Endelig er tiden her...

Plutselig er tiden her hvor Uefa Champions League-gruppene skal trekkes. I år faller trekningen på en sen torsdags ettermiddag av uklare grunner.

Man kan si mye negativt om Champions League. Den rene sportens forfall, fotballens idé korrumpert av pengesyke kapitalister. Og at den gjør de rike rikere og de store større.

Ja, mye av dette stemmer. Men dette konseptet hadde ikke eksistert om det kun var negative tanker rundt det. For når det kommer til det rent sportslige så er dette den fotballen i verden på høyest nivå. Spillere, managere, dommere og selve spillet er det beste av det beste. Derfor er det vanskelig å hate Champions League, selv om man ut ifra ideologiske perspektiver har lyst til

Seedingen kan dere se her: Link eller link2.

Hva slags grupper kan vi få i år?

Min drømmegruppe er Man Utd, Real Madrid, Fiorentina og Wolfsburg. Samtidig tipper jeg at gruppa til Man Utd ender opp slik; Man Utd, Az Alkmaar, Bordeaux og APOEL.

Det kan komme mange morsomme møter utover CL-høsten og våren:

Inter - Chelsea, Mourinho møter sine gamle menn.
Inter - Barcelona, the-striker-swap.
Chelsea - AC Milan, Ancelotti møter seg selv.
Liverpool - Juventus, the return of Heysel.
AZ Alkmaar - Bayern München, Van Gaal møter sine disipler med et lag som neppe har blitt hans disipler...
Marseille - AC Milan, reprise av 93-finalen
Man Utd - Real Madrid, Alex ville ikke en gang selge et virus til Real Madrid...
Barcelona - Inter, Nasjonalisme vs Globalt fundert

og selvfølgelig mange flere...

Litt trivia til slutt. Visste du at den gamle Vikingstopperen Hannu Tihinen er kaptein på et av lagene i årets Champions League?

Paradise Valle

I går slapp tilsidesatte Tor Ole Skullerud nyheten om at han trekker seg fra ”jobben” som assistent/ hovedtrener/ sidekick/ dobbeltgjenger for Martin Andresen i kjipkjørte Enga. I den anledning skal jeg berike Materazzias lesere med en ny blogg. Og da jeg har en forkjærlighet for å blande konsepter skal jeg gjøre et djervt forsøk på følgende:

Vi snakker Marie Simonsen-på-baksiden-av-Dagbladet-style. Meninger og krasse metaforer, lettere henslengt i min egen byline, vurderte til og med et posing picture, men sparer meg. Dette skal jeg blande med min iboende trang til å se på flaue TV-programmer, en Truls Dæhli inspirert avslutning og selvfølgelig mine meninger om det vakre spillet som jo fotball er.

Vidar Davidsen sier til VG at lederne er problemet. "Vålerenga har ikke tradisjon for sportslig kompetanse i styre og stell", sier han. Morten Pedersen skriver i dagens DB at Vålerenga er i krise. Jeg vet ikke. Er ikke alt som normalt på Paradise Valle? Hvem skal stemmes ut neste gang? Den litt sjenerte men sikkert flinke sportsdirektør Håkonsen som kanskje ikke har fått bevist så mye enda? Kjekkasen Martin som frem til nå har delt rom med Tor Ole som ble stemt ut i går? Eller hva med Pål Breen? Utdannet i forsvaret og bygde senere opp sitt eget sikkerhetsselskap før han tok over Vålerenga. Har han nok ballast til å ri av neste ukes utfordringer? Hva med Johan Kaggestad? Han har tross alt ansvar for den fysiske treningen, og kanskje det trengs fornyelse i dette departementet etter utallige skader og slitasje på spillergruppa. Gruppeoppgaven er vanskelig nok den; vinne kamper. Med seier vinner nok Andresen frikortet, men ingen kan føle seg trygge. Følg med i neste episode av Paradise Valle. Nye oppdateringer hver dag i landets største aviser, courtesy of Bertil Valderhaug, Morten Pedersen og Truls Dæhli.

