min managerkarriere, uten hensyn til rekkefølgen.

Brian Laudrup, CM 96/97

Jeg hadde Brian Laudrup på vingen i Newcastle. I et system bestående av 3 stoppere, 2 sentrale midtbanespillere, 2 offensive vinger og 3 spisser briljerte Laudrup ute på kanten. 112 assists den ene sesongen, senere har ingen klart å komme med en lignende statistikk under mine vinger.

Fabio Bazzani, FM 2006

Personlig er jeg sikker på at mitt kjøp av Bazzani til Tottenham i 2005 gjorde at Levy så behovet for en stor og sterk teknisk spiss og gikk til innkjøp av Berbatov året etter. Bazzani herjet på spurslaget mitt som targetman i tospann med Defoe. Det fantes ikke en PL-stopper som tok fra Bazzani ballen den sesongen, og med omtrent like mange mål som assist er han en av de mest minneverdige spillere jeg har hatt gleden av å ha.

Maxim Tsigalko, CM 01/02

Etter en førstesesong på benken, med noen innhopp av og til, var 2002/2003 sesongen skrevet i Tsigalkos navn. Som manager for Real Madrid bestemte jeg meg sommeren 2002 for å bygge laget mitt rundt denne unge spissen som hadde vist en utrolig teft for mål de gangene jeg gav ham sjansen. Hviterusseren med det flotte navnet banket inn mål gjennom hele sesongen og endte opp med smått utrolige 86 mål for de kongelige. Jeg savner deg, Maxim!

Danny Haynes, FM 2008

07/08 sesongen var sesongen som supportere av Leeds aldri glemmer. Vi hadde rykket ned til tredje øverste nivå i England og startet med minus femten poeng. Den ultimate managerutfordringen. Fryktløs som jeg er, tok jeg over Leeds og gledet meg til å komme i null poeng. På en sesongs lån fra Ipswich kom Danny Haynes, en kjapp ung spiss. Da sesongen var over hadde Leeds rykket opp og Danny Haynes hadde puttet 52 mål i nota. Jeg fikk ikke kjøpt Haynes fra Ipswich før jeg var kommet meg opp til Premier League, der var han hos meg en sesong før jeg solgte han videre, og kjøpte han tilbake en sesong etter det igjen... Jeg kunne aldri gi helt slipp på deg, Danny!

Andrei Arshavin, FM 2008

På samme savegame, som beskrevet over, kjøpte jeg Arshavin til Leeds under min første sesong i Premier League. Arshavin ble stilt opp som offensiv midtbane bak en spiss. Resten av systemet var preget av taklingsterke bryggesjauere som ikke fikk noen offensive oppgaver. Jeg lå i bunnen av tabellen hele året. Men, da jeg trengte poengene som mest dukket Arshavin opp. Enten dro han av en eller to mann før han sendte vakre gjennombruddspasninger videre, eller så dro han av en eller to mann før han banket ballen inn fra 16 meters hold. Arshavin var ene og alene hovedgrunnen til at jeg overlevde. Da jeg i siste kamp møtte Chelsea på bortebane og måtte vinne, var det selvfølgelig Arshavin som tok kampen. Og russere, de kan overleve!

Jeg kunne helt sikkert skrevet om så mange flere, disse var de fem første jeg kom på. Del gjerne dine historier i kommentarfeltet.

1. des. 2009

Rosenborgs trenerjakt

Jan Jönsson
Janne er min absolutte heteste kandidat til å ta over RBK. Jeg tror at selv om han ikke vil si det offentlig, er han nok interessert i en overgang til seriemesterne. Nå som jobben som norsk landslagstrener gikk i vasken for de kommende årene, vil han vanskelig kunne fristes vekk fra RBK bortsett fra kanskje til FCK når Ståle vender hjem. Og kanskje godeste Jönsson ser på dette som en mulig fremtid dersom han tar noen år til i Stabæk. Likevel må det jo friste med den stallen RBK har, CL spill til høsten og penger til å handle for. I tillegg til at han selv sikkert blir den best betalte treneren i Norge. Spillestilmessig er han nok nærmere Eggen enn Hamrén, og vil nok være en intern favoritt hos ”den gamle RBK-skolen”, da han står for offensiv og leken angrepsfotball.

Trond Sollied
Evig aktuelle Trond Sollied har ikke skrevet under for Ankaragücü og er for tiden ledig på markedet. Han har vært i RBK før og levert varene. Samtidig tenker jeg at en med hans CV heller vil jobbe i Europa enn å reise tilbake i Norge. Og dersom han gjør en fantastisk første sesong i RBK vil vel spekulasjonene igjen ta av på Lerkendal og jeg tror at Hoftun og co for alt i verden vil unngå en ny Hamrén/Hareide situasjon. I tillegg har han vel et ganske unorsk lønnskrav.

Stuart Baxter
Det spørs om han kommer til å forlate Finland da han har kontrakt frem til 2012. Men samtidig vil han nok la seg friste av ambisiøse Rosenborg. I forhold til hans kandidatur var han også på blokka i 2007 før Rosenborg ansatte Hamrén, og det har sikkert vært noen uformelle samtaler der før, om enn ikke over en kaffekopp. Jeg er ikke helt kjent med hans filosofi, men tror at han ikke han er den heteste kandidaten for et RBK på jakt etter stabilitet og kontinuitet.

Kjetil Rekdal
Mitt absolutte førstevalg hvis jeg kunne velge ut fra hva som vil bli morsomst i årene som kommer. En vinnermentalitet få i Norge innehar, og begynner også å få såpass mye erfaring som trener at han kanskje fortjener et topplag å bryne seg på. Ser også for meg at Rekdal vil signere for x antall år og legge en god slagplan for hva som skal oppnås i løpet av den tiden. Han har dessverre en tendens til å handle relativt mye og i Vålerenga var han nesten Norges svar på Harry Redknapp. Og det spørs om Hoftun klarer å holde han i tøylene. Samtidig lukter det litt kulturkrasj mellom sindige Hoftun og crazy Rekdal. Uansett hadde dette blitt utrolig morsomt!

Ole Gunnar Solskjær
Det hadde jo vært en fantastisk situasjon og fått ”20 Legend” som trener for Norges beste lag. Tviler på at han vil forlate Man Utd så lenge Ferguson er der, men det er uansett en meget interessant tanke. Og det hadde jo blitt morsomme oppgjør mot Molde. Spørs om han er interessert i å komme hjem til Norge i det hele tatt. Og det spørs om Rosenborg vil satse på en uerfaren trener, selv om han har et av de best klingende navnene i norsk fotball gjennom tidende.

Hadde jeg vært i Erik Hoftun sine sko nå, skulle jeg brukt alle mine overtalelsesevner til å få Jan Jönsson til Trondheim. Ingebrigt har vel også sagt at de kan få drikke kaffe sammen. Den eneste grunnen til at dette ikke skjer må nesten være at Janne ikke har så mange defensive fibre i sin trenerkropp. Rosenborg har vært meget trygge bakover i år og ledelsen føler kanskje at det er nettopp det som må til for å lykkes i CL til høsten. Samtidig er han jo en herlig leder. Alle som så det da db.no festet en mikrofon til ham under en trening må jo ha fått litt gåsehud. ”Det e bra Alan! Det e bra Daniel! Veigar, de e plats üppi korset der va. Nesta gongen försöka cörla üp den rundt spelaren.”
Tipper han signerer før jul.
Tipper de går til gruppespillet i CL.
Tipper de vinner serien igjen.
Tipper han vil jobbe der lenger enn i to sesonger.