Jeg kjenner meg som en aktør i en amerikansk day-time såpe når jeg blir tvunget til å ta stilling til ”Prosjekt Martin”. Kamera presser seg opp i ansiktet mitt som inntar en tankefull og bekymret mine. Det kunne fort gått en sesong av Glamour før jeg tok stilling til alt. Jeg blir dratt mellom troen på Martin Andresen som leder og oppfattelsen av det han faktisk har prestert. At Tor Ole Skullerud tok sin hatt og hoppet av midt i semesteret, trenger ikke bety noe for han selv. Han kjører nok ny konteeksamen med Kongsvinger etter at crazy Fredrikstad ansetter Tom Nordli for å redde sesongen. Men det trenger heller ikke bety noe for Vålerenga. Espen Steffensens exit i Brann i fjor er bevis nok for det.

Samtidig skriver Morten P. at stemningen på Valle var god på den første treningen ledet av Andresen alene. Merkelig det der. Bu-hu, vi har to trenere. Jeg synes spillerne syter for mye. Spesielt da de spiller for det eneste laget i Norge med skikkelige tradisjoner som bydelslag, og jeg føler de ikke viser sine dedikerte supportere nok respekt. Å stå på matta og høre tusenvis av mennesker synge Vålerenga Kjerke burde vært nok til å yte 110 prosent i hver duell.

Men rokkeringer i staben betyr som regel en oppsving i de sportslige prestasjonene, og jeg tror Andresen dodger nok en kule ved at Skulkerud hoppet av. Det blir nok seier i neste kamp. De rykker ikke ned, og Martin Andresen får en ny sesong. Håper det i hvert fall. Vi trenger litt Paradise Valle for å sprite opp en svensk-trener dominert tippeliga med litt kjedelig spill og daffe støtteapparater. Det er jo bare Kjetil Rekdal og Vålerenga igjen som skaper litt furore med jevne mellomrom.

Pluss at jeg liker Martin Andresen.
Og jeg har fortsatt troen.
Men har Enga?
Vi får se.

Edit 27.august 17.38 (ca tre timer etter bloggen ble publisert):

Ny person utstemt av Paradise Valle. Denne gangen er det Raymond Johansen som trekker seg. Han vil ha all energi rettet mot Arbeiderpartiet og valgkampen. VG kjører denne også høyt på nettsiden. Litt bittert at jeg ikke nevnte han i min beretning tidligere i dag. Et kjapt spørsmål: who's next?

Fra bakerst i lokalet...

Fra vårt primærvirke som studenter på Blindern er det som kjent kort vei til Ullevaal Stadion, og da vi fant ut at Drillo skulle offentliggjøre landslagstroppen til kampene mot Island og Makedonia i en pressekonferanse klokken tolv, tok det ikke lang tid å overbevise oss selv om at vi hadde godt av en liten spasertur. Bears og Kenny var med ett på vei til Ullevaal.

Vel fremme ved inngangen til Ullevaal Business Class var vi litt nervøse fordi vi kanskje måtte ha pressekort for å slippe inn, men vi tok sjansen og spankulerte freidig inn i lokalet. Vi dristet oss til og med til en liten kaffe der vi sto bakerst i lokalet, mens Morten Stokstad og de andre journalistene benket seg på stolradene foran Drillo og Ola By.

Troppen kan du lese her, og VG fokuserer på at Espen Bugge Pettersen har fått sitt første oppkall. "En av keeperne kan våkne opp syk, derfor tar jeg med tre stykker", sier Drillo, som i tillegg til Bugge har med Jarstein og Knudsen. Bugge selv er fornøyd og feirer med is og kaffe. Dagbladet fokuserer også på Bugge og den andre nykommeren Rindarøy. "Rindarøy har vært litt mer stabil enn Berthelsen", mener Drillo. TV2 har også en liten videosnutt fra konferansen.

Materazzia har faktisk ingen innvendinger mot våre nykommere i troppen. Rindarøy har vært veldig god i Molde i årets sesong, og i mangel på backer er det et helt greit oppkall. Samtidig har Bugge stått som en relativt stabil bærevegg i Sandefjord i år, noe som har vært totalt fraværende fra de fleste andre norske keepere den siste tiden (med unntak av Jon Knudsen). 

Som undrende unger måtte vi selvfølgelig ta kontakt med Ola By etter konferansen mens Drillo hadde en-til-en intervjuer med kanalene. Han så liksom litt alene ut i hjørnet. Følgende spørsmål var formulert på forhånd? Hva med Christian Kalvenes? "Vi er imponert over det Christian har fått til i Burnley, og han er selvfølgelig vurdert som alle andre. Det er tross alt ikke så mange norske spillere rundt om", var det diplomatiske svaret vi fikk fra Ola By. Vi skyter inn at vi synes det er hyggelig at han tar seg tid til de mindre mediene også.

Så til kritikken! Materazzia etterlyser en skikkelig midtstopperdebatt. Hvorfor har Tore Reginiussen klippekort på benken? Vi har da andre som kan fylle denne rollen og utfordre Wæhler i kampen om plassen ved Hangelands side. Kenny vil ha inn Vadim Demidov fordi han er en vinnerskalle og en ledertype med gode basisferdigheter og duellstyrke, samtidig som han er relativt hurtig. Bears vil ha inn Atle Roar Håland som spiller fast på et dansk lag som nesten ikke slipper inn mål. Og hvis vi skal ha spillere i form, hva med Espen Nystuen. Karadas ble forvandlet til en liten blomst på Brann Stadion i går av omskolerte Nystuen som virkelig gir mening til begrepet "å ruve i midtforsvaret". Hva mener du? Skriv gjerne en kommentar.

Denne opplevelsen gav bloggerne mersmak, og Materazzia følger opp pressekonferansen med treningsrapport og spillervurderinger fra landslagstrening førstkommende uke. Heng med!

Sesongstart i korte trekk

Mål
Den kontinentale fotballsesongen er i gang, hvilket betyr at enkelte spillere har begynt å score mål. Etter å ha scoret fire mål i gårsdagens Europa League-kamp har Luis Suárez 9(!) mål på de tre siste kampene, 3-2-4. Det er en ganske utrolig åpning på sesongen.

Andre storscorere med lignende sesongåpninger er ustoppelige Francesco Totti som har puttet 7 mål på sine tre første kamper for sesongen, han har i tillegg assistert to mål på disse kampene.

Ellers har jeg også lagt merke til at Cardiff-spissen Michael Chopra har puttet 6 mål på 3 kamper i Championship, det er heller ikke verst.

Kjeften til Drogba
I England, som kjørte full runde i helgen og halv i midtuka, kom den største overraskelsen ikke fra banen, men fra kjeften til Didier Drogba.

Vi er vant til en ekkel, arrogant og sleip Drogba, men i intervjuet med Kenneth Fredheim etter kampen mot Hull på lørdag fremstår han direkte sympatisk. Han fremstår som en ny Didier Drogba. Fremstår han som en Ancelottis Drogba? Uansett svarer han på spørsmålet om mål nummer to var "genious or luck" med dette: "Luck, luck. To be honest I wanted to cross for Salomon (Kalou, red anm), but it went into the goal. So, yeah, I was lucky".

En uke er gått siden intervjuet, og jeg er fremdeles ikke kommet helt over dette sjokket. Skulle du være interessert i å se intervjuet så ligger det på www.canalplus.no/sport

What a Wonderful League

Jeg fikk litt blod på tann etter Elefanten som ikke kunne snu av André Bjerke og har tenkt ut et lite ode til Premier League. Dette heter What a Wonderful League og kan synges til melodien What a Wonderful World av Louis Armstrong. De to siste versene blir da repetert i den originale sangen med litt snakk innimellom, så jeg holdt meg til de fire originalversene som er. Dette var mye vanskeligere enn jeg trodde på grunn av særs få stavelser. Men da jeg først var i gang kunne jeg ikke gi meg.

What a Wonderful League

At last, it is time… Summer has passed
England we seek… in August at last
And I think to myself… what a wonderful league

I see pitches green… filled up stands
Everyone smiles… players and fans
And I think to myself… what a wonderful league

Ferguson is ready… with trophies in his sight
But Rafa, Arsene Wenger… and Carlo want a fight
There is Hughes with his cash… bringin six players in
Truly believing… They can win

There’s beautiful goals… many great plays
Fantastic saves… and players with pace
And I think to myself… What a wonderful league

Makrellfotball på Valle

Kenny på SMS til Bears klokken 13.35: "Vif 2 mot Start 2 på kunstgresset på Valle klokka fire, bli med?"
Bears til Kenny: "Klart vi skal til Valle"

Dermed sto vi på Valle klokka fire. Sola skinte og våre solbrune kropper svettet om kapp. Kenny hadde et håp om at unge lovende Runar skulle fortsette i samme scoringshumør som han var i mot Mandalskameratene, men fikk ikke gehør fra mannen med to fornavn på første Startcorner etter ti minutter. Sammen med 2/3 Materazzia var også Skeidspeider Evind Bisgaard Sundet som bidrog med inngående kunnskap om unge Vålerenga-talenter. Twentespeider og Norge-legende Hallvar Thoresen ble også observert på Valle denne dagen, hvor sommer og høst ble forent i et heftig væromslag.

Så til kampen. Start var gode i første omgang, anført av en spillesugen Christer Kleiven. Leif Otto Paulsen var også i form og sendte Start i ledelse 0-1 som sto seg til pause. Rett før dommeren blåste i fløyta åpnet himmelen seg og regnet høljet ned. På vei inn til en rådyr automatkaffe treffes læregutt og læremester når Skeidspeider Bisgaard Sundet deler inntrykk med Twentespeider Thoresen. 2/3 Materazzia føler ikke for å bidra og søker heller ly for stormen inne i Valhall.

Da pausen var over, og spillerne trakk ut av garderobedøren, nølte Aram Khalili i det han så hvor kraftig det pøste ned. Men andreomgangen ble riktig så fornøyelig da kampen eksploderte i takt med harde regnskyll fra oven. Aram Khalili starter scoringsorgien ved å runde en som vanlig svak Bolthof og legge på til 0-2, etter et elegant forspill av Kleiven.

Så kom det en drømmescoring fra Hondurianske Mario Roberto Martínez. Fra hjørnet av sekstenmeteren brukte Martínez den eminente venstrefoten sin og trædde ballen inn i det lengste hjørnet. Utagbart for nygifte Tommy Runar. Et par minutter senere utliknet VIF. Umiddelbart etter denne scoringen, og hvor engen hadde gått fra 0-2 til 2-2 på de siste ti minuttene, velger Øivind Bolthof å skrike til sine medspillere: "Nå må vi skjerpe oss Gutta!". Spesielt...

Og med dette trodde synserne på siden at Start kanskje skulle få det tøft. Men kaptein Bolthof hadde ikke så mye innflytelse på de ti foran seg. Sørlendingene vartet i stedet opp med festfotball og gav seg ikke før det sto 2-6 i protokollen. Dagens mål var utvilsomt Leif Otto Paulsen sin frekke chip. Et massivt feiltreff på ballen som lurte alle og gikk i en flott bue over Bolthof i målet. Med dette fullførte han også sitt hat-trick. Forøvrig hadde Khalili også et pent mål på en 45 graders pasning fra et talent hvis navn vi ikke vet. Ni av ti slike forsøk går gjerne over fra spisser på tippeligaens 2. lag.

Alt i alt var dette en fin ettermiddag i Vålerengaland. Vi fikk se mange flotte scoringer og selv om det var regn, ble vi varmet av det gode spillet fra Sørlendingene. Etter kampen fikk vi også en prat med nygifte Runar, som var meget fornøyd med dagen. Han trodde som oss at det ville bli tøft da Enga utliknet til 2-2 og var stolte av sine unge lagkamerater.

Vi forlot Valle proppfulle av ny kunnskap takket være vår speidervenn Bisgaard Sundet. Neste gang satser vi på en kamprapportblogg fra en Skeidkamp. Materazzias favorittlag i Oslo.

Norge - Skottland 4-0

Etter å ha sett sporten på TV2 i forgårs ble alle tidligere skuffelser elegant skjøvet under sengen og troen på det norske landslaget var back in red, white and blue. Vi skulle nemlig starte i 4-4-2 med Hoset på midten og Huseklepp på topp. En kjapp telefon til Inno var nok til å overbevise han også, og vi startet billettjakten.

Etter et par telefoner kunne vi faktisk smykke oss med plasser i en av VIP boksene, og fikk perfekt utsyn til den beste landskampen på flere år. Jeg glemte helt å ta bilder, og beklager dette. Godt hjulpet av Alain Hamar fra Luxembourg, spilte faktisk det norske laget tidvis fantastisk fotball. John Arne Riise som opplever et lite helvete for tiden blir hyllet i VG av norske idrettspsykologer, jeg hyller han gjerne for den fotballspilleren han var i går. Selv om han faktisk ikke MÅ skyte fra alle hold når han har gode løp rundt seg. Gamst putter to, og det er morsomt å se hva selvtillitt betyr for en fotballspiller. Du kan ha så mye ferdigheter du bare vil, men har du ikke troen inni ditt eget hode, klarer du ingen verdens ting. I løpet av kampen i går fikk Gamsten igjen troen på egne ferdigheter og kroner det med et frispark av ypperste merke, et minutt på overtid.

25000 på Ullevaal glemte alt som har skjedd de siste årene og det var fantastisk å oppleve det live. Tipper Hoset får oppleve et nytt proffeventyr og at Huseklepp går til England ila denne uken! Det eneste som manglet var at Drillo kom ut på matta for å motta hyllesten sammen med sine spillere etter kampen. Men han orker ikke det, vil jeg tro. Han venter nok til 9.9.09. Da har vi slått Macedonia og er på vei til Sør Afrika.

Til slutt vil jeg hylle de skotske fans. For det første fyller de opp hele nedre VG-sving, noe som er ytterst sjeldent kost for bortesupportere for et landslag. På toppen av det setter de i gang en utrolig klappemarathon fem minutter før slutt når de ligger under 0-3 mot Norge. R-E-S-P-E-C-T!

Sesongpreview Part dos

Da var August endelig her, og vi som elsker dette spillet kan gjøre det vi elsker nesten like mye; å mene noe om det. Bears har gitt sine veloverveide betraktninger om ligaene i Italia, England og Spania, og nå er det min tur.

Serie A

Både Bears og Inno har betydelig bedre kunnskaper om Italia enn undertegnede, men jeg tillater meg likevel å gasse inn noen tips, eller de er vel mer håp. Jeg håper at Totti og Del Piero deler toppscorertittelen. Jeg håper at Inter rykker ned. Jeg håper at Juventus eller Roma vinner. Mine to medbloggere fortjener det rett og slett. Men akk. Mourinho vil vel ha en finger eller to med i spillet før han tar over Man Utd etter neste sesong. Rakk å bli hatet av alle andre i denne gentlemansligaen i løpet av første sesong, og jeg tror kanskje Inter vil få det tøft i år. Ikke bare er de laget å slå, de er laget som blir kollektivt hatet av de andre. Ellers er det kult at Napoli er blitt en force to be rekconed with.

Premier League

Premier League er vel kanskje mer åpen enn på mange år. Holder Chelsea som en knapp favoritt foran Liverpool, Man Utd og Arsenal. Tror City blir for ujevne til å havne innenfor topp fire. På papiret er de kanskje bedre enn Arsenal, men Wenger har det med å hente opp et par unggutter i året som vil være med å dominere. Jeg tror ikke Arsenal er så svekket som folk vil ha det til. Eduardo vil garantert slå til i år, og de har jo Arshavin.

Ronaldo har, som Bears nevner, scoret "alle" målene til Man Utd de siste årene, men Ferguson mener både Rooney og Owen er god for 20 hver. Når han sier det, skjer det vel, som vanlig. Ancelotti er spennende, håper han får mer enn en sesong selv om de ikke skulle vinne. Og nå er det jo slik at transfervinduet ikke er stengt ennå heller, og jeg tror David Villa spiller i blått neste år og David Silva i rødt....

Liverpool has mistet Alonso, som løp smilende rundt på treningsfeltet til Real dagen etter signering. "Ahhh.. endelig ferdig med marerittårene i Liverpool"... Slikt svir i hjertet til en supporter. Men jeg har troen på Aquilani, og det blir selvfølgelig drakt med navn og nummer på meg i år. Jeg håper og ber om at Liverpool slipper en down periode på x antall kamper på rad uten seier som har felt laget de siste sesongene. Gulltips: Chelsea. Gulldrøm/håp/ønske: LIVERPOOL!

Når det gjelder bunnstriden, er vel denne minst like åpen som racet for gull. En haug med lag har potensial til å rykke ned i år. Stoke, Hull, Burnley, Wolves, Wigan, Bolton og Birmingham kan alle fort havne under streken. Burnley går nok ganske sikkert ned, mens de andre er avhengige av at deres antatt beste spiller opp mot sitt faktisk beste. Tror kombinasjonen Delap-Beattie kan holde Stoke oppe. Hull virker også mye sterkere enn i fjor, har hentet Camara og Alltidore, Bullard er tilbake fra skade, og Stephen Hunt er på vei inn. Hvis de samtidig greier å beholde Turner tror jeg ikke de går ned. Nedrykkstips: Wigan, Birmingham, Burnley.

La Liga

Real med tidenes kjøpefest, Barcelona har kvittet seg med 30 mål i året og hentet en av verdens aller beste fotballspillere. Dette blir garantert spennende!

Likevel skal man ikke kimse av lag som Athletico Madrid og Valencia. Det kommer selvfølgelig an på om Valencia beholder Villa og Silva, noe jeg tror de ikke gjør. Så litt på Liverpool v Athletico forleden, og Forlan og Agüero er kapable til å stelle i stand litt av hvert mot hvem som helst.

Ligamesterskapet er to close to call på forhånd her. Alt avhenger av om Pellegrini får det til. Jeg har mine tvil. Problemet er at hvis han får fyken, så er både del Bosque og Capello opptatt med hvert sitt landslag, og hvem har baller nok til å holde kustus på alle stjernene?

Uansett blir det en massiv høst! Jeg gleder meg.

sesongpreview for de tre store

Serie A
Serie A er klart den ligaen som har mistet de største profilene i sommer. Som om ikke det sto ille nok til i Italia fra før av…uansett så kommer en kjapp preview her.

Inter og Juventus peker seg vel ut som de største favorittene her. Juventus har forsterket bra ser det ut til, med Diego, Melo og Caceres. Om Cannavaro kan få et lite løft på slutten av karrieren så lukter det svidd av dette Juve-laget. Inter har forsterket samtidig som de har kvittet seg med noe. De mangler en stor kreativ kraft i laget med Zlatan borte. Hadde de hatt en offensiv hjerne som kunne foret Eto’o og Milito mener jeg de kunne hevdet seg i CL, men vi får se hva som skjer.

Under disse to er det mange lag som forsøker å posisjonere seg som utfordrere til CL-plassene. Milan(selvfølgelig), Fiorentina, Genoa, Napoli, Lazio, Roma, Palermo, Sampdoria og Udinese. Alle disse ser jeg på som mulige utfordrere til tredje- og fjerdeplassen. Noen er litt mer outsidere enn andre selvfølgelig. To lag som har forsterket kraftig er Napoli og Genoa, i tillegg har vel neppe Milan handlet ferdig. Genoa som har greid kunststykket å bytte ut keeperen sin Rubinho mot Amelia, et rent bytte(!). En overgang som kun kan skje i Italia. For all del er Rubinho en god keeper, men Amelia er hakket over i kvalitet. I tillegg har Genoa gjort tre offensive kjøp for å erstatte Milito, inn er Floccari, Crespo og Palacio kommet. Min konklusjon er at alle tre er sjansekjøp, men sannsynligheten for at en av dem slår til er god. I tillegg til Milito har Genoa mistet Criscito og Thiago Motta som begge var vitale brikker i fjorårslaget. Erstatterne er aldrende Moretti, fra Valencia, og spennende Zapater, fra Zaragoza. Det blir interessant å se om Genoa klarer å holde koken fra i fjor.

Napoli har mistet få og kjøpt stort. Inn med Quagliarella, Campagnaro og den unge lovende(nye pirlo) Cigarini.

Roma har solgt en skadeforfulgt Aquilani, og foreløpig kun hentet halve Marco Motta(som er bedre enn ingen Marco Motta), Stefano Guberti(en ung ving på bosman) og noen gutter er tilbake fra lån. Det lukter ikke svidd, men det er kanskje like greit…

Ellers gleder vi oss selvfølgelig til å se Cassano og Pazzini fortsette å briljere. Men stallene det lukter sterkest etterbarberingsvann av er Inter og Juventus’. Så når mai kommer vet du hva slags lukt som ligger i lufta, Aqua di Olio eller Aqua di Fiat.

Premier League

Stjerner har forsvunnet, og det er tre av de fire store som det har gått utover. Ser vi konturer av nye medlemmer blant de fire øverste plassene for første gang siden 04/05 sesongen? Jeg mener helt ærlig at fire lag kan vinne i år, da prater jeg fremdeles om de fire store. Men alt er så usikkert på andre siden av nordsjøen, alle fire har muligheter for å feile og alle har muligheter til å gjøre det bra.

Manu har mistet gullkalven, ettersom han har stått for jævlig mange mål så må det slå negativt ut, eller? Jeg er sannelig ikke sikker. Jeg tror Manu kommer til å slå hardt tilbake, men jeg tror de trenger tid og er usikker på om det tar halve sesongen eller en hel sesong. Det kan fort bli en mellomsesong. Men jeg avskriver dem ikke, plutselig tar Rooney ansvar og løfter med seg Nani, Anderson, Berbatov, Valencia og flere.

Arsenal har mistet Toure og Adebayor og har vel strengt tatt ikke erstattet noen av dem… I tillegg har jeg en rekke spørsmålstegn knyttet til det antatte stopperparet Gallas og Vermaelen. Uansett så tror jeg dette blir Arshavins sesong, men det gjenstår det å se om en gal russer på topp er nok til å holde titteldrømmen i live. Jeg tviler.

Liverpool har mistet Alonso, ellers er de ikke veldig svekket. Klarer Rafa å tette hullet etter Alonso, jeg tror det. Jeg tror Liverpool kan vinne under visse forutsetninger. En av forutsetningene er at Torres og verdens største Phil Collins fan holder seg skadefrie. En annen er at Ancelotti ikke lykkes med…

Chelsea som ikke har mistet noen, nevneverdige. De har kun hentet Zhirkov og Carlo Ancelotti. Jeg digger Carlo Ancelotti inderlig og håper han lykkes i Premier League. Dog er usikkermomentene til stede. Hvorvidt Premier League-tittelen havner i Vest-London avhenger av hvorvidt han får kommunisert godt nok med spillerne(språkbarrieren) og hvorvidt han får gehør for sine idéer. Får Ancelotti dette til så tar Chelsea troféet denne sesongen.

Så kommer spørsmålet, hvem skal egentlig kunne blande seg inn blant de fire?

Man City, Everton og Aston Villa ligger nærmest fjerdeplassen i min bok. Kan Hughes få sving på den surrealistiske sammensetningen av spillere han har til rådighet? Jeg ønsker egentlig ikke svare på spørsmålet, men det er klart at stallen har kvaliteter. Everton og Villa vil ligge der oppe rundt 4 til 7 på tabellen. Tar de steget må noen av de fire store feile, og dette er sesongen hvor det er større sjanse for det enn på lenge.

La Liga (en kort og liten en grunnet lack of competance)

Alle stjernene har dratt hit. Jeg gleder meg til å se Zlatan i Barsa, for meg er dette det mest spektakulære kjøpet som ble gjort i sommer. Zlatan tilfører Barsas system en spillende spiss som er like god feilvendt som rettvendt, akkurat dette har Guardiola siklet etter. Det er ikke uten grunn at Messi av og til ble plassert inn som fungerende midtspiss med Eto’o hengende ute på høyresiden. Ellers blir det spennende å se om Benzema kan ta steget og bli den megastjernen han er spådd til å bli. Barsa eller Real? Jeg tør ikke spå.

Giganten som alltid hadde råd

Velger å starte høsten med et dikt om Real Madrid. Fritt etter André Bjerkes eminente "Elefanten som ikke kunne snu". Seks vers med abaab rimformat.

Giganten som alltid hadde råd

Det var en gang en spansk gigant
Som alltid hadde råd.
Karim Benzema den fant
Kakas hjerte og den vant
og Christianos Og.

Den skrudde på en pengekran
Som rant lik som en foss
Florentinos skumle plan
Bygge opp sin egen klan
Kalt Los Galacticos

Den raidet verdens beste lag
For deres beste mann
Et historisk kjøpejag
Men de som til slutt bar et nag
De var fra Nederland

Men vi får se hva som vil skje
Når ligaen starter opp
Et lag med Katalanere
Pluss Zlatan og Messi med
Vil neppe bli en flopp

Giganten som er fra Madrid
Pellegrinis hær
Mannskapet er nok solid
Men vil de trenge mere tid?
På å vinne alt som er

Favoritt i CL, ja
Men gode nok der bak?
Mot Owen, Torres, Anelka
Eller Didier Drogba
Kan de ryke med et brak

eller kanskje ikke...

Dette innlegget kommer som en forlengelse av problemstillingen i Inno di Mamelis nydelige "det gyldne evangelium 2".

I de siste dagene har det versert rykter om at Arsenal skal være interessert i å kjøpe Daniele De Rossi(eller DDR blant venner) for 10 millioner pund...

Jeg har selvfølgelig latt meg underholde av både summen og substansen i ryktet. Det er omtrent på samme linje som at "Lionel Messi forventes å signere for Liverpool, overgangen har en verdi på 18mill pund, men Liverpool betaler kun 15mill ettersom Charles Itandje går motsatt vei."

Men innlegget skal uansett ikke handle om dette. Innlegget skal handle om idiotiske supportere, en forskrudd og ødelagt virkelighetsoppfatning av fotball, trykkefrihet og deliberalt demokrati (alt til en viss grad i hvert fall).

På teamtalk sine sider har man muligheter til å skrive kommentarer til artikler, akkurat som på dagbladets sine sider. I saken om at DDR skal til Arse for 10 millioner pund(saken handler egentlig om at han ikke skal dit for 10 millioner pund, men jeg velger å vinkle det slik for å stille kommentaren i et godt lys) kan vi lese denne kommentaren fra manutd1101:

"not arsenal come to united!! why saf doesnt sign him is beyond me!! i mean its obvious that we need a player like this"

Jeg er opprørt. Ikke over at Alex Ferguson ikke har signert DDR, men over at noen tror at det bare er å hente spillere. At denne manutd1101 ikke evner å forstå det faktum at ikke alle vil spille for manu og noen vil faktisk bare bli i den klubben de elsker over alt på jord så lenge de er ønsket der.

Jeg gjør som St. Peter, jeg håper. Jeg håper på at ungdommene som vokser opp med dagens fotball ikke bare nyter spillet, men også forsøker å forstå hva som ligger i supporterkultur, klubbhistorie, klubbfølelse og fotball i seg selv